Høringsuttalelse fra Oslo tingrett til Nærings- og fiskeridepartementet –
Høring om endringer i gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene.
Det vises til høringsnotat av 19. mai 2021, saksnummer 21/341-2, med høringsfrist 15. august 2021.
Som påpekt i høringsnotatet vil innføring av gebyr for registrering av konkursboer i Enhetsregisteret og Konkursregisteret som skal belastes konkursboet, medføre tilsvarende mindre midler i konkursboet som kunne gått til å utføre nødvendig boarbeid og arbeid for avdekking av økonomisk kriminalitet. Dette vil særlig ramme innstillingsboer som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret med fradragsrett for merverdiavgift.
For det tilfellet at gebyrplikten innføres vil Oslo tingrett peke på behovet for samtidig å øke rekvirentansvaret for å kompensere for begrensningen i bostyrers utøvelse av sine lovpålagte oppgaver. Som bemerket i høringsnotatet vil imidlertid et påslag i rekvirentansvaret ha enkelte uheldige sider. Det bør også nevnes at staten gjennom innkreving av skatter og avgifter er rekvirent i om lag 75% av konkursboene (tall for Oslo), slik at et påslag i rekvirentansvaret for å kompensere for gebyrbelastningen lett vil føre til at «vinningen går opp i spinningen». Tilsvarende vil gjelde for konkursåpninger etter oppbud og etter begjæring fra arbeidstager samt tvangsavviklings/tvangsoppløsningsboer, hvor kostnadene ved bobehandlingen belastes staten, jf. konkursloven § 71 tredje ledd. Vi har imidlertid forståelse for den nye gebyrstrukturen om overensstemmelse mellom kostnader og gebyrer i Brønnøysundregistrene. Vi er videre enige i at registrering i Konkursregisteret og Enhetsregisteret representerer en tids- kostnadsbesparende funksjon i bostyreres arbeid.
Oslo tingrett er av den oppfatning at forfall for betaling av et eventuelt gebyr må legges til avslutningen av bobehandlingen. Bostyrer unngår da å måtte legge ut for flere kostnader enn det som allerede er situasjonen i dag. Forutberegnelighet og praktiske hensyn tilsier etter Oslo tingretts syn at gebyret knyttes til rettsgebyret.
Oslo tingrett ønsker å reise spørsmål ved om gebyr for konkursboene kan løses på annen måte enn det som er foreslått. Det bes derfor om at departementet vurderer følgende to alternativer:
Konkursboer er selvstendige rettssubjekter. Likevel er de en rettslig konsekvens av det opprinnelige selskapet. En mulig innfallsvinkel er å se registreringskostnadene under ett. Ved å anse konkursboet som en slags videreføring av det opprinnelige selskapet i gebyrsammenheng, kan man ved påslag på gebyr for førstegangsregistrering finansiere kostnader til registrering i Konkursregisteret og Enhetsregisteret. Ordningen kan også sammenlignes med gebyrfri endringsmelding. Gründere og andre som starter virksomheter kan synes nærmere til å ta risikoen for denne kostnaden enn staten gjennom rekvirentansvar, og andre kreditorer. Det vil også bli færre gebyrer å administrere. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt om frivillige og tvungne gjeldsordninger for privatpersoner i høringsnotatet pkt. 4.3.2:
«[…] Registreringen i Løsøreregisteret skal først og fremst sikre notoritet, men også nødvendig publisitet. De som har behov for det, kan ved å undersøke i Løsøreregisteret, gjøre seg kjent med åpningen og gjeldsforhandlingen og innrette seg etter dette. Dette vil ofte gjelde banker og andre som mottar forespørsler om å gi lån/kreditt, og som gjennom oppslag i Løsøreregisteret enkelt kan kontrollere om vedkommende har fått åpnet gjeldsforhandling eller er inne i en gjeldsordningsperiode. [...] Brønnøysundregistrene vurderer at tjenesten, både teknisk og forretningsmessig, har nær tilknytning til de andre tjenestene i Løsøreregisteret.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette at registeret finansieres gjennom et påslag på gebyrene for de andre tjenesten som administreres gjennom Løsøreregisteret. Dette begrunne med at gjeldsordningsregisteret er en integrert del av Løsøreregisteret både teknisk og forretningsmessig.»
Oslo tingrett viser til at de samme hensyn gjør seg gjeldende for konkursboer. Forskjellen ligger kun i privatperson kontra næringsvirksomhet.
Et annet alternativ for behandling av registreringskostnadene for konkursboer kan etter Oslo tingretts syn være å anse registreringen som statsoppdrag og unnta konkursboet fra gebyrplikt.
Det vises til at konkursinstituttet er en utpreget statlig funksjon gjennom domstolsbehandlingen, rekvirentansvar både hos retten og hos skatte- og avgiftsmyndigheter, ansvar for tvangsoppløsning og tvangsavvikling av selskaper, lønnsgarantiordningen mv. samt det offentlige ansvar som er knyttet til avdekking av økonomisk kriminalitet. Registrering av konkursåpninger er for øvrig til stor nytte for samfunnet. Registerets formål tilsier, slik Oslo tingrett ser det, at registeret kan finansieres som et statsoppdrag.
Høring om endringer i gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene.
Det vises til høringsnotat av 19. mai 2021, saksnummer 21/341-2, med høringsfrist 15. august 2021.
Som påpekt i høringsnotatet vil innføring av gebyr for registrering av konkursboer i Enhetsregisteret og Konkursregisteret som skal belastes konkursboet, medføre tilsvarende mindre midler i konkursboet som kunne gått til å utføre nødvendig boarbeid og arbeid for avdekking av økonomisk kriminalitet. Dette vil særlig ramme innstillingsboer som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret med fradragsrett for merverdiavgift.
For det tilfellet at gebyrplikten innføres vil Oslo tingrett peke på behovet for samtidig å øke rekvirentansvaret for å kompensere for begrensningen i bostyrers utøvelse av sine lovpålagte oppgaver. Som bemerket i høringsnotatet vil imidlertid et påslag i rekvirentansvaret ha enkelte uheldige sider. Det bør også nevnes at staten gjennom innkreving av skatter og avgifter er rekvirent i om lag 75% av konkursboene (tall for Oslo), slik at et påslag i rekvirentansvaret for å kompensere for gebyrbelastningen lett vil føre til at «vinningen går opp i spinningen». Tilsvarende vil gjelde for konkursåpninger etter oppbud og etter begjæring fra arbeidstager samt tvangsavviklings/tvangsoppløsningsboer, hvor kostnadene ved bobehandlingen belastes staten, jf. konkursloven § 71 tredje ledd. Vi har imidlertid forståelse for den nye gebyrstrukturen om overensstemmelse mellom kostnader og gebyrer i Brønnøysundregistrene. Vi er videre enige i at registrering i Konkursregisteret og Enhetsregisteret representerer en tids- kostnadsbesparende funksjon i bostyreres arbeid.
Oslo tingrett er av den oppfatning at forfall for betaling av et eventuelt gebyr må legges til avslutningen av bobehandlingen. Bostyrer unngår da å måtte legge ut for flere kostnader enn det som allerede er situasjonen i dag. Forutberegnelighet og praktiske hensyn tilsier etter Oslo tingretts syn at gebyret knyttes til rettsgebyret.
Oslo tingrett ønsker å reise spørsmål ved om gebyr for konkursboene kan løses på annen måte enn det som er foreslått. Det bes derfor om at departementet vurderer følgende to alternativer:
Konkursboer er selvstendige rettssubjekter. Likevel er de en rettslig konsekvens av det opprinnelige selskapet. En mulig innfallsvinkel er å se registreringskostnadene under ett. Ved å anse konkursboet som en slags videreføring av det opprinnelige selskapet i gebyrsammenheng, kan man ved påslag på gebyr for førstegangsregistrering finansiere kostnader til registrering i Konkursregisteret og Enhetsregisteret. Ordningen kan også sammenlignes med gebyrfri endringsmelding. Gründere og andre som starter virksomheter kan synes nærmere til å ta risikoen for denne kostnaden enn staten gjennom rekvirentansvar, og andre kreditorer. Det vil også bli færre gebyrer å administrere. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt om frivillige og tvungne gjeldsordninger for privatpersoner i høringsnotatet pkt. 4.3.2:
«[…] Registreringen i Løsøreregisteret skal først og fremst sikre notoritet, men også nødvendig publisitet. De som har behov for det, kan ved å undersøke i Løsøreregisteret, gjøre seg kjent med åpningen og gjeldsforhandlingen og innrette seg etter dette. Dette vil ofte gjelde banker og andre som mottar forespørsler om å gi lån/kreditt, og som gjennom oppslag i Løsøreregisteret enkelt kan kontrollere om vedkommende har fått åpnet gjeldsforhandling eller er inne i en gjeldsordningsperiode. [...] Brønnøysundregistrene vurderer at tjenesten, både teknisk og forretningsmessig, har nær tilknytning til de andre tjenestene i Løsøreregisteret.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette at registeret finansieres gjennom et påslag på gebyrene for de andre tjenesten som administreres gjennom Løsøreregisteret. Dette begrunne med at gjeldsordningsregisteret er en integrert del av Løsøreregisteret både teknisk og forretningsmessig.»
Oslo tingrett viser til at de samme hensyn gjør seg gjeldende for konkursboer. Forskjellen ligger kun i privatperson kontra næringsvirksomhet.
Et annet alternativ for behandling av registreringskostnadene for konkursboer kan etter Oslo tingretts syn være å anse registreringen som statsoppdrag og unnta konkursboet fra gebyrplikt.
Det vises til at konkursinstituttet er en utpreget statlig funksjon gjennom domstolsbehandlingen, rekvirentansvar både hos retten og hos skatte- og avgiftsmyndigheter, ansvar for tvangsoppløsning og tvangsavvikling av selskaper, lønnsgarantiordningen mv. samt det offentlige ansvar som er knyttet til avdekking av økonomisk kriminalitet. Registrering av konkursåpninger er for øvrig til stor nytte for samfunnet. Registerets formål tilsier, slik Oslo tingrett ser det, at registeret kan finansieres som et statsoppdrag.