Bevar villreinen i Rondane

Tiltaksplanene handler lite om helhetlig forvaltning av villreinområdene våre, noe som er helt avgjørende for å lykkes med å ta vare på villreinen og bedre tilstanden fram mot 2050. • Det er ikke synliggjort i høringsdokumentet hvilke konsekvenser det har å gå vekk fra – og å ikke ha tydelige planer for helhetstenking – med tanke på å nå de målene et samlet Storting har satt for villreinområdene. • Sammensetningen av Nasjonalparkstyrene bør endres, slik at de ikke er politiske. Sammensetningen gjør at vedtakene for ofte er politisk motiverte og uheldige for verneformålet. • Bevar villreinen i Rondane mener at villreinnemndene må være høringspart i alle dispensasjonssaker innenfor villreinområder. Villreinnemdene må også styrkes økonomisk.

Lokal forankring av tiltaksprosessen er nødvendig, men det er likevel et spørsmål om kun frivillighet gir en rask nok framdrift for nødvendige tiltak i villreinområdene våre. Bevar villreinen i Rondane mener at det legges et for stort ansvar på kommunene. Dette gjelder spesielt for gjennomføring av tiltak som har særlig stor betydning for villreinen, men som samtidig medfører vesentlig redusert tilgjengelighet e.l. for lokalbefolkning og andre med tilknytning til kommunen. Fraværet av mulighet for økonomisk kompensasjon og tilrettelegging for avbøtende tiltak, forsterker dette.

I flere av områdene, og spesielt i Rondane Nord, haster det med å sette i gang tiltak. Faren for at det skjer irreversible inngrep i perioden det tar å få gjennomført frivillige tiltak, er ikke vurdert i høringsdokumentene. Dette er en svakhet og kan føre til at det vil ta for lang tid å snu den negative utviklinga i de mest pressa områdene.

Å miste villreinen vil trolig ha mye større konsekvenser for lokalbefolkningen enn at det innføres noen strenge tiltak. Villreinrådet påpeker at KLD har «glemt hvor utrolig viktig det er for lokalsamfunnene å ha sunne og bærekraftige villreinfjell.»

Bevar villreinen i Rondane mener at Klima- og miljødepartementet ikke bruker de styringsmulighetene de har for å regulere bruken av villreinområdene.

Betydelige arealer av villreinområdene er vernet, som nasjonalpark, landskapsvernområder eller naturreservater. For disse verneområdene er det verneforskrifter som regulerer bruken. Der dagens forskrifter ikke er tilstrekkelige, har KLD av eget initiativ mulighet til å igangsette prosesser med å revidere forskriftene. Av tiltaksplanen framgår det imidlertid at forskriftsendringer først vil skje dersom alle aktører er enige om dette. Dette er for passivt og gjør at vi i dag har verneforskrifter som ikke er tilpassa de utfordringene villreinen har.

Bevar villreinen i Rondane ønsker et forbud mot organisert ferdsel i villreinområder. Ferdselsformer som sykling, el-sykling og kiting må forbys. Det er behov for økt tilstedeværelse av oppsyn.

Hyttebygging er utelatt som eget tema, men inkludert under «arealforvaltning». Departementet vil ikke innføre strengere begrensninger på hyttebygging. De vil heller ikke gjennomføre en regional analyse som grunnlag for å vurdere innstramninger. Klima- og miljødepartementet viser til at «planvask» skal være virkemiddelet for å regulere hyttebygging, men også dette skal det være frivillig for kommunene å gjennomføre.

I Stortingets behandling av Villreinmeldingen understreket flertallet at de lokale prosjektgruppenes anbefalinger «bør vektlegges tungt». I Rondane foreslår prosjektgruppa fem hovedgrep for å redde villreinen. Ett av disse er en fot i bakken for videre hyttebygging. Med en tomtereserve på ca. 10.000 nye hytter innenfor regional plan for Rondane er KLDs svar at «det vurderes ikke som aktuelt å innføre nye statlige forbud eller restriksjoner for den kommunale arealforvaltningen i forbindelse med tiltaksplanene».

Bevar villreinen i Rondane mener at departementet må bruke de styringsmulighetene de har for å redusere hyttebyggingen inn mot de sårbare villreinområdene og derigjennom ferdselen inn i disse.