Vi viser til Finansdepartementets høring datert 21. mai 2021 med forslag om endring i skatteloven § 7-3, som kan åpne for mer bruk av leie til eie-ordninger i private boligselskap.
Revisorforeningen er positiv til de foreslåtte endringer som legger til rette for bruk av den såkalte leie til eie-modellen og vi tror forslaget til lovendringer kan bidra til å gjøre veien inn som boligeier noe enklere for mange som mangler den nødvendige egenkapitalen. I og med at borettslag kan tilby felles finansiering (fellesgjeld) vil borettslag være særlig egnet i slike modeller.
De foreslåtte begrensningene om inntil 30 prosent av leieinntektene og inntil fem års opsjon til en forhåndsavtalt pris, innebærer etter vår mening at borettslaget fremdeles må kunne regnes som et boligselskap som omfattes av særreglene i skatteloven § 7-3.
Departementet vil ikke stille som krav at prisen for andelen er fastsatt ved avtaleinngåelsen, men det må være avtalt hvordan kjøpesummen skal fastsettes ved utøvelse av kjøpsretten. Bestemmelsen fremstår som vag og kan godt leses slik at opsjonsprisen settes til markedsverdi på kjøpstidspunktet uten noe form for fradrag. Slike avtaler ligner på vanlige leieavtaler og må falle utenfor formålet med den nye regelen.
Revisorforeningen er positiv til de foreslåtte endringer som legger til rette for bruk av den såkalte leie til eie-modellen og vi tror forslaget til lovendringer kan bidra til å gjøre veien inn som boligeier noe enklere for mange som mangler den nødvendige egenkapitalen. I og med at borettslag kan tilby felles finansiering (fellesgjeld) vil borettslag være særlig egnet i slike modeller.
De foreslåtte begrensningene om inntil 30 prosent av leieinntektene og inntil fem års opsjon til en forhåndsavtalt pris, innebærer etter vår mening at borettslaget fremdeles må kunne regnes som et boligselskap som omfattes av særreglene i skatteloven § 7-3.
Departementet vil ikke stille som krav at prisen for andelen er fastsatt ved avtaleinngåelsen, men det må være avtalt hvordan kjøpesummen skal fastsettes ved utøvelse av kjøpsretten. Bestemmelsen fremstår som vag og kan godt leses slik at opsjonsprisen settes til markedsverdi på kjøpstidspunktet uten noe form for fradrag. Slike avtaler ligner på vanlige leieavtaler og må falle utenfor formålet med den nye regelen.