Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune har i møte den 8.juni 2021, vedtatt:
-Økt sysselsetting er viktig for samfunnet og ikke minst for de som i dag står utenfor arbeidslivet. Utvalgets forslag med hensyn til å øke sysselsettingen støttes i all hovedsak.
-Det er særlig viktig med fortsatt fokus på økt gjennomføring i videregående utdanning og livslang læring.
-Det må tilrettelegges for at arbeidsgivere kan ta inn personer med særskilte behov, uten at dette stiller store krav til administrasjon av ordningen.
-En endring i sykepengeordningen slik den skisseres i utredningen vil svekke virksomhetenes mulighet og motivasjon for å ansette arbeidstakere med helseutfordringer, og bør derfor ikke iverksettes.
-NAV bør forsterke arbeidet med individuell tilrettelegging og tidlig bistand
Fylkeskommunedirektørens vurderinger knyttet til de ulike temaene:
Fylkeskommunedirektøren deler utvalgets syn om at heltid skal være hovedstandard, men likevel ta nødvendig hensyn til fleksibilitet og legge til rette for deltid for grupper der det er ønskelig og nødvendig. I distriktskommuner er deltid mer utbredt enn i sentrale kommuner spesielt innen helse og omsorg. Derfor er det viktig å legge til rette for mer heltid for både å kunne rekruttere kompetanse og drive kompetanseutvikling av de som allerede jobber der.
Kompetanse og kvalifisering
Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets anbefalinger. Meld.St. 21(2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og framtiden ligger nå til behandling i stortinget. Den bygger på mange av Liedutvalgets forslag bl.a. elevens rett til å fullføre videregående opplæring. Utfallet av behandlingen av meldingen i stortinget vil legge rammer for framtidas videregående opplæring. Det å fullføre videregående opplæring er den viktigste nøkkelen til videre utdanning og arbeid. Fylkeskommunedirektøren vil understreke at utdanning og kompetanseutvikling er det viktigste tiltaket for å få flere i arbeid. Gode ordninger for etter- og videreutdanning i et livslangt perspektiv er viktig. For å styrke fylkeskommunens kompetansepolitiske rolle mener fylkeskommunedirektøren av det bør vurderes å regionalisere noen av virkemidlene som bygges opp i Kompetanse Norge/DIKU. Det vil gi større kraft og handlingsrom til å svare opp de regionale kompetanseutfordringene
Lettere innpass i arbeidslivet
Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets anbefalinger. Når det gjelder bruk av lønnstilskudd er det viktig at det målrettes mot utsatte grupper med store utfordringer for å komme inn på arbeidsmarkedet. Lønnstilskudd skal ikke være en ordning for å gi bedriftene billig arbeidskraft, men en ordning for inkludering.
Arbeidsmiljø og forebygging
Fylkeskommunedirektøren deler utvalgets vurderinger knyttet til det å følge opp IA-avtalens mål og virkemidler. Samtidig er det viktig at forebyggende tiltak gjennomføres i den daglige drift, slik at oppfylling av IA-avtalen ikke blir en «øvelse» for ledere og tillitsvalgte. Det er også viktig å redusere byråkratiet knyttet til tiltak og virkemidler, og gjøre det enkelt for arbeidsgivere og arbeidstakere å få nødvendig bistand fra NAV.
Sykefravær, oppfølging og sykepenger
Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant landets fylker i tiårsperioden 2010–2019; 2,8 prosent mot 9,7 prosent i landet som helhet. Samtidig ligger andelen uføre på 12,8 prosent (landsgjennomsnittet er 10,5), og andel sykmeldte er høyere enn landsgjennomsnittet (6 prosent mot 5,5 prosent 4.kvartal 2020). Et av hovedfokusene i Innlandsstrategien er inkludering, med stor vekt på inkludering i arbeidslivet. En økning i andel sysselsatte er helt nødvendig med tanke på en bærekraftig utvikling i Innlandet. Det er derfor viktig med tiltak som kan bidra til å få sykmeldte raskere tilbake til jobb, og redusere andelen uføretrygdede. Nav sin rolle i prosessen kan gjerne forsterkes. Individuell oppfølging av hver enkelt, og tidlig arbeidsevnevurdering må vektlegges. Det er også viktig å se på fastlegen sin rolle knyttet til arbeidsevnevurdering, slik at sykmelder i større grad enn i dag, ser muligheten for å komme tidlig tilbake i arbeid. Fylkeskommunedirektøren støtter ikke forslaget om innføring av ny modell for arbeidsgivers finansieringsansvar. Tidlig innsats, økt vektlegging av HMS arbeid og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og NAV vil bidra til en nedgang i sykefravær. Dersom en øker arbeidsgivers belastning knyttet til sykefravær, vil det redusere motivasjonen for å rekruttere ansatte med helseutfordringer, noe som er i strid med intensjonen med å få flere uføre i arbeid.
En arbeidsorientert uføretrygd
Det er positivt med forsøk som kan bidra til å inkludere flere i arbeidslivet. Ordningen med arbeidsorientert uføretrygd, slik den fremstilles i de to utredningene, innebærer imidlertid mye byråkrati, både for NAV og ikke minst for arbeidsgivere. Skal ordningen være attraktiv for arbeidsgivere, må den være lett tilgjengelig. Dette gjelder særlig for små virksomheter som har begrenset med administrative ressurser. Lønnstilskudd fremstår som en bedre ordning.
Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år
Det er grunn til å påpeke at det å generalisere på bakgrunn av en svært differensiert gruppe, er vanskelig. Det er tvilsomt om det belegg for påstander om at unge uføretrygdede og mottakere av AAP, ikke har helseproblemer som gjør det vanskelig å få arbeid, og som «velger» stønad fordi det er gunstig økonomisk. Dette kan selvfølgelig gjelde for enkelte, men virkeligheten er nok mer sammensatt. Inngangen til dette bør være at flere får tidlig og individuell tilpasset opplæring.
Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre
Fylkeskommunedirektøren støtter flertallet i utvalget om å senke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 70 år under forutsetning av at det blir lettere for arbeidstakere i privat og offentlig virksomhet å fortsette å jobbe etter aldersgrensen. Utvalgets forslag til endring i aldersgrenseloven støttes.
Økt sysselsetting er viktig for samfunnet og ikke minst for de som i dag står utenfor arbeidslivet. En fortsatt nedgang i andelen sysselsatte er ikke bærekraftig med tanke på befolkningsutviklingen. Utvalgets forslag med hensyn til å øke sysselsettingen støttes i all hovedsak. Det er særlig viktig med fortsatt fokus på økt gjennomføring i videregående utdanning og livslang læring. Videre må det tilrettelegges for at arbeidsgivere kan ta inn personer med særskilte behov, uten at dette stiller store krav til administrasjon av ordningen. Foreslått endring i sykepengeordningen støttes ikke, idet det vil svekke intensivet for å ansette arbeidstakere med helseutfordringer. NAV bør forsterke arbeidet med individuell tilrettelegging og tidlig bistand.
-Økt sysselsetting er viktig for samfunnet og ikke minst for de som i dag står utenfor arbeidslivet. Utvalgets forslag med hensyn til å øke sysselsettingen støttes i all hovedsak.
-Det er særlig viktig med fortsatt fokus på økt gjennomføring i videregående utdanning og livslang læring.
-Det må tilrettelegges for at arbeidsgivere kan ta inn personer med særskilte behov, uten at dette stiller store krav til administrasjon av ordningen.
-En endring i sykepengeordningen slik den skisseres i utredningen vil svekke virksomhetenes mulighet og motivasjon for å ansette arbeidstakere med helseutfordringer, og bør derfor ikke iverksettes.
-NAV bør forsterke arbeidet med individuell tilrettelegging og tidlig bistand
Fylkeskommunedirektørens vurderinger knyttet til de ulike temaene:
Fylkeskommunedirektøren deler utvalgets syn om at heltid skal være hovedstandard, men likevel ta nødvendig hensyn til fleksibilitet og legge til rette for deltid for grupper der det er ønskelig og nødvendig. I distriktskommuner er deltid mer utbredt enn i sentrale kommuner spesielt innen helse og omsorg. Derfor er det viktig å legge til rette for mer heltid for både å kunne rekruttere kompetanse og drive kompetanseutvikling av de som allerede jobber der.
Kompetanse og kvalifisering
Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets anbefalinger. Meld.St. 21(2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og framtiden ligger nå til behandling i stortinget. Den bygger på mange av Liedutvalgets forslag bl.a. elevens rett til å fullføre videregående opplæring. Utfallet av behandlingen av meldingen i stortinget vil legge rammer for framtidas videregående opplæring. Det å fullføre videregående opplæring er den viktigste nøkkelen til videre utdanning og arbeid. Fylkeskommunedirektøren vil understreke at utdanning og kompetanseutvikling er det viktigste tiltaket for å få flere i arbeid. Gode ordninger for etter- og videreutdanning i et livslangt perspektiv er viktig. For å styrke fylkeskommunens kompetansepolitiske rolle mener fylkeskommunedirektøren av det bør vurderes å regionalisere noen av virkemidlene som bygges opp i Kompetanse Norge/DIKU. Det vil gi større kraft og handlingsrom til å svare opp de regionale kompetanseutfordringene
Lettere innpass i arbeidslivet
Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets anbefalinger. Når det gjelder bruk av lønnstilskudd er det viktig at det målrettes mot utsatte grupper med store utfordringer for å komme inn på arbeidsmarkedet. Lønnstilskudd skal ikke være en ordning for å gi bedriftene billig arbeidskraft, men en ordning for inkludering.
Arbeidsmiljø og forebygging
Fylkeskommunedirektøren deler utvalgets vurderinger knyttet til det å følge opp IA-avtalens mål og virkemidler. Samtidig er det viktig at forebyggende tiltak gjennomføres i den daglige drift, slik at oppfylling av IA-avtalen ikke blir en «øvelse» for ledere og tillitsvalgte. Det er også viktig å redusere byråkratiet knyttet til tiltak og virkemidler, og gjøre det enkelt for arbeidsgivere og arbeidstakere å få nødvendig bistand fra NAV.
Sykefravær, oppfølging og sykepenger
Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant landets fylker i tiårsperioden 2010–2019; 2,8 prosent mot 9,7 prosent i landet som helhet. Samtidig ligger andelen uføre på 12,8 prosent (landsgjennomsnittet er 10,5), og andel sykmeldte er høyere enn landsgjennomsnittet (6 prosent mot 5,5 prosent 4.kvartal 2020). Et av hovedfokusene i Innlandsstrategien er inkludering, med stor vekt på inkludering i arbeidslivet. En økning i andel sysselsatte er helt nødvendig med tanke på en bærekraftig utvikling i Innlandet. Det er derfor viktig med tiltak som kan bidra til å få sykmeldte raskere tilbake til jobb, og redusere andelen uføretrygdede. Nav sin rolle i prosessen kan gjerne forsterkes. Individuell oppfølging av hver enkelt, og tidlig arbeidsevnevurdering må vektlegges. Det er også viktig å se på fastlegen sin rolle knyttet til arbeidsevnevurdering, slik at sykmelder i større grad enn i dag, ser muligheten for å komme tidlig tilbake i arbeid. Fylkeskommunedirektøren støtter ikke forslaget om innføring av ny modell for arbeidsgivers finansieringsansvar. Tidlig innsats, økt vektlegging av HMS arbeid og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og NAV vil bidra til en nedgang i sykefravær. Dersom en øker arbeidsgivers belastning knyttet til sykefravær, vil det redusere motivasjonen for å rekruttere ansatte med helseutfordringer, noe som er i strid med intensjonen med å få flere uføre i arbeid.
En arbeidsorientert uføretrygd
Det er positivt med forsøk som kan bidra til å inkludere flere i arbeidslivet. Ordningen med arbeidsorientert uføretrygd, slik den fremstilles i de to utredningene, innebærer imidlertid mye byråkrati, både for NAV og ikke minst for arbeidsgivere. Skal ordningen være attraktiv for arbeidsgivere, må den være lett tilgjengelig. Dette gjelder særlig for små virksomheter som har begrenset med administrative ressurser. Lønnstilskudd fremstår som en bedre ordning.
Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år
Det er grunn til å påpeke at det å generalisere på bakgrunn av en svært differensiert gruppe, er vanskelig. Det er tvilsomt om det belegg for påstander om at unge uføretrygdede og mottakere av AAP, ikke har helseproblemer som gjør det vanskelig å få arbeid, og som «velger» stønad fordi det er gunstig økonomisk. Dette kan selvfølgelig gjelde for enkelte, men virkeligheten er nok mer sammensatt. Inngangen til dette bør være at flere får tidlig og individuell tilpasset opplæring.
Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre
Fylkeskommunedirektøren støtter flertallet i utvalget om å senke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 70 år under forutsetning av at det blir lettere for arbeidstakere i privat og offentlig virksomhet å fortsette å jobbe etter aldersgrensen. Utvalgets forslag til endring i aldersgrenseloven støttes.
Økt sysselsetting er viktig for samfunnet og ikke minst for de som i dag står utenfor arbeidslivet. En fortsatt nedgang i andelen sysselsatte er ikke bærekraftig med tanke på befolkningsutviklingen. Utvalgets forslag med hensyn til å øke sysselsettingen støttes i all hovedsak. Det er særlig viktig med fortsatt fokus på økt gjennomføring i videregående utdanning og livslang læring. Videre må det tilrettelegges for at arbeidsgivere kan ta inn personer med særskilte behov, uten at dette stiller store krav til administrasjon av ordningen. Foreslått endring i sykepengeordningen støttes ikke, idet det vil svekke intensivet for å ansette arbeidstakere med helseutfordringer. NAV bør forsterke arbeidet med individuell tilrettelegging og tidlig bistand.