Det vises til høring om endringer i arveloven mv. (begrensninger i ansvaret for arvelaterens forpliktelser mv.) med høringsfrist 15. august 2021.
Nedenfor følger Skatteetatens merknader til enkelte punker i høringsnotatet:
1. Til pkt 3.2 En styrket rett til innsyn for ektefeller og samboere i perioden frem til skifteform er valgt
Skatteetaten er enig i at det er grunn til å vurdere forebyggende tiltak som kan bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for arvingene, og at dette blant annet kan oppnås gjennom en forenkling av reglene om krav på opplysninger og innsyn i arvelaters økonomiske stilling slik departementet foreslår.
Det er foreslått en utvidelse av retten til innsyn etter arveloven § 92 som gir gjenlevende ektefelle og samboer rett til innsyn i arvelaterens økonomiske stilling uten at det må fremsettes krav om opprettelse av en formuesfullmakt overfor retten. Innsynsretten gjelder i de 60 dagene fra dødsfallet og frem til skifteform må være valgt.
Både omtalen i høringsnotatet og forslagene til lovbestemmelser synes imidlertid å være uklare når det gjelder angivelse av hvilke opplysninger arvingene skal kunne få innsyn i hos Skatteetaten.
Det følger av høringsnotatet at arvingenes innsynsrett skal forstås på samme måte som innsynsretten i ekteskapsloven § 39. Samtidig fremgår det av høringsnotatet at innsynsretten bør gå så langt det er nødvendig for at den lengstlevende ektefellen eller samboeren får et korrekt bilde av de skattemessige forpliktelsene som påhviler "eller kan komme til å påhvile dødsboet". Denne siste uttalelsen er - slik vi ser det - egnet til å skape tvil om det er tilstrekkelig at skattemyndighetene gir innsyn i avdødes leverte skattemeldinger eller om skattemyndighetene også er forpliktet til å tilrettelegge for at arvingene skal få informasjon om skatten som vil bli beregnet for dødsåret.
Lovteksten gir heller ikke klar anvisning på hvilke opplysninger arvingene har krav på innsyn i. I forslaget til arveloven § 92 nytt første ledd bokstav a foreslås det rett til innsyn i opplysninger om "skattemeldingen og fastsettingen av [avdødes] formues- og inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 3-10". "Opplysninger om fastsettingen" er en vid og uklar avgrensning. Heller ikke henvisningen til skatteforvaltningsloven kaster lys over hvilke opplysninger som er aktuelle. Henvisningen viser til unntaket fra taushetsplikt som igjen viser tilbake til arveloven § 92 (sirkelhenvisning).
Videre følger det av bokstav b i forslaget til nytt første ledd at ektefellen og samboeren de første 60 dagene kan kreve innsyn i " opplysninger fra selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og fra andre som har midler til forvaltning eller inndriving". Det er uklart hva som omfattes av «inndriving» her. Vil f eks Skatteetaten – Innkreving – avdeling bidrag og tilbakebetaling (BT) være omfattet av bestemmelsen, og hvilke dokumenter i så fall vil kunne kreves utlevert fra BT. Det kan se ut til at det bare gjelder saldo, men det framstår som uklart i hvilken utstrekning dette gjelder annet enn opplysninger som inngår i fastsetting av skatt. Kan det f eks kreves opplysninger om fastsettelsen av kravene, korrespondanse, referater fra samtaler med avdøde, mv.? Slik vi oppfatter bestemmelsene gis det noe mer innsyn når det er utstedt skifteattest. Likevel oppstår det også her spørsmål om hvor langt innsynsretten gir rett til opplysninger om fastsettelse av krav og korrespondanse med avdøde.
For å unngå tvil om hvilke opplysninger bestemmelsen omfatter, vil det etter vår oppfatning være hensiktsmessig med flere presiseringer knyttet til innsynsretten.
2. Til pkt 3.4 Obligatorisk utstedelse av preklusivt proklama før valg av skifteform
Det fremgår av høringen at det ikke er utformet forslag om obligatorisk utsendelse av preklusivt proklama før valg av skifteform. Dette er begrunnet med at en slik ordning vil innebære en økt belastning for kreditorene som må sørge for å melde sine krav i et langt større antall bo enn i dag, samt påføre et stort antall dødsbo unødige tilleggskostnader. Det er uklart om det i denne vurderingen er tatt hensyn til at prosessen sannsynligvis vil være godt egnet for automatisering, og om dette kan redusere belastningen og kostnaden til et akseptabelt nivå.
3. Til pkt 5 Lemping av arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser
En eventuell endring i reglene om proklama vil ikke få direkte virkning for skatte- og avgiftskrav, men når målet er å verne arvingen mot ukloke avgjørelser og spare kostnader, så fremstår obligatorisk proklama som en totalt sett mindre ressurskrevende løsning enn lemping. Ved å sørge for at kreditorene gjør sine krav kjent på et tidlig tidspunkt oppnås et bedre beslutningsgrunnlag. Det kan redusere risiko for at arvingene tar et uinformert eller uklokt valg, som potensielt medfører en større prosess dersom avgjørelsen i ettertid viser seg å være urimelig tyngende.
Det kan fortsatt være grunn for en sikkerhetsventil i form av lemping for arvinger der arvingen for eksempel ikke har tilstrekkelig forståelse av konsekvensene ved å overta forpliktelsene (sml. med frarådingsplikten). Vi er enig i at regelen må være klar og tydelig med hensyn til at lemping skal være en unntaksordning for de ekstraordinære tilfellene.
Forslaget om lemping virker godt med hensyn til å begrense uheldige virkninger, men fra vårt perspektiv vil den mest hensiktsmessige måten å ivaretar alle partenes interesser være å sikre arvingen et best mulig beslutningsgrunnlag slik at man minimerer behovet for lemping.
Nedenfor følger Skatteetatens merknader til enkelte punker i høringsnotatet:
1. Til pkt 3.2 En styrket rett til innsyn for ektefeller og samboere i perioden frem til skifteform er valgt
Skatteetaten er enig i at det er grunn til å vurdere forebyggende tiltak som kan bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for arvingene, og at dette blant annet kan oppnås gjennom en forenkling av reglene om krav på opplysninger og innsyn i arvelaters økonomiske stilling slik departementet foreslår.
Det er foreslått en utvidelse av retten til innsyn etter arveloven § 92 som gir gjenlevende ektefelle og samboer rett til innsyn i arvelaterens økonomiske stilling uten at det må fremsettes krav om opprettelse av en formuesfullmakt overfor retten. Innsynsretten gjelder i de 60 dagene fra dødsfallet og frem til skifteform må være valgt.
Både omtalen i høringsnotatet og forslagene til lovbestemmelser synes imidlertid å være uklare når det gjelder angivelse av hvilke opplysninger arvingene skal kunne få innsyn i hos Skatteetaten.
Det følger av høringsnotatet at arvingenes innsynsrett skal forstås på samme måte som innsynsretten i ekteskapsloven § 39. Samtidig fremgår det av høringsnotatet at innsynsretten bør gå så langt det er nødvendig for at den lengstlevende ektefellen eller samboeren får et korrekt bilde av de skattemessige forpliktelsene som påhviler "eller kan komme til å påhvile dødsboet". Denne siste uttalelsen er - slik vi ser det - egnet til å skape tvil om det er tilstrekkelig at skattemyndighetene gir innsyn i avdødes leverte skattemeldinger eller om skattemyndighetene også er forpliktet til å tilrettelegge for at arvingene skal få informasjon om skatten som vil bli beregnet for dødsåret.
Lovteksten gir heller ikke klar anvisning på hvilke opplysninger arvingene har krav på innsyn i. I forslaget til arveloven § 92 nytt første ledd bokstav a foreslås det rett til innsyn i opplysninger om "skattemeldingen og fastsettingen av [avdødes] formues- og inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 3-10". "Opplysninger om fastsettingen" er en vid og uklar avgrensning. Heller ikke henvisningen til skatteforvaltningsloven kaster lys over hvilke opplysninger som er aktuelle. Henvisningen viser til unntaket fra taushetsplikt som igjen viser tilbake til arveloven § 92 (sirkelhenvisning).
Videre følger det av bokstav b i forslaget til nytt første ledd at ektefellen og samboeren de første 60 dagene kan kreve innsyn i " opplysninger fra selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og fra andre som har midler til forvaltning eller inndriving". Det er uklart hva som omfattes av «inndriving» her. Vil f eks Skatteetaten – Innkreving – avdeling bidrag og tilbakebetaling (BT) være omfattet av bestemmelsen, og hvilke dokumenter i så fall vil kunne kreves utlevert fra BT. Det kan se ut til at det bare gjelder saldo, men det framstår som uklart i hvilken utstrekning dette gjelder annet enn opplysninger som inngår i fastsetting av skatt. Kan det f eks kreves opplysninger om fastsettelsen av kravene, korrespondanse, referater fra samtaler med avdøde, mv.? Slik vi oppfatter bestemmelsene gis det noe mer innsyn når det er utstedt skifteattest. Likevel oppstår det også her spørsmål om hvor langt innsynsretten gir rett til opplysninger om fastsettelse av krav og korrespondanse med avdøde.
For å unngå tvil om hvilke opplysninger bestemmelsen omfatter, vil det etter vår oppfatning være hensiktsmessig med flere presiseringer knyttet til innsynsretten.
2. Til pkt 3.4 Obligatorisk utstedelse av preklusivt proklama før valg av skifteform
Det fremgår av høringen at det ikke er utformet forslag om obligatorisk utsendelse av preklusivt proklama før valg av skifteform. Dette er begrunnet med at en slik ordning vil innebære en økt belastning for kreditorene som må sørge for å melde sine krav i et langt større antall bo enn i dag, samt påføre et stort antall dødsbo unødige tilleggskostnader. Det er uklart om det i denne vurderingen er tatt hensyn til at prosessen sannsynligvis vil være godt egnet for automatisering, og om dette kan redusere belastningen og kostnaden til et akseptabelt nivå.
3. Til pkt 5 Lemping av arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser
En eventuell endring i reglene om proklama vil ikke få direkte virkning for skatte- og avgiftskrav, men når målet er å verne arvingen mot ukloke avgjørelser og spare kostnader, så fremstår obligatorisk proklama som en totalt sett mindre ressurskrevende løsning enn lemping. Ved å sørge for at kreditorene gjør sine krav kjent på et tidlig tidspunkt oppnås et bedre beslutningsgrunnlag. Det kan redusere risiko for at arvingene tar et uinformert eller uklokt valg, som potensielt medfører en større prosess dersom avgjørelsen i ettertid viser seg å være urimelig tyngende.
Det kan fortsatt være grunn for en sikkerhetsventil i form av lemping for arvinger der arvingen for eksempel ikke har tilstrekkelig forståelse av konsekvensene ved å overta forpliktelsene (sml. med frarådingsplikten). Vi er enig i at regelen må være klar og tydelig med hensyn til at lemping skal være en unntaksordning for de ekstraordinære tilfellene.
Forslaget om lemping virker godt med hensyn til å begrense uheldige virkninger, men fra vårt perspektiv vil den mest hensiktsmessige måten å ivaretar alle partenes interesser være å sikre arvingen et best mulig beslutningsgrunnlag slik at man minimerer behovet for lemping.