Høringssvaret fra Kristiansand kommune ble behandlet i formannskapet 16.juni 2021.
Forslaget til høringssvar fra Kristiansand gjelder de konkrete endringsforslagene som utvalget har foreslått i sin siste rapport NOU 2021:2 . Mange av forslagene berører kommunen mest som arbeidsgiver (kap 5, 7, 8, 9 og 12), mens andre vil involvere kommunen som tjenesteprodusent (kap 11). Noen kapitler vil kommunens høringssvar være både som arbeidsgiver og som tjenesteprodusent (kap 6 og 10).
Forslaget til høringssvar fra Kristiansand gjelder de konkrete endringsforslagene som utvalget har foreslått i sin siste rapport NOU 2021:2 . Mange av forslagene berører kommunen mest som arbeidsgiver (kap 5, 7, 8, 9 og 12), mens andre vil involvere kommunen som tjenesteprodusent (kap 11). Noen kapitler vil kommunens høringssvar være både som arbeidsgiver og som tjenesteprodusent (kap 6 og 10).
Generelt høringssvar på sysselsettingsutvalgets rapporter
Rapporten som helhet setter søkelys på en av de største samfunnsutfordringene i Norge, med stor kompleksitet og mange aktører. Kristiansand kommune støtter utvalgets ambisjoner om et temposkift i arbeidsmarkedspolitikken. Den høye andelen utenfor arbeidslivet er ikke bærekraftig for samfunnet og spesielt ikke for dem det gjelder, og som i mange tilfeller har ressurser som ikke er tatt i bruk.
Etterspørselsorienterte tilbud
Utvalget peker på betydningen av å se på de strukturelle hindringene for at bedrifter lettere kan inn personer utenfor arbeidslivet, framfor å framheve plikter og krav til dem som er utenfor. Kristiansand kommune støtter denne tilnærmingen. Det framstår som hensiktsmessig å gjøre endringer i form av nye insentiver som kan trekke arbeidsmarkedspolitikken i en retning hvor det blant annet skal bli mer lønnsomt for bedriften å tilsette dem utenfor og at passivitet i mindre grad belønnes med stønad. Mye tyder på at det mer effektfullt enn å sette i gang en rekke nye kostbare tiltak.
Kristiansand kommune støtter utvalgets vurdering av hvor viktig det er å bygge videre på samspill og samarbeid om å finne felles løsninger og forsterke tilliten i samfunnet. Dette gjelder også lokalt. Et godt samspill mellom partere, samarbeidsaktører og politikkområder i en kommune kan bidra til innovasjon og bærekraftige løsninger i et lokalsamfunn og en region, med betydning og ringvirkninger for andre kommuner og regioner.
Kristiansands program «Flere i arbeid»
Kristiansand kommune har nylig igangsatt et fem-årig program for å få flere i arbeid. Gjennom programperioden vil Kristiansand prøve ut det lokale handlingsrommet for å bidra til økt sysselsetting.
Programmet retter seg både mot hva som kan få flere personer inn i arbeidsstyrken, og hva som kan gi flere arbeidsplasser særlig for personer som sliter med å komme i arbeid. Kristiansand har med Agder fylkeskommune, NAV Agder, Næringsforeningen for Kristiansands-regionen og Universitetet i Agder i programstyret. Programmet er organisert i 6 tematiske områder:
De tematiske satsinger i programmet «Flere i arbeid» samsvarer i stor grad med de utfordringene utvalget har pekt på. Sysselsettingsutvalgets rapporter er viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens satsing på «Flere i arbeid». Og programmet for Flere i arbeid vil være eksempel hvordan man lokalt kan bidra til å løse de komplekse utfordringene med å øke sysselsettingen.
Mangler fokus på kommunale virkemidler
Kristiansand kommune ser at utvalget i stor grad har konsentrert seg om de statlige ytelsene og virkemidlene for å få flere i arbeid, og i liten grad har belyst de kommunale. Det gjelder blant annet sosialhjelp, og tiltakene knyttet til sosialhjelpsmottakere. Det gjelder også arbeidsforberedende tiltak i kommunal regi, samt kommunale helsetjenester, kommunenes voksenopplæring og fastlegenes rolle.
For å redusere utenforskap i arbeidslivet blir det viktig å se særlig på de gruppene som mottar enten sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er grupper som står i stor fare for å bli langtidsmottakere av trygdeytelser, men som fortsatt kan ha stor grad av arbeidsmotivasjon og arbeidsevne. Erfaring tilsier at arbeidspotensialet blant uføre er relativt lavt.
Flere av kapitlene i NOU 2021:2 gjelder personer som allerede er i et arbeidsforhold, og hva som skal til for at de kan jobbe mer. Det gjelder både kapittel 3 om deltid, kap 5 om arbeidsmiljø, kap 9 om sykefravær og kap 12 om seniorer. Utvalget foreslår her en rekke viktige tiltak og endringer for å redusere antall sykmeldte og for å få flere uføretrygdede i arbeid. Kristiansand kommune mener det er særlig viktig at samfunnet prioriterer de som faktisk ikke er i arbeid, og som stiller svakt for å komme i arbeid. For dem det gjelder, og for samfunnet som helhet, vil det gi store gevinster å komme i jobb. Selv om det er sentralt å redusere antall sykmeldte blant annet for å hindre tilstrømning til arbeids- og avklaringspenger (AAP), vil det være av stor samfunnsmessig betydning at personer som i dag mottar AAP og også sosialhjelp i større grad blir motivert for aktivitet og arbeid fremfor passiv stønad slik som er tilfellet for mange i dag. Her savnes noe mer tiltak.
Behov for radikale grep
Utvalget har lagt opp til en bred anlagt politikk for å ta et oppgjør med deler av dagens system som ikke fungerer etter hensikten. Det framstår som at utvalgets anbefalinger har tatt utgangspunkt i, og forsterket, mange av de ordninger som en finner i dag og at det i noe mindre grad er snakk om de store omlegginger.
Kristiansand kommune savner forslag til mer radikale grep og endringsforslag som kan hindre at særlig unge mennesker faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Det kan vise seg at det vil være nødvendig med enda større innslag av helt nye modeller og endringer i de systemene som har ansvar for de ulike virkemidlene. Det gjelder særlig hvordan man kan jobbe for å sikre en etterspørselsorientert kvalifisering, og hvordan unngå den økende medikaliseringen samt hvordan sikre unge mennesker reell arbeidserfaring, gjennomføring av yrkesfag på videregående skole, samt språkopplæring for bosatte flyktninger. I tillegg savnes en bredere vurdering av økt bruk av deltid fremmer eller hemmer at flere kommer i arbeid.
Etterspørselsorienterte tilbud
Utvalget peker på betydningen av å se på de strukturelle hindringene for at bedrifter lettere kan inn personer utenfor arbeidslivet, framfor å framheve plikter og krav til dem som er utenfor. Kristiansand kommune støtter denne tilnærmingen. Det framstår som hensiktsmessig å gjøre endringer i form av nye insentiver som kan trekke arbeidsmarkedspolitikken i en retning hvor det blant annet skal bli mer lønnsomt for bedriften å tilsette dem utenfor og at passivitet i mindre grad belønnes med stønad. Mye tyder på at det mer effektfullt enn å sette i gang en rekke nye kostbare tiltak.
Kristiansand kommune støtter utvalgets vurdering av hvor viktig det er å bygge videre på samspill og samarbeid om å finne felles løsninger og forsterke tilliten i samfunnet. Dette gjelder også lokalt. Et godt samspill mellom partere, samarbeidsaktører og politikkområder i en kommune kan bidra til innovasjon og bærekraftige løsninger i et lokalsamfunn og en region, med betydning og ringvirkninger for andre kommuner og regioner.
Kristiansands program «Flere i arbeid»
Kristiansand kommune har nylig igangsatt et fem-årig program for å få flere i arbeid. Gjennom programperioden vil Kristiansand prøve ut det lokale handlingsrommet for å bidra til økt sysselsetting.
Programmet retter seg både mot hva som kan få flere personer inn i arbeidsstyrken, og hva som kan gi flere arbeidsplasser særlig for personer som sliter med å komme i arbeid. Kristiansand har med Agder fylkeskommune, NAV Agder, Næringsforeningen for Kristiansands-regionen og Universitetet i Agder i programstyret. Programmet er organisert i 6 tematiske områder:
De tematiske satsinger i programmet «Flere i arbeid» samsvarer i stor grad med de utfordringene utvalget har pekt på. Sysselsettingsutvalgets rapporter er viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens satsing på «Flere i arbeid». Og programmet for Flere i arbeid vil være eksempel hvordan man lokalt kan bidra til å løse de komplekse utfordringene med å øke sysselsettingen.
Mangler fokus på kommunale virkemidler
Kristiansand kommune ser at utvalget i stor grad har konsentrert seg om de statlige ytelsene og virkemidlene for å få flere i arbeid, og i liten grad har belyst de kommunale. Det gjelder blant annet sosialhjelp, og tiltakene knyttet til sosialhjelpsmottakere. Det gjelder også arbeidsforberedende tiltak i kommunal regi, samt kommunale helsetjenester, kommunenes voksenopplæring og fastlegenes rolle.
For å redusere utenforskap i arbeidslivet blir det viktig å se særlig på de gruppene som mottar enten sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er grupper som står i stor fare for å bli langtidsmottakere av trygdeytelser, men som fortsatt kan ha stor grad av arbeidsmotivasjon og arbeidsevne. Erfaring tilsier at arbeidspotensialet blant uføre er relativt lavt.
Flere av kapitlene i NOU 2021:2 gjelder personer som allerede er i et arbeidsforhold, og hva som skal til for at de kan jobbe mer. Det gjelder både kapittel 3 om deltid, kap 5 om arbeidsmiljø, kap 9 om sykefravær og kap 12 om seniorer. Utvalget foreslår her en rekke viktige tiltak og endringer for å redusere antall sykmeldte og for å få flere uføretrygdede i arbeid. Kristiansand kommune mener det er særlig viktig at samfunnet prioriterer de som faktisk ikke er i arbeid, og som stiller svakt for å komme i arbeid. For dem det gjelder, og for samfunnet som helhet, vil det gi store gevinster å komme i jobb. Selv om det er sentralt å redusere antall sykmeldte blant annet for å hindre tilstrømning til arbeids- og avklaringspenger (AAP), vil det være av stor samfunnsmessig betydning at personer som i dag mottar AAP og også sosialhjelp i større grad blir motivert for aktivitet og arbeid fremfor passiv stønad slik som er tilfellet for mange i dag. Her savnes noe mer tiltak.
Behov for radikale grep
Utvalget har lagt opp til en bred anlagt politikk for å ta et oppgjør med deler av dagens system som ikke fungerer etter hensikten. Det framstår som at utvalgets anbefalinger har tatt utgangspunkt i, og forsterket, mange av de ordninger som en finner i dag og at det i noe mindre grad er snakk om de store omlegginger.
Kristiansand kommune savner forslag til mer radikale grep og endringsforslag som kan hindre at særlig unge mennesker faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Det kan vise seg at det vil være nødvendig med enda større innslag av helt nye modeller og endringer i de systemene som har ansvar for de ulike virkemidlene. Det gjelder særlig hvordan man kan jobbe for å sikre en etterspørselsorientert kvalifisering, og hvordan unngå den økende medikaliseringen samt hvordan sikre unge mennesker reell arbeidserfaring, gjennomføring av yrkesfag på videregående skole, samt språkopplæring for bosatte flyktninger. I tillegg savnes en bredere vurdering av økt bruk av deltid fremmer eller hemmer at flere kommer i arbeid.
Kap 5 Deltid
Heltidskulturprosjekt i Kristiansand
Kristiansand kommune støtter de vurderinger som belyses i kap 5 om deltid. Kristiansand jobber aktivt for å redusere deltid gjennom et eget heltidskulturprosjekt, hvor målsettingen er å bli en foregangskommune. Kommunens erfaringer er at å utvikle en heltidskultur handler om mye mer enn arbeidstidsordninger. Det handler om holdninger, forankring, normer, kultur og «hvordan vi gjør det her hos oss.» Det handler om organisasjonsendring med politisk vilje, tydelig ledelse, engasjerte tillitsvalgte og ansatte som arbeider mot samme mål og i samme retning. For å lykkes er vi avhengige av at alle parter (politikere, ansatte og arbeidsgiver) fyller de ulike rollene sine, snakker samme språk og har samme forståelse.
Lørdags- og søndagstillegg
En økning av satsene for lørdags- og søndagstillegg kan stimulere arbeidstakere til å øke antall helgetimer, og dermed redusere deltidsarbeid for flere yrkesgrupper. Dette kan ikke bare løses lokalt. Kommunene er avhengig av sentrale tiltak som skaper like forhold på tvers av kommunegrensene. I tariffavtalen i 2019 kom en det inn en ordning som innebar økte satser for de som jobber økt andel helgetimer. Kristiansand ønsker at partene i arbeidslivet sentralt skal sørge for at ordningen forbedres og gjøres enklere å administrere.
Dilemma deltid-heltid og arbeidsinkludering
Kristiansand kommune vil understreke at deltidsarbeid kan være en nødvendig tilrettelegging for personer som er utenfor arbeidslivet, og ikke kan mestre en full jobb. For å øke sysselsettingen og få flere inn i arbeidsstyrken vil det derfor være viktig at kommuner både jobber med heltidskultur, og samtidig tilrettelegger for deltidsstillinger. Dette kan noen ganger bli et dilemma. Kristiansand kommune savner derfor en bredere vurdering av om økt bruk av deltid vil fremme eller hemme at flere kommer i arbeid.
Kristiansand kommune støtter de vurderinger som belyses i kap 5 om deltid. Kristiansand jobber aktivt for å redusere deltid gjennom et eget heltidskulturprosjekt, hvor målsettingen er å bli en foregangskommune. Kommunens erfaringer er at å utvikle en heltidskultur handler om mye mer enn arbeidstidsordninger. Det handler om holdninger, forankring, normer, kultur og «hvordan vi gjør det her hos oss.» Det handler om organisasjonsendring med politisk vilje, tydelig ledelse, engasjerte tillitsvalgte og ansatte som arbeider mot samme mål og i samme retning. For å lykkes er vi avhengige av at alle parter (politikere, ansatte og arbeidsgiver) fyller de ulike rollene sine, snakker samme språk og har samme forståelse.
Lørdags- og søndagstillegg
En økning av satsene for lørdags- og søndagstillegg kan stimulere arbeidstakere til å øke antall helgetimer, og dermed redusere deltidsarbeid for flere yrkesgrupper. Dette kan ikke bare løses lokalt. Kommunene er avhengig av sentrale tiltak som skaper like forhold på tvers av kommunegrensene. I tariffavtalen i 2019 kom en det inn en ordning som innebar økte satser for de som jobber økt andel helgetimer. Kristiansand ønsker at partene i arbeidslivet sentralt skal sørge for at ordningen forbedres og gjøres enklere å administrere.
Dilemma deltid-heltid og arbeidsinkludering
Kristiansand kommune vil understreke at deltidsarbeid kan være en nødvendig tilrettelegging for personer som er utenfor arbeidslivet, og ikke kan mestre en full jobb. For å øke sysselsettingen og få flere inn i arbeidsstyrken vil det derfor være viktig at kommuner både jobber med heltidskultur, og samtidig tilrettelegger for deltidsstillinger. Dette kan noen ganger bli et dilemma. Kristiansand kommune savner derfor en bredere vurdering av om økt bruk av deltid vil fremme eller hemme at flere kommer i arbeid.
Kap 6 Kompetanse og kvalifisering
Kristiansand kommune mener det bør være økt fokus på hva som kan få flere unge til å velge yrkesfaglige studieretninger, og hvordan unge kan få arbeidserfaring og kunnskap om arbeidslivet mens de er under utdanning. Det er behov for å motivere ungdom til å ta utdanningsvalg som leder til arbeid.
Undervisning i bedrifter
Kristiansand kommune er særlig bekymret for lav gjennomføringsgrad på yrkesfag. I dg er den på ca 60%. Mye tilsier at elevene trenger en annen skolesituasjon for å mestre skolegangen. Kristiansand mener det bør utredes nærmere om en kunne ha flyttet noe av dagens undervisning i skolen ut i bedriftene. Det at bedriftene stilte sine lokaler til disposisjon vil kunne være en miljøforandring for eleven og bedriftene selv ville kunne være med å påvirke innholdet i undervisningen samt ha mulighet til vurdere eleven i lys av behov for fremtidig kompetanse.
Når det gjelder lærlingordningen foreslår utvalget en rekke aktuelle tiltak. Kristiansand kommune vil påpeke at elevenes motivasjon og mulighet for gjennomføring i stor grad påvirke av at de får sitt førstevalg innfridd. Mangel på læreplasser gjør det vanskelig.
Utvalget kunne i større grad belyst utfordringer nok læreplasser. Blant annet er erfaringen i Kristiansand at det finnes relativt mange aktuelle bedrifter, men at de ikke lenger tar inn lærlinger. Bedriftene begrunner det med dårlige erfaringer, og synes det er for mange elever som trenger ekstra oppfølging, samt at elevene preges av manglende erfaring med å være i jobb, og grunnleggende forståelse for ordinære regler i arbeidsliv. Kristiansand kommune mener er behov for å finne ut mer om hva som skal til for at flere bedrifter tar imot og gir godt opplæringstilbud til lærlinger.
Tilbudsstruktur i videregående utdanning
Kristiansand kommune foreslår at det settes mer søkelys på hva som er drivere for fylkeskommunenes tilbudsstruktur for videregående utdanning. Det ser ut til å være manglende samsvar mellom framtidige utdanningsbehov og det som tilbys. V ideregående utdanningstilbud bør dimensjoneres med behov i arbeidslivet, og ungdom bør veiledes inn i utdanninger som leder til arbeid. Samtidig framstår det tidkrevende å legge om etablerte utdanningstilbud. Kan det legges til rette for at endringer i særlig de yrkesfaglige utdanningstilbud kan skje mer fortløpende, slik at de bedre kan møte kompetansebehov i regionen?
Opplæringstiltak i bedrifter
Når det gjelder NAV sine opplæringstiltak og da i første rekke arbeidsmarkedsopplæring (AMO), kan det forsterke både motivasjon, kvalitet og relevans om innhold og gjennomføring i enda større grad defineres og etterspørres fra bedriftene selv, gjerne i samarbeid med moduler fra videregående skoler. Kristiansand vil anbefale at både statlige og lokale myndigheter i større grad jobber sammen med NHO, næringsforeninger, bransjeforeninger og lokale bedrifter for å utvikle arbeidsrelevante opplæringstiltak, samt ordninger som stimulerer til dette.
Arbeidsmarkedsbedrifter
Arbeidsmarkedsbedriftenes rolle er ikke belyst i dette kapitlet. Kristiansand kommune har tatt initiativ til et storbyforskningsprosjekt som skal utrede hvordan kommuner kan få flere i arbeid med aktiv eierstyring av arbeidsmarkedsbedrifter. Prosjektet er finansiert av KS program for storbyrettet forskning, og er et samarbeid mellom KS og følgende kommuner: Kristiansand, Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Trondheim og Bærum. Storbyene representerer et mangfold i hvordan kommunene har valgt å strukturer AMB-bedriftene. Det finnes ulike former for eierskap (heleide og deleide) og ulik eierskapsstruktur (antall bedrifter og organiseringen av disse). Kommunale bidrag varierer både utfra de ulike typer tiltak og lokal praksis. Det er variasjon i økonomisk modell og hvordan overskudd benyttes. I tillegg er det variasjon i hvilke målgrupper man satser på, og i formidlingsgrad.
Denne variasjonen gir grunnlag for å kunne analysere om noen modeller kan synes å være mer effektive enn andre når det gjelder å oppnå målsettingene for de ulike ordningene. I tillegg kan det se ut som bedriftene har ulike grad av innovasjonsevne og fleksibilitet i å utvikle bedriftene inn mot ulike grupper og produkter. På bakgrunn av det overnevnte har kommunene utarbeidet følgende hovedproblemstilling: Hvordan kan kommuner tilrettelegge for at arbeidsmarkedsbedriftene kan bidra til å få flere i arbeid? Følgende tre perspektiver skal bli undersøkt:
Kristiansand kommune vil orientere Arbeids- og sosialdepartementet om resultater fra dette storbyforskningsprosjektet.
Undervisning i bedrifter
Kristiansand kommune er særlig bekymret for lav gjennomføringsgrad på yrkesfag. I dg er den på ca 60%. Mye tilsier at elevene trenger en annen skolesituasjon for å mestre skolegangen. Kristiansand mener det bør utredes nærmere om en kunne ha flyttet noe av dagens undervisning i skolen ut i bedriftene. Det at bedriftene stilte sine lokaler til disposisjon vil kunne være en miljøforandring for eleven og bedriftene selv ville kunne være med å påvirke innholdet i undervisningen samt ha mulighet til vurdere eleven i lys av behov for fremtidig kompetanse.
Når det gjelder lærlingordningen foreslår utvalget en rekke aktuelle tiltak. Kristiansand kommune vil påpeke at elevenes motivasjon og mulighet for gjennomføring i stor grad påvirke av at de får sitt førstevalg innfridd. Mangel på læreplasser gjør det vanskelig.
Utvalget kunne i større grad belyst utfordringer nok læreplasser. Blant annet er erfaringen i Kristiansand at det finnes relativt mange aktuelle bedrifter, men at de ikke lenger tar inn lærlinger. Bedriftene begrunner det med dårlige erfaringer, og synes det er for mange elever som trenger ekstra oppfølging, samt at elevene preges av manglende erfaring med å være i jobb, og grunnleggende forståelse for ordinære regler i arbeidsliv. Kristiansand kommune mener er behov for å finne ut mer om hva som skal til for at flere bedrifter tar imot og gir godt opplæringstilbud til lærlinger.
Tilbudsstruktur i videregående utdanning
Kristiansand kommune foreslår at det settes mer søkelys på hva som er drivere for fylkeskommunenes tilbudsstruktur for videregående utdanning. Det ser ut til å være manglende samsvar mellom framtidige utdanningsbehov og det som tilbys. V ideregående utdanningstilbud bør dimensjoneres med behov i arbeidslivet, og ungdom bør veiledes inn i utdanninger som leder til arbeid. Samtidig framstår det tidkrevende å legge om etablerte utdanningstilbud. Kan det legges til rette for at endringer i særlig de yrkesfaglige utdanningstilbud kan skje mer fortløpende, slik at de bedre kan møte kompetansebehov i regionen?
Opplæringstiltak i bedrifter
Når det gjelder NAV sine opplæringstiltak og da i første rekke arbeidsmarkedsopplæring (AMO), kan det forsterke både motivasjon, kvalitet og relevans om innhold og gjennomføring i enda større grad defineres og etterspørres fra bedriftene selv, gjerne i samarbeid med moduler fra videregående skoler. Kristiansand vil anbefale at både statlige og lokale myndigheter i større grad jobber sammen med NHO, næringsforeninger, bransjeforeninger og lokale bedrifter for å utvikle arbeidsrelevante opplæringstiltak, samt ordninger som stimulerer til dette.
Arbeidsmarkedsbedrifter
Arbeidsmarkedsbedriftenes rolle er ikke belyst i dette kapitlet. Kristiansand kommune har tatt initiativ til et storbyforskningsprosjekt som skal utrede hvordan kommuner kan få flere i arbeid med aktiv eierstyring av arbeidsmarkedsbedrifter. Prosjektet er finansiert av KS program for storbyrettet forskning, og er et samarbeid mellom KS og følgende kommuner: Kristiansand, Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Trondheim og Bærum. Storbyene representerer et mangfold i hvordan kommunene har valgt å strukturer AMB-bedriftene. Det finnes ulike former for eierskap (heleide og deleide) og ulik eierskapsstruktur (antall bedrifter og organiseringen av disse). Kommunale bidrag varierer både utfra de ulike typer tiltak og lokal praksis. Det er variasjon i økonomisk modell og hvordan overskudd benyttes. I tillegg er det variasjon i hvilke målgrupper man satser på, og i formidlingsgrad.
Denne variasjonen gir grunnlag for å kunne analysere om noen modeller kan synes å være mer effektive enn andre når det gjelder å oppnå målsettingene for de ulike ordningene. I tillegg kan det se ut som bedriftene har ulike grad av innovasjonsevne og fleksibilitet i å utvikle bedriftene inn mot ulike grupper og produkter. På bakgrunn av det overnevnte har kommunene utarbeidet følgende hovedproblemstilling: Hvordan kan kommuner tilrettelegge for at arbeidsmarkedsbedriftene kan bidra til å få flere i arbeid? Følgende tre perspektiver skal bli undersøkt:
Kristiansand kommune vil orientere Arbeids- og sosialdepartementet om resultater fra dette storbyforskningsprosjektet.
Kap 7 Lettere innpass i arbeidslivet
Økt bruk av eksisterende tiltak
Kristiansand kommune støtter forslagene om økt og målrettet bruk av lønnstilskudd, forsterket bruk av hjelpemidler, og økt bruk av mentortiltak, Kristiansand kommune ser at disse ordningene kunne vært tatt mer i bruk enn det som er praksis i dag, og tror det blant annet kan skyldes at ordningene er lite kjent.
Selv om det krever mye tilrettelegging av dagens system, mener Kristiansand kommune først og fremst at større fleksibilitet hos både offentlig og private bedrifter og hos potensiell arbeidstaker, vil kunne redusere det som i dag er et relativt stor forskjell på de som er utenfor og de som har arbeid.
Kristiansand kommune støtter forslag om å utrede mulighet for å utvide prøvetiden ved ansettelser i spesielle situasjoner. Pr i dag varierer bevisst bruk av prøvetid i kommunen. Som utredningen påpeker så oppleves den reelle forskjellen mellom stillingsvernet i prøvetiden og ellers som nokså begrenset. Det kommer sjeldent henvendelser fra kommunens enheter om at et arbeidsforhold bør bringes til opphør som følge av manglende tilpasning i prøvetiden. Og om en slik henvendelse har kommet, så er det gjerne fordi noen har en noe feilaktig oppfatning av at stillingsvernet er vesentlig begrenset i prøvetiden. Det har vært henvendelse om mulighet for utvidelse av prøvetid på grunn av manglende levering i prøvetiden. Men ut fra gjeldende bestemmelser så har dette ikke latt seg gjennomføre, selv om det kunne ha vært til arbeidstakers fordel.
Forlenget prøvetid i spesielle situasjoner vil gi en fleksibilitet som antagelig kan gjøre det enklere for kommuner å ansette personer som har utfordringer med helse, kompetanse eller inkludering. Det bør kombineres med at kommuner bevisstgjør egne ledere og ansatte om prøvetid, og hva den faktisk skal brukes til.
Kvalifiseringskravet i offentlig sektor – og KS prosjektet «Inn i jobb»
I offentlig sektor gjelder «kvalifikasjonsprinsippet», som innebærer at ledige stillinger skal lyses ut, ansettelsesprosessen skal være åpen, og det er den best kvalifiserte som tilbys stilling. Dette prinsippet kan være til hinder rekruttering av personer utenfor arbeidslivet i kommunale stillinger.
Kristiansand håper at det nystartede KS-prosjektet «Inn i jobb» kan bidra til å finne ut hvordan det kan løses. Prosjektet skal for å bidra til å få flere personer som står utenfor arbeidslivet inn i jobb i kommunal sektor. Hovedmålgruppen vil være unge som står utenfor. Prosjektet igangsettes våren 2021, og skal avsluttes høsten 2023. Agder er en av 3 regioner som deltar, Innlandet og Nordland er de to andre. Prosjektet springer ut fra kommunesektorens ønske om å bidra til økt inkludering i arbeidslivet, men med utgangspunkt i kommunesektorens behov for kvalifisert personell til å løse reelle oppgaver i kommunene. Målet er å øke antallet unge voksne fra utenforskapet til varig stilling i kommunal sektor, innenfor de krav kommunesektoren setter til kompetanse.
KS peker på dilemma knyttet til at kompetanse og kvalifikasjoner er avgjørende for at kommunesektoren skal ivareta sine oppgaver, og det ligger også lovpålagt kompetansekrav til grunn for en stor del av kommunesektorens virksomhet.
Kvalifikasjonsprinsippet og prinsippet om offentlig utlysning av stillinger ligger som en ramme og krav i ansettelsesprosesser. Ansatte kan ha rettigheter til ledige stillinger. Dette er rammebetingelser som gjør at det ikke er en enkel vei til ansettelse i kommunal sektor. I tillegg har kommunene arbeidsgiverpolitiske dilemmaer knyttet til høyt sykefravær og høy andel deltidsansatte, samt stadig økte krav til effektivitet. Dette vil påvirke kommunesektorens muligheter til å satse på personer som har behov for tilrettelegging for en kortere eller lengere periode. Innenfor disse rammene ønsker prosjektet «Inn i jobb» å lete etter muligheter og løsninger som får unge ut av utenforskapet og inn i jobb i kommunen.
Forpliktelser og avtaler framfor dugnad
Regjeringen har iverksatt den nasjonale inkluderingsdugnaden. Kristiansand kommune mener inkludering i arbeidslivet bør handle mer om forpliktende avtaler enn om en dugnad. For å lykkes med økt kvalifisering og inkludering i bedrifter er det behov for mer kunnskap om hva er barrierene sett fra arbeidsgivers ståsted, samt hva som kan stimulere til at enda flere bedrifter i enda større grad kan ta et samfunnsansvar.
Forsterket bruk av etablererstøtte
Forsterket bruk av etablererstøtte er et godt forslag for å øke sysselsettingen, men i tillegg til selve støtten må det legges godt til rette for at kandidater som mottar denne støtten i størst mulig grad skal lykkes med bedriftsetableringen og skape sin egen arbeidsplass. Det å starte opp en virksomhet er en krevende jobb, og egner seg bare for enkelte. Hvis etablererstøtte i større grad skal inkludere personer utenfor arbeidslivet, bør den være mer tilpasset målgruppen.
Kristiansand kommune støtter forslagene om økt og målrettet bruk av lønnstilskudd, forsterket bruk av hjelpemidler, og økt bruk av mentortiltak, Kristiansand kommune ser at disse ordningene kunne vært tatt mer i bruk enn det som er praksis i dag, og tror det blant annet kan skyldes at ordningene er lite kjent.
Selv om det krever mye tilrettelegging av dagens system, mener Kristiansand kommune først og fremst at større fleksibilitet hos både offentlig og private bedrifter og hos potensiell arbeidstaker, vil kunne redusere det som i dag er et relativt stor forskjell på de som er utenfor og de som har arbeid.
Kristiansand kommune støtter forslag om å utrede mulighet for å utvide prøvetiden ved ansettelser i spesielle situasjoner. Pr i dag varierer bevisst bruk av prøvetid i kommunen. Som utredningen påpeker så oppleves den reelle forskjellen mellom stillingsvernet i prøvetiden og ellers som nokså begrenset. Det kommer sjeldent henvendelser fra kommunens enheter om at et arbeidsforhold bør bringes til opphør som følge av manglende tilpasning i prøvetiden. Og om en slik henvendelse har kommet, så er det gjerne fordi noen har en noe feilaktig oppfatning av at stillingsvernet er vesentlig begrenset i prøvetiden. Det har vært henvendelse om mulighet for utvidelse av prøvetid på grunn av manglende levering i prøvetiden. Men ut fra gjeldende bestemmelser så har dette ikke latt seg gjennomføre, selv om det kunne ha vært til arbeidstakers fordel.
Forlenget prøvetid i spesielle situasjoner vil gi en fleksibilitet som antagelig kan gjøre det enklere for kommuner å ansette personer som har utfordringer med helse, kompetanse eller inkludering. Det bør kombineres med at kommuner bevisstgjør egne ledere og ansatte om prøvetid, og hva den faktisk skal brukes til.
Kvalifiseringskravet i offentlig sektor – og KS prosjektet «Inn i jobb»
I offentlig sektor gjelder «kvalifikasjonsprinsippet», som innebærer at ledige stillinger skal lyses ut, ansettelsesprosessen skal være åpen, og det er den best kvalifiserte som tilbys stilling. Dette prinsippet kan være til hinder rekruttering av personer utenfor arbeidslivet i kommunale stillinger.
Kristiansand håper at det nystartede KS-prosjektet «Inn i jobb» kan bidra til å finne ut hvordan det kan løses. Prosjektet skal for å bidra til å få flere personer som står utenfor arbeidslivet inn i jobb i kommunal sektor. Hovedmålgruppen vil være unge som står utenfor. Prosjektet igangsettes våren 2021, og skal avsluttes høsten 2023. Agder er en av 3 regioner som deltar, Innlandet og Nordland er de to andre. Prosjektet springer ut fra kommunesektorens ønske om å bidra til økt inkludering i arbeidslivet, men med utgangspunkt i kommunesektorens behov for kvalifisert personell til å løse reelle oppgaver i kommunene. Målet er å øke antallet unge voksne fra utenforskapet til varig stilling i kommunal sektor, innenfor de krav kommunesektoren setter til kompetanse.
KS peker på dilemma knyttet til at kompetanse og kvalifikasjoner er avgjørende for at kommunesektoren skal ivareta sine oppgaver, og det ligger også lovpålagt kompetansekrav til grunn for en stor del av kommunesektorens virksomhet.
Kvalifikasjonsprinsippet og prinsippet om offentlig utlysning av stillinger ligger som en ramme og krav i ansettelsesprosesser. Ansatte kan ha rettigheter til ledige stillinger. Dette er rammebetingelser som gjør at det ikke er en enkel vei til ansettelse i kommunal sektor. I tillegg har kommunene arbeidsgiverpolitiske dilemmaer knyttet til høyt sykefravær og høy andel deltidsansatte, samt stadig økte krav til effektivitet. Dette vil påvirke kommunesektorens muligheter til å satse på personer som har behov for tilrettelegging for en kortere eller lengere periode. Innenfor disse rammene ønsker prosjektet «Inn i jobb» å lete etter muligheter og løsninger som får unge ut av utenforskapet og inn i jobb i kommunen.
Forpliktelser og avtaler framfor dugnad
Regjeringen har iverksatt den nasjonale inkluderingsdugnaden. Kristiansand kommune mener inkludering i arbeidslivet bør handle mer om forpliktende avtaler enn om en dugnad. For å lykkes med økt kvalifisering og inkludering i bedrifter er det behov for mer kunnskap om hva er barrierene sett fra arbeidsgivers ståsted, samt hva som kan stimulere til at enda flere bedrifter i enda større grad kan ta et samfunnsansvar.
Forsterket bruk av etablererstøtte
Forsterket bruk av etablererstøtte er et godt forslag for å øke sysselsettingen, men i tillegg til selve støtten må det legges godt til rette for at kandidater som mottar denne støtten i størst mulig grad skal lykkes med bedriftsetableringen og skape sin egen arbeidsplass. Det å starte opp en virksomhet er en krevende jobb, og egner seg bare for enkelte. Hvis etablererstøtte i større grad skal inkludere personer utenfor arbeidslivet, bør den være mer tilpasset målgruppen.
Kap 9 Sykefravær, oppfølging og sykepenger
Kristiansand kommune vil først og fremst påpeke viktigheten av å ivareta det gode trepartssamarbeidet i arbeidet med inkluderende arbeidsliv.
Når det gjelder utvalgets forslag om synliggjøring og forsterking av sykemeldtes medvirkningsplikt, mener Kristiansand kommune at dette forslaget er godt faglig fundert i eksisterende forskning knyttet til kunnskapen om at tidlig og tett oppfølging er viktig for å forebygge og forhindre unødig lange sykefravær. Kristiansand støtter utvalgets forslag om synliggjøring og forsterking av sykemeldtes medvirkningsplikt. Erfaring fra tidligere innstramminger i sykefraværsoppfølgings-regimet har vist at det har en effekt å stille krav til medvirkning fra den sykemeldte, og det kan derfor være hensiktsmessig å utrede muligheten for en konkretisering av medvirkningsplikten nærmere. Konkretisering bør blant annet inkludere forventninger til tilstedeværelse ved delvis sykemeldinger. Kristiansand kommunes erfaring er at den sykemeldte er hjemme i tilsvarende prosent som man er sykemeldt, selv om det for noen kan være hensiktsmessig med 100% tilstedeværelse, men med redusert krav til leveranser.
Ansvar langtidsfravær
Når det gjelder utvalgets forslag om delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet, er dette i et inkluderingsperspektiv noe mer problematisk siden det potensielt kan føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette personer med kjent nedsatt funksjonsevne i frykt for økonomiske konsekvenser ved fremtidig sykefravær. På den annen side vil en delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet kunne gi arbeidsgivere et sterkere insentiv for å jobbe mer systematisk med oppfølging av langtidssykemeldte, med sikte på å forhindre unødvendig lange sykefravær.
Som det fremkommer i NOU 2021:2 er det en komplementaritet mellom styrking av medvirkningsplikten og en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar til langtidsfravær. Forskyvningen av finansieringsansvar vil forsterke arbeidsgivers insentiv til å redusere langtidsfraværet, samtidig som en styrking av medvirkningsplikten gir arbeidsgiver bedre virkemidler til å redusere langtidsfraværet.
Forutsatt at det vurderes nærmere hvordan omleggingen kan innrettes for å motvirke mulige uheldige effekter for inkludering av utsatte grupper, støtter Kristiansand kommune derfor utvalgets forslag om å utrede modell for delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet. Det må da sees i sammenheng med medvirkningsplikten for å redusere langtidssykefraværet.
Når det gjelder utvalgets forslag om synliggjøring og forsterking av sykemeldtes medvirkningsplikt, mener Kristiansand kommune at dette forslaget er godt faglig fundert i eksisterende forskning knyttet til kunnskapen om at tidlig og tett oppfølging er viktig for å forebygge og forhindre unødig lange sykefravær. Kristiansand støtter utvalgets forslag om synliggjøring og forsterking av sykemeldtes medvirkningsplikt. Erfaring fra tidligere innstramminger i sykefraværsoppfølgings-regimet har vist at det har en effekt å stille krav til medvirkning fra den sykemeldte, og det kan derfor være hensiktsmessig å utrede muligheten for en konkretisering av medvirkningsplikten nærmere. Konkretisering bør blant annet inkludere forventninger til tilstedeværelse ved delvis sykemeldinger. Kristiansand kommunes erfaring er at den sykemeldte er hjemme i tilsvarende prosent som man er sykemeldt, selv om det for noen kan være hensiktsmessig med 100% tilstedeværelse, men med redusert krav til leveranser.
Ansvar langtidsfravær
Når det gjelder utvalgets forslag om delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet, er dette i et inkluderingsperspektiv noe mer problematisk siden det potensielt kan føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette personer med kjent nedsatt funksjonsevne i frykt for økonomiske konsekvenser ved fremtidig sykefravær. På den annen side vil en delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet kunne gi arbeidsgivere et sterkere insentiv for å jobbe mer systematisk med oppfølging av langtidssykemeldte, med sikte på å forhindre unødvendig lange sykefravær.
Som det fremkommer i NOU 2021:2 er det en komplementaritet mellom styrking av medvirkningsplikten og en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar til langtidsfravær. Forskyvningen av finansieringsansvar vil forsterke arbeidsgivers insentiv til å redusere langtidsfraværet, samtidig som en styrking av medvirkningsplikten gir arbeidsgiver bedre virkemidler til å redusere langtidsfraværet.
Forutsatt at det vurderes nærmere hvordan omleggingen kan innrettes for å motvirke mulige uheldige effekter for inkludering av utsatte grupper, støtter Kristiansand kommune derfor utvalgets forslag om å utrede modell for delvis forskyvning av arbeidsgivers ansvar for langtidsfraværet. Det må da sees i sammenheng med medvirkningsplikten for å redusere langtidssykefraværet.
Kap 10 En arbeidsorientert uføretrygd
Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd
Kristiansand kommune støtter forslaget om forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordningen ser ikke ut til å gi ekstra kostnader for kommuner hverken som arbeidsgiver, eller som samfunnsaktør. Ordningen vil kunne gi mange innbyggere muligheter til å fortsette i arbeidslivet, eller ha mulighet til å kunne få seg fast jobb.
Selv om det er en stor andel personer på uføretrygd som har lite arbeidspotensial grunnet alvorlige helseutfordringer, er det fortsatt en relativt stor andel som uttaler at dette er et liv de ikke ønsker.
I tillegg vil samfunnet ha behov for den arbeidskraftsreserven som personer på uføretrygd representerer. Det vil bli mangel på arbeidskraft framover på grunn av aldrende befolkning, og det vil være begrenset mulighet for å importere arbeidskraft. Dermed tyder ikke noe på at en ordning med arbeidsorientert uføretrygd kan medføre at personer som er delvis uføre fortrenger andre arbeidssøkere. Det vil bli behov for alle, spesielt i et lengre tidsperspektiv.
Kommunene har mang e uløste oppgaver det ikke i dag ikke er ressurser til på de kommunale budsjettene. Samtidig som det er mange personer på passive ytelser som kan ha stor glede og nytte av å utføre mange av disse oppgavene. Det framkommer ikke klart om arbeidsorientert uføretrygd kan være en ordning for å få flere på statlige, passive ytelser til å utføre noen av de uløste oppgavene i kommunal sektor.
Arbeidsorientert uføretrygd framstår som en ordning som i liten grad virker stigmatiserende, og den vil være fleksibel for arbeidstakeren. Modellen bør utvikles slik at arbeidstakeren kan jobbe i sitt tempo og med en fleksibilitet som skaper trygghet. Kristiansand kommune tror utprøving av en slik modell vil åpne opp for tilknytning til arbeidslivet utover det som er tilfellet i dag. Dagens system har vært i lite endring de siste årene, og det har samtidig vært økning i andel personer som får uføretrygd. Mye tyder på at det er behov for å prøve ut nye ordninger.
Med tanke på en svært bekymringsfull økning av antall unge under 30 år med uføretrygd de siste årene vil Kristiansand kommune foreslå å prioritere de unge i et slikt forsøk.
«Helt-med» som eksempel
Kristiansand vil vise til at «Helt med»-prosjektet har erfaringer som kan være relevante i videre planlegging av et eventuelt forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Bakgrunnen for «Helt med» er at unge utviklingshemmede ofte får uføretrygd i forbindelse med at de fyller 18 år. Samtidig kan mange ha ordinære jobber i opptil 100%, selv om inntjeningsevnen ikke er like høy funksjonsfriske. «Helt med» viser til gode resultater ved overgang fra videregående skole til ordinært arbeid for elever med behov for til rettelagt undervisning. Dette er erfaringer som kan være relevante for personer med andre funksjonshemninger eller hindringer fra å komme i full jobb.
Kristiansand kommune støtter forslaget om forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordningen ser ikke ut til å gi ekstra kostnader for kommuner hverken som arbeidsgiver, eller som samfunnsaktør. Ordningen vil kunne gi mange innbyggere muligheter til å fortsette i arbeidslivet, eller ha mulighet til å kunne få seg fast jobb.
Selv om det er en stor andel personer på uføretrygd som har lite arbeidspotensial grunnet alvorlige helseutfordringer, er det fortsatt en relativt stor andel som uttaler at dette er et liv de ikke ønsker.
I tillegg vil samfunnet ha behov for den arbeidskraftsreserven som personer på uføretrygd representerer. Det vil bli mangel på arbeidskraft framover på grunn av aldrende befolkning, og det vil være begrenset mulighet for å importere arbeidskraft. Dermed tyder ikke noe på at en ordning med arbeidsorientert uføretrygd kan medføre at personer som er delvis uføre fortrenger andre arbeidssøkere. Det vil bli behov for alle, spesielt i et lengre tidsperspektiv.
Kommunene har mang e uløste oppgaver det ikke i dag ikke er ressurser til på de kommunale budsjettene. Samtidig som det er mange personer på passive ytelser som kan ha stor glede og nytte av å utføre mange av disse oppgavene. Det framkommer ikke klart om arbeidsorientert uføretrygd kan være en ordning for å få flere på statlige, passive ytelser til å utføre noen av de uløste oppgavene i kommunal sektor.
Arbeidsorientert uføretrygd framstår som en ordning som i liten grad virker stigmatiserende, og den vil være fleksibel for arbeidstakeren. Modellen bør utvikles slik at arbeidstakeren kan jobbe i sitt tempo og med en fleksibilitet som skaper trygghet. Kristiansand kommune tror utprøving av en slik modell vil åpne opp for tilknytning til arbeidslivet utover det som er tilfellet i dag. Dagens system har vært i lite endring de siste årene, og det har samtidig vært økning i andel personer som får uføretrygd. Mye tyder på at det er behov for å prøve ut nye ordninger.
Med tanke på en svært bekymringsfull økning av antall unge under 30 år med uføretrygd de siste årene vil Kristiansand kommune foreslå å prioritere de unge i et slikt forsøk.
«Helt-med» som eksempel
Kristiansand vil vise til at «Helt med»-prosjektet har erfaringer som kan være relevante i videre planlegging av et eventuelt forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Bakgrunnen for «Helt med» er at unge utviklingshemmede ofte får uføretrygd i forbindelse med at de fyller 18 år. Samtidig kan mange ha ordinære jobber i opptil 100%, selv om inntjeningsevnen ikke er like høy funksjonsfriske. «Helt med» viser til gode resultater ved overgang fra videregående skole til ordinært arbeid for elever med behov for til rettelagt undervisning. Dette er erfaringer som kan være relevante for personer med andre funksjonshemninger eller hindringer fra å komme i full jobb.
Kap 11 Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år
Ressursprofiler framfor diagnoser
Kristiansand kommune støtter utvalgets brede tilnærming for å sikre sysselsettingen blant de unge og redusere andelen med stønad. Det framstår som kritisk viktig å bryte dagens mønster med medisinsk diagnose for å få inntektssikring. Spørsmålet er i hvilken grad en ungdom er tjent med en diagnose i det hele tatt. Eller om det for eksempel i stedet burde utvikles verktøy for å gjennomføre ressursprofiler?
Utrede økt bruk av KVP og innsatsperiode på 1 år
Utvalget foreslår å utrede økt bruk av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) både i form av ytelse i ventetid på arbeids- og avklaringspenger (AAP) og for unge med nedsatt arbeidsevne. Kommunen støtter dette forslag hvis forholdene (inkludert budsjettoverføring) legges til rette og at det utformes et tett samarbeid mellom stat og kommune. I utredningen må man vurdere om det er nødvendig med paragrafendringer feks når det krav til rask oppstart. Kristiansand kommune ønsker ikke en statliggjøring av programmet, men en fortsettelse av programmet i den kommunale form det har vært til nå.
Forslaget med en innsatsperiode på 1 år før AAP innvilges til personer under 30 år støttes fra kommunen da det vil rette oppmerksomheten på kvalifisering og mestring fremfor helsebegrensninger ved å forskyve muligheten til å søke AAP. Inntektssikringen vil da måtte finnes i andre ordninger og det pekes på Kvalifiseringsprogram og tiltakspenger.
Utvalget peker på en sammenheng mellom styrkning på KVP og midler til tiltak fra NAV. Kristiansand kommune forutsetter at det følger med inntektssikring med ordningen. Fordelen med ordningen er at personen vil måtte delta i et kvalifiseringsopplegg som kan føre personen nærmere jobb og uavhengighet. Kristiansand anbefaler at man bygger videre på IPS-modellen som kjennetegnes av personer følges opp på den konkrete arbeidsplassen. Hvis forslaget innebærer støtte til gjennomføring av utdanning, bør det tilrettelegges for tilsvarende tett oppfølging på utdanningsstedet når det gjelder helseutfordringer. Dette vil kunne medføre økt behov for ressurser ved NAV.
Kombinasjonsløsninger med blant annet behandling og aktivitet må forsterkes og kommunen støtter utvalget i forslaget om økt samhandling mellom NAV, helse og utdanning.
Kristiansand kommune støtter utvalgets forslag om systematisk effektevaluering av de ulike tiltak som i dag er satt i gang/planlegges for å i større grad kunne dokumentere hva som virker. En modell med 1,0 prosent av tiltaksmidlene til slik forskning ville gitt langt bedre treffsikkerhet enn det som er tilfellet i dag.
Uførevedtak under 30 år
Kristiansand kommune støtter utvalgets forslag om å begrense omfang av varig uføretrygd blant unge ved at man ved første vedtak for dem under 30 vurderer det kan være mulighet for at helsesituasjonen bedres slik at arbeidsevnen blir økt. Et slikt vedtak forutsetter at det senere gjøres en ny vurdering av helsetilstand og arbeidsevnen. En slik ordning med nye vurderinger vil imidlertid kreve økte ressurser i NAV.
Kristiansand kommune støtter utvalgets brede tilnærming for å sikre sysselsettingen blant de unge og redusere andelen med stønad. Det framstår som kritisk viktig å bryte dagens mønster med medisinsk diagnose for å få inntektssikring. Spørsmålet er i hvilken grad en ungdom er tjent med en diagnose i det hele tatt. Eller om det for eksempel i stedet burde utvikles verktøy for å gjennomføre ressursprofiler?
Utrede økt bruk av KVP og innsatsperiode på 1 år
Utvalget foreslår å utrede økt bruk av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) både i form av ytelse i ventetid på arbeids- og avklaringspenger (AAP) og for unge med nedsatt arbeidsevne. Kommunen støtter dette forslag hvis forholdene (inkludert budsjettoverføring) legges til rette og at det utformes et tett samarbeid mellom stat og kommune. I utredningen må man vurdere om det er nødvendig med paragrafendringer feks når det krav til rask oppstart. Kristiansand kommune ønsker ikke en statliggjøring av programmet, men en fortsettelse av programmet i den kommunale form det har vært til nå.
Forslaget med en innsatsperiode på 1 år før AAP innvilges til personer under 30 år støttes fra kommunen da det vil rette oppmerksomheten på kvalifisering og mestring fremfor helsebegrensninger ved å forskyve muligheten til å søke AAP. Inntektssikringen vil da måtte finnes i andre ordninger og det pekes på Kvalifiseringsprogram og tiltakspenger.
Utvalget peker på en sammenheng mellom styrkning på KVP og midler til tiltak fra NAV. Kristiansand kommune forutsetter at det følger med inntektssikring med ordningen. Fordelen med ordningen er at personen vil måtte delta i et kvalifiseringsopplegg som kan føre personen nærmere jobb og uavhengighet. Kristiansand anbefaler at man bygger videre på IPS-modellen som kjennetegnes av personer følges opp på den konkrete arbeidsplassen. Hvis forslaget innebærer støtte til gjennomføring av utdanning, bør det tilrettelegges for tilsvarende tett oppfølging på utdanningsstedet når det gjelder helseutfordringer. Dette vil kunne medføre økt behov for ressurser ved NAV.
Kombinasjonsløsninger med blant annet behandling og aktivitet må forsterkes og kommunen støtter utvalget i forslaget om økt samhandling mellom NAV, helse og utdanning.
Kristiansand kommune støtter utvalgets forslag om systematisk effektevaluering av de ulike tiltak som i dag er satt i gang/planlegges for å i større grad kunne dokumentere hva som virker. En modell med 1,0 prosent av tiltaksmidlene til slik forskning ville gitt langt bedre treffsikkerhet enn det som er tilfellet i dag.
Uførevedtak under 30 år
Kristiansand kommune støtter utvalgets forslag om å begrense omfang av varig uføretrygd blant unge ved at man ved første vedtak for dem under 30 vurderer det kan være mulighet for at helsesituasjonen bedres slik at arbeidsevnen blir økt. Et slikt vedtak forutsetter at det senere gjøres en ny vurdering av helsetilstand og arbeidsevnen. En slik ordning med nye vurderinger vil imidlertid kreve økte ressurser i NAV.
Kap 12 Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre
Kristiansand kommune mener at for å gjøre seniorer mer attraktive for arbeidsgivere bør det vurderes omfattende tiltak. Det kan f.eks. vurderes å sløyfe arbeidsgiveravgift for alle over 60 år, og /eller la staten dekke utgifter i forbindelse med den sjette ferieuken.