Innledning
Vi viser til høringsbrev med ref.: 21/1836 datert 28/6-2021 og takker for muligheten til å komme med innspill til strategi for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren 2021-2025.
Dette er et viktig dokument og vi har satt sammen et bredt høringssteam fra Uninett for å belyse dokumentet fra ulike ståsted.
Uninett vil gi en stor honnør til kvalitet og innhold i høringsutkastet slik det fremstår. Dette er et meget godt utgangspunkt for at norsk UH-sektor kan fortsette å levere på sitt samfunnsoppdrag der den digitale omstillingen er den største og raskeste endringen noensinne for vårt samfunn. Denne omstillingen er i gang og vil prege oss alle sammen i stadig sterkere grad det neste tiåret.
Det er viktig for Uninett å få frem at utkastet allerede holder meget høy kvalitet. Dette fordi tilbakemeldinger ofte peker på det som kan gjøres enda bedre eller enda tydeligere. Da er det lett å glemme alt som allerede er bra.
En generell kommentar er at ord som «bør» og «kan» brukes på flere steder. En strategi skal gi en tydelig retning og ta utgangspunkt i viktige mål. Ord om «bør» og «kan» bidrar til å gjøre en strategi utydelig. Vi foreslår en gjennomgang der ord og formuleringer som «vasker ut» innholdet i strategien omformuleres.
Videre kunne vi ønske at det legges enda mer vekt på samfunnets behov for kompetanse og hvor viktig det er å utvikle et bedre samspill mellom næringsliv og akademia.
Våre innspill følger inndelingen i dokumentet.
På slutten av avsnitt 1 side 2 foreslår vi å legge til en forklaring på hvorfor omstilling er viktig. Her har vi vært usjenert og banket til med en spissformulering:
- Omstilling og nyskapning er en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten, fortsatt ha gode universiteter og høyskoler i Norge, sikre at det offentlige Norge leverer tjenester i verdensklasse, og at norske bedrifter har sterk konkurransekraft internasjonalt, samtidig som vi vil bidra til å løse utfordringer som verdenssamfunnet står overfor, som den stadig mer aktualiserte klimakrisen.
En digitaliseringsstrategi som skal ta UH-sektoren inn i en ny tid med store endringer bør også adressere miljøutfordringen.
Forslag til at nest siste avsnitt på s.2 omformuleres fra:
- Universiteter og høyskoler kan også bruke digital teknologi til å samarbeide tettere med arbeidsliv og samfunn om utdanning, forskning og innovasjon.
- Universiteter og høyskoler skal bruke digital teknologi til å samarbeide tettere med arbeidsliv og samfunn om utdanning, forskning og innovasjon. De skal ha klare mål om å redusere sitt klimafotavtrykk gjennom aktivt å ta i bruk ny teknologi i forskning, utvikling og undervisning..
2 Seks strategiske innsatsområder s4-18
2.1 Digitalisering for fleksibel utdanning
(2.1, side 4, Ambisjoner, legge til setningen under punkt 2):
- Å sette studenten i sentrum betyr også at studentopplevelsen på tvers av utdanningstilbud fra flere institusjoner må bli bedre.
(2.1, side 5, Legge til nytt avsnitt under utfordringer):
- Fleksibiliteten som kommer med teknologi gjør at norske utdanningsinstitusjoner i større grad må konkurrere om studentene i et internasjonalt marked. I dette markedet konkurrerer vi ikke bare med tradisjonelle utdanningsinstitusjoner, men også med små private aktører og store internasjonale plattformleverandører.
(2.1, side 6, Endre tekst) Endre teksten fra:
Digitalt tilgjengelige studietilbud kan slik gi et positivt bidrag til arbeidet for levende distrikter og et mer bærekraftig samfunn.
- Digital teknologi vil bidra til et bedre utdanningstilbud som når ut til hele landet, også distriktene. I tillegg vil dyktige undervisere lokalisert i distriktene enklere kunne bidra til læring i hele landet.
(2.1, side 6, Legge til nytt avsnitt, som avsnitt nr 3 under muligheter og gevinster)
- Næringslivet er en viktig ressurs i mange utdanningstilbud. Teknologi vil være viktig for å gjøre dette gjensidige samspillet med næringslivet enda enklere, bedre og mer effektivt og virkningsfullt.
2.2 Digital pedagogisk innovasjon s7-9
Kanskje er dette det viktigste punktet i hele strategien? Norge skal bli verdensledende på undervisning og forskning, og vi tror teknologi og digital undervisning er en viktig faktor på veien dit. Med den bakgrunnen foreslår vi en enda mer spenstig versjon:
- Stimulere de miljøene som bidrar til radikal pedagogisk innovasjon understøttet av teknologi. Selv om pedagogisk innovasjon understøttes av teknologi, så skal det selvsagt måles på grad av læring og ikke grad av teknologi.
- Bygg om og tilrettelegg undervisningsarealene på campus til å møte fremtidens behov for blandede undervisningsformer.
2.3 Digital kompetanse i alle fag s9-13
Side 11 avsnitt 2 under muligheter og gevinster – ikke slå sammen ord: “digitaliseringsrelevante” bruk heller yrkestilpasset digital kompetanse. Lettere å forstå/klarspråk.
For eksempel: Dersom institusjonene integrerer yrkestilpasset digital kompetanse i det faglige innholdet i alle studietilbud.
2.4 Åpen forskning s13-15
2.5.4 Utfordringer s13:
- Forskningsprosjekter utvikler i for stor grad enkeltstående digitale løsninger og gjenbruker i for liten grad felles digitale tjenester og infrastruktur. Behov og muligheter må i større grad være tema i dialogen mellom forskningsmiljøer og sektorens tilbyder av fellestjenester og infrastruktur.
2.4.4: Tiltaksområder. Forslag til to nye:
- Sektorens egne fellesløsninger må i større grad tilpasses forskningens behov, og forskningen må i større grad gjenbruke felles digitale tjenester og infrastruktur.
- Infrastrukturen må kunne ta høyde for en betydelig fremtidig datavekst og behov for sammenstilling av datakilder, både nasjonalt og internasjonalt.
2.5 Utnytte data om kunnskapssektoren s15-17
Ambisjoner, Første kulepunkt s 15: Deling og tilrettelegging for videre bruk av data i UH-sektoren og på tvers av sektorer, skal bidra til å ….. Her bør vi tydeligere trekke inn næringslivet :
- Skape innovasjon og verdiskapning i utdanning og forskning, gjennom å effektivisere og styrke deling og gjenbruk av data i universitets- og høyskolesektoren på tvers av sektorer og i næringslivet.
Forslag til tilleggsformulering under muligheter og gevinster:
- Mer deling og gjenbruk av data gir nyskaping, nye tjenester, nye forretningsmodeller, nye brukeropplevelser i og rundt kunnskapssektoren. Skal vi kunne tilby de beste læringsopplevelsene må vi ta i bruk alle gode innovative krefter i landet, inkludert næringslivet. Vi må derfor aktivt søke samarbeid med næringslivet rundt deling av data og kunnskapssektoren bør sitte i førersetet når det gjelder denne utviklingen.
(2.5.4 tiltaksområder side 16) foreslår vi 3 tilleggspunkt:
- “Etablere et økosystem for deling og gjenbruk av data mellom UH-sektoren og tredjeparter, det være seg næringslivet og andre sektorer – for å muliggjøre nyskaping og tjenesteutvikling, med studenten i sentrum og der sluttbrukeren selv har kontroll på deling av sine data.”
- «Gjøre de nødvendige avklaringene for at studenten skal eie og fritt benytte sine egne data.»
- Sikre at alle nye IKT-systemer er utformet på en måte som gjør datadeling mulig på en enkel måte.
2.6 Ledelse og kultur for digital omstilling s17-18
Ledere har en viktig funksjon i digital omstilling når det gjelder å skape en god endringskultur. Forslag til ny ambisjon som uttrykker dette og som også understøtter det som står under forutsetninger:
- Ledelse på alle nivåer må skape en trygg og god kultur der prøving og feiling blir en del av den nye hverdagen.
2.6.1 Utfordringer s17,
Forslag til tekst for å utdype den store utfordringen som ligger for ledelsen:
- «Kontinuerlig og inkrementell endring er i seg selv krevende, men det er vi alle vant til historisk. Digital transformasjon er enda mer krevende fordi en må tenke helt nytt på mange områder. Det er viktig å anerkjenne at det er slik. Det må derfor utvikles en kultur der det er aksept for prøving og feiling der det endelige svaret ikke finnes. Utprøving og utforsking blir viktigere enn utredning.
3 Fem visjoner for fremtiden s18-21
Generelt mener vi at disse visjonene er gode, men vi savner noe mer knytning til næringslivet.
4 Forutsetninger for arbeidet med digital omstilling s21-24
4.1 Økonomiske rammebetingelser
Insentivordningene for UH-sektoren må tilpasses den store omleggingen som er ventet å skje.
Avsnitt 1 side 21. Foreslår vi endret til:
- Den store omleggingen av undervisning og vurdering som er ventet å skje fremover, med tilhørende behov for tilpas ning av læringsarealer og kompetansebygging blant ansatte, vil kreve at universiteter og høyskoler gjør betydelige investeringer
4.2 Internasjonalt samarbeid
Avsnittet begrenser seg i stor grad til EU/Europa og peker ikke på omfanget av globalt samarbeid innen forskning og utdanning.
Det vises til at utdanning er høyt prioritert i OECD og UNESCO. Man kan med fordel underbygge det mer/bedre.
4.3 Fellestjenester og felles digital grunnmur
For å kunne realisere gevinstene av den digitaliseringen som strategien legger opp til, må den felles digitale grunnmuren for universitets- og høyskolesektoren videreutvikles. Den digitale grunnmuren må gi effektiv og muliggjørende tilgang til en sammenhengende og høykvalitets nett og infrastruktur, legge til rette for identitets- og tilgangsstyring med mulighet for sikker føderering (samordning) samt ivareta hensynet til informasjonssikkerhet og personvern. Forskningsnettet må styrkes for å sikre at vi også i årene fremover har et solid og muliggjørende nett som legger til rette for universitets- og høyskolesektoren sitt tjenestetilbud til forskere og studenter - både nasjonalt og globalt. Dette er tjenester som f.eks. identitets- og tilgangsstyring, lagrings- og overføringstjenester for store datamengder vi ser er i stadig vekst, en sammenhengende forsknings- og sensorinfrastruktur, sanntids lavforsinkelses samhandlingssystemer (audio/video), samt informasjonssikkerhet og personvern. + datadeling
4.4 Informasjonssikkerhet og personvern
Et lite avsnitt i tillegg:
- Det etablerte og voksende samarbeidet rundt informasjonssikkerhet – Cybersikkerhetssenteret er eksempel på hvordan UH-sektoren kal gjøre felles løft på dette utfordrende området. Det er utfordrende både fordi trusselaktørene blir stadig mer oppfinnsomme, og at sikkerhetskompetanse er en knapp ressurs.
- En helhetlig og sammenhengende digital grunnmur er en forutsetning for effektiv håndtering av cybersikkerhetsproblematikk
4.5 Lovverk som understøtter deling og samhandling
Det er viktig å påpeke at nødvendige regelendringer også må gjelde tjenester i den digitale grunnmuren , og ikke bare de sluttbrukertjenester der gevinsten til slutt blir realisert. Eksempelvis må det at studenten skal kunne ha tilgjengelig gjennom hele livet data over all gjennomført utdanning og øvrige aktiviteter, realiseres gjennom tiltak også i tjenestene for identitets- og tilgangsstyring, og nødvendige regelendringene må derfor også gjelde disse tjenestene.
4.6 Universell utforming og tilgjengelighet
Her bør det tydelig komme frem hvorfor universell utforming er viktig (ikke bare for å følge lovverk).
- Alle undervisningstilbud skal (etterstrebe) å være inkluderende og tilgjengelig for alle studenter..
Dette er et viktig dokument og vi har satt sammen et bredt høringssteam fra Uninett for å belyse dokumentet fra ulike ståsted.
Uninett vil gi en stor honnør til kvalitet og innhold i høringsutkastet slik det fremstår. Dette er et meget godt utgangspunkt for at norsk UH-sektor kan fortsette å levere på sitt samfunnsoppdrag der den digitale omstillingen er den største og raskeste endringen noensinne for vårt samfunn. Denne omstillingen er i gang og vil prege oss alle sammen i stadig sterkere grad det neste tiåret.
Det er viktig for Uninett å få frem at utkastet allerede holder meget høy kvalitet. Dette fordi tilbakemeldinger ofte peker på det som kan gjøres enda bedre eller enda tydeligere. Da er det lett å glemme alt som allerede er bra.
En generell kommentar er at ord som «bør» og «kan» brukes på flere steder. En strategi skal gi en tydelig retning og ta utgangspunkt i viktige mål. Ord om «bør» og «kan» bidrar til å gjøre en strategi utydelig. Vi foreslår en gjennomgang der ord og formuleringer som «vasker ut» innholdet i strategien omformuleres.
Videre kunne vi ønske at det legges enda mer vekt på samfunnets behov for kompetanse og hvor viktig det er å utvikle et bedre samspill mellom næringsliv og akademia.
Våre innspill følger inndelingen i dokumentet.
På slutten av avsnitt 1 side 2 foreslår vi å legge til en forklaring på hvorfor omstilling er viktig. Her har vi vært usjenert og banket til med en spissformulering:
- Omstilling og nyskapning er en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten, fortsatt ha gode universiteter og høyskoler i Norge, sikre at det offentlige Norge leverer tjenester i verdensklasse, og at norske bedrifter har sterk konkurransekraft internasjonalt, samtidig som vi vil bidra til å løse utfordringer som verdenssamfunnet står overfor, som den stadig mer aktualiserte klimakrisen.
En digitaliseringsstrategi som skal ta UH-sektoren inn i en ny tid med store endringer bør også adressere miljøutfordringen.
Forslag til at nest siste avsnitt på s.2 omformuleres fra:
- Universiteter og høyskoler kan også bruke digital teknologi til å samarbeide tettere med arbeidsliv og samfunn om utdanning, forskning og innovasjon.
- Universiteter og høyskoler skal bruke digital teknologi til å samarbeide tettere med arbeidsliv og samfunn om utdanning, forskning og innovasjon. De skal ha klare mål om å redusere sitt klimafotavtrykk gjennom aktivt å ta i bruk ny teknologi i forskning, utvikling og undervisning..
2 Seks strategiske innsatsområder s4-18
2.1 Digitalisering for fleksibel utdanning
(2.1, side 4, Ambisjoner, legge til setningen under punkt 2):
- Å sette studenten i sentrum betyr også at studentopplevelsen på tvers av utdanningstilbud fra flere institusjoner må bli bedre.
(2.1, side 5, Legge til nytt avsnitt under utfordringer):
- Fleksibiliteten som kommer med teknologi gjør at norske utdanningsinstitusjoner i større grad må konkurrere om studentene i et internasjonalt marked. I dette markedet konkurrerer vi ikke bare med tradisjonelle utdanningsinstitusjoner, men også med små private aktører og store internasjonale plattformleverandører.
(2.1, side 6, Endre tekst) Endre teksten fra:
Digitalt tilgjengelige studietilbud kan slik gi et positivt bidrag til arbeidet for levende distrikter og et mer bærekraftig samfunn.
- Digital teknologi vil bidra til et bedre utdanningstilbud som når ut til hele landet, også distriktene. I tillegg vil dyktige undervisere lokalisert i distriktene enklere kunne bidra til læring i hele landet.
(2.1, side 6, Legge til nytt avsnitt, som avsnitt nr 3 under muligheter og gevinster)
- Næringslivet er en viktig ressurs i mange utdanningstilbud. Teknologi vil være viktig for å gjøre dette gjensidige samspillet med næringslivet enda enklere, bedre og mer effektivt og virkningsfullt.
2.2 Digital pedagogisk innovasjon s7-9
Kanskje er dette det viktigste punktet i hele strategien? Norge skal bli verdensledende på undervisning og forskning, og vi tror teknologi og digital undervisning er en viktig faktor på veien dit. Med den bakgrunnen foreslår vi en enda mer spenstig versjon:
- Stimulere de miljøene som bidrar til radikal pedagogisk innovasjon understøttet av teknologi. Selv om pedagogisk innovasjon understøttes av teknologi, så skal det selvsagt måles på grad av læring og ikke grad av teknologi.
- Bygg om og tilrettelegg undervisningsarealene på campus til å møte fremtidens behov for blandede undervisningsformer.
2.3 Digital kompetanse i alle fag s9-13
Side 11 avsnitt 2 under muligheter og gevinster – ikke slå sammen ord: “digitaliseringsrelevante” bruk heller yrkestilpasset digital kompetanse. Lettere å forstå/klarspråk.
For eksempel: Dersom institusjonene integrerer yrkestilpasset digital kompetanse i det faglige innholdet i alle studietilbud.
2.4 Åpen forskning s13-15
2.5.4 Utfordringer s13:
- Forskningsprosjekter utvikler i for stor grad enkeltstående digitale løsninger og gjenbruker i for liten grad felles digitale tjenester og infrastruktur. Behov og muligheter må i større grad være tema i dialogen mellom forskningsmiljøer og sektorens tilbyder av fellestjenester og infrastruktur.
2.4.4: Tiltaksområder. Forslag til to nye:
- Sektorens egne fellesløsninger må i større grad tilpasses forskningens behov, og forskningen må i større grad gjenbruke felles digitale tjenester og infrastruktur.
- Infrastrukturen må kunne ta høyde for en betydelig fremtidig datavekst og behov for sammenstilling av datakilder, både nasjonalt og internasjonalt.
2.5 Utnytte data om kunnskapssektoren s15-17
Ambisjoner, Første kulepunkt s 15: Deling og tilrettelegging for videre bruk av data i UH-sektoren og på tvers av sektorer, skal bidra til å ….. Her bør vi tydeligere trekke inn næringslivet :
- Skape innovasjon og verdiskapning i utdanning og forskning, gjennom å effektivisere og styrke deling og gjenbruk av data i universitets- og høyskolesektoren på tvers av sektorer og i næringslivet.
Forslag til tilleggsformulering under muligheter og gevinster:
- Mer deling og gjenbruk av data gir nyskaping, nye tjenester, nye forretningsmodeller, nye brukeropplevelser i og rundt kunnskapssektoren. Skal vi kunne tilby de beste læringsopplevelsene må vi ta i bruk alle gode innovative krefter i landet, inkludert næringslivet. Vi må derfor aktivt søke samarbeid med næringslivet rundt deling av data og kunnskapssektoren bør sitte i førersetet når det gjelder denne utviklingen.
(2.5.4 tiltaksområder side 16) foreslår vi 3 tilleggspunkt:
- “Etablere et økosystem for deling og gjenbruk av data mellom UH-sektoren og tredjeparter, det være seg næringslivet og andre sektorer – for å muliggjøre nyskaping og tjenesteutvikling, med studenten i sentrum og der sluttbrukeren selv har kontroll på deling av sine data.”
- «Gjøre de nødvendige avklaringene for at studenten skal eie og fritt benytte sine egne data.»
- Sikre at alle nye IKT-systemer er utformet på en måte som gjør datadeling mulig på en enkel måte.
2.6 Ledelse og kultur for digital omstilling s17-18
Ledere har en viktig funksjon i digital omstilling når det gjelder å skape en god endringskultur. Forslag til ny ambisjon som uttrykker dette og som også understøtter det som står under forutsetninger:
- Ledelse på alle nivåer må skape en trygg og god kultur der prøving og feiling blir en del av den nye hverdagen.
2.6.1 Utfordringer s17,
Forslag til tekst for å utdype den store utfordringen som ligger for ledelsen:
- «Kontinuerlig og inkrementell endring er i seg selv krevende, men det er vi alle vant til historisk. Digital transformasjon er enda mer krevende fordi en må tenke helt nytt på mange områder. Det er viktig å anerkjenne at det er slik. Det må derfor utvikles en kultur der det er aksept for prøving og feiling der det endelige svaret ikke finnes. Utprøving og utforsking blir viktigere enn utredning.
3 Fem visjoner for fremtiden s18-21
Generelt mener vi at disse visjonene er gode, men vi savner noe mer knytning til næringslivet.
4 Forutsetninger for arbeidet med digital omstilling s21-24
4.1 Økonomiske rammebetingelser
Insentivordningene for UH-sektoren må tilpasses den store omleggingen som er ventet å skje.
Avsnitt 1 side 21. Foreslår vi endret til:
- Den store omleggingen av undervisning og vurdering som er ventet å skje fremover, med tilhørende behov for tilpas ning av læringsarealer og kompetansebygging blant ansatte, vil kreve at universiteter og høyskoler gjør betydelige investeringer
4.2 Internasjonalt samarbeid
Avsnittet begrenser seg i stor grad til EU/Europa og peker ikke på omfanget av globalt samarbeid innen forskning og utdanning.
Det vises til at utdanning er høyt prioritert i OECD og UNESCO. Man kan med fordel underbygge det mer/bedre.
4.3 Fellestjenester og felles digital grunnmur
For å kunne realisere gevinstene av den digitaliseringen som strategien legger opp til, må den felles digitale grunnmuren for universitets- og høyskolesektoren videreutvikles. Den digitale grunnmuren må gi effektiv og muliggjørende tilgang til en sammenhengende og høykvalitets nett og infrastruktur, legge til rette for identitets- og tilgangsstyring med mulighet for sikker føderering (samordning) samt ivareta hensynet til informasjonssikkerhet og personvern. Forskningsnettet må styrkes for å sikre at vi også i årene fremover har et solid og muliggjørende nett som legger til rette for universitets- og høyskolesektoren sitt tjenestetilbud til forskere og studenter - både nasjonalt og globalt. Dette er tjenester som f.eks. identitets- og tilgangsstyring, lagrings- og overføringstjenester for store datamengder vi ser er i stadig vekst, en sammenhengende forsknings- og sensorinfrastruktur, sanntids lavforsinkelses samhandlingssystemer (audio/video), samt informasjonssikkerhet og personvern. + datadeling
4.4 Informasjonssikkerhet og personvern
Et lite avsnitt i tillegg:
- Det etablerte og voksende samarbeidet rundt informasjonssikkerhet – Cybersikkerhetssenteret er eksempel på hvordan UH-sektoren kal gjøre felles løft på dette utfordrende området. Det er utfordrende både fordi trusselaktørene blir stadig mer oppfinnsomme, og at sikkerhetskompetanse er en knapp ressurs.
- En helhetlig og sammenhengende digital grunnmur er en forutsetning for effektiv håndtering av cybersikkerhetsproblematikk
4.5 Lovverk som understøtter deling og samhandling
Det er viktig å påpeke at nødvendige regelendringer også må gjelde tjenester i den digitale grunnmuren , og ikke bare de sluttbrukertjenester der gevinsten til slutt blir realisert. Eksempelvis må det at studenten skal kunne ha tilgjengelig gjennom hele livet data over all gjennomført utdanning og øvrige aktiviteter, realiseres gjennom tiltak også i tjenestene for identitets- og tilgangsstyring, og nødvendige regelendringene må derfor også gjelde disse tjenestene.
4.6 Universell utforming og tilgjengelighet
Her bør det tydelig komme frem hvorfor universell utforming er viktig (ikke bare for å følge lovverk).
- Alle undervisningstilbud skal (etterstrebe) å være inkluderende og tilgjengelig for alle studenter..