Høringsuttalelse fra Oslo tingrett: Endringer i arveloven mv. (begrensninger i ansvaret for arvelaterens forpliktelser mv.)
Det vises til høringsnotat av 14. april 2021 med forslag til endringer i arveloven og skatteforvaltningsloven.
Enpersonutredning om adgang til å begrense overtatt gjeldsansvar etter avdøde
Som påpekt i høringsnotatet, blir et dødsbo vanligvis overtatt enten i uskifte eller til privat skifte. I disse tilfellene må minst én myndig arving overta ansvaret for avdødes forpliktelser. Ansvaret er ikke begrenset til verdiene av det avdøde etterlater seg. Om det ikke er tilstrekkelige midler i dødsboet, må gjelden dekkes med arvingens egne midler.
Innledningsvis i høringsnotatet punkt 3.1 vises det til at slik gjeldsovertakelse er et nødvendig vilkår for å kunne beholde enkle, rimelige og brukervennlige regler for privat dødsboskifte. Oslo tingrett slutter seg til denne vurderingen. Ved dagens gjeldsansvar unngår arvingene blant annet å måtte foreta fordyrende registrering og verdsettelse av avdødes verdier eller på andre måter benytte utenforstående tredjemann til å gjennomføre deler av bobehandlingen.
Oslo tingrett er enig i at det ikke innføres regler hvor arvingene kan fri seg fra dette gjeldsansvaret ved å begjære oppbud eller offentlig skifte av dødsboet. Det er svært sjelden at boet er insolvent uten at dette er kjent for arvingene før de overtar gjeldsansvaret. Årsakene til at disse arvingene har valgt å overta avdødes gjeldsansvar varierer fra sak til sak. Situasjonen er også uensartet med hensyn til underdekningens størrelse, hvilke aktiva det er i boet og hvordan disse er dokumentert. Som påpekt i utredningen skiller norsk rett seg fra svensk og dansk rett ved at det ikke er obligatorisk med registering av boets eiendeler. Registering er forsinkende og fordyrende og endring på dette punktet vil for de aller fleste arvinger fremstå som en unødvendig økonomisk belastning.
En styrket rett til innsyn for ektefeller og samboere frem til skifteform er valgt
Om gjenlevende ektefelle /gjenlevende samboer ønsker å overta dødsboet til uskifte eller til privat skifte, må vedkommende påta seg ansvaret for å dekke avdødes forpliktelser.
De fleste ektefeller / samboere har allerede før dødsfallet tilstrekkelig innsikt i avdødes økonomiske forhold til å foreta et valg av skifteform. Noen ber retten om å utstede formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir blant annet rett til innsyn i saldo på avdødes bankkonto på dødsfallstidspunktet, transaksjonsopplysninger de siste tre månedene og ligningsopplysninger. I høringsnotatet foreslås det lovendringer som vil gi gjenlevende ektefeller /samboere slik innsynsrett direkte hjemlet i loven slik at de ikke lenger må innhente formuesfullmakt.
Oslo tingrett støtter forslaget om at gjenlevende ektefelles innsynsrett fastsettes direkte i loven og at denne innsynsretten også skal gjelde i tilfeller hvor avdøde har opprettet testament som begrenser gjenlevende ektefelles arverett. Riktignok har gjenlevende en frist på 60 dager fra dødsfallstidstidspunktet til å vurdere hvilken skifteform som ønskes. Det er følgelig god tid til å innhente nødvendige opplysninger. Erfaringsmessig foretar imidlertid gjenlevende ektefelle ofte sitt valg av skifteform kort tid etter dødsfallet. Dette kan blant annet skyldes behov for å få rask tilgang til det som har vært ekteparets felles bankkonto. Selv om tingretten utsteder formuesfullmakt etter e-posthenvendelse, kan det oppleves tungvint at innsynshenvendelsen ikke kan rettes direkte til Skatteetaten eller banken. Som foreslått i høringsnotatet, bør innsynsrettens innhold være sammenfallende med ekteskapsloven § 39 annet og tredje punktum.
Oslo tingrett støtter ikke forslaget om at gjenlevende samboer skal få samme lovhjemlet innsynsrett som gjenlevende ektefelle. Som påpekt i høringsnotatet, har ikke alle samboere arverett eller rett til å sitte i uskifte. Gruppen uten lovfastsatte arverettslige rettigheter får ikke formuesfullmakt i dag. Dette gjelder et ikke ubetydelig antall samboere. Endringen vil medføre at disse likevel får innsyn. Oslo tingrett viser til at samboere har adskilt økonomi i større grad enn ektefeller. De har heller ikke i levende live samme innsynsrett i hverandres økonomiske forhold som ektefeller har i medhold av ekteskapsloven § 39. Den foreslåtte innsynsretten gir forholdsvis detaljerte opplysninger om avdødes økonomiske forhold og bør derfor ikke gis til flere enn de som har behov for dette i forbindelse med valg av skifteform.
Som påpekt i høringsnotatet vil de ulike etater/institusjoner bli påført økt arbeidsbyrde dersom det må foretas en manuell vurdering av om samboeren har arverettslige rettigheter eller ikke. Dette løses etter Oslo tingretts mening mest hensiktsmessig ved at samboere fortsatt må fremlegge formuesfullmakt dersom det ønskes innsyn i avdødes økonomiske forhold.
I høringsnotater vises det til at lovendringene vil være en forenkling for tingrettene ved at antall formuesfullmakter vil bli redusert. Oslo tingrett vil påpeke at gjenlevende ektefelle / samboere sjelden ber om formuesfullmakt slik at en redusert arbeidsbelastning for retten vil være svært beskjeden.
Frarådningsplikt ved privat skifte
Det kan ikke utelukkes at enkelte arvelatere etterlater seg mer gjeld enn eiendeler og at det derfor kan være en risiko forbundet med å påta seg gjeldsansvaret. Under tvil foreslås det i høringsnotatet at tingretten skal ha en form for frarådingsplikt. Frarådningsplikten inntrer i forbindelse med behandlingen av erklæring om privat skifte, jf. forslag til nytt femte ledd i § 116.
Oslo tingrett støtter ikke innføring av en slik frarådningsplikt.
Ved å be om formuesfullmakt kan arvingene få opplysninger fra Skatteetaten og finansinstitusjoner. I Oslo ble det i 2020 bedt om formuesfullmakt i mindre enn 1/3 av boene. Det antas at en ikke ubetydelig andel gjelder dødsbo hvor arvingene ikke kommer til å overta gjeldsansvaret, men ønsker fullmakt etter § 95 fordi det er et bo av liten verdi. I disse tilfellene må arvingen som kjent konkretisere hvilke eiendeler som skal overtas, typisk oppgi bankkontonummer og saldo på konto. Det er derfor behov for formuesfullmakt for å få innsyn i disse opplysningene. Årsaken til at flere arvinger ikke ber om formuesfullmakt, er at de allerede har kunnskap om avdødes økonomiske forhold, eksempelvis hatt tilgang til avdødes bankkonto eller har funnet dokumentasjon hos avdøde.
Selv om formuesfullmakt er utstedt, vet ikke retten hvilke etater/finansinstitusjoner arvingene har kontaktet for å få innsyn i avdødes økonomiske forhold, hvilke opplysninger de har fått eller hvilke vurderinger de har foretatt. Retten har heller ingen annen oversikt over avdødes økonomi. Det vil medføre et betydelig merarbeid om retten skulle skaffe seg slik kunnskap. Dette merarbeidet gir etter Oslo tingretts syn liten merverdi for arvingene idet det er svært få insolvente dødsbo som overtas til privat skifte.
Oslo tingrett mener at retten sjelden vil ha den kunnskapen som er nødvendig for å utløse en fratrådningsplikt. Retten innhenter ikke dokumentasjon om formuesforholdene og vet eksempelvis ikke hvilke aktivaposter som inngår i boet eller verdien av disse. Retten har heller ikke oversikt over gjeldsforholdene. Dette inntas heller ikke av arvingene på erklæring om privat skifte. Oslo tingrett anbefaler ikke at arvingene skal pålegges å gi detaljerte opplysninger om gjeld og aktiva. Det vises til høringsnotatet punkt 3.1 hvor det påpekes at dagens regelverk for privat dødsboskifte er enkelt, rimelige og brukervennlige.
Når retten mottar erklæring om privat skifte, vil opplysningene om boets økonomiske stilling i all hovedsak begrense seg til tilfeller hvor arvingene tar kontakt og selv forteller at det er grunn til å tro at boet er overbeheftet eller at det er stor usikkerhet knyttet til avdødes forpliktelse (eksempelvis at avdøde drev et enkeltpersonforetak hvor det er risiko for fremtidige erstatningskrav). I slike tilfeller veileder tingretten om hva gjeldsansvaret innebærer og hvilke valgmuligheter som foreligger. I andre tilfeller har retten ingen kontakt med arvingene utover at det sendes et standard orienteringsbrev hvor det blant annet informeres om formuesfullmakt.
I høringsnotatet er det vist til at en mulig løsning kan være at arvingene avgir en erklæring på at de har gjort seg kjent med boets økonomiske stilling samt at det i erklæring om privat skifte stilles mer konkrete spørsmål med hensyn til hvilke opplysninger som er innhentet. Oslo tingrett er enig i at dette kan være fornuftig tilnærming når det i fremtiden foreligger et digitalt skjema, men mener at regelverket mest hensiktsmessig bør utarbeides når detaljene i en slik digital løsning er avklart. Det bemerkes imidlertid at en slik løsning for eksempel ikke vil innebære at det foreligger en registreringsforretning med verdsettelse av boets aktiva. Det tillegges forøvrig at også en slik mer avdempet form for frarådingsplikt vil medføre merarbeid for domstolene, og at behovet må veies mot dette hensynet.
Dersom det likevel gås inn for å pålegge retten denne oppgave, mener Oslo tingrett at det med fordel kan benyttes et annet begrep enn «frarådningsplikt» da dette begrepet henleder oppmerksomheten til finansavtaleloven § 47. Domstolene vil ikke ha den sammen kunnskapen om de økonomiske forholdene som kredittgiver har. Innholdet i frarådingsplikten vil derfor bli ulikt. Den lemping som er forslått lovregulert i ny § 116 sjette ledd er heller ikke direkte sammenlignbar med lempingen etter finansavtaleloven § 47 tredje ledd.
Obligatorisk utstedelse av preklusivt proklama før valg av skifteform
I dag kan arvingene velge å utstede preklusivt proklama før gjeldsansvaret overtas. I årene 2016 – 2020 ble det i Oslo årlig utstedt ca. 120 proklama før skifteform var valgt. I svært få tilfeller medførte dette at ingen ville overta boet til privat skifte og det heller ikke var tilstrekkelige fri midler til å åpne offentlig skifte
I høringsnotatet reises spørsmål om preklusivt proklama burde være obligatorisk. Departementet ser en del betenkeligheter med en slik regel og har ikke utformet noe lovforslag om dette.
Oslo tingrett slutter seg til denne vurderingen. Selv om preklusivt proklama blir utstedt like etter at dødsfallet finner sted, vil det for de fleste boer forsinke skifteoppgjøret. Mange arvinger har god oversikt over dødsboet og foretar valg av skifteform i løpet av få uker. Dette gjelder særlig der arvingene er avdødes ektefelle, samboer eller barn. Spesielt for gjenlevende ektefelle /samboer er saksbehandlingstiden frem til utstedelse av skifteattest /uskifteattest ofte av vesentlig betydning og en forlengelse av behandlingen grunnet preklusivt proklama vil være til stor ulempe.
Som påpekt i høringsbrevet, vil obligatorisk preklusivt proklama også medføre økt belastning for kreditorene som må sørge for å melde sitt krav i et langt større antall bo enn i dag.
Obligatorisk preklusivt proklama vil medføre økt kostnader både for arvingene og staten. I dag utgjør rettsgebyret for proklama i overkant av kr 2 600. Et slikt gebyr vil få de samme konsekvenser som gebyr for utstedelse av skifteattest/uskifteattest/fullmakt etter § 95. Det vises til høring i 2018 vedrørende innføring av gebyr på skifteattest, uskifteattest og fullmakt og de betenkeligheter som fremkom der. Det vil dessuten være boer hvor ingen får attest/fullmakt og i så fall må kostnaden i sin helhet tas av staten.
Oslo tingrett vil dessuten påpeke at rettsgebyret i dag ikke dekker kostandene som påløper. I årene 2018 – 2020 var totale annonsekostnadene i Oslo kr 1 100 000, kr 1 500 000 og kr 1 200 000, mens gebyrinntektene de samme årene var henholdsvis kr 980 840, kr 602 140 og kr 683 170. Rettsgebyret dekker følgelig ikke annonsekostnadene fullt ut og heller ikke arbeidskostnadene ved retten. Om preklusivt proklama blir obligatorisk, vil statens tap øke betydelig eller gebyrene må økes til selvkost. I så fall vil arvingene bli påført ytterligere utgifter som i de aller fleste tilfeller vil oppleves som unødvendig.
Unntak fra plikten til å overta ansvaret for avdødes forpliktelser
Unntak for arving med oppnevnt verge eller fremtidsfullmektig
Om arvingene ønsker privat skifte, må som hovedregel minst én av arvingene påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Dersom ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg slikt ansvar, jf. arveloven § 116 tredje ledd. Ansvaret er da begrenset til verdien av mottatt arv. I høringsnotatet er det reist spørsmål om unntaksregelen bør utvides slik at den også omfatter arvinger med oppnevnt verge eller en aktivert fremtidstidsfullmakt.
Høringsnotatet beskriver etter Oslo tingretts syn en praktisk problemstilling hvor det er hensyn som både taler for og mot en lovendring. I mange tilfeller er den vergetrengende ikke fratatt den rettslige handleevne. Vedkommende er likevel ikke alltid i stand til å forstå hva det innebærer å undertegne på gjeldsansvaret. Som nevnt i høringsnotatet kan dette gjerne være gjenlevende ektefelle som er enearving eller ønsker å sitte i uskifte. Offentlig skifte fremstår i disse sakene som unødvendig og fordyrende samtidig som det er lite heldig at den vergetrengende oppfordres til å undertegne på erklæring om privat skifte uten å forstå rekkevidden av dette. På den annen side vil den foreslåtte lovendringen bryte med prinsippet om full gjeldsovertakelse. Dette vil være særlig fremtredende i de tilfeller den vergetrengende forstår hva et gjeldsansvar innebærer. Situasjonen kan etter vårt syn ikke sammenlignes med boer der det kun er mindreårige arvinger. Hensynene bak denne bestemmelsen er noe annerledes enn hva som er tilfellet for myndige med verge.
Oslo tingrett mener at en eventuell bestemmelse om begrenset gjeldsansvar i så fall må begrenses til tilfeller der det bare er én arving. Er det flere arvinger, bør hovedregelen om full gjeldsovertakelse i første ledd gjelde på vanlig måte. Dersom § 116 tredje ledd endres, er Oslo tingrett enig i at et vergemandat må kunne utvides etter dødsfallet slik at det også omfatter å kunne gjennomføre det private skifte. Slik endring av mandatet gjøres regelmessig i dag. Oslo tingrett mener det er mer hensiktsmessig at ordlyden i vergemandatet endres enn at det eksisterende mandatet tolkes utvidende til også å gjelde bistand ved et privat skifte.
Videre, dersom § 116 fjerde ledd endres, slutter Oslo tingrett seg til forslaget om at arvingen også omfattes av bestemmelsen dersom verge oppnevnes etter at dødsfallet fant sted. Typisk kan avdøde reelt ha fungert som en verge og det er årsaken til at verge ikke er oppnevnt tidligere. Oslo tingrett viser til at dersom det er andre myndige arvinger, må fortsatt en av disse påta seg gjeldsansvaret. Mulighet for å spekulere i et redusert gjeldsansvar er derfor begrenset.
Oslo tingrett er enig i at et eventuelt unntak også bør omfatte arving som har opprettet fremtidsfullmakt som er trådt i kraft på dødsfallstidspunktet. Som påpekt i høringsnotatet vil det bero på en tolkning av fremtidsfullmakten om den omfatter disposisjoner som hører til et privat skifte. Erfaringen tilsier at fullmaktene sjelden gir fremtidsfullmektigen rett il å påta seg gjeldsansvaret, men at tolkningen kan stille seg annerledes når det gjelder bistand til å gjennomføre selve skifte.
Unntak for testamentsarving som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi
I dag kan alle arvinger påta seg gjeldsansvar. I høringsnotatet reises det spørsmål ved om det bør gjøres et unntak for testamentsarvinger som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Departementet er noe i tvil om det bør gis en slik unntaksregel, og ber om høringsinstansenes syn på forslaget.
Oslo tingrett støtter forslaget. Som nevnt i høringsnotatet kan det å påta seg et ubegrenset ansvar for den avdødes forpliktelser være en felle for disse arvingene. Oslo tingrett viser til at denne gruppen ikke kan få formuesfullmakt, jf. unntaket i arveloven § 92. De har derfor mindre mulighet til å få økonomisk oversikt over boet enn øvrige arvinger. De har også noe mindre innflytelse over bobehandlingen. De kan ikke kreve eiendeler solgt, jf. § 104 annet ledd og omfattes ikke av kravet til enighet om beslutninger runder bobehandling etter § 120.
Om de velger ikke å påta seg gjeldsansvaret, er det til ulempe for de øvrige arvingene da resultatet blir at skifteattest først kan utstedes når 60 dagers fristen er utløpt. Alternativt kan arvinger i denne gruppen skriftlig samtykke til at skifteattest utstedes før 60 dagers fristen er utløpt. Dette reiser imidlertid en del praktiske problemer. I en del tilfeller er testamentssarvingen en mindre forening. Det er da uklart hvem som kan gi slikt samtykke på vegne av foreningen. Andre ganger er dette mindreårige som skal arve et minne, typisk klokke eller bunad. Ofte er en av foreldrene også arving, slik at det eventuelt må oppnevnes midlertidig verge. I andre tilfeller tar det tid å identifisere hvem arvingen er (tidligere nabo eller venn med et vanlig navn). Dette skaper derfor praktiske problemer for fremdriften i skifteoppgjøret og forlenger saksbehandlingen til ulempe for arvingene
I høringsnotatet vises det til at i noen bo kan alle arvingene være testamentsarvinger «som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi». Erfaringene fra tidligere lov viser at dette kan løses konkret i den enkelte sak. Situasjonen vil dessuten oppstå i langt færre saker enn tidligere grunnet den lave beløpsgrensen.
Lemping av arvingens ansvar for arvelaterens forpliktelser
I høringsnotatet reises det spørsmål om det bør kunne foretas en lemping av gjeldsansvaret overfor enkelte kreditorer i ekstraordinære tilfeller.
Oslo tingrett er usikker på om det er behov for en slik bestemmelse og er redd for at den kan være prosesskapende. Det bør fremgå av lovteksten at saken skal reises som et søksmål mot kreditor etter tvistelovens regler og at sakskostnadsansvaret fastsettes på ordinær måte.
Representasjon ved fremtidsfullmektig under et offentlig skifte
Det foreslås et unntak fra plikten til å oppnevne verge etter § 139 annet ledd tredje punktum i tilfeller der arvingen har en fremtidsfullmektig til å representere seg i forbindelse med skiftet. Oslo tingrett slutter seg til endringsforslaget.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet legges det til grunn at de foreslåtte lovendringene samlet sett ligger innenfor eksisterende ressursbruk.
Oslo tingrett mener at forslagene om å forenkle innsynsreglene for gjenlevende ektefelles/samboers i liten grad medfører arbeidsbesparelse for domstolene. Det vises til at denne gruppen i liten grad etterspør formuesfullmakt i dag. Oslo tingrett mener at forslaget om en frarådingsplikt vil kunne innebære langt større arbeidsbelastning for domstolene enn det som er lagt til grunn i høringsnotatet.
Det vises til høringsnotat av 14. april 2021 med forslag til endringer i arveloven og skatteforvaltningsloven.
Enpersonutredning om adgang til å begrense overtatt gjeldsansvar etter avdøde
Som påpekt i høringsnotatet, blir et dødsbo vanligvis overtatt enten i uskifte eller til privat skifte. I disse tilfellene må minst én myndig arving overta ansvaret for avdødes forpliktelser. Ansvaret er ikke begrenset til verdiene av det avdøde etterlater seg. Om det ikke er tilstrekkelige midler i dødsboet, må gjelden dekkes med arvingens egne midler.
Innledningsvis i høringsnotatet punkt 3.1 vises det til at slik gjeldsovertakelse er et nødvendig vilkår for å kunne beholde enkle, rimelige og brukervennlige regler for privat dødsboskifte. Oslo tingrett slutter seg til denne vurderingen. Ved dagens gjeldsansvar unngår arvingene blant annet å måtte foreta fordyrende registrering og verdsettelse av avdødes verdier eller på andre måter benytte utenforstående tredjemann til å gjennomføre deler av bobehandlingen.
Oslo tingrett er enig i at det ikke innføres regler hvor arvingene kan fri seg fra dette gjeldsansvaret ved å begjære oppbud eller offentlig skifte av dødsboet. Det er svært sjelden at boet er insolvent uten at dette er kjent for arvingene før de overtar gjeldsansvaret. Årsakene til at disse arvingene har valgt å overta avdødes gjeldsansvar varierer fra sak til sak. Situasjonen er også uensartet med hensyn til underdekningens størrelse, hvilke aktiva det er i boet og hvordan disse er dokumentert. Som påpekt i utredningen skiller norsk rett seg fra svensk og dansk rett ved at det ikke er obligatorisk med registering av boets eiendeler. Registering er forsinkende og fordyrende og endring på dette punktet vil for de aller fleste arvinger fremstå som en unødvendig økonomisk belastning.
En styrket rett til innsyn for ektefeller og samboere frem til skifteform er valgt
Om gjenlevende ektefelle /gjenlevende samboer ønsker å overta dødsboet til uskifte eller til privat skifte, må vedkommende påta seg ansvaret for å dekke avdødes forpliktelser.
De fleste ektefeller / samboere har allerede før dødsfallet tilstrekkelig innsikt i avdødes økonomiske forhold til å foreta et valg av skifteform. Noen ber retten om å utstede formuesfullmakt. En formuesfullmakt gir blant annet rett til innsyn i saldo på avdødes bankkonto på dødsfallstidspunktet, transaksjonsopplysninger de siste tre månedene og ligningsopplysninger. I høringsnotatet foreslås det lovendringer som vil gi gjenlevende ektefeller /samboere slik innsynsrett direkte hjemlet i loven slik at de ikke lenger må innhente formuesfullmakt.
Oslo tingrett støtter forslaget om at gjenlevende ektefelles innsynsrett fastsettes direkte i loven og at denne innsynsretten også skal gjelde i tilfeller hvor avdøde har opprettet testament som begrenser gjenlevende ektefelles arverett. Riktignok har gjenlevende en frist på 60 dager fra dødsfallstidstidspunktet til å vurdere hvilken skifteform som ønskes. Det er følgelig god tid til å innhente nødvendige opplysninger. Erfaringsmessig foretar imidlertid gjenlevende ektefelle ofte sitt valg av skifteform kort tid etter dødsfallet. Dette kan blant annet skyldes behov for å få rask tilgang til det som har vært ekteparets felles bankkonto. Selv om tingretten utsteder formuesfullmakt etter e-posthenvendelse, kan det oppleves tungvint at innsynshenvendelsen ikke kan rettes direkte til Skatteetaten eller banken. Som foreslått i høringsnotatet, bør innsynsrettens innhold være sammenfallende med ekteskapsloven § 39 annet og tredje punktum.
Oslo tingrett støtter ikke forslaget om at gjenlevende samboer skal få samme lovhjemlet innsynsrett som gjenlevende ektefelle. Som påpekt i høringsnotatet, har ikke alle samboere arverett eller rett til å sitte i uskifte. Gruppen uten lovfastsatte arverettslige rettigheter får ikke formuesfullmakt i dag. Dette gjelder et ikke ubetydelig antall samboere. Endringen vil medføre at disse likevel får innsyn. Oslo tingrett viser til at samboere har adskilt økonomi i større grad enn ektefeller. De har heller ikke i levende live samme innsynsrett i hverandres økonomiske forhold som ektefeller har i medhold av ekteskapsloven § 39. Den foreslåtte innsynsretten gir forholdsvis detaljerte opplysninger om avdødes økonomiske forhold og bør derfor ikke gis til flere enn de som har behov for dette i forbindelse med valg av skifteform.
Som påpekt i høringsnotatet vil de ulike etater/institusjoner bli påført økt arbeidsbyrde dersom det må foretas en manuell vurdering av om samboeren har arverettslige rettigheter eller ikke. Dette løses etter Oslo tingretts mening mest hensiktsmessig ved at samboere fortsatt må fremlegge formuesfullmakt dersom det ønskes innsyn i avdødes økonomiske forhold.
I høringsnotater vises det til at lovendringene vil være en forenkling for tingrettene ved at antall formuesfullmakter vil bli redusert. Oslo tingrett vil påpeke at gjenlevende ektefelle / samboere sjelden ber om formuesfullmakt slik at en redusert arbeidsbelastning for retten vil være svært beskjeden.
Frarådningsplikt ved privat skifte
Det kan ikke utelukkes at enkelte arvelatere etterlater seg mer gjeld enn eiendeler og at det derfor kan være en risiko forbundet med å påta seg gjeldsansvaret. Under tvil foreslås det i høringsnotatet at tingretten skal ha en form for frarådingsplikt. Frarådningsplikten inntrer i forbindelse med behandlingen av erklæring om privat skifte, jf. forslag til nytt femte ledd i § 116.
Oslo tingrett støtter ikke innføring av en slik frarådningsplikt.
Ved å be om formuesfullmakt kan arvingene få opplysninger fra Skatteetaten og finansinstitusjoner. I Oslo ble det i 2020 bedt om formuesfullmakt i mindre enn 1/3 av boene. Det antas at en ikke ubetydelig andel gjelder dødsbo hvor arvingene ikke kommer til å overta gjeldsansvaret, men ønsker fullmakt etter § 95 fordi det er et bo av liten verdi. I disse tilfellene må arvingen som kjent konkretisere hvilke eiendeler som skal overtas, typisk oppgi bankkontonummer og saldo på konto. Det er derfor behov for formuesfullmakt for å få innsyn i disse opplysningene. Årsaken til at flere arvinger ikke ber om formuesfullmakt, er at de allerede har kunnskap om avdødes økonomiske forhold, eksempelvis hatt tilgang til avdødes bankkonto eller har funnet dokumentasjon hos avdøde.
Selv om formuesfullmakt er utstedt, vet ikke retten hvilke etater/finansinstitusjoner arvingene har kontaktet for å få innsyn i avdødes økonomiske forhold, hvilke opplysninger de har fått eller hvilke vurderinger de har foretatt. Retten har heller ingen annen oversikt over avdødes økonomi. Det vil medføre et betydelig merarbeid om retten skulle skaffe seg slik kunnskap. Dette merarbeidet gir etter Oslo tingretts syn liten merverdi for arvingene idet det er svært få insolvente dødsbo som overtas til privat skifte.
Oslo tingrett mener at retten sjelden vil ha den kunnskapen som er nødvendig for å utløse en fratrådningsplikt. Retten innhenter ikke dokumentasjon om formuesforholdene og vet eksempelvis ikke hvilke aktivaposter som inngår i boet eller verdien av disse. Retten har heller ikke oversikt over gjeldsforholdene. Dette inntas heller ikke av arvingene på erklæring om privat skifte. Oslo tingrett anbefaler ikke at arvingene skal pålegges å gi detaljerte opplysninger om gjeld og aktiva. Det vises til høringsnotatet punkt 3.1 hvor det påpekes at dagens regelverk for privat dødsboskifte er enkelt, rimelige og brukervennlige.
Når retten mottar erklæring om privat skifte, vil opplysningene om boets økonomiske stilling i all hovedsak begrense seg til tilfeller hvor arvingene tar kontakt og selv forteller at det er grunn til å tro at boet er overbeheftet eller at det er stor usikkerhet knyttet til avdødes forpliktelse (eksempelvis at avdøde drev et enkeltpersonforetak hvor det er risiko for fremtidige erstatningskrav). I slike tilfeller veileder tingretten om hva gjeldsansvaret innebærer og hvilke valgmuligheter som foreligger. I andre tilfeller har retten ingen kontakt med arvingene utover at det sendes et standard orienteringsbrev hvor det blant annet informeres om formuesfullmakt.
I høringsnotatet er det vist til at en mulig løsning kan være at arvingene avgir en erklæring på at de har gjort seg kjent med boets økonomiske stilling samt at det i erklæring om privat skifte stilles mer konkrete spørsmål med hensyn til hvilke opplysninger som er innhentet. Oslo tingrett er enig i at dette kan være fornuftig tilnærming når det i fremtiden foreligger et digitalt skjema, men mener at regelverket mest hensiktsmessig bør utarbeides når detaljene i en slik digital løsning er avklart. Det bemerkes imidlertid at en slik løsning for eksempel ikke vil innebære at det foreligger en registreringsforretning med verdsettelse av boets aktiva. Det tillegges forøvrig at også en slik mer avdempet form for frarådingsplikt vil medføre merarbeid for domstolene, og at behovet må veies mot dette hensynet.
Dersom det likevel gås inn for å pålegge retten denne oppgave, mener Oslo tingrett at det med fordel kan benyttes et annet begrep enn «frarådningsplikt» da dette begrepet henleder oppmerksomheten til finansavtaleloven § 47. Domstolene vil ikke ha den sammen kunnskapen om de økonomiske forholdene som kredittgiver har. Innholdet i frarådingsplikten vil derfor bli ulikt. Den lemping som er forslått lovregulert i ny § 116 sjette ledd er heller ikke direkte sammenlignbar med lempingen etter finansavtaleloven § 47 tredje ledd.
Obligatorisk utstedelse av preklusivt proklama før valg av skifteform
I dag kan arvingene velge å utstede preklusivt proklama før gjeldsansvaret overtas. I årene 2016 – 2020 ble det i Oslo årlig utstedt ca. 120 proklama før skifteform var valgt. I svært få tilfeller medførte dette at ingen ville overta boet til privat skifte og det heller ikke var tilstrekkelige fri midler til å åpne offentlig skifte
I høringsnotatet reises spørsmål om preklusivt proklama burde være obligatorisk. Departementet ser en del betenkeligheter med en slik regel og har ikke utformet noe lovforslag om dette.
Oslo tingrett slutter seg til denne vurderingen. Selv om preklusivt proklama blir utstedt like etter at dødsfallet finner sted, vil det for de fleste boer forsinke skifteoppgjøret. Mange arvinger har god oversikt over dødsboet og foretar valg av skifteform i løpet av få uker. Dette gjelder særlig der arvingene er avdødes ektefelle, samboer eller barn. Spesielt for gjenlevende ektefelle /samboer er saksbehandlingstiden frem til utstedelse av skifteattest /uskifteattest ofte av vesentlig betydning og en forlengelse av behandlingen grunnet preklusivt proklama vil være til stor ulempe.
Som påpekt i høringsbrevet, vil obligatorisk preklusivt proklama også medføre økt belastning for kreditorene som må sørge for å melde sitt krav i et langt større antall bo enn i dag.
Obligatorisk preklusivt proklama vil medføre økt kostnader både for arvingene og staten. I dag utgjør rettsgebyret for proklama i overkant av kr 2 600. Et slikt gebyr vil få de samme konsekvenser som gebyr for utstedelse av skifteattest/uskifteattest/fullmakt etter § 95. Det vises til høring i 2018 vedrørende innføring av gebyr på skifteattest, uskifteattest og fullmakt og de betenkeligheter som fremkom der. Det vil dessuten være boer hvor ingen får attest/fullmakt og i så fall må kostnaden i sin helhet tas av staten.
Oslo tingrett vil dessuten påpeke at rettsgebyret i dag ikke dekker kostandene som påløper. I årene 2018 – 2020 var totale annonsekostnadene i Oslo kr 1 100 000, kr 1 500 000 og kr 1 200 000, mens gebyrinntektene de samme årene var henholdsvis kr 980 840, kr 602 140 og kr 683 170. Rettsgebyret dekker følgelig ikke annonsekostnadene fullt ut og heller ikke arbeidskostnadene ved retten. Om preklusivt proklama blir obligatorisk, vil statens tap øke betydelig eller gebyrene må økes til selvkost. I så fall vil arvingene bli påført ytterligere utgifter som i de aller fleste tilfeller vil oppleves som unødvendig.
Unntak fra plikten til å overta ansvaret for avdødes forpliktelser
Unntak for arving med oppnevnt verge eller fremtidsfullmektig
Om arvingene ønsker privat skifte, må som hovedregel minst én av arvingene påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Dersom ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg slikt ansvar, jf. arveloven § 116 tredje ledd. Ansvaret er da begrenset til verdien av mottatt arv. I høringsnotatet er det reist spørsmål om unntaksregelen bør utvides slik at den også omfatter arvinger med oppnevnt verge eller en aktivert fremtidstidsfullmakt.
Høringsnotatet beskriver etter Oslo tingretts syn en praktisk problemstilling hvor det er hensyn som både taler for og mot en lovendring. I mange tilfeller er den vergetrengende ikke fratatt den rettslige handleevne. Vedkommende er likevel ikke alltid i stand til å forstå hva det innebærer å undertegne på gjeldsansvaret. Som nevnt i høringsnotatet kan dette gjerne være gjenlevende ektefelle som er enearving eller ønsker å sitte i uskifte. Offentlig skifte fremstår i disse sakene som unødvendig og fordyrende samtidig som det er lite heldig at den vergetrengende oppfordres til å undertegne på erklæring om privat skifte uten å forstå rekkevidden av dette. På den annen side vil den foreslåtte lovendringen bryte med prinsippet om full gjeldsovertakelse. Dette vil være særlig fremtredende i de tilfeller den vergetrengende forstår hva et gjeldsansvar innebærer. Situasjonen kan etter vårt syn ikke sammenlignes med boer der det kun er mindreårige arvinger. Hensynene bak denne bestemmelsen er noe annerledes enn hva som er tilfellet for myndige med verge.
Oslo tingrett mener at en eventuell bestemmelse om begrenset gjeldsansvar i så fall må begrenses til tilfeller der det bare er én arving. Er det flere arvinger, bør hovedregelen om full gjeldsovertakelse i første ledd gjelde på vanlig måte. Dersom § 116 tredje ledd endres, er Oslo tingrett enig i at et vergemandat må kunne utvides etter dødsfallet slik at det også omfatter å kunne gjennomføre det private skifte. Slik endring av mandatet gjøres regelmessig i dag. Oslo tingrett mener det er mer hensiktsmessig at ordlyden i vergemandatet endres enn at det eksisterende mandatet tolkes utvidende til også å gjelde bistand ved et privat skifte.
Videre, dersom § 116 fjerde ledd endres, slutter Oslo tingrett seg til forslaget om at arvingen også omfattes av bestemmelsen dersom verge oppnevnes etter at dødsfallet fant sted. Typisk kan avdøde reelt ha fungert som en verge og det er årsaken til at verge ikke er oppnevnt tidligere. Oslo tingrett viser til at dersom det er andre myndige arvinger, må fortsatt en av disse påta seg gjeldsansvaret. Mulighet for å spekulere i et redusert gjeldsansvar er derfor begrenset.
Oslo tingrett er enig i at et eventuelt unntak også bør omfatte arving som har opprettet fremtidsfullmakt som er trådt i kraft på dødsfallstidspunktet. Som påpekt i høringsnotatet vil det bero på en tolkning av fremtidsfullmakten om den omfatter disposisjoner som hører til et privat skifte. Erfaringen tilsier at fullmaktene sjelden gir fremtidsfullmektigen rett il å påta seg gjeldsansvaret, men at tolkningen kan stille seg annerledes når det gjelder bistand til å gjennomføre selve skifte.
Unntak for testamentsarving som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi
I dag kan alle arvinger påta seg gjeldsansvar. I høringsnotatet reises det spørsmål ved om det bør gjøres et unntak for testamentsarvinger som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Departementet er noe i tvil om det bør gis en slik unntaksregel, og ber om høringsinstansenes syn på forslaget.
Oslo tingrett støtter forslaget. Som nevnt i høringsnotatet kan det å påta seg et ubegrenset ansvar for den avdødes forpliktelser være en felle for disse arvingene. Oslo tingrett viser til at denne gruppen ikke kan få formuesfullmakt, jf. unntaket i arveloven § 92. De har derfor mindre mulighet til å få økonomisk oversikt over boet enn øvrige arvinger. De har også noe mindre innflytelse over bobehandlingen. De kan ikke kreve eiendeler solgt, jf. § 104 annet ledd og omfattes ikke av kravet til enighet om beslutninger runder bobehandling etter § 120.
Om de velger ikke å påta seg gjeldsansvaret, er det til ulempe for de øvrige arvingene da resultatet blir at skifteattest først kan utstedes når 60 dagers fristen er utløpt. Alternativt kan arvinger i denne gruppen skriftlig samtykke til at skifteattest utstedes før 60 dagers fristen er utløpt. Dette reiser imidlertid en del praktiske problemer. I en del tilfeller er testamentssarvingen en mindre forening. Det er da uklart hvem som kan gi slikt samtykke på vegne av foreningen. Andre ganger er dette mindreårige som skal arve et minne, typisk klokke eller bunad. Ofte er en av foreldrene også arving, slik at det eventuelt må oppnevnes midlertidig verge. I andre tilfeller tar det tid å identifisere hvem arvingen er (tidligere nabo eller venn med et vanlig navn). Dette skaper derfor praktiske problemer for fremdriften i skifteoppgjøret og forlenger saksbehandlingen til ulempe for arvingene
I høringsnotatet vises det til at i noen bo kan alle arvingene være testamentsarvinger «som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi». Erfaringene fra tidligere lov viser at dette kan løses konkret i den enkelte sak. Situasjonen vil dessuten oppstå i langt færre saker enn tidligere grunnet den lave beløpsgrensen.
Lemping av arvingens ansvar for arvelaterens forpliktelser
I høringsnotatet reises det spørsmål om det bør kunne foretas en lemping av gjeldsansvaret overfor enkelte kreditorer i ekstraordinære tilfeller.
Oslo tingrett er usikker på om det er behov for en slik bestemmelse og er redd for at den kan være prosesskapende. Det bør fremgå av lovteksten at saken skal reises som et søksmål mot kreditor etter tvistelovens regler og at sakskostnadsansvaret fastsettes på ordinær måte.
Representasjon ved fremtidsfullmektig under et offentlig skifte
Det foreslås et unntak fra plikten til å oppnevne verge etter § 139 annet ledd tredje punktum i tilfeller der arvingen har en fremtidsfullmektig til å representere seg i forbindelse med skiftet. Oslo tingrett slutter seg til endringsforslaget.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet legges det til grunn at de foreslåtte lovendringene samlet sett ligger innenfor eksisterende ressursbruk.
Oslo tingrett mener at forslagene om å forenkle innsynsreglene for gjenlevende ektefelles/samboers i liten grad medfører arbeidsbesparelse for domstolene. Det vises til at denne gruppen i liten grad etterspør formuesfullmakt i dag. Oslo tingrett mener at forslaget om en frarådingsplikt vil kunne innebære langt større arbeidsbelastning for domstolene enn det som er lagt til grunn i høringsnotatet.