Tittelen på forskriften er misvisende, og bør endres til forskrift om tilgang til distriktets reintall.
I høringsbrevet sier Landbruks- og matdepartementet at formålet med den foreslåtte forskriften er å legge til rette for forutsigbarhet og trygge rammevilkår i reindriften ved at reindriftsutøvere har tilgang til opplysninger om reintall på siidaandelsnivå i eget distrikt. Vi kan ikke se at en tilgjengeliggjøring av reintall skulle medføre forutsigbarhet for den enkelte reineier. Det kan derfor se ut som at denne forskriften skal dekke andres behov for kontroll.
En reineier som kjører flokken regelmessig, er ved flokken, ealloravddas, og samler flokken ved behov, vet selv hvor mange rein han/hun har, og kjenner sine rein. Han vet også hvor mange rein de andre i hans siidaandel har, og behøver derfor ikke å hente disse opplysninger fra andre. Det kan hende at noen av de som har rein under en siidaandel men ikke er andelseier, ikke kjenner til antallet rein i den siidaandelen de tilhører. For øvrig er det vanskelig å se hva hun/han skal med opplysninger om siidaandelseierens eller de andre medlemmenes eksakte reintall. Hvis hun/han stiller opp i gjerdet ser de jo ca hvor mange rein den enkelte har. Dette forutsetter selvfølgelig kjennskap til reindrift, reinmerker mm.
Forslagets § 1 Formål sier at tilgangen til opplysninger om reintall skal gis til reindriftsutøver. I §2 er reindriftsutøver definert som «en person som har rein i siidaandelen eller sideordnet rekrutteringsandel». Denne definisjonen er meget vid, og bør vurderes presisert nærmere. Det er vanlig at familier har rein sammen, og en person eller ektepar står som eiere av andelen. De andre som har rein under denne andelen kan være med til flokken eller reingjerdet for å se hvor mange kan være med til flokken eller reingjerdet for å se hvor mange rein den enkelte har.
Vår oppfatning er at om reintall skal være tilgjengelig, må den kun utleveres til siidaandelseier.
Det kan være enkeltstående tilfeller hvor medlemmer av siidaandelen har behov for å vite reintallet av ulike grunner, f.eks. mistanker om uriktige opplysninger. Dette vil i så fall være unntakene, og det må kunne legges opp til regler og prosedyrer som omfavner disse tilfellene, uten at det blir en generell lovbestemmelse som, slik vi ser det, kan misbrukes.
I forslaget kommer det ikke frem om en siidaandelsleder får melding om at noen har bedt om innsyn i reintallet, slik det f.eks. skjer ved innsyn i skattetall/ likning, der det ved innsyn kommer melding til den hvis likning det er bedt innsyn i. Vi ser at det er uheldig at /) Det er ikke akseptabelt at siidaandelsleder ikke får melding om slik forespørsel, fordi dette er personlige opplysninger på lik linje med opplysninger i skattetall.
I forskriften § vises det til taushetsplikt. Hvem skal påse at den som får tilgang til reintallet, ikke bryter taushetsplikten? Det er ikke beskrevet hvordan dette skal kontrolleres, og konsekvenser av brudd på dette. Brudd på denne taushetsplikten som det legges opp til, vil også kunne ha konsekvenser for den reineieren som eier reintallet.
I høringsbrevet sier Landbruks- og matdepartementet at formålet med den foreslåtte forskriften er å legge til rette for forutsigbarhet og trygge rammevilkår i reindriften ved at reindriftsutøvere har tilgang til opplysninger om reintall på siidaandelsnivå i eget distrikt. Vi kan ikke se at en tilgjengeliggjøring av reintall skulle medføre forutsigbarhet for den enkelte reineier. Det kan derfor se ut som at denne forskriften skal dekke andres behov for kontroll.
En reineier som kjører flokken regelmessig, er ved flokken, ealloravddas, og samler flokken ved behov, vet selv hvor mange rein han/hun har, og kjenner sine rein. Han vet også hvor mange rein de andre i hans siidaandel har, og behøver derfor ikke å hente disse opplysninger fra andre. Det kan hende at noen av de som har rein under en siidaandel men ikke er andelseier, ikke kjenner til antallet rein i den siidaandelen de tilhører. For øvrig er det vanskelig å se hva hun/han skal med opplysninger om siidaandelseierens eller de andre medlemmenes eksakte reintall. Hvis hun/han stiller opp i gjerdet ser de jo ca hvor mange rein den enkelte har. Dette forutsetter selvfølgelig kjennskap til reindrift, reinmerker mm.
Forslagets § 1 Formål sier at tilgangen til opplysninger om reintall skal gis til reindriftsutøver. I §2 er reindriftsutøver definert som «en person som har rein i siidaandelen eller sideordnet rekrutteringsandel». Denne definisjonen er meget vid, og bør vurderes presisert nærmere. Det er vanlig at familier har rein sammen, og en person eller ektepar står som eiere av andelen. De andre som har rein under denne andelen kan være med til flokken eller reingjerdet for å se hvor mange kan være med til flokken eller reingjerdet for å se hvor mange rein den enkelte har.
Vår oppfatning er at om reintall skal være tilgjengelig, må den kun utleveres til siidaandelseier.
Det kan være enkeltstående tilfeller hvor medlemmer av siidaandelen har behov for å vite reintallet av ulike grunner, f.eks. mistanker om uriktige opplysninger. Dette vil i så fall være unntakene, og det må kunne legges opp til regler og prosedyrer som omfavner disse tilfellene, uten at det blir en generell lovbestemmelse som, slik vi ser det, kan misbrukes.
I forslaget kommer det ikke frem om en siidaandelsleder får melding om at noen har bedt om innsyn i reintallet, slik det f.eks. skjer ved innsyn i skattetall/ likning, der det ved innsyn kommer melding til den hvis likning det er bedt innsyn i. Vi ser at det er uheldig at /) Det er ikke akseptabelt at siidaandelsleder ikke får melding om slik forespørsel, fordi dette er personlige opplysninger på lik linje med opplysninger i skattetall.
I forskriften § vises det til taushetsplikt. Hvem skal påse at den som får tilgang til reintallet, ikke bryter taushetsplikten? Det er ikke beskrevet hvordan dette skal kontrolleres, og konsekvenser av brudd på dette. Brudd på denne taushetsplikten som det legges opp til, vil også kunne ha konsekvenser for den reineieren som eier reintallet.