Utdanningsforbundet takker for muligheten til å få delta i denne høringen av Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025, som skal endelig fastsettes i løpet av høsten. Utdanningsforbundet har tidligere levert innspill til UNITs arbeid med utkast til strategi (innspillsrunde 2: erfaringer fra koronaperioden, der vi la særlig vekt på erfaringer med digital undervisning, praksisopplæring, eksamen og på kompetansebehov).
Strategien omfatter seks innsatsområder, fem «visjoner for framtiden» og ett kapittel om forutsetninger for digital omstilling. Etter Utdanningsforbundets oppfatning gir de seks innsatsområdene en fornuftig inndeling av strategien og gir den en tilstrekkelig bredde. «Tiltaksområdene» under hvert innsatsområde er forenlige med utfordringer og målsetninger vi selv har identifisert i vårt eget digitaliseringspolitiske dokument .
Kapitlet med visjoner for framtiden – for henholdsvis «studenten», «underviseren», «forskeren», «ledelsen» og «arbeidsliv og samfunn» - bidrar til konkretisering, men inneholder etter vår vurdering litt for mange gjentakelser fra beskrivelsene av innsatsområdene. Det er naturlig at det er en emnemessig sammenheng mellom innsatsområder og visjoner, men skal visjonene fungere bør de bidra med presiseringer og spesifiseringer, og ikke kun gjenta temaer på samme beskrivelsesnivå. Vi vil anbefale at visjonene gjennomgås på nytt med dette for øye. Der visjonene faktisk konkretiserer på denne måten, kan de fungere godt som et grunnlag for å vurdere framdrift i implementeringen av strategien.
Blant de mest interessante elementene i strategien er den begrepsavklaringen som er gjort under 2.3 «Digital kompetanse i alle fag», der begrepet «digital kompetanse» er spesifisert i fire relativt tydelige og klart adskilte begreper: grunnleggende digital kompetanse, spesialisert digital kompetanse, yrkestilpasset digital kompetanse og utdanningsfaglig digital kompetanse. Dersom denne inndelingen blir normsettende, kan den gi grunnlag for større presisjon i den videre behandling av begrepet «digital kompetanse». Samtidig vil Utdanningsforbundet påpeke at med hensyn til læreres digitale kompetanse, så er begrepet «profesjonsfaglig digital kompetanse» allerede etablert. Utdanningsdirektoratets «Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse» er et konkret uttrykk for dette. Utdanningsforbundet mener at rammeverket gir et godt bilde av hvilken kompetanse en digitalt kompetent lærer har. «Profesjonsfaglig digital kompetanse» vil etter herværende strategis begreper romme både «yrkestilpasset digital kompetanse» og «utdanningsfaglig digital kompetanse».
Strategien får godt fram hvordan datadeling, informasjonssikkerhet og personvern er svært viktige elementer i den digitale omstillingen. I litt ulike former og i litt ulike sammenhenger understrekes imidlertid betydningen av disse elementene så mange ganger at det truer med å utmatte leseren. Vi vil anbefale at man vurderer å redusere forekomsten av disse begrepene i teksten noe, og mener at dette kan gjøres uten at det svekker budskapet om disse elementenes viktighet.
I kapittel 2.5 Utnytte data om kunnskapssektoren, heter det i 2.5.3 at « Bruken av digital teknologi for å utnytte data i og om kunnskapssektoren må ta utgangspunkt i behovene og interessene til studentene og de ansatte.» Det er ikke innlysende for Utdanningsforbundet hvordan dette skal forstås. Både studenter og ansatte er naturligvis viktige grupper, men ellers i kapitlet argumenteres det generelt for betydningen av å utnytte data fra kunnskapssektoren i forskning, i samarbeid med andre deler av offentlig sektor og for arbeidslivet. At «utgangspunktet» skal være interessene til studenter og ansatte synes dermed å mangle en tydelig motivering. Vi anbefaler at man vurderer behovet for en klargjøring her.
Strategien omfatter seks innsatsområder, fem «visjoner for framtiden» og ett kapittel om forutsetninger for digital omstilling. Etter Utdanningsforbundets oppfatning gir de seks innsatsområdene en fornuftig inndeling av strategien og gir den en tilstrekkelig bredde. «Tiltaksområdene» under hvert innsatsområde er forenlige med utfordringer og målsetninger vi selv har identifisert i vårt eget digitaliseringspolitiske dokument .
Kapitlet med visjoner for framtiden – for henholdsvis «studenten», «underviseren», «forskeren», «ledelsen» og «arbeidsliv og samfunn» - bidrar til konkretisering, men inneholder etter vår vurdering litt for mange gjentakelser fra beskrivelsene av innsatsområdene. Det er naturlig at det er en emnemessig sammenheng mellom innsatsområder og visjoner, men skal visjonene fungere bør de bidra med presiseringer og spesifiseringer, og ikke kun gjenta temaer på samme beskrivelsesnivå. Vi vil anbefale at visjonene gjennomgås på nytt med dette for øye. Der visjonene faktisk konkretiserer på denne måten, kan de fungere godt som et grunnlag for å vurdere framdrift i implementeringen av strategien.
Blant de mest interessante elementene i strategien er den begrepsavklaringen som er gjort under 2.3 «Digital kompetanse i alle fag», der begrepet «digital kompetanse» er spesifisert i fire relativt tydelige og klart adskilte begreper: grunnleggende digital kompetanse, spesialisert digital kompetanse, yrkestilpasset digital kompetanse og utdanningsfaglig digital kompetanse. Dersom denne inndelingen blir normsettende, kan den gi grunnlag for større presisjon i den videre behandling av begrepet «digital kompetanse». Samtidig vil Utdanningsforbundet påpeke at med hensyn til læreres digitale kompetanse, så er begrepet «profesjonsfaglig digital kompetanse» allerede etablert. Utdanningsdirektoratets «Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse» er et konkret uttrykk for dette. Utdanningsforbundet mener at rammeverket gir et godt bilde av hvilken kompetanse en digitalt kompetent lærer har. «Profesjonsfaglig digital kompetanse» vil etter herværende strategis begreper romme både «yrkestilpasset digital kompetanse» og «utdanningsfaglig digital kompetanse».
Strategien får godt fram hvordan datadeling, informasjonssikkerhet og personvern er svært viktige elementer i den digitale omstillingen. I litt ulike former og i litt ulike sammenhenger understrekes imidlertid betydningen av disse elementene så mange ganger at det truer med å utmatte leseren. Vi vil anbefale at man vurderer å redusere forekomsten av disse begrepene i teksten noe, og mener at dette kan gjøres uten at det svekker budskapet om disse elementenes viktighet.
I kapittel 2.5 Utnytte data om kunnskapssektoren, heter det i 2.5.3 at « Bruken av digital teknologi for å utnytte data i og om kunnskapssektoren må ta utgangspunkt i behovene og interessene til studentene og de ansatte.» Det er ikke innlysende for Utdanningsforbundet hvordan dette skal forstås. Både studenter og ansatte er naturligvis viktige grupper, men ellers i kapitlet argumenteres det generelt for betydningen av å utnytte data fra kunnskapssektoren i forskning, i samarbeid med andre deler av offentlig sektor og for arbeidslivet. At «utgangspunktet» skal være interessene til studenter og ansatte synes dermed å mangle en tydelig motivering. Vi anbefaler at man vurderer behovet for en klargjøring her.