Høringsuttalelse fra Borg biskop Atle Sommerfeldt:
Borg biskop ønsker i utgangspunktet velkommen de foreslåtte endringene i utlendingsforskriften etter oppfølging av Granavolden-plattformen. Departementets endringsforslag er et lite skritt framover for flyktningers, asylsøkeres og andre migranters rettsikkerhet i Norge. Borg biskop er glad for at flere gis muligheten til personlig nemndmøte, og håper at dette betyr at både kontradiksjonsprinsippet og muntlighetsprinsippet som ellers er en selvfølge i en rettsstat i realiteten nå vil føre til en mer rettferdig prosess. Borg biskop er også glad for at mindreårige asylsøkere gis en noe utvidet rett til fritt rettsråd, slik at det ikke er ressurser og økonomi som skal være til hinder for en rettferdig saksbehandling. At retten til innsyn i utvalgte deler av saksframstillingen nå utvides, er også et framskritt.
Imidlertid stiller Borg biskop seg spørrende til hvorvidt disse mindre foreslåtte endringene i utlendingsforskriften fører til en større rettsikkerhet i et systemisk perspektiv. Selv om det hevdes at UNE er et nøytralt fagorgan, vet vi at UNE som forvaltningsorgan i en mye større grad enn en domstol blir bundet av politiske føringer og instrukser, slik tilfelle var under den såkalte flyktningekrisen i 2015. Å framstille Landinfos rapporter som et nøytralt faktagrunnlag for vurdering av grunnlaget for en asylsøkers opphold er svært problematisk. Både kvaliteten i selve kunnskapsinnhentingen, men også sammenstillingen og utvelgelsen av de ulike kildene i Landinfo har blitt kritisert fra flere hold b.la i NOAS' rapport fra 2017 (C. Schjatvet, NOAS 2017). Ved å fastholde forvaltningsnemnd gis det lite til ingen mulighet for asylsøkeren og dennes rettshjelper til å imøtegå det forvaltningsinterne vurderingsgrunnlaget som Landinfo er med andre pålitelige kilder, som f.eks UNCHRs landrapporter og andre NGO-ers kunnskapsgrunnlag.
Likevel er Borg biskop innforstått med at en forvaltningsbehandling i seg selv ikke nødvendigvis må bety at den reelle rettsikkerheten alltid er svekket, sammenlignet med en særdomstol eller andre topartsløsninger. Men Borg biskop mener like fullt at de foreslåtte endringene i sakbehandlingen i UNE på langt nær er tilstrekkelig for at nemndorganet skal kunne sammenlignes med topartsprosesser hva rettsikkerhet angår. Ikke minst kan man få inntrykk av at hensynet til kostnader veier særdeles tungt i departementets foreløpige fastholdelse av forvaltningsbehandling i de gjeldene sakene. Borg biskop ønsker imidlertid velkommen den planlagte utredningen av muligheten for en topartsprosess, og håper dette er noe som får høy prioritet i nær framtid.
Borg biskop ønsker i utgangspunktet velkommen de foreslåtte endringene i utlendingsforskriften etter oppfølging av Granavolden-plattformen. Departementets endringsforslag er et lite skritt framover for flyktningers, asylsøkeres og andre migranters rettsikkerhet i Norge. Borg biskop er glad for at flere gis muligheten til personlig nemndmøte, og håper at dette betyr at både kontradiksjonsprinsippet og muntlighetsprinsippet som ellers er en selvfølge i en rettsstat i realiteten nå vil føre til en mer rettferdig prosess. Borg biskop er også glad for at mindreårige asylsøkere gis en noe utvidet rett til fritt rettsråd, slik at det ikke er ressurser og økonomi som skal være til hinder for en rettferdig saksbehandling. At retten til innsyn i utvalgte deler av saksframstillingen nå utvides, er også et framskritt.
Imidlertid stiller Borg biskop seg spørrende til hvorvidt disse mindre foreslåtte endringene i utlendingsforskriften fører til en større rettsikkerhet i et systemisk perspektiv. Selv om det hevdes at UNE er et nøytralt fagorgan, vet vi at UNE som forvaltningsorgan i en mye større grad enn en domstol blir bundet av politiske føringer og instrukser, slik tilfelle var under den såkalte flyktningekrisen i 2015. Å framstille Landinfos rapporter som et nøytralt faktagrunnlag for vurdering av grunnlaget for en asylsøkers opphold er svært problematisk. Både kvaliteten i selve kunnskapsinnhentingen, men også sammenstillingen og utvelgelsen av de ulike kildene i Landinfo har blitt kritisert fra flere hold b.la i NOAS' rapport fra 2017 (C. Schjatvet, NOAS 2017). Ved å fastholde forvaltningsnemnd gis det lite til ingen mulighet for asylsøkeren og dennes rettshjelper til å imøtegå det forvaltningsinterne vurderingsgrunnlaget som Landinfo er med andre pålitelige kilder, som f.eks UNCHRs landrapporter og andre NGO-ers kunnskapsgrunnlag.
Likevel er Borg biskop innforstått med at en forvaltningsbehandling i seg selv ikke nødvendigvis må bety at den reelle rettsikkerheten alltid er svekket, sammenlignet med en særdomstol eller andre topartsløsninger. Men Borg biskop mener like fullt at de foreslåtte endringene i sakbehandlingen i UNE på langt nær er tilstrekkelig for at nemndorganet skal kunne sammenlignes med topartsprosesser hva rettsikkerhet angår. Ikke minst kan man få inntrykk av at hensynet til kostnader veier særdeles tungt i departementets foreløpige fastholdelse av forvaltningsbehandling i de gjeldene sakene. Borg biskop ønsker imidlertid velkommen den planlagte utredningen av muligheten for en topartsprosess, og håper dette er noe som får høy prioritet i nær framtid.