Fagforbundet organiserer ansatte som arbeider sosialfaglig i NAV. Vi takker for muligheten til å komme med innspill på endringer i sosialtjenesteloven på vegne av våre medlemmer.
I mars 2020 fikk sosialtjenesteloven tilføyd en ny lovbestemmelse § 51 a som gir adgang til å gi forskrifter om unntak ved allmennfarlig, smittsom sykdom mv. Jamfør bestemmelsens fjerde ledd kan det gis forskrift om midlertidige bestemmelser om økonomisk stønad uten hensyn til økonomisk behovsprøving til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt fordi kontrakter og oppdrag. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at dagens sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd endres. Formålet med endringen er å styrke beredskapen på utbetaling av økonomisk sosialhjelp i fremtidige kritiske situasjoner med allmennfarlig, smittsom sykdom. Den foreslåtte endringen av lovens § 51 a foreslår blant annet forskuddsutbetaling, automatisert utbetaling, lavere krav til dokumentasjon for tjenestemottaker, lavere krav til skriftlig dokumentasjon fra NAV, samt at det ikke kan søkes om refusjon for forskuddsutbetaling fra NAV eller påklages forskuddsutbetaling fra tjenestemottaker.
Det sendes i tillegg to tentative utkast til forskrifter på høring. Disse er utformet med utgangspunkt i det som antas å være de mest sannsynlige scenarioene på sosialtjenesteområdet i en unntakssituasjon som følge av pandemi. Departementet understreker at disse ikke er aktuelle i den nåværende situasjonen, og videre at det vil kunne oppstå andre scenarioer som krever andre forskrifter hjemlet i fremlagte utkast til forskriftshjemmel. Forslag til lovendring og tentativt forslag til forskrift kommenteres sammen.
Fagforbundet ønsker å understreke at økonomisk sosialhjelp, som samfunnets sikkerhetsnett, er ment som en siste utvei. Befolkningen har rett på andre ytelser før retten til sosialhjelp gjøres gjeldende. Det er uklart hvorfor det skal prioriteres unntak etter gjeldende regler som påvirker kommunens økonomi, før man gjør unntak i de rettighetsbaserte ytelsene. Kommunene i Norge har allerede små budsjetter som de strever med å overholde. Det er av samme grunn problematisk at departementet foreslår at kommunen ikke skal kunne søke om refusjon for forskuddsutbetaling.
Våre medlemmer har under pandemien erfart at den største utfordringen har vært at kommunene må forskuttere dagpenger som følge av forsinket saksbehandlingstid. Departementet beskriver at § 51 a skal benyttes dersom det skjer en «svikt i utbetaling i arbeids- og velferdsforvaltningen». Det mener Fagforbundet er urimelig at kommunene skal ta regningen for, og stiller oss kritiske til at kommunen ikke skal kunne søke om refusjon.
Når det gjelder tentativt forslag til forskrift II § 4 om forskuddsutbetaling, stiller Fagforbundet seg undrende til hvem den foreslåtte § 51 a skal gjelde for, dersom alle a) tidligere mottakere av sosialhjelp skal utelukkes, b) de med inntekt over sosialhjelpsnivå skal utelukkes og c) sakene som snart er ferdigbehandlet skal utelukkes. Det er ikke tydelig hvem som er aktuelle for å motta økonomisk sosialhjelp etter § 51 a når tidligere fjerde ledd strykes, og Fagforbundet ønsker at dette skal tydeliggjøres. Fagforbundet ser ikke at økonomisk sosialhjelp er en bedre ytelse for de som i utgangspunktet ikke har krav på rettighetsbaserte ytelser eller økonomisk sosialhjelp, slik som for eksempel selvstendig næringsdrivende. Slik Fagforbundet ser det, er det mer rimelig å innvilge unntak i de rettighetsbaserte ytelsene dersom tap av inntekt skyldes at det ikke er lov for yrkesaktive å arbeide i sin bransje som følge av allmenfarlig smittsom sykdom jf. lov 5.mars 2021 nr 5 om midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet.
Departementet presenterer det overordnede hensynet for å gi midlertidige bestemmelser ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, som å sikre at utbetaling av økonomisk stønad til personer med rett til det «kan skje uten kritiske forsinkelser». Departementet peker samtidig på at den fryktede økningen i antall sosialhjelpssøknader ikke har vært så problematisk som forventet. Våre medlemmer har erfart at saksbehandlingen i deres kommuner har blitt mer effektiv under pandemien. Fagforbundet mener derfor at det ikke er dokumentert at det er nødvendig eller behov for en unntaksbestemmelse fra hovedreglene som beredskap for fremtidige allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det er heller ikke tydelig for Fagforbundet hva som defineres som kritisk forsinkelse i saksbehandlingstid for personer med rett til økonomisk stønad som ligger til grunn for en egen lovparagraf om dette i situasjoner med allmenfarlig smittsom sykdom. Det foreligger allerede en rettighet knyttet til nødhjelp som krever at saken behandles innen 48 timer. Som departementet selv påpeker, ligger det dessuten til det sosialtjenesteloven og sosialfaglige arbeidet og at «Saksbehandlingstiden og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige for saken, må tilpasses den enkeltes situasjon og hva det søkes om stønad til».
Fagforbundet deler departementets syn på at det kan bli utfordrende dersom mange arbeidstakere i samme bransje mister inntektskilden sin samtidig, men har vansker med å se at det er sosialfaglige begrunnelser til at de uten rett til økonomisk sosialhjelp skal få dette for å dekke inntektstap all den tid de kan sørge for sitt livsopphold. Dekning av inntektstap som følge av allmenfarlig smittsom sykdom mener vi bør dekkes av de rettighetsbaserte ytelsene før økonomisk sosialhjelp. De som er i en så prekær situasjon at de ikke kan sørge for sitt livsopphold under en pandemi, mener vi allerede har rettigheter etter lovens § 18, eller i særlige tilfeller etter lovens § 19. Lovens krav om forsvarlige tjenester er dynamisk, og må tilpasses situasjonen, også under en pandemi.
Automatisering av tjenester
Fagforbundet er enig med departementet om at det er viktig å drive tett og god oppfølging av de tjenestemottakerne som trenger det mest, og en automatisk utbetaling vil kunne hjelpe til å oppfylle dette. Ved å automatisere utbetaling av økonomisk sosialhjelp mister man derimot styrken ved tjenesten, det at man kan gjøre nettopp skjønnsmessige vurderinger ut ifra situasjon som den er «her og nå». Erfaringen fra pandemien tilsier ikke slik departementet trekker frem at det vil være et problem for fremtiden at alt for mange vil trenge økonomisk sosialhjelp så raskt at det er et behov for å automatisere uten behovsprøving. Våre medlemmers erfaringer under pandemien er at de som nylig har mistet inntektskilden sin, ikke er de tjenestemottakerne som har hatt de største utfordringene med et stengt NAV-kontor eller å vente på svar på søknad. De største utfordringene har de som allerede var i en vanskelig situasjon og som ikke er digitale når kontorene har vært stengt. Fagforbundet er kjent med at NAV har god erfaring med automatiserte, digitale tjenester i de rettighetsbaserte ytelsene, og tilgjengeligheten av Digisos har gjort det enklere for mange tjenestemottakere å søke økonomisk sosialhjelp. En automatisering og digitalisering av tjenester er derimot avhengig av at tjenestens mottakere evner å ta denne i bruk. Våre medlemmer arbeider med tjenestemottakere som vil ha store utfordringer med dette. Vi mener derfor at automatisering av sosialhjelpen ikke er en fullverdig løsning, da det sosialfaglige arbeidet er å sørge for at tjenestemottakerne får den hjelpen de har behov for utover økonomiske midler. Da trenger vi individuelle sosialfaglige vurderinger.
Det er noe uklart hva departementet mener med at det ikke er klageadgang på forskuddsutbetalingen, men at det vil være mulig å klage etter ordinære regler når tjenestemottaker får et endelig vedtak. Det må redegjøres for forskjellen mellom rett til manuell overprøving på avgjørelse om forskudd jf. forslag til forskrift § 9 og at vedtak om forskudd ikke kan påklages jf. forslag til forskrift § 6, samt hvordan dette stiller seg etter sosialtjenesteloven § 47.
Det er vanskelig for Fagforbundet å se at den foreslåtte lovendringen og de tentative forskriftene gjør noe for å redusere arbeidsbelastningen for allerede utfordrede NAV-kontor. Fagforbundet foreslår heller at det i nye situasjoner med allmenfarlig smittsom sykdom utarbeides gode veiledere for prioritering av stønad dersom det oppstår situasjoner som fører til uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.
I mars 2020 fikk sosialtjenesteloven tilføyd en ny lovbestemmelse § 51 a som gir adgang til å gi forskrifter om unntak ved allmennfarlig, smittsom sykdom mv. Jamfør bestemmelsens fjerde ledd kan det gis forskrift om midlertidige bestemmelser om økonomisk stønad uten hensyn til økonomisk behovsprøving til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt fordi kontrakter og oppdrag. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at dagens sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd endres. Formålet med endringen er å styrke beredskapen på utbetaling av økonomisk sosialhjelp i fremtidige kritiske situasjoner med allmennfarlig, smittsom sykdom. Den foreslåtte endringen av lovens § 51 a foreslår blant annet forskuddsutbetaling, automatisert utbetaling, lavere krav til dokumentasjon for tjenestemottaker, lavere krav til skriftlig dokumentasjon fra NAV, samt at det ikke kan søkes om refusjon for forskuddsutbetaling fra NAV eller påklages forskuddsutbetaling fra tjenestemottaker.
Det sendes i tillegg to tentative utkast til forskrifter på høring. Disse er utformet med utgangspunkt i det som antas å være de mest sannsynlige scenarioene på sosialtjenesteområdet i en unntakssituasjon som følge av pandemi. Departementet understreker at disse ikke er aktuelle i den nåværende situasjonen, og videre at det vil kunne oppstå andre scenarioer som krever andre forskrifter hjemlet i fremlagte utkast til forskriftshjemmel. Forslag til lovendring og tentativt forslag til forskrift kommenteres sammen.
Fagforbundet ønsker å understreke at økonomisk sosialhjelp, som samfunnets sikkerhetsnett, er ment som en siste utvei. Befolkningen har rett på andre ytelser før retten til sosialhjelp gjøres gjeldende. Det er uklart hvorfor det skal prioriteres unntak etter gjeldende regler som påvirker kommunens økonomi, før man gjør unntak i de rettighetsbaserte ytelsene. Kommunene i Norge har allerede små budsjetter som de strever med å overholde. Det er av samme grunn problematisk at departementet foreslår at kommunen ikke skal kunne søke om refusjon for forskuddsutbetaling.
Våre medlemmer har under pandemien erfart at den største utfordringen har vært at kommunene må forskuttere dagpenger som følge av forsinket saksbehandlingstid. Departementet beskriver at § 51 a skal benyttes dersom det skjer en «svikt i utbetaling i arbeids- og velferdsforvaltningen». Det mener Fagforbundet er urimelig at kommunene skal ta regningen for, og stiller oss kritiske til at kommunen ikke skal kunne søke om refusjon.
Når det gjelder tentativt forslag til forskrift II § 4 om forskuddsutbetaling, stiller Fagforbundet seg undrende til hvem den foreslåtte § 51 a skal gjelde for, dersom alle a) tidligere mottakere av sosialhjelp skal utelukkes, b) de med inntekt over sosialhjelpsnivå skal utelukkes og c) sakene som snart er ferdigbehandlet skal utelukkes. Det er ikke tydelig hvem som er aktuelle for å motta økonomisk sosialhjelp etter § 51 a når tidligere fjerde ledd strykes, og Fagforbundet ønsker at dette skal tydeliggjøres. Fagforbundet ser ikke at økonomisk sosialhjelp er en bedre ytelse for de som i utgangspunktet ikke har krav på rettighetsbaserte ytelser eller økonomisk sosialhjelp, slik som for eksempel selvstendig næringsdrivende. Slik Fagforbundet ser det, er det mer rimelig å innvilge unntak i de rettighetsbaserte ytelsene dersom tap av inntekt skyldes at det ikke er lov for yrkesaktive å arbeide i sin bransje som følge av allmenfarlig smittsom sykdom jf. lov 5.mars 2021 nr 5 om midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet.
Departementet presenterer det overordnede hensynet for å gi midlertidige bestemmelser ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, som å sikre at utbetaling av økonomisk stønad til personer med rett til det «kan skje uten kritiske forsinkelser». Departementet peker samtidig på at den fryktede økningen i antall sosialhjelpssøknader ikke har vært så problematisk som forventet. Våre medlemmer har erfart at saksbehandlingen i deres kommuner har blitt mer effektiv under pandemien. Fagforbundet mener derfor at det ikke er dokumentert at det er nødvendig eller behov for en unntaksbestemmelse fra hovedreglene som beredskap for fremtidige allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det er heller ikke tydelig for Fagforbundet hva som defineres som kritisk forsinkelse i saksbehandlingstid for personer med rett til økonomisk stønad som ligger til grunn for en egen lovparagraf om dette i situasjoner med allmenfarlig smittsom sykdom. Det foreligger allerede en rettighet knyttet til nødhjelp som krever at saken behandles innen 48 timer. Som departementet selv påpeker, ligger det dessuten til det sosialtjenesteloven og sosialfaglige arbeidet og at «Saksbehandlingstiden og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige for saken, må tilpasses den enkeltes situasjon og hva det søkes om stønad til».
Fagforbundet deler departementets syn på at det kan bli utfordrende dersom mange arbeidstakere i samme bransje mister inntektskilden sin samtidig, men har vansker med å se at det er sosialfaglige begrunnelser til at de uten rett til økonomisk sosialhjelp skal få dette for å dekke inntektstap all den tid de kan sørge for sitt livsopphold. Dekning av inntektstap som følge av allmenfarlig smittsom sykdom mener vi bør dekkes av de rettighetsbaserte ytelsene før økonomisk sosialhjelp. De som er i en så prekær situasjon at de ikke kan sørge for sitt livsopphold under en pandemi, mener vi allerede har rettigheter etter lovens § 18, eller i særlige tilfeller etter lovens § 19. Lovens krav om forsvarlige tjenester er dynamisk, og må tilpasses situasjonen, også under en pandemi.
Automatisering av tjenester
Fagforbundet er enig med departementet om at det er viktig å drive tett og god oppfølging av de tjenestemottakerne som trenger det mest, og en automatisk utbetaling vil kunne hjelpe til å oppfylle dette. Ved å automatisere utbetaling av økonomisk sosialhjelp mister man derimot styrken ved tjenesten, det at man kan gjøre nettopp skjønnsmessige vurderinger ut ifra situasjon som den er «her og nå». Erfaringen fra pandemien tilsier ikke slik departementet trekker frem at det vil være et problem for fremtiden at alt for mange vil trenge økonomisk sosialhjelp så raskt at det er et behov for å automatisere uten behovsprøving. Våre medlemmers erfaringer under pandemien er at de som nylig har mistet inntektskilden sin, ikke er de tjenestemottakerne som har hatt de største utfordringene med et stengt NAV-kontor eller å vente på svar på søknad. De største utfordringene har de som allerede var i en vanskelig situasjon og som ikke er digitale når kontorene har vært stengt. Fagforbundet er kjent med at NAV har god erfaring med automatiserte, digitale tjenester i de rettighetsbaserte ytelsene, og tilgjengeligheten av Digisos har gjort det enklere for mange tjenestemottakere å søke økonomisk sosialhjelp. En automatisering og digitalisering av tjenester er derimot avhengig av at tjenestens mottakere evner å ta denne i bruk. Våre medlemmer arbeider med tjenestemottakere som vil ha store utfordringer med dette. Vi mener derfor at automatisering av sosialhjelpen ikke er en fullverdig løsning, da det sosialfaglige arbeidet er å sørge for at tjenestemottakerne får den hjelpen de har behov for utover økonomiske midler. Da trenger vi individuelle sosialfaglige vurderinger.
Det er noe uklart hva departementet mener med at det ikke er klageadgang på forskuddsutbetalingen, men at det vil være mulig å klage etter ordinære regler når tjenestemottaker får et endelig vedtak. Det må redegjøres for forskjellen mellom rett til manuell overprøving på avgjørelse om forskudd jf. forslag til forskrift § 9 og at vedtak om forskudd ikke kan påklages jf. forslag til forskrift § 6, samt hvordan dette stiller seg etter sosialtjenesteloven § 47.
Det er vanskelig for Fagforbundet å se at den foreslåtte lovendringen og de tentative forskriftene gjør noe for å redusere arbeidsbelastningen for allerede utfordrede NAV-kontor. Fagforbundet foreslår heller at det i nye situasjoner med allmenfarlig smittsom sykdom utarbeides gode veiledere for prioritering av stønad dersom det oppstår situasjoner som fører til uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.