Høringssvar fra Nannestad kommune om forsøk med nettlege i allmennlegeordningen
Regjeringen foreslår å bevilge 32 millioner kroner for å prøve ut en ordning med et digitalt allmennlegetilbud til befolkningen, såkalte kommunale nettleger.
Forslaget innebærer at folk skal kunne velge digital konsultasjon med en lege som kommunen har avtale med dersom den timen som fastlegen tilbyr, ikke passer for pasienten. Dette skal være et supplement til legevakt og den ordinære fastlegetjenesten.
Forslaget fremstår lite hensiktsmessig, både med tanke på å sikre gode helsetjenester til innbyggerne og med tanke på stabilitet i legetjenestene i kommunene. Denne formen for konsultasjoner er allerede «utprøvd» av private helseaktører. Både legevakter og fastleger har erfart at konsultasjoner hos rene nettlegeaktører fører til betydelig merbelastning på de ordinære tjenestene. Rene nettkonsultasjoner mellom leger og pasienter som ikke har en behandler-pasient-relasjon fra før, har begrensninger i forhold til hvilke kliniske vurderinger det er mulig å gjøre. Det er heller ikke mulighet for å gjøre supplerende undersøkelser som kan understøtte behandlingsrelaterte beslutninger. Det vil ikke være god klinisk praksis å forskrive antibiotika basert på en ren nettkonsultasjon. Det vil heller ikke være god klinisk praksis å skrive sykmelding basert på en ren nettkonsultasjon. Nettkonsultasjonene vil i stor grad bli begrenset til den type vurderinger og råd som allerede gis av operatørene på legevaktsentralene. Legevaktene har gode systemer for dette, og det er i stor grad sykepleiere som utfører disse oppgavene og sørger for en sortering av hvilke pasienter som bør inn til fysisk konsultasjon og hvem som kan observere situasjonen hjemme før eventuell ny kontakt gjøres.
Nettkonsultasjonene vil i stor grad kunne føre til usikkerhet som følge av at det er krevende å gjøre vurderinger uten fysisk tilstedeværelse, og dette fører til at mange av de som benytter nettkonsultasjon og som har et reelt behov for helsehjelp uansett oppsøker ordinære fysiske konsultasjoner hos legevakt og fastlege. I den andre enden av skalaen kan nettkonsultasjoner til en viss grad gi falsk trygghet og føre til at pasienter først kommer til legevakt eller fastlege lenger ut i forløpet av sykdomstilstander som med fordel kunne vært behandlet tidligere.
Opprettelse av et kommunalt nettlegebasert tilbud til befolkningen vil føre til at leger som ellers kunne (og burde) arbeidet i de grunnleggende allmennlegetjenestene (fastlegeordning og legevakt, samt sykehjem, fengsel og helsestasjon), bemanner nettlegetilbud i stedet. Det har vært lagt ned stor innsats i kommunene over hele landet og av landets fastleger for å redde fastlegeordningen og sikre bedre stabilitet i legetjenestene til innbyggerne de siste årene. Det har vært et svært viktig bidrag i dette arbeidet at ALIS-tilskuddsordningen kom på plass, og i mange kommuner har man nå kommet i en litt mer stabil situasjon med bedret kontinuitet i legedekningen. En forsøksordning med kommunale nettleger tolker vi som en visjon om å innføre en slik ordning på mer permanent basis og antakelig uten at kommunene får mulighet til å velge det bort, etter at en piloteringsperiode er avsluttet. Innføring av en slik ordning vil kunne rasere det arbeidet som har vært lagt ned de siste årene, og vil kunne gi ny instabilitet og uro i allmennlegetjenestene. I tillegg vil det medføre store merkostnader i kommunene. Legetjenester er vesentlige for å kunne gi innbyggerne våre god helsehjelp, forsvarlige helsetjenester og trygghet i alle livets faser. For å klare å opprettholde det i årene fremover er kommunene nødt til å prioritere godt hvilke oppgaver som skal ivaretas av leger. Fastlegeordningen og legevakttjeneste er grunnmuren i helsetjenestene, og helt avgjørende for å lykkes med å ha bærekraftige helsetjenester til alle.
Primærhelsetjenesten må være i stand til å behandle flest mulig på hensiktsmessig måte i førstelinjen, og samtidig sende de pasientene som har indikasjon for det videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis primærhelsetjenesten ikke har god nok kapasitet og kompetanse, vil spesialisthelsetjenestene måtte håndtere mange pasienter som kunne vært ivaretatt i primærhelsetjenestene.
Kvaliteten på helsehjelpen som gis i primærhelsetjenesten henger sterkt sammen med at legedekningen i alle primærhelsetjenesten er stabil. Vi trenger at legene i størst mulig grad er i stabile pasient-behandlerrelasjoner over tid, og at de har tilgang til pasientenes journalopplysninger når det er mulig. Vi trenger å ivareta fastlegeordningen og legevakt som de grunnleggende tjenestene, og legge ressursene våre der, fremfor å fragmentere tjenestetilbudet ved å innføre enda en tilleggstjeneste.
Fastleger benytter e-konsultasjon, innbyggere benytter helsenorge. Legevaktsentralene benytter videokonsultasjoner for veiledning og rådgivning. Dette har gjort helsehjelp godt tilgjengelig for innbyggerne, i trygge rammer, og med helhetlige systemer som kan ivareta pasientene både med og uten fysiske konsultasjoner. Forslaget som nå er til høring bygger ikke opp under de tjenestene vi har, men vil undergrave dem, både ved å legge beslag på ressurser, og ved å gjøre tjenestetilbudet og pasientforløpene mer fragmenterte.
Vi mener at dette forslaget ikke bør realiseres, verken som prøveordning eller som permanent ordning.
På vegne av Nannestad kommune,
Matilde Risopatron Berg,
Forslaget innebærer at folk skal kunne velge digital konsultasjon med en lege som kommunen har avtale med dersom den timen som fastlegen tilbyr, ikke passer for pasienten. Dette skal være et supplement til legevakt og den ordinære fastlegetjenesten.
Forslaget fremstår lite hensiktsmessig, både med tanke på å sikre gode helsetjenester til innbyggerne og med tanke på stabilitet i legetjenestene i kommunene. Denne formen for konsultasjoner er allerede «utprøvd» av private helseaktører. Både legevakter og fastleger har erfart at konsultasjoner hos rene nettlegeaktører fører til betydelig merbelastning på de ordinære tjenestene. Rene nettkonsultasjoner mellom leger og pasienter som ikke har en behandler-pasient-relasjon fra før, har begrensninger i forhold til hvilke kliniske vurderinger det er mulig å gjøre. Det er heller ikke mulighet for å gjøre supplerende undersøkelser som kan understøtte behandlingsrelaterte beslutninger. Det vil ikke være god klinisk praksis å forskrive antibiotika basert på en ren nettkonsultasjon. Det vil heller ikke være god klinisk praksis å skrive sykmelding basert på en ren nettkonsultasjon. Nettkonsultasjonene vil i stor grad bli begrenset til den type vurderinger og råd som allerede gis av operatørene på legevaktsentralene. Legevaktene har gode systemer for dette, og det er i stor grad sykepleiere som utfører disse oppgavene og sørger for en sortering av hvilke pasienter som bør inn til fysisk konsultasjon og hvem som kan observere situasjonen hjemme før eventuell ny kontakt gjøres.
Nettkonsultasjonene vil i stor grad kunne føre til usikkerhet som følge av at det er krevende å gjøre vurderinger uten fysisk tilstedeværelse, og dette fører til at mange av de som benytter nettkonsultasjon og som har et reelt behov for helsehjelp uansett oppsøker ordinære fysiske konsultasjoner hos legevakt og fastlege. I den andre enden av skalaen kan nettkonsultasjoner til en viss grad gi falsk trygghet og føre til at pasienter først kommer til legevakt eller fastlege lenger ut i forløpet av sykdomstilstander som med fordel kunne vært behandlet tidligere.
Opprettelse av et kommunalt nettlegebasert tilbud til befolkningen vil føre til at leger som ellers kunne (og burde) arbeidet i de grunnleggende allmennlegetjenestene (fastlegeordning og legevakt, samt sykehjem, fengsel og helsestasjon), bemanner nettlegetilbud i stedet. Det har vært lagt ned stor innsats i kommunene over hele landet og av landets fastleger for å redde fastlegeordningen og sikre bedre stabilitet i legetjenestene til innbyggerne de siste årene. Det har vært et svært viktig bidrag i dette arbeidet at ALIS-tilskuddsordningen kom på plass, og i mange kommuner har man nå kommet i en litt mer stabil situasjon med bedret kontinuitet i legedekningen. En forsøksordning med kommunale nettleger tolker vi som en visjon om å innføre en slik ordning på mer permanent basis og antakelig uten at kommunene får mulighet til å velge det bort, etter at en piloteringsperiode er avsluttet. Innføring av en slik ordning vil kunne rasere det arbeidet som har vært lagt ned de siste årene, og vil kunne gi ny instabilitet og uro i allmennlegetjenestene. I tillegg vil det medføre store merkostnader i kommunene. Legetjenester er vesentlige for å kunne gi innbyggerne våre god helsehjelp, forsvarlige helsetjenester og trygghet i alle livets faser. For å klare å opprettholde det i årene fremover er kommunene nødt til å prioritere godt hvilke oppgaver som skal ivaretas av leger. Fastlegeordningen og legevakttjeneste er grunnmuren i helsetjenestene, og helt avgjørende for å lykkes med å ha bærekraftige helsetjenester til alle.
Primærhelsetjenesten må være i stand til å behandle flest mulig på hensiktsmessig måte i førstelinjen, og samtidig sende de pasientene som har indikasjon for det videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis primærhelsetjenesten ikke har god nok kapasitet og kompetanse, vil spesialisthelsetjenestene måtte håndtere mange pasienter som kunne vært ivaretatt i primærhelsetjenestene.
Kvaliteten på helsehjelpen som gis i primærhelsetjenesten henger sterkt sammen med at legedekningen i alle primærhelsetjenesten er stabil. Vi trenger at legene i størst mulig grad er i stabile pasient-behandlerrelasjoner over tid, og at de har tilgang til pasientenes journalopplysninger når det er mulig. Vi trenger å ivareta fastlegeordningen og legevakt som de grunnleggende tjenestene, og legge ressursene våre der, fremfor å fragmentere tjenestetilbudet ved å innføre enda en tilleggstjeneste.
Fastleger benytter e-konsultasjon, innbyggere benytter helsenorge. Legevaktsentralene benytter videokonsultasjoner for veiledning og rådgivning. Dette har gjort helsehjelp godt tilgjengelig for innbyggerne, i trygge rammer, og med helhetlige systemer som kan ivareta pasientene både med og uten fysiske konsultasjoner. Forslaget som nå er til høring bygger ikke opp under de tjenestene vi har, men vil undergrave dem, både ved å legge beslag på ressurser, og ved å gjøre tjenestetilbudet og pasientforløpene mer fragmenterte.
Vi mener at dette forslaget ikke bør realiseres, verken som prøveordning eller som permanent ordning.
På vegne av Nannestad kommune,
Matilde Risopatron Berg,