Høringsuttalelse om endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten - Sør-Aurdal kommune
Det vises til Finansdepartementets høringsbrev med høringsnotat 11. mai 2021 om endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten. Høringsfristen er 4. august 2021.
Departementet foreslår i høringsnotatet at samvirkningsproblemet håndteres gjennom en sekvensiell skattlegging der selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, og at grunnrenteskattesatsen oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag på 59 pst. Forslaget er anslått å gi en påløpt reduksjon i skatteinntektene for 2021 på om lag kr. 200 millioner, bokført i 2022 sammenlignet med gjeldende regler. Det fremgår av høringsnotatet at dette i stor grad vil motsvares av økte skatteinntekter i påfølgende år, og at omleggingen samlet sett blir om lag provenynøytral i nåverdi.
Grunnrenteskatten er fradragsberettiget i eiendomsskatten, og forslaget får derfor også betydning for eiendomsskatten. På tross av dette er det ikke foretatt noen beregninger av forslagets økonomiske konsekvenser for kommunenes eiendomsskatteinntekter. Om betydningen for eiendomsskatten fremgår kun følgende i høringsnotatet:
«For kraftanlegg som ikke er bundet av minimums- og maksimumsreglene i eiendomsskatten, vil redusert grunnrenteskatt øke eiendomsskatteinntektene noe på kort sikt, motsvart av lavere eiendomsskatteinntekter på lengre sikt.»
Maksimumsregelen, som departementet viser til, er gitt i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd og innebærer at kommunene ikke vil få ta del i fordelen av høyere eiendomsskatt som kommunene skulle hatt som følge av redusert eller negativ grunnrenteskatt de første årene etter investeringen etter overgangen til kontantstrømskatt. Når grunnrenteskatten etter investeringsperioden senere øker, vil kommunene imidlertid få varig lavere eiendomsskatt.
De økonomiske konsekvensene av departementets forslag er heller ikke avklart ved finansministeren svar 7. juni 2021 på spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) 30. mai 2021.
I svaret gis det kun en antakelse om at endringen i grunnrenteskatten «over tid» ikke vil gi «vesentlige utslag» for eiendomsskatten. Svaret gir på ingen måte tilstrekkelig avklaring for kommunene som vertskap for vannkraftutbygginger og kreditor for eiendomsskatten fra anleggene.
Inntektene fra eiendomsskatt er av stor økonomisk betydning for kommunene som skriver ut eiendomsskatt på kraftanlegg og kommunene har behov for forutsigbarhet om kommende inntektsnivå for å kunne planlegge og tilrettelegge tjenestene i kommunen.
Departementet foreslår at forslaget til endringer i skatteloven § 18-3 skal tre i kraft allerede med virkning fra og med inntektsåret 2021. Sør-Aurdal kommune etterlyser svar på de økonomiske virkningene av forslaget og vil på det sterkeste motsette seg at endringen gjennomføres uten at de økonomiske konsekvensene er nærmere utredet. Det kan ikke være slik at eiendomsskatten brukes som en salderingspost mellom staten og kraftverkseierne, uten hensyn til kommunene.
Avslutningsvis ber kommunen om at det presiseres i lovens ordlyd at endringen i fradragsretten i grunnrenteskatten ikke gjelder for beregningen av fradraget ved fastsettelsen av formuesverdien/ eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven § 18-5, slik finansministeren bekrefter i brevet 7. juni 2021.
fagleder eiendomsskatt
Det vises til Finansdepartementets høringsbrev med høringsnotat 11. mai 2021 om endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten. Høringsfristen er 4. august 2021.
Departementet foreslår i høringsnotatet at samvirkningsproblemet håndteres gjennom en sekvensiell skattlegging der selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, og at grunnrenteskattesatsen oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag på 59 pst. Forslaget er anslått å gi en påløpt reduksjon i skatteinntektene for 2021 på om lag kr. 200 millioner, bokført i 2022 sammenlignet med gjeldende regler. Det fremgår av høringsnotatet at dette i stor grad vil motsvares av økte skatteinntekter i påfølgende år, og at omleggingen samlet sett blir om lag provenynøytral i nåverdi.
Grunnrenteskatten er fradragsberettiget i eiendomsskatten, og forslaget får derfor også betydning for eiendomsskatten. På tross av dette er det ikke foretatt noen beregninger av forslagets økonomiske konsekvenser for kommunenes eiendomsskatteinntekter. Om betydningen for eiendomsskatten fremgår kun følgende i høringsnotatet:
«For kraftanlegg som ikke er bundet av minimums- og maksimumsreglene i eiendomsskatten, vil redusert grunnrenteskatt øke eiendomsskatteinntektene noe på kort sikt, motsvart av lavere eiendomsskatteinntekter på lengre sikt.»
Maksimumsregelen, som departementet viser til, er gitt i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd og innebærer at kommunene ikke vil få ta del i fordelen av høyere eiendomsskatt som kommunene skulle hatt som følge av redusert eller negativ grunnrenteskatt de første årene etter investeringen etter overgangen til kontantstrømskatt. Når grunnrenteskatten etter investeringsperioden senere øker, vil kommunene imidlertid få varig lavere eiendomsskatt.
De økonomiske konsekvensene av departementets forslag er heller ikke avklart ved finansministeren svar 7. juni 2021 på spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) 30. mai 2021.
I svaret gis det kun en antakelse om at endringen i grunnrenteskatten «over tid» ikke vil gi «vesentlige utslag» for eiendomsskatten. Svaret gir på ingen måte tilstrekkelig avklaring for kommunene som vertskap for vannkraftutbygginger og kreditor for eiendomsskatten fra anleggene.
Inntektene fra eiendomsskatt er av stor økonomisk betydning for kommunene som skriver ut eiendomsskatt på kraftanlegg og kommunene har behov for forutsigbarhet om kommende inntektsnivå for å kunne planlegge og tilrettelegge tjenestene i kommunen.
Departementet foreslår at forslaget til endringer i skatteloven § 18-3 skal tre i kraft allerede med virkning fra og med inntektsåret 2021. Sør-Aurdal kommune etterlyser svar på de økonomiske virkningene av forslaget og vil på det sterkeste motsette seg at endringen gjennomføres uten at de økonomiske konsekvensene er nærmere utredet. Det kan ikke være slik at eiendomsskatten brukes som en salderingspost mellom staten og kraftverkseierne, uten hensyn til kommunene.
Avslutningsvis ber kommunen om at det presiseres i lovens ordlyd at endringen i fradragsretten i grunnrenteskatten ikke gjelder for beregningen av fradraget ved fastsettelsen av formuesverdien/ eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven § 18-5, slik finansministeren bekrefter i brevet 7. juni 2021.
fagleder eiendomsskatt