Universitets- og høgskolerådet takker for muligheten til å gi høringssvar på strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025.
Digitalisering har virkning på alle kjerneområder for UH-institusjonene; forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Den digitale utviklingen endres raskt og digital omstilling er et kontinuerlig arbeid. De t har lenge vært jobbet med digitalisering i høyere utdanning og forskning, og dette arbeidet skjøt fart under koronapandemien . I det videre arbeidet er det viktig å ta med seg det beste av erfaringene fra digitalisering av undervisning og bygge videre på dette også etter pandemien.
Generelt kan det bemerkes at forslagene til tiltak og ambisjoner er svært kostnadskrevende for sektoren. Det er ikke angitt hvordan det er tenkt at disse kostnadene skal dekkes. Det er urimelig å forvente at tiltakene skal dekkes innenfor institusjonenes rammer, da det vil legge føringer på prioriteringer og begrense institusjonenes handlingsrom.
Strategiske satsingsområder, autonomi og ansvarsforhold
Strategien skisserer seks overordnede strategiske satsingsområder, alle med ambisjoner og tiltaksområder. Det er ønskelig at KD også her ivaretar sin ambisjon om å styre i det store og ikke i det små. Strategien er mer en beskrivelse av områder det er viktig å følge opp enn av hvordan dette skal kunne nås og skisserer i liten grad fremtidsscenarier for hvordan akademia, arbeidsliv og samfunn vil påvirkes av en digital omstilling fremover. Et langsiktig perspektiv er nødvendig.
Det må også klargjøres ansvarsforhold mellom relevante statlige og andre aktører, som for eksempel Direktoratet for eHelse, Difi, DFØ og SSB. Flere av løsningene som blant annet Helseanalyseplattformen betyr betydelig økning i kostnader for sektoren for å få tilgang til data.
Det må samtidig legges opp til en best mulig utvikling av systemer for samarbeid og arbeidsdeling. UHR bidrar gjerne med arenaer og møteplasser for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.
Økonomiske rammebetingelser
Strategien skisserer at arbeidet med digitalisering av undervisning og kompetansebygging blant ansatte vil kreve at UH-institusjonene må gjøre store investeringer. Regjeringen forventer at institusjonene ser til ulike finanseringsordeninger og samarbeidsarenaer som finnes både nasjonalt og internasjonalt.
Digital omstilling kan ikke lenger foregå i et krisemodus med ad hoc-løsninger, men må over i en drift- og utviklingsfase. Strategien for digital omstilling må derfor ta høyde for ressursbehovene, både de økonomiske og menneskelige. Digitaliseringsprosjekter og kompetanseheving av ansatte vil kreve betydelige investeringer.
UH-sektoren har erfaring med at digitaliseringsprosjekt i regi av direktoratene medfører økte kostnader og at det så langt ikke har vært mulig å hente ut tilsvarende effektiviserings-gevinster. I tillegg vil kjøp av tjenester også gi økte kostnader ved at institusjonene må betale merverdiavgift. UHR er særlig bekymret for stadige tiltak som skal finansieres gjennom å hente ut midler fra institusjonenes basisfinansiering. Dette gjelder for flere oppgaver enn arbeidet som er knyttet til digitalisering, men det har vært særlig store kostnader knyttet til digitaliseringsarbeidet de siste årene. Et fortsatt ABE-kutt vil tappe institusjonenes basisfinansering og redusere det strategiske handlingsrommet for institusjonene. På sikt vil det kunne gå ut over primæroppgavene forskning og utdanning.
UHR mener at en økt satsing på digitalisering må finansieres med ekstra midler fra regjeringen og har i tidligere budsjettinnspill bedt om en digitaliseringsmilliard. Regjeringens satsing på videreutdanning av lærere med tilføring av en ekstra milliard, har vist seg å være vellykket. Et liknende grep innenfor digitalisering vil gi et strategisk løft og bidra til økt handlingsrom for UH-institusjonene. Det vil også skape harmoni mellom ambisjonsnivå og mulighetsrom. Det er behov for ytterligere investeringer i digital infrastruktur både for forskning og utdanning.
På forskningsområdet vil det være behov for investeringer for å legge til rette for åpen forskning. Og det vil være behov for å øke satsingen på forskning innenfor ulike aspekter ved digitaliseringen, som for eksempel ulike sider av digitale undervisnings- og læringsformer, nettpedagogikk, samfunnssikkerhet og sårbare samfunn.
Videre ønsker UHR å stille spørsmål om hva som legges i at studietilbud skal være «persontilpassede». Hva legger man i begrepet at tilbud og tjenester skal være tilgjengelige og persontilpassede? Her vil en avklaring av studentens rettigheter være nødvendig.
Digitalisering har virkning på alle kjerneområder for UH-institusjonene; forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Den digitale utviklingen endres raskt og digital omstilling er et kontinuerlig arbeid. De t har lenge vært jobbet med digitalisering i høyere utdanning og forskning, og dette arbeidet skjøt fart under koronapandemien . I det videre arbeidet er det viktig å ta med seg det beste av erfaringene fra digitalisering av undervisning og bygge videre på dette også etter pandemien.
Generelt kan det bemerkes at forslagene til tiltak og ambisjoner er svært kostnadskrevende for sektoren. Det er ikke angitt hvordan det er tenkt at disse kostnadene skal dekkes. Det er urimelig å forvente at tiltakene skal dekkes innenfor institusjonenes rammer, da det vil legge føringer på prioriteringer og begrense institusjonenes handlingsrom.
Strategiske satsingsområder, autonomi og ansvarsforhold
Strategien skisserer seks overordnede strategiske satsingsområder, alle med ambisjoner og tiltaksområder. Det er ønskelig at KD også her ivaretar sin ambisjon om å styre i det store og ikke i det små. Strategien er mer en beskrivelse av områder det er viktig å følge opp enn av hvordan dette skal kunne nås og skisserer i liten grad fremtidsscenarier for hvordan akademia, arbeidsliv og samfunn vil påvirkes av en digital omstilling fremover. Et langsiktig perspektiv er nødvendig.
Det må også klargjøres ansvarsforhold mellom relevante statlige og andre aktører, som for eksempel Direktoratet for eHelse, Difi, DFØ og SSB. Flere av løsningene som blant annet Helseanalyseplattformen betyr betydelig økning i kostnader for sektoren for å få tilgang til data.
Det må samtidig legges opp til en best mulig utvikling av systemer for samarbeid og arbeidsdeling. UHR bidrar gjerne med arenaer og møteplasser for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.
Økonomiske rammebetingelser
Strategien skisserer at arbeidet med digitalisering av undervisning og kompetansebygging blant ansatte vil kreve at UH-institusjonene må gjøre store investeringer. Regjeringen forventer at institusjonene ser til ulike finanseringsordeninger og samarbeidsarenaer som finnes både nasjonalt og internasjonalt.
Digital omstilling kan ikke lenger foregå i et krisemodus med ad hoc-løsninger, men må over i en drift- og utviklingsfase. Strategien for digital omstilling må derfor ta høyde for ressursbehovene, både de økonomiske og menneskelige. Digitaliseringsprosjekter og kompetanseheving av ansatte vil kreve betydelige investeringer.
UH-sektoren har erfaring med at digitaliseringsprosjekt i regi av direktoratene medfører økte kostnader og at det så langt ikke har vært mulig å hente ut tilsvarende effektiviserings-gevinster. I tillegg vil kjøp av tjenester også gi økte kostnader ved at institusjonene må betale merverdiavgift. UHR er særlig bekymret for stadige tiltak som skal finansieres gjennom å hente ut midler fra institusjonenes basisfinansiering. Dette gjelder for flere oppgaver enn arbeidet som er knyttet til digitalisering, men det har vært særlig store kostnader knyttet til digitaliseringsarbeidet de siste årene. Et fortsatt ABE-kutt vil tappe institusjonenes basisfinansering og redusere det strategiske handlingsrommet for institusjonene. På sikt vil det kunne gå ut over primæroppgavene forskning og utdanning.
UHR mener at en økt satsing på digitalisering må finansieres med ekstra midler fra regjeringen og har i tidligere budsjettinnspill bedt om en digitaliseringsmilliard. Regjeringens satsing på videreutdanning av lærere med tilføring av en ekstra milliard, har vist seg å være vellykket. Et liknende grep innenfor digitalisering vil gi et strategisk løft og bidra til økt handlingsrom for UH-institusjonene. Det vil også skape harmoni mellom ambisjonsnivå og mulighetsrom. Det er behov for ytterligere investeringer i digital infrastruktur både for forskning og utdanning.
På forskningsområdet vil det være behov for investeringer for å legge til rette for åpen forskning. Og det vil være behov for å øke satsingen på forskning innenfor ulike aspekter ved digitaliseringen, som for eksempel ulike sider av digitale undervisnings- og læringsformer, nettpedagogikk, samfunnssikkerhet og sårbare samfunn.
Videre ønsker UHR å stille spørsmål om hva som legges i at studietilbud skal være «persontilpassede». Hva legger man i begrepet at tilbud og tjenester skal være tilgjengelige og persontilpassede? Her vil en avklaring av studentens rettigheter være nødvendig.