Hovedorganisasjonen Virke

I høringsnotatet argumenteres det med at lovendringen vil føre til at stiftelsene lettere kan «opptre som rasjonelle kapitaleiere». Dette hensynet gjør seg i liten grad gjeldende for stiftelser organisert hos Virke. Våre stiftelser er sjelden i direkte konkurranse om markedstilgangen til privat kapital, men ønsker tvert imot å drive enkelt med lave kostnader. Næringsdrift direkte i stiftelsen vil derfor verken fortrenge eller risikere markedskapital, ikke minst fordi risikoen for insolvens er liten. Virke har vært i kontakt med flere medlemsstiftelser som vurderer opphør av sin næringsdrift dersom forslaget tas til følge.

For en stor del av Virkes medlemsmasse er ikke næringsvirksomheten overskuddsmotivert, men derimot begrunnet i ideelle og samfunnsnyttige hensyn sammenholdt med et stort innslag av frivillig dugnadsarbeid. Et eksempel kan være et museum som selger billetter, suvenirer og kafédrift direkte i stiftelsen. Inntektene er beskjedne, mens krav til reorganisering og eventuell tilhørende utløst skatteplikt vil fjerne driftsmotivet og det lave overskuddet ved slik virksomhet. Et annet eksempel er kulturstiftelser med små og ujevne inntekter knyttet til enkeltarrangementer. Flere av Virkes medlemmer har bevisst valgt bort en slik organisering av sin virksomhet som nå foreslås av departementet, basert på negative erfaringer i sektoren.

Det er også pekt på uheldige skattemessige virkninger og mulig behov for splitting av inntekter, kostnader og investeringsutgifter dersom drift og særlig eiendomsbesittelse må skilles. Problemstillingen rundt eiendomsmasse i stiftelsen er gjennomgående hos mange av Virkes medlemmer. Eiendommene er typisk plassert i stiftelsen og leies for eksempel ut til egne virksomheter for å realisere formålet for stiftelsen. Ettersom leieinntektene tilfaller stiftelsen og dens formålsrealisering, samtidig som eiendom er et solid og lite risikofylt aktivum som dermed sikrer kapitalen, vil det være uforholdsmessig å kreve omorganisering eller pålegg om datterselskap for nye stiftelser. Et slikt grep ville også kunne true politiske vedtatte målsettinger om vekst i ideell drift av velferdstjenester, dersom omorganiseringen utløste dokumentavgift for eiendom som dels brukes i egen drift av velferdstjenester, dels leies ut på næringsmessige vilkår.

Departementet har pekt på at «de største næringsdrivende stiftelsene i dag [driver] sin næringsvirksomhet i underliggende aksjeselskaper» , men dette er ikke beskrivende for små og mellomstore stiftelser i vår medlemsmasse som bevisst har valgt bort slik organisering.

Stiftelsestilsynets kontrollbehov bør sikres på andre måter enn å kreve at virksomheten legges i et eget rettssubjekt.

Dersom lovforslaget fremmes til behandling, ber Virke om at konsekvensene først utredes - særlig av driftsmessig, økonomisk og skattemessige art - og i hvilken grad endringen kan svekke stiftelsens formålsrealisering. Konsekvensutredningen bør vektlegge tidligere utredede fordelsvurderinger, slik som utvalgets vurderinger om varighet, stabilitet og kontinuitet i virksomheten og sikring av ønsket om stabilt og fremtidig eierskap. Dette var hensyn som førte til at utvalget foreslo ikke å begrense muligheten til å drive næringsvirksomhet i stiftelsen, heller ikke direkte i stiftelsen.

Virke har ikke foretatt en grundig skattemessig vurdering av forslaget, men er kjent med at en sidestilling av «næringsvirksomhet» i stiftelsesloven og «erverv til formål» i skatteloven kan gi flere av våre medlemmer en uønsket og uheldig skattekostnad. Slike konsekvenser må utredes nærmere jf. punktet ovenfor. For medlemmer som mottar offentlig tildelinger (passive inntekter), vil også skattekostnaden på de kommersielle inntektene kunne føre til økt tildelingsbehov.

Dersom forslaget likevel gjennomføres støtter Virke betydelige overgangsbestemmelser, jf. forslaget om overgangsregler på omkring 10 år som bør vurderes ytterligere utvidet til 15 år basert på medlemsinnspill vi har mottatt.

Stiftelseslovutvalget har også tidligere foreslått å oppheve skillet mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser, noe Virke støttet i sitt forrige høringssvar 30. januar 2017. Dette er en forenkling som Virke fortsatt støtter.

Virke har i mindre grad betenkeligheter med øvrige forslag i høringsnotatet og ser fordelene ved tydeliggjøring av foretakets organisasjonsform, rapportering av sentrale regnskapstall direkte til stiftelsestilsynet og elektroniske meldinger i stedet for papirbaserte. Når det gjelder forslag om høyere grunnkapital i rent pengeutdelende stiftelser, er våre medlemmer ofte mottakere av disse midlene. Virke er bekymret for om et høyere kapitalkrav vil medføre mindre utbetalinger fra de pengeutdelende stiftelsene noe som igjen vil kunne få økonomisk betydning for ideell sektor og kultursektoren. Vi anmoder derfor om at departementet utreder også disse konsekvensene nærmere.