NLA viser til Kunnskapsdepartementets invitasjon av 28. juni og oversender med dette innspill til digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren (2021-2024).
De seks strategiske områdene som skisseres i strategien er aktuelle. På NLA høgskolen har vi allerede implementert fire av områdene i vår egen digitaliseringsstrategi. Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner og innsatsområder i egen organisasjon er viktig, men etter vårt syn bør det også legges større vekt på samarbeid og fellesløsninger. Erfaringer fra pandemien har vist at flere slike fellesløsninger med fordel kunne vært ferdig forhandlet fram sentralt. Da hadde det vært lettere å iverksette de tiltak som var nødvendig på egen institusjon. Løsninger for universell utforming er fortsatt ikke fullt ut ivaretatt og et større initiativ for dette sentralt ville gjøre det lettere å imøtekomme kravene som stilles til UH-sektor.
I det videre følger vi disposisjonen til strategiutkastet for vår kommentarer.
I den nye strategien defineres begrepet hybrid undervisning som når noen studenter deltar fysisk mens andre deltar digitalt. Dette kan være en mulig løsning for å gjøre undervisning mer fleksibel. Vi tror man skal være forsiktig med å legge opp til at hybrid undervisning er en løsning for fleksibel utdanning uten å legge til at dette krever mer ressurser for å oppnå lik kvalitet. Å undervise i et hybridklasserom krever utbedret teknisk utrusting av mange klasserom. Dette vil trolig først og fremst være en engangssum. Mer kostnadskrevende kan det bli med personressurser. For kan vi pålegge lærerne å undervise i et hybrid klasserom og forvente like god kvalitet for begge studentgrupper (de som er fysisk tilstede og de som er digitalt tilstede) uten å utvide ressursbruken til forberedelse? For å kunne gi et like godt tilbud til begge studentgrupper krever det spesiell pedagogisk tilrettelegging. Læreren skal sørge for at alle får oppleve studentaktiv undervisning. Både den som sitter alene ved sin maskin og skal sendes i et digitalt grupperom, og de som deltar i klasserommet og kan sette seg sammen med sine medstudenter. Læreren på sin side skal sørge for å høre og se sine digitale studenter på lik måte som de fysiske studentene. Både i planlegging og gjennomføring er dette mer komplekst. Det krever etter vår erfaring også mer av støtteapparatet rundt.
Vi applauderer initiativet med å ta pedagogisk innovasjon inn i den nye digitaliseringsstrategien. I forrige strategi ble innovasjon kun nevnt i forbindelse med forskning, innovasjonsmiljøer og innovasjon av utdanningene. Vi tolker dette initiativet til å tenke nytt i alle former for undervisning, læring og vurdering.
Et av tiltakene er å stimulere til pedagogisk og didaktisk innovasjon og utvide kultur for samarbeid og deling. Den nasjonale løsningen for åpne læringsressurser (DLR) skal blant annet støtte dette. Initiativet å samle ressursene slik at det er lettere å dele med andre er flott, men samtidig ser vi at mange undervisere er mer opptatt av opphavsrett på eget materiale (fotnote 1) . Det mangler insentiver for å styrke viljen til å dele og det er viktig at noen holder i trådene for å drive det framover. Vi har inntrykk av at vi er flere miljøer som gjerne deler og gjerne samarbeider, men ingen har tid eller ressurser til å lede og dokumentere det som blir sagt og gjort i slike samarbeidsarenaer. Det nye HK- direktoratet er en naturlig hub for dette. Unit og Uninett har vært viktige for å starte og vedlikeholde slike nettverk. Likevel savner vi bedre informasjonsflyt og at man blir flinkere til å dokumentere best practice og gjøre det permanent tilgjengelig.
Digital kompetanse i alle fag er formålstjenlig å få satt på dagsorden og det er flott at strategien definerer de ulike begrepene for digital kompetanse. Vi som driver lærerutdanning har hatt stor nytte av Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) som en felles referanseramme for hva den yrkestilpassede digitale kompetansen for lærere er. Kanskje hadde det vært nyttig for flere profesjonsutdanninger å ramme inn den digitale kompetansen som er spesifikt for eget fagfelt? Om ikke annet gir den et godt utgangspunkt for diskusjon om hva som er viktig og hva som mangler av digital kompetanse i videre arbeid med fagene.
Satsningsområdet om å utnytte data om kunnskapssektoren har et uutnyttet potensiale. Som eksempel er det særlig interessant i arbeidet med fleksible utdanningstilbud, for bedre å imøtekomme behovene som denne typen studenter har. Vi tenker at det må starte som et sentralt ansvar, og i det videre opparbeide kompetanse i sektoren.
Vi stiller oss bak påstanden under muligheter og gevinster: «Det brukes i dag store ressurser p å å utvikle de samme løsningene flere steder, og en sterkere deling og samhandling vil kunne redusere den totale ressursbruken.»
Hvordan kan man legge til rette for bedre utnyttelse? Vi tror at noen må få ansvar og ressurser for å lede dette arbeidet, jmf. punkt 2.2. Om ikke det nye direktoratet kan drive dette arbeidet kan en mulig modell være å tildele ressurser til et nettverk, og la ansvaret fordeles mellom institusjonene på årlig basis. Det har vi sett blitt gjort med Future Classrom Lab. Der hadde Utdanningsdirektoratet ansvaret før, men nå er det strukturert slik at UH utgjør en styringsgruppe og lederansvaret byttes fra år til år.
1 https://khrono.no/det-er-vi-som-har-rettighetene-til-digitalt-undervisningsmateriale/512811
De seks strategiske områdene som skisseres i strategien er aktuelle. På NLA høgskolen har vi allerede implementert fire av områdene i vår egen digitaliseringsstrategi. Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner og innsatsområder i egen organisasjon er viktig, men etter vårt syn bør det også legges større vekt på samarbeid og fellesløsninger. Erfaringer fra pandemien har vist at flere slike fellesløsninger med fordel kunne vært ferdig forhandlet fram sentralt. Da hadde det vært lettere å iverksette de tiltak som var nødvendig på egen institusjon. Løsninger for universell utforming er fortsatt ikke fullt ut ivaretatt og et større initiativ for dette sentralt ville gjøre det lettere å imøtekomme kravene som stilles til UH-sektor.
I det videre følger vi disposisjonen til strategiutkastet for vår kommentarer.
I den nye strategien defineres begrepet hybrid undervisning som når noen studenter deltar fysisk mens andre deltar digitalt. Dette kan være en mulig løsning for å gjøre undervisning mer fleksibel. Vi tror man skal være forsiktig med å legge opp til at hybrid undervisning er en løsning for fleksibel utdanning uten å legge til at dette krever mer ressurser for å oppnå lik kvalitet. Å undervise i et hybridklasserom krever utbedret teknisk utrusting av mange klasserom. Dette vil trolig først og fremst være en engangssum. Mer kostnadskrevende kan det bli med personressurser. For kan vi pålegge lærerne å undervise i et hybrid klasserom og forvente like god kvalitet for begge studentgrupper (de som er fysisk tilstede og de som er digitalt tilstede) uten å utvide ressursbruken til forberedelse? For å kunne gi et like godt tilbud til begge studentgrupper krever det spesiell pedagogisk tilrettelegging. Læreren skal sørge for at alle får oppleve studentaktiv undervisning. Både den som sitter alene ved sin maskin og skal sendes i et digitalt grupperom, og de som deltar i klasserommet og kan sette seg sammen med sine medstudenter. Læreren på sin side skal sørge for å høre og se sine digitale studenter på lik måte som de fysiske studentene. Både i planlegging og gjennomføring er dette mer komplekst. Det krever etter vår erfaring også mer av støtteapparatet rundt.
Vi applauderer initiativet med å ta pedagogisk innovasjon inn i den nye digitaliseringsstrategien. I forrige strategi ble innovasjon kun nevnt i forbindelse med forskning, innovasjonsmiljøer og innovasjon av utdanningene. Vi tolker dette initiativet til å tenke nytt i alle former for undervisning, læring og vurdering.
Et av tiltakene er å stimulere til pedagogisk og didaktisk innovasjon og utvide kultur for samarbeid og deling. Den nasjonale løsningen for åpne læringsressurser (DLR) skal blant annet støtte dette. Initiativet å samle ressursene slik at det er lettere å dele med andre er flott, men samtidig ser vi at mange undervisere er mer opptatt av opphavsrett på eget materiale (fotnote 1) . Det mangler insentiver for å styrke viljen til å dele og det er viktig at noen holder i trådene for å drive det framover. Vi har inntrykk av at vi er flere miljøer som gjerne deler og gjerne samarbeider, men ingen har tid eller ressurser til å lede og dokumentere det som blir sagt og gjort i slike samarbeidsarenaer. Det nye HK- direktoratet er en naturlig hub for dette. Unit og Uninett har vært viktige for å starte og vedlikeholde slike nettverk. Likevel savner vi bedre informasjonsflyt og at man blir flinkere til å dokumentere best practice og gjøre det permanent tilgjengelig.
Digital kompetanse i alle fag er formålstjenlig å få satt på dagsorden og det er flott at strategien definerer de ulike begrepene for digital kompetanse. Vi som driver lærerutdanning har hatt stor nytte av Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) som en felles referanseramme for hva den yrkestilpassede digitale kompetansen for lærere er. Kanskje hadde det vært nyttig for flere profesjonsutdanninger å ramme inn den digitale kompetansen som er spesifikt for eget fagfelt? Om ikke annet gir den et godt utgangspunkt for diskusjon om hva som er viktig og hva som mangler av digital kompetanse i videre arbeid med fagene.
Satsningsområdet om å utnytte data om kunnskapssektoren har et uutnyttet potensiale. Som eksempel er det særlig interessant i arbeidet med fleksible utdanningstilbud, for bedre å imøtekomme behovene som denne typen studenter har. Vi tenker at det må starte som et sentralt ansvar, og i det videre opparbeide kompetanse i sektoren.
Vi stiller oss bak påstanden under muligheter og gevinster: «Det brukes i dag store ressurser p å å utvikle de samme løsningene flere steder, og en sterkere deling og samhandling vil kunne redusere den totale ressursbruken.»
Hvordan kan man legge til rette for bedre utnyttelse? Vi tror at noen må få ansvar og ressurser for å lede dette arbeidet, jmf. punkt 2.2. Om ikke det nye direktoratet kan drive dette arbeidet kan en mulig modell være å tildele ressurser til et nettverk, og la ansvaret fordeles mellom institusjonene på årlig basis. Det har vi sett blitt gjort med Future Classrom Lab. Der hadde Utdanningsdirektoratet ansvaret før, men nå er det strukturert slik at UH utgjør en styringsgruppe og lederansvaret byttes fra år til år.
1 https://khrono.no/det-er-vi-som-har-rettighetene-til-digitalt-undervisningsmateriale/512811