Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vi er formelt organisert som 12 frittstående stiftelser rundt i Norge med totalt 1800 ansatte i hel- og deltidsstillinger, og har over 4500 frivillige tilknyttet våre virksomheter.
Kirkens Bymisjon takker for at vi får gi våre synspunkter på departementets forslag til endringer i stiftelsesloven.
Som departementet omtaler i notatet, har stiftelser eksistert i lang tid i Norge, helt siden middelalderen. Kirkens Bymisjon har for vår del arbeidet for en bedre og mer rettferdig hverdag i norske byer siden 1855. Stiftelser har tradisjonelt bidratt inn i det sivile samfunn på områder der myndighetene ikke (enda) har hatt tilbud til innbyggerne. Stiftelsene var tradisjonelt inspirert av den kristne nestekjærlighetstanken; omsorg for syke, gamle og andre vanskeligstilte. Skattefritak for stiftelsene har sitt grunnlag i at stiftelsens midler ble brukt til denne typen formål, og gjenspeiler arbeidsdeling mellom det sivile og offentlige samfunnet.
Det er etter vårt syn disse formålene og intensjonene som denne organisasjonsformen skal ivareta. Da kan det være hensiktsmessig å avgrense organisasjonsformen nettopp til stiftelser som har ideelt formål, og ikke formål om økonomisk aktivitet/næringsvirksomhet.
Dagens stiftelseslov slår fast at det i Norge er to typer stiftelser, alminnelige og næringsdrivende, jf. §§ 1 og 4. Loven har tre kategorier næringsdrivende stiftelser:
Stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, stiftelser som faktisk driver næringsvirksomhet uten å ha det til formål og stiftelser som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller andeler, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen (såkalte «holdingstiftelser»).
Vi oppfatter at det er stiftelsene som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, departementet har ønske om å regulere bedre enn i dag. Det beskrives i høringsnotatet et behov for å rydde opp i reguleringen av næringsdrivende stiftelser. Vi vil advare mot endringer i loven som vanskeliggjør/begrenser arbeidet i stiftelser med ideelt formål, som driver næringsvirksomhet uten å ha det til formål. Etter vårt syn er det formålet som bør være utslagsgivende: All Kirkens Bymisjons virksomhet, også overskudd på eiendomsforvaltningen går til vårt ideelle formål. Det har ikke vinnings hensikt ut over å få mest mulig til det ideelle formålet.
Vi mener det er nødvendig, hensiktsmessig og fullt mulig å skille mellom vurderingene om en stiftelse er næringsdrivende etter stiftelsesloven og om en stiftelse/deler av virksomheten i en stiftelse har erverv til formål etter skatteloven. Dette er rettslig sett og helt faktisk to ulike vurderinger.
For vår del er vi stiftelser med ideelt formål der noen mindre deler av virksomheten kan defineres som skattepliktig etter skatteloven.
Kirkens Bymisjon takker for at vi får gi våre synspunkter på departementets forslag til endringer i stiftelsesloven.
Som departementet omtaler i notatet, har stiftelser eksistert i lang tid i Norge, helt siden middelalderen. Kirkens Bymisjon har for vår del arbeidet for en bedre og mer rettferdig hverdag i norske byer siden 1855. Stiftelser har tradisjonelt bidratt inn i det sivile samfunn på områder der myndighetene ikke (enda) har hatt tilbud til innbyggerne. Stiftelsene var tradisjonelt inspirert av den kristne nestekjærlighetstanken; omsorg for syke, gamle og andre vanskeligstilte. Skattefritak for stiftelsene har sitt grunnlag i at stiftelsens midler ble brukt til denne typen formål, og gjenspeiler arbeidsdeling mellom det sivile og offentlige samfunnet.
Det er etter vårt syn disse formålene og intensjonene som denne organisasjonsformen skal ivareta. Da kan det være hensiktsmessig å avgrense organisasjonsformen nettopp til stiftelser som har ideelt formål, og ikke formål om økonomisk aktivitet/næringsvirksomhet.
Dagens stiftelseslov slår fast at det i Norge er to typer stiftelser, alminnelige og næringsdrivende, jf. §§ 1 og 4. Loven har tre kategorier næringsdrivende stiftelser:
Stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, stiftelser som faktisk driver næringsvirksomhet uten å ha det til formål og stiftelser som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller andeler, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen (såkalte «holdingstiftelser»).
Vi oppfatter at det er stiftelsene som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, departementet har ønske om å regulere bedre enn i dag. Det beskrives i høringsnotatet et behov for å rydde opp i reguleringen av næringsdrivende stiftelser. Vi vil advare mot endringer i loven som vanskeliggjør/begrenser arbeidet i stiftelser med ideelt formål, som driver næringsvirksomhet uten å ha det til formål. Etter vårt syn er det formålet som bør være utslagsgivende: All Kirkens Bymisjons virksomhet, også overskudd på eiendomsforvaltningen går til vårt ideelle formål. Det har ikke vinnings hensikt ut over å få mest mulig til det ideelle formålet.
Vi mener det er nødvendig, hensiktsmessig og fullt mulig å skille mellom vurderingene om en stiftelse er næringsdrivende etter stiftelsesloven og om en stiftelse/deler av virksomheten i en stiftelse har erverv til formål etter skatteloven. Dette er rettslig sett og helt faktisk to ulike vurderinger.
For vår del er vi stiftelser med ideelt formål der noen mindre deler av virksomheten kan defineres som skattepliktig etter skatteloven.
Alternative løsninger
Departementet omtaler i punkt 2.5.2 mulige endringer i stiftelsesloven, og det påpekes at uklarhetene i skillet mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser kan løses på ulike måter.
Stiftelseslovutvalget har foreslått at kategorien næringsdrivende stiftelser fjernes, og skriver at det vil innebære en forenkling av stiftelseslovens system.[1]
Departementet peker på at en annen mulig løsning kan være en begrensning av stiftelsers rett til å drive næringsvirksomhet. Et slikt forslag vil innebære en kraftig innskrenking av stiftelsenes frihet, slik Stiftelseslovutvalget påpeker.
Departementet peker videre på en mellomløsning som innebærer å fortsette å tillate at stiftelser driver næringsvirksomhet, men kreve at denne virksomheten legges i et datterselskap, jf. 2.5.3 Departementets forslag.
Kirkens Bymisjon vil advare mot forslaget om at næringsdrift i (nye) stiftelser må legges i et eget rettssubjekt.
Primært mener vi at en prinsipielt sett riktig løsning kan være at alle (nye) stiftelser må være alminnelige stiftelser med allmennyttige/samfunnsnyttige/ideelle formål, og at det ikke bør være mulig å ha næringsvirksomhet som formål, slik Stiftelseslovutvalget har foreslått, jf. den finske loven der en stiftelse ikke kan ha til formål å drive næringsvirksomhet (affärsverksamhet), men der dette ikke er til hinder for at allmennyttige stiftelser selv eller gjennom aksjeselskaper driver næringsvirksomhet for å fremme det allmennyttige formålet.
I dagens system kan næringsdrivende stiftelser ha næringsvirksomhet til formål, drive næringsvirksomhet i stiftelsen, eller ha eierinteresser i selskap som driver næringsvirksomhet.
Departementet foreslår at det kun er det siste alternativet som tillates i loven. Kirkens Bymisjon er ikke enig i at dette er en god løsning.
Departementet påpeker at næringsvirksomhet i datterselskap vil bidra til at næringsvirksomheten vil nyte godt av fleksibiliteten i selskapsformen og at det vil være lettere å tilpasse aktiviteten til markedet og samfunnsutviklingen.
Vi vil påpeke at dersom loven kun vil tillate næringsdrift i datterselskap, vil vi som stiftelser miste mye fleksibilitet. Dette alternativet vil medføre fordyret ledelse, styring og rapportering. Den strategiske ledelsen av organisasjonen vil endres vesentlig. Dagens organisering medfører at organisasjonens øverste ledelse er tett på alle underenheter. Skulle det opprettes aksjeselskap og styre for hver underenhet, blir den strategiske muligheten totalt endret ved at rollen til organisasjonens hovedstyre ble et rent selskapsforvaltningsstyre (innføring av konsernstyre, konsernledelse osv.).
Dersom vi som ideelle stiftelser ikke kan drive næringsvirksomhet (med ideelt formål) innen vår organisasjon, vil det medføre større administrasjonsbyrde og mer arbeid med selskapsforvaltning. Det oppleves som lite fleksibelt å måtte opprette og legge ned og drive egne aksjeselskap, med alt det innebærer av registrering, valg av styremedlemmer, styremøter, protokoller, generalforsamling og egen revisor. Dette vil være arbeids- og kompetansekrevende for stiftelsene. Vi opplever dagens lovverk som mer fleksibelt, der vi som stiftelser med ideelt formål kan drive næringsvirksomhet (i tråd med skatteloven), vi kan raskt snu oss rundt og opprette og legge ned drift. Dette er enklere når det ikke er egen juridisk enhet. I dag er det innenfor loven mulig med både ideell drift og noe næringsdrift, men alltid med ideelt formål.
Vi mener det er hensiktsmessig med en videreføring av systemet der stiftelser kan drive næringsvirksomhet i stiftelsen, eller ha eierinteresser i selskap som driver næringsvirksomhet. En bedre løsning enn å fjerne adgangen til å drive næringsvirksomhet i stiftelsen, er etter vårt syn eventuelt å fjerne adgangen til å ha næringsvirksomhet til formål, slik Finland har gjort.
Sekundært kan det være en bedre løsning at det fortsatt er mulig å ha næringsvirksomhet til formål, men at det søkes å unngå eventuell usikkerhet og forvirring ved at det gis en legaldefinisjon av begrepet næringsvirksomhet for å gi ytterligere veiledning om hvordan begrepet skal forstås, samtidig som Stiftelsestilsynet styrker sin veiledning om begrepet, for å sikre at stiftelsene rent faktisk registreres korrekt, jf. notatets punkt 2.5.2.
Departementet skriver at deres forslag til løsning (at næringsdrift i (nye) stiftelser må legges i et eget rettssubjekt) vil gjøre det lettere å føre kontroll med stiftelsene. Kirkens Bymisjon mener det er gode muligheter for offentlig kontroll med stiftelsene slik systemet er i dag. Vi viser i denne sammenheng til følgende utdrag fra vårt innspill til departementet om NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten:
«Krav til regnskapsføring og rapportering
Kirkens Bymisjon viser til at utvalget ikke gir en generell anbefaling om å stille krav til organisering av deler av virksomheten i egne selskaper, blant annet fordi kostnadene vil overskygge nytten i form av bedre informasjon til myndighetene. Kirkens Bymisjon mener det verken er grunnlag for eller hensiktsmessig med en anbefaling om å stille krav om organisering av ideelle aktørers virksomhet i ulike selskaper. Vi ser heller ikke grunn til ytterligere krav og rutiner for rapportering og regnskapsføring for ideelle virksomheters del.
For oss som ideell stiftelse, leverer vi ett samlet aktivitetsregnskap til Enhetsregisteret i Brønnøysund i tråd med regnskapsloven for ideelle organisasjoner. Aktivitetsregnskapet skiller seg fra vanlig resultatregnskap ved at det viser sum penger brukt på ulike aktiviteter i motsetning til sum penger per kostnadsart. Vanlig resultatregnskap er pålagt å bli rapportert i note. Vi rapporterer dermed begge deler. Ettersom vi er medlem i innsamlingskontrollen, er vi pålagt å levere aktivitetsregnskap.
Stiftelsen er delt opp i underenheter som ikke er juridiske enheter og ikke fordrer egne styrer. Dermed sparer vi styringskostnader (styremøter, protokoller mm). Underenhetene leverer resultatregnskap pr enhet til stiftelsens ledelse og til eksterne oppdragsgivere etter behov. Innen hver underenhet er det mange mindre prosjekt, som igjen leverer prosjektregnskap til giver/donorer (eks. Helsedirektoratet, Bufdir osv.).
Dermed påstår vi at selv om vi ikke har opprettet et aksjeselskap for hvert «forretningsområde» (bransje, formål), og derfor ikke leverer «vanlig regnskap» for hver underenhet til Enhetsregisteret, er tallene lett tilgjengelig hos oppdragsgiver eller i stiftelsens rapporter. Enhetsregisteret sitter med konsoliderte regnskap for det juridiske objektet.»
Stiftelseslovutvalget har foreslått at kategorien næringsdrivende stiftelser fjernes, og skriver at det vil innebære en forenkling av stiftelseslovens system.[1]
Departementet peker på at en annen mulig løsning kan være en begrensning av stiftelsers rett til å drive næringsvirksomhet. Et slikt forslag vil innebære en kraftig innskrenking av stiftelsenes frihet, slik Stiftelseslovutvalget påpeker.
Departementet peker videre på en mellomløsning som innebærer å fortsette å tillate at stiftelser driver næringsvirksomhet, men kreve at denne virksomheten legges i et datterselskap, jf. 2.5.3 Departementets forslag.
Kirkens Bymisjon vil advare mot forslaget om at næringsdrift i (nye) stiftelser må legges i et eget rettssubjekt.
Primært mener vi at en prinsipielt sett riktig løsning kan være at alle (nye) stiftelser må være alminnelige stiftelser med allmennyttige/samfunnsnyttige/ideelle formål, og at det ikke bør være mulig å ha næringsvirksomhet som formål, slik Stiftelseslovutvalget har foreslått, jf. den finske loven der en stiftelse ikke kan ha til formål å drive næringsvirksomhet (affärsverksamhet), men der dette ikke er til hinder for at allmennyttige stiftelser selv eller gjennom aksjeselskaper driver næringsvirksomhet for å fremme det allmennyttige formålet.
I dagens system kan næringsdrivende stiftelser ha næringsvirksomhet til formål, drive næringsvirksomhet i stiftelsen, eller ha eierinteresser i selskap som driver næringsvirksomhet.
Departementet foreslår at det kun er det siste alternativet som tillates i loven. Kirkens Bymisjon er ikke enig i at dette er en god løsning.
Departementet påpeker at næringsvirksomhet i datterselskap vil bidra til at næringsvirksomheten vil nyte godt av fleksibiliteten i selskapsformen og at det vil være lettere å tilpasse aktiviteten til markedet og samfunnsutviklingen.
Vi vil påpeke at dersom loven kun vil tillate næringsdrift i datterselskap, vil vi som stiftelser miste mye fleksibilitet. Dette alternativet vil medføre fordyret ledelse, styring og rapportering. Den strategiske ledelsen av organisasjonen vil endres vesentlig. Dagens organisering medfører at organisasjonens øverste ledelse er tett på alle underenheter. Skulle det opprettes aksjeselskap og styre for hver underenhet, blir den strategiske muligheten totalt endret ved at rollen til organisasjonens hovedstyre ble et rent selskapsforvaltningsstyre (innføring av konsernstyre, konsernledelse osv.).
Dersom vi som ideelle stiftelser ikke kan drive næringsvirksomhet (med ideelt formål) innen vår organisasjon, vil det medføre større administrasjonsbyrde og mer arbeid med selskapsforvaltning. Det oppleves som lite fleksibelt å måtte opprette og legge ned og drive egne aksjeselskap, med alt det innebærer av registrering, valg av styremedlemmer, styremøter, protokoller, generalforsamling og egen revisor. Dette vil være arbeids- og kompetansekrevende for stiftelsene. Vi opplever dagens lovverk som mer fleksibelt, der vi som stiftelser med ideelt formål kan drive næringsvirksomhet (i tråd med skatteloven), vi kan raskt snu oss rundt og opprette og legge ned drift. Dette er enklere når det ikke er egen juridisk enhet. I dag er det innenfor loven mulig med både ideell drift og noe næringsdrift, men alltid med ideelt formål.
Vi mener det er hensiktsmessig med en videreføring av systemet der stiftelser kan drive næringsvirksomhet i stiftelsen, eller ha eierinteresser i selskap som driver næringsvirksomhet. En bedre løsning enn å fjerne adgangen til å drive næringsvirksomhet i stiftelsen, er etter vårt syn eventuelt å fjerne adgangen til å ha næringsvirksomhet til formål, slik Finland har gjort.
Sekundært kan det være en bedre løsning at det fortsatt er mulig å ha næringsvirksomhet til formål, men at det søkes å unngå eventuell usikkerhet og forvirring ved at det gis en legaldefinisjon av begrepet næringsvirksomhet for å gi ytterligere veiledning om hvordan begrepet skal forstås, samtidig som Stiftelsestilsynet styrker sin veiledning om begrepet, for å sikre at stiftelsene rent faktisk registreres korrekt, jf. notatets punkt 2.5.2.
Departementet skriver at deres forslag til løsning (at næringsdrift i (nye) stiftelser må legges i et eget rettssubjekt) vil gjøre det lettere å føre kontroll med stiftelsene. Kirkens Bymisjon mener det er gode muligheter for offentlig kontroll med stiftelsene slik systemet er i dag. Vi viser i denne sammenheng til følgende utdrag fra vårt innspill til departementet om NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten:
«Krav til regnskapsføring og rapportering
Kirkens Bymisjon viser til at utvalget ikke gir en generell anbefaling om å stille krav til organisering av deler av virksomheten i egne selskaper, blant annet fordi kostnadene vil overskygge nytten i form av bedre informasjon til myndighetene. Kirkens Bymisjon mener det verken er grunnlag for eller hensiktsmessig med en anbefaling om å stille krav om organisering av ideelle aktørers virksomhet i ulike selskaper. Vi ser heller ikke grunn til ytterligere krav og rutiner for rapportering og regnskapsføring for ideelle virksomheters del.
For oss som ideell stiftelse, leverer vi ett samlet aktivitetsregnskap til Enhetsregisteret i Brønnøysund i tråd med regnskapsloven for ideelle organisasjoner. Aktivitetsregnskapet skiller seg fra vanlig resultatregnskap ved at det viser sum penger brukt på ulike aktiviteter i motsetning til sum penger per kostnadsart. Vanlig resultatregnskap er pålagt å bli rapportert i note. Vi rapporterer dermed begge deler. Ettersom vi er medlem i innsamlingskontrollen, er vi pålagt å levere aktivitetsregnskap.
Stiftelsen er delt opp i underenheter som ikke er juridiske enheter og ikke fordrer egne styrer. Dermed sparer vi styringskostnader (styremøter, protokoller mm). Underenhetene leverer resultatregnskap pr enhet til stiftelsens ledelse og til eksterne oppdragsgivere etter behov. Innen hver underenhet er det mange mindre prosjekt, som igjen leverer prosjektregnskap til giver/donorer (eks. Helsedirektoratet, Bufdir osv.).
Dermed påstår vi at selv om vi ikke har opprettet et aksjeselskap for hvert «forretningsområde» (bransje, formål), og derfor ikke leverer «vanlig regnskap» for hver underenhet til Enhetsregisteret, er tallene lett tilgjengelig hos oppdragsgiver eller i stiftelsens rapporter. Enhetsregisteret sitter med konsoliderte regnskap for det juridiske objektet.»
Konsekvenser for Kirkens Bymisjon – noen konkrete eksempler
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) driver i dag all eiendomsforvaltning innen stiftelsen. Den delen av eiendomsforvaltningen som er skattepliktig virksomhet, det vil si forvaltingen av eiendom som leies ut til eksterne, er ikke skilt ut i eget AS. Men vi betaler selvsagt skatt og utskillelsen gjøres i ligningspapirene/næringsoppgaven slik at skatteberegningen blir riktig. Eiendomsforvaltning av egne eiendommer som leies ut til våre egne virksomheter, er skattefri virksomhet. Likeledes kjøkken og mat til oss selv.
SKBO driver storkjøkkenet på Sofienberghjemmet, som er skattepliktig og betaler skatt etter samme modell. Dette er heller ikke utskilt som AS i dag.
Eiendomsavdelingen har svært lite utleie til eksterne innenfor næring. Det finnes noen unntak, for eksempel benyttes omtrent 60 prosent av eiendommen i Tollbugata til egen aktivitet som hovedkontor, 24/SJU og Møtestedet. De resterende er utleid til en ekstern bedrift for å fylle opp lokalene, feks eksterne aktører som Datatilsynet. Også i Bergensgata er omtrent 10 prosent av arealet leid ut til en ekstern leietaker. Stiftelsen eier også over 100 eldreboliger gjennom to sameier. Her leies leilighetene ut til eldre som nødvendigvis ikke deltar på noen av våre aktiviteter.
På Grande (Innlandet) kjøpte vi en eiendom som var tenkt inn til bruk for eget arbeid. Dette førte dessverre ikke frem, og eiendommen er i sin helhet leid ut eksternt de neste 6 årene. Alle disse eiendommene er i dag fulleid av stiftelsen og er ikke egne AS.
Kampen Omsorg+ er eid av stiftelsen, og ble drevet av stiftelsen inntil Oslo kommune overtok driften.
Vi vil advare mot de ukjente konsekvensene av de foreslåtte endringene for stiftelser som oss, for eksempel når vi mister oppdrag til en annen aktør/taper anbudskonkurranser, men fremdeles eier eiendommene.
[1] Gjeldende lov har «næringsdrivende stiftelser» som en egen kategori stiftelser. Utvalget mener det ikke er behov for dette, og derfor er ikke de næringsdrivende stiftelsene en egen kategori i utvalgets lovforslag. Endringen medfører ikke begrensninger på stiftelsers adgang til å drive næringsvirksomhet.
Utvalgets klare utgangspunkt er at stiftelsesformen representerer en verdifull organisasjonsform for næringsvirksomhet som kan ivareta spesielle hensyn som ikke på tilsvarende måte kan ivaretas med andre organisasjonsformer. Utvalget ser det derfor som helt uaktuelt å begrense stiftelsenes frihet til å drive næringsvirksomhet i egen regi eller gjennom underliggende selskaper som stiftelsen kontrollerer. Dette gjelder både om næringsvirksomheten er stiftelsens formål i seg selv, eller om næringsvirksomheten gir grunnlag for å realisere kulturelt eller annet ideelt formål.
SKBO driver storkjøkkenet på Sofienberghjemmet, som er skattepliktig og betaler skatt etter samme modell. Dette er heller ikke utskilt som AS i dag.
Eiendomsavdelingen har svært lite utleie til eksterne innenfor næring. Det finnes noen unntak, for eksempel benyttes omtrent 60 prosent av eiendommen i Tollbugata til egen aktivitet som hovedkontor, 24/SJU og Møtestedet. De resterende er utleid til en ekstern bedrift for å fylle opp lokalene, feks eksterne aktører som Datatilsynet. Også i Bergensgata er omtrent 10 prosent av arealet leid ut til en ekstern leietaker. Stiftelsen eier også over 100 eldreboliger gjennom to sameier. Her leies leilighetene ut til eldre som nødvendigvis ikke deltar på noen av våre aktiviteter.
På Grande (Innlandet) kjøpte vi en eiendom som var tenkt inn til bruk for eget arbeid. Dette førte dessverre ikke frem, og eiendommen er i sin helhet leid ut eksternt de neste 6 årene. Alle disse eiendommene er i dag fulleid av stiftelsen og er ikke egne AS.
Kampen Omsorg+ er eid av stiftelsen, og ble drevet av stiftelsen inntil Oslo kommune overtok driften.
Vi vil advare mot de ukjente konsekvensene av de foreslåtte endringene for stiftelser som oss, for eksempel når vi mister oppdrag til en annen aktør/taper anbudskonkurranser, men fremdeles eier eiendommene.
[1] Gjeldende lov har «næringsdrivende stiftelser» som en egen kategori stiftelser. Utvalget mener det ikke er behov for dette, og derfor er ikke de næringsdrivende stiftelsene en egen kategori i utvalgets lovforslag. Endringen medfører ikke begrensninger på stiftelsers adgang til å drive næringsvirksomhet.
Utvalgets klare utgangspunkt er at stiftelsesformen representerer en verdifull organisasjonsform for næringsvirksomhet som kan ivareta spesielle hensyn som ikke på tilsvarende måte kan ivaretas med andre organisasjonsformer. Utvalget ser det derfor som helt uaktuelt å begrense stiftelsenes frihet til å drive næringsvirksomhet i egen regi eller gjennom underliggende selskaper som stiftelsen kontrollerer. Dette gjelder både om næringsvirksomheten er stiftelsens formål i seg selv, eller om næringsvirksomheten gir grunnlag for å realisere kulturelt eller annet ideelt formål.