Statsforvalteren i Oslo og Viken viser til høringsnotat av 14.04.2021 med frist 15.08.2021. Under følger vår uttalelse knyttet til forslag om endringer i arveloven § 116 tredje ledd og arveloven § 139. Vi har ikke ytterligere kommentarer til høringsnotatet.
Høringsuttalelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, vergemålsavdelingen, til endring av § 116 tredje ledd:
Statsforvalteren i Oslo og Viken, vergemålsavdelingen, kan ikke se behov for en utvidelse av unntaksregelen i arvelovens §116 tredje ledd til også å gjelde myndig(e) enearving(er) med oppnevnt verge.
Ved skifte av dødsbo der en av arvingene har oppnevnt verge, og det samtidig er flere arvinger vil det være tilstrekkelig at en av de andre arvingene påtar seg gjeldsansvaret. I disse tilfellene er det sjelden behov for at en vergehaver skal påta seg ansvaret. I de tilfellene der det kun er en (eller flere) arvinger under vergemål vil vergen kunne påta seg gjeldsansvaret etter godkjenning fra Statsforvalteren i henhold til vergemålsloven § 40. Vergen vil i dette tilfellet kunne påta seg gjeldsansvaret på vegne av vergehaver, og privat skifte kan gjennomføres.
Det bør nevnes at en eventuell endring slik den foreslås, at bestemmelsen begrenses til tilfeller der det bare er én arving , vil kunne bli for snever da det i enkelte tilfeller er dødsbo der det er to eller flere arvinger hvor alle er myndige og har oppnevnt verge. Den samme problemstillingen oppstår her, som når det kun er en enearving under vergemål.
Den praktiske gjennomføringen av ovennevnte for utstedelse av skifte- eller uskifteattest for enearving under vergemål, er at vergen henvises til Statsforvalteren av retten for å innhente samtykke til gjeldsstiftelse. Dersom vergens mandat innebærer å ivareta vergehavers interesser i økonomiske forhold vil vergen allerede ha mandat til å ivareta vedkommende i dødsbobehandlingen. Det vil i de sakene ikke være noe behov for utvidelse av vergens mandat, men kun et vedtak om samtykke til at vergen kan påta seg gjeldsansvaret. Et samtykke fra Statsforvalteren innebærer samtykke til å stifte «potensiell» gjeld på vegne av vergehaver slik at skifte- eller uskifteattest kan utstedes. Statsforvalteren i Oslo og Viken gjør i våre vedtak vergen oppmerksom på at han/hun er pålagt å forsikre seg om at boet ikke er insolvent før overtakelse av gjeldsansvar. Vergen oppfordres til å påse at proklama utstedes dersom det er tvil om gjeldsforholdene.
Som en sikkerhet for at vergehavers interesser er ivaretatt på det private skiftet, gjennomgår Statsforvalteren booppstillingen, for å sikre at vedkommende mottar sin rettmessige arv.
Slik vi ser det, er ønsket om at enkle bo der det kun er myndig(e) arving(er) kan skiftes privat, allerede ivaretatt etter dagens regler.
Når det gjelder unntak i de tilfellene hvor en enearving har opprettet fremtidsfullmakt, og denne har trådt i kraft, anser vi heller ikke her at det er behov for en utvidelse av unntaket i arveloven § 116 tredje ledd.
I disse tilfellene er det to problemstillinger som oftest oppstår. For det første må fremtidsfullmakten dekke forholdet å representere vedkommende på dødsboskiftet og for det andre på fremtidsfullmakten inneholde bestemmelser om at fremtidsfullmektigen kan påta seg gjeldsansvaret (gjeldsstiftelsen.)
Mange fremtidsfullmakter inneholder bestemmelser om at fullmektigen kan ivareta de økonomiske interessene, dermed også interessene på et dødsboskifte. I de tilfellene der fremtidsfullmakten ikke inneholder bestemmelser om at fullmektigen kan påta seg gjeldsansvaret (potensiell gjeldsstiftelse) har Statsforvalteren ingen hjemmel til å samtykke til gjeldsstiftelse da vergemålsloven § 40 kun gjelder ved oppnevnt verge.
Statsforvalteren vil i disse sakene kunne opprette et vergemål, begrenset til at vergen gis mandat til å ivareta interessen på skiftet, og samtidig kan vi gi samtykke til gjeldsstiftelse for at vergen skal kunne påta seg gjeldsansvaret i forbindelse med skiftet. Dersom det er tvil om boets verdi, vil også her offentlig skifte være løsningen.
Statsforvalteren i Oslo og Vikens høringsuttalelse til endring av § 139:
Statsforvalteren i Oslo og Viken gir vår tilslutning til forslag til endring av arveloven § 139. Det fremstår som klart unødvendig at verge må oppnevnes dersom det allerede er en fremtidsfullmakt som har trådt i kraft, og denne dekker representasjon i forbindelse med skiftet. Det antas at en fremtidsfullmakt som dekker det å ivareta fullmaktshavers økonomiske interesser i de fleste tilfeller også omfatter interessene på et skifte.
Høringsuttalelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, vergemålsavdelingen, til endring av § 116 tredje ledd:
Statsforvalteren i Oslo og Viken, vergemålsavdelingen, kan ikke se behov for en utvidelse av unntaksregelen i arvelovens §116 tredje ledd til også å gjelde myndig(e) enearving(er) med oppnevnt verge.
Ved skifte av dødsbo der en av arvingene har oppnevnt verge, og det samtidig er flere arvinger vil det være tilstrekkelig at en av de andre arvingene påtar seg gjeldsansvaret. I disse tilfellene er det sjelden behov for at en vergehaver skal påta seg ansvaret. I de tilfellene der det kun er en (eller flere) arvinger under vergemål vil vergen kunne påta seg gjeldsansvaret etter godkjenning fra Statsforvalteren i henhold til vergemålsloven § 40. Vergen vil i dette tilfellet kunne påta seg gjeldsansvaret på vegne av vergehaver, og privat skifte kan gjennomføres.
Det bør nevnes at en eventuell endring slik den foreslås, at bestemmelsen begrenses til tilfeller der det bare er én arving , vil kunne bli for snever da det i enkelte tilfeller er dødsbo der det er to eller flere arvinger hvor alle er myndige og har oppnevnt verge. Den samme problemstillingen oppstår her, som når det kun er en enearving under vergemål.
Den praktiske gjennomføringen av ovennevnte for utstedelse av skifte- eller uskifteattest for enearving under vergemål, er at vergen henvises til Statsforvalteren av retten for å innhente samtykke til gjeldsstiftelse. Dersom vergens mandat innebærer å ivareta vergehavers interesser i økonomiske forhold vil vergen allerede ha mandat til å ivareta vedkommende i dødsbobehandlingen. Det vil i de sakene ikke være noe behov for utvidelse av vergens mandat, men kun et vedtak om samtykke til at vergen kan påta seg gjeldsansvaret. Et samtykke fra Statsforvalteren innebærer samtykke til å stifte «potensiell» gjeld på vegne av vergehaver slik at skifte- eller uskifteattest kan utstedes. Statsforvalteren i Oslo og Viken gjør i våre vedtak vergen oppmerksom på at han/hun er pålagt å forsikre seg om at boet ikke er insolvent før overtakelse av gjeldsansvar. Vergen oppfordres til å påse at proklama utstedes dersom det er tvil om gjeldsforholdene.
Som en sikkerhet for at vergehavers interesser er ivaretatt på det private skiftet, gjennomgår Statsforvalteren booppstillingen, for å sikre at vedkommende mottar sin rettmessige arv.
Slik vi ser det, er ønsket om at enkle bo der det kun er myndig(e) arving(er) kan skiftes privat, allerede ivaretatt etter dagens regler.
Når det gjelder unntak i de tilfellene hvor en enearving har opprettet fremtidsfullmakt, og denne har trådt i kraft, anser vi heller ikke her at det er behov for en utvidelse av unntaket i arveloven § 116 tredje ledd.
I disse tilfellene er det to problemstillinger som oftest oppstår. For det første må fremtidsfullmakten dekke forholdet å representere vedkommende på dødsboskiftet og for det andre på fremtidsfullmakten inneholde bestemmelser om at fremtidsfullmektigen kan påta seg gjeldsansvaret (gjeldsstiftelsen.)
Mange fremtidsfullmakter inneholder bestemmelser om at fullmektigen kan ivareta de økonomiske interessene, dermed også interessene på et dødsboskifte. I de tilfellene der fremtidsfullmakten ikke inneholder bestemmelser om at fullmektigen kan påta seg gjeldsansvaret (potensiell gjeldsstiftelse) har Statsforvalteren ingen hjemmel til å samtykke til gjeldsstiftelse da vergemålsloven § 40 kun gjelder ved oppnevnt verge.
Statsforvalteren vil i disse sakene kunne opprette et vergemål, begrenset til at vergen gis mandat til å ivareta interessen på skiftet, og samtidig kan vi gi samtykke til gjeldsstiftelse for at vergen skal kunne påta seg gjeldsansvaret i forbindelse med skiftet. Dersom det er tvil om boets verdi, vil også her offentlig skifte være løsningen.
Statsforvalteren i Oslo og Vikens høringsuttalelse til endring av § 139:
Statsforvalteren i Oslo og Viken gir vår tilslutning til forslag til endring av arveloven § 139. Det fremstår som klart unødvendig at verge må oppnevnes dersom det allerede er en fremtidsfullmakt som har trådt i kraft, og denne dekker representasjon i forbindelse med skiftet. Det antas at en fremtidsfullmakt som dekker det å ivareta fullmaktshavers økonomiske interesser i de fleste tilfeller også omfatter interessene på et skifte.