Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo

Dato: 05.06.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo – forskrift om forsøk med nettlege i allmennlegetjenesten Regjeringen har foreslått å pilotere en løsning med kommunal nettlege som tillegg til dagens allmennlegetjeneste, med hensikt «å tilby en allmennlegetjeneste som er tilgjengelig digitalt for innbyggere i kommuner som deltar i forsøket». Dette skal skje ved å bemanne med «leger som har avtale med forsøkskommunen». Uttalt målsetting for prosjektet er å imøtekomme et behov for tilgjengelig og tidsriktig allmennlegetjeneste. Så vidt vi kan se er det i høringsnotatet ikke vist til noen form for kunnskapsbasert dokumentasjon på at et slikt behov foreligger. Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo har ansvar for å undervise medisinstudenter i faget allmennmedisin. Sentralt i faget står verdiene tillit, kontinuitet, kvalitet og forpliktelse. Fastlegeordningen representerer en organisatorisk struktur, mens faget allmennmedisin praktiseres av fastlegene. Faget fokuserer på utviklingen av metoder og innsikt basert på forskning og erfaring. Slik forskning viser at nettopp verdiene tillit, kontinuitet, kvalitet og forpliktelse bidrar til bedre helse og lavere forbruk av legevakt, færre sykehusinnleggelser og til og med lavere dødelighet [1] . Forslaget om nettleger bryter med disse sentrale verdiene idet leger med varierende kompetanse som ikke kjenner pasientens historie, ikke har tilgang til pasientens journal og ikke har noen forpliktelse til videre oppfølging tilbys som et likeverdig alternativ til fastlegen. Dette bryter dermed også med sentrale elementer i fastlegeordningen, som baserer seg på kjennskap over tid og mulighet til å følge pasienten. Erfaringer fra tilsvarende private nettlege-tjenester er at dette ikke reduserer arbeidsbyrden, men heller øker antall henvendelser til fastlegen. Det er også sannsynlig at mange kommuner ikke har kapasitet til å organisere dette parallelle tilbudet, og derfor i stedet kjøper tjenester fra private tilbydere. Dette bidrar i større grad til fragmenterte tjenester. Fastlegene er i dag i høy grad digitaliserte, men det er alltid rom for forbedringer. Vi mener imidlertid at dette bør skje innenfor rammene av fastlegeordningen, slik at man også tar med seg gevinstene av de eksisterende allmennmedisinske verdiene, der fastleger som pasientene allerede kjenner og har tillit til, kan gi forpliktende tjenester av høy kvalitet som bidrar til kontinuitet i lege-pasientforholdet. Forskning fra Norge viser at innbyggernes opplevelse av tilgjengelighet er sterkt assosiert med tilgjengelighet til egen fastlege [2] . Det betyr at tilgang til en tilfeldig nettlege ikke nødvendigvis fører til en opplevd forbedring av tilgjengelighet i helsetjenestene. Allerede i 1971 formulerte den britiske forskeren Julian Tudor Hart den såkalte Inverse Care Law: «the availability of good medical care tends to vary inversely with the need for it in the population served”, altså at tilgangen til gode helsetjenester tenderer til å være omvendt proporsjonal med behovet for slike tjenester [3] . Dette er allment anerkjent som et prinsipp som en offentlig helsetjeneste til enhver tid må være bevisst på. HOD argumenterer for at kommunal nettlege vil bedre tilgang til helsetjenester. Vi har vanskelig for å se at dette vil være en forbedring for de gruppene som har størst behov for gode offentlige tjenester: Multisyke hjemmeboende eldre, personer med kognitive eller språklige utfordringer, sosialt sårbare grupper. Dette er grupper som er spesielt utsatt i henhold til the Inverse Care Law [4] . Vi er positive til strukturert utprøving av tiltak som kan gi enda bedre helsetjenester til befolkningen, og da særlig de delene av befolkningen som har størst behov, det vil særlig si de multisyke eldre som ofte har lav digital kompetanse og som er avhengig av en lege som kjenner deres helsehistorikk. Vi stiller oss derimot svært undrende til å bruke penger på utprøving av et tiltak som går mot all forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til gode helsetjenester, og som vil gi lettere tilgang til de mest ressurssterke delene av befolkningen. Vi anbefaler at midlene som planlegges brukt til forsøk med kommunale nettleger i stedet bør tilføres fastlegeordningen, gjerne i form av prosjekter som søker å bedre helsetjenestene til de mest sårbare pasientgruppene. Med vennlig hilsen Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo v/ Torunn Bjerve Eide, førsteamanuensis og Trygve Skonnord, førsteamanuensis og undervisningsleder, Anja Brænd, førsteamanuensis og avdelingsleder Referanser: Sandvik H, et al. Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. The British journal of general practice : the journal of the Royal College of General Practitioners. 2022 Feb;72(715):e84-e90. Jelin E, et al. Factors associated with patients' experience of accessibility to general practice: results from a national survey in Norway. BMC Health Serv Res. 2024 Aug 30;24(1):1008. Hart JT. The inverse care law. Lancet. 1971 Feb 27;1(7696):405-12. Mercer SW, et al. Multimorbidity and the inverse care law in primary care. BMJ. 2012 Jun 19;344:e4152. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen