Fylkestinget har i møte 15.06.2021 sak 58/21 fattet følgende vedtak:
Troms og Finnmark fylkeskommune har følgende innspill til Sysselsettingsutvalgets rapporter NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring og NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring:
NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring Kapittel nr. 10 Kompetanse og kvalifisering, forslag nr. 1 – 5, samt forslag nr. 13: 1. Øke antallet læreplasser. Det er viktig å bruke flere virkemidler for å framskaffe tilstrekkelig antall læreplasser. 2. Vurdere å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov, eventuelt også vurdere andre støtteordninger som kan sikre at elever med særskilte behov får læreplass.
Innspill til forslag nr. 1 og 2:
3. Styrke innsatsen for de elevene som har vansker med å få grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, slik at flere starter i videregående opplæring med et grunnlag som gir dem god mulighet til å kunne fullføre. Forsøk med et utforskende skoleår etter grunnskolen bør vurderes, men ikke komme i stedet for tidlig innsats.
Innspill til forslag nr. 3 : Et ekstra frivillig og gratis skoleår etter ungdomsskolen bør være et tilgjengelig tilbud som gis i regi av fylkeskommunen. Tilbudet bør gis i samme lokaler som ordinær videregående skole og timetall og fag bør være fleksibelt, men med noen få faste fag i «bunnen». Sosialisering med jevnaldrende er viktig, samt muligheten til hospitering på ulike utdanningsprogram. Til tross for likhetsnormen i norsk skole vet vi at geografi, foresattes utdanning og tilgang på kvalifiserte lærere får konsekvenser for elevers resultat og gjennomføringsevne i grunnskolen. Et 11. skoleår kan utjevne noe av denne ulikheten og bidra til å gi elever mulighet til å:
Dersom et 11. skoleår ikke blir innført, eller det tar tid å få på plass et slikt tilbud, ønsker Troms og Finnmark fylkeskommune å bli vurdert som forsøksfylke for et 11. skoleår gjennom tilskuddsmidler fra staten (5-årig prøveprosjekt). I Troms og Finnmark er det ekstraordinære forhold som gjør at forsøk med et 11. skoleår kan være aktuelt:
Et 11. skoleår kan sikre at flere elever fullfører og består videregående skole og bidra til å sikre fylket faglært arbeidskraft i fremtiden.
4. Øke bruken av praksisbrev eller lærekandidatordningen som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnlag fra grunnskolen.
Innspill til forslag nr. 4: Staten må blant annet i trepartssamarbeidet arbeide for å heve statusen for disse ordningene.
5. Satse på større differensiering mellom de som raskt bør starte jobbsøk, og de som trenger mer omfattende kvalifisering i introduksjonsprogrammet. For personer som trenger lengre tid enn to–tre år for å få et utdanningsnivå som gir mulighet for jobb i Norge, bør varigheten av introduksjonsprogrammet utvides.
Innspill til forslag nr. 5: Støttes av TFFK.
13. Styrke kapasiteten i utdanning, omskolering og etter- og videreutdanningstilbudet i de yrker og regioner der det oppstår langvarige mangler.
Innspill til forslag nr. 13: Endringene i arbeidsmarkedsbehovene vil endre seg mye i fremtiden og behovet for omstilling vil være betydelig. Det er viktig å se dette i sammenheng med tilgang på søkere i videregående opplæring. I Troms og Finnmark går søkertallene til vgs ned. Selv om det etableres flere tilbud i videregående skole så er det ikke sikkert at dette gir utslag i flere faglærte eller personer som gjennomfører høyere utdanning i vår region. Det er et godt tiltak å satse på omskolering og etter- og videreutdanningstilbud i de yrker hvor det er langsiktige behov, men det bør defineres nærmere hva et langsiktig behov er og hvilke betingelser som skal til for å etablere slike tiltak. Dette er ikke et tilstrekkelig tiltak.
Regjeringen må sammen med Troms og Finnmark fylke bidra til tiltak som bremser fraflytning og styrker tilførsel av folk, arbeidskraft og kompetanse. Situasjonen med stor fraflytting er kritisk for landsdelen. Landsdelen tømmes for fremtidig kompetanse samtidig som det er behov for styrking av flere tjenester i det offentlige. Det kommer til å mangle mye faglært arbeidskraft i fremtiden. I tillegg vil nedgang i folketallet hindre vekst innenfor mange private næringer/ sektorer med stort utviklingspotensial. Dette er næringer/sektorer som er viktige for hele nasjonens velferd i fremtiden.
Opprettholdelse eller økning av dagens anmodningstall for bosetting av flyktninger vil være et viktig tiltak for å øke tilflytting og motvirke nedgang i befolkningstall. Dette jobbes det målrettet med i Troms og Finnmark fylkeskommune og i kommunene. Regjeringens bidrag her må i første rekke være å ikke endre de nasjonale kriteriene for bosetting slik at de slår negativt ut for fylker med spredt bosetting og mange kommuner med lave befolkningstall.
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring Kapittel nr. 6 Kompetanse og kvalifisering, forslag nr. 1 : 1. Utdanningskapasiteten bør økes for yrker hvor det er vedvarende mangel på arbeidskraft. For mer kortsiktig mangel som oppstår i noen regioner, bør man vurdere om kapasiteten til opplæring og etter- og videreutdanning bør styrkes. Omskolering gjennom utdanning eller ulike opplæringstiltak for arbeidsledige kan bidra til å minske denne typen mismatch i arbeidsmarkedet.
Innspill til forslag nr. 1 : For å kunne imøtekomme samfunnsutviklingen og arbeidslivets skiftende behov må man ha tilgang til desentraliserte, fleksible, tilrettelagte opplæringstilbud som arbeidstakere og arbeidsgivere etterspør. Se i tillegg begrunnelser under punkt 13- NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 8: 8. Fortsette arbeidet med å systematisere og gi et helhetlig og profesjonelt tilbud om karriereveiledning til hele befolkningen. Det kan bidra til et mer effektivt arbeidsmarked, ved at karrierevalg knyttes bedre mot arbeidslivets behov.
Innspill til forslag nr. 8: Ved å benytte karriereveiledning i forbindelse med utdanning og yrkesvalg øker sannsynligheten for «spissede» valg. I karriereveiledningen fokuseres det på hva den enkelte har av ressurser; kunnskap, erfaring, interesser og ferdigheter. Ved å gjennomføre en bevisst kartlegging på disse områdene øker sannsynligheten for at utdannings- og yrkesvalg blir varige.
Karriereveiledning bevisstgjør folk i forhold til relevante utdanningsmuligheter og øker graden av gjennomførbarhet. Slik får samfunnet «rett person på rett plass» og stabilitet for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Med utdanning øker muligheten for å få jobb, og ved endring/omstilling er faren for å bli overflødig/overtallig lavere for de med utdannelse. Fylkeskommunen pålegges nye lovpålagte karriereveiledningsoppgaver gjennom ny lov om integrering og ny lov om karriereveieldning. Om fylkeskommunen skal være i stand til å utføre disse oppgavene må det tilføres ressurser.
Høringsforslaget til gjennomføringsrett i videregående skole, hvor karriereveiledning som virkemiddel ønskes sterkere inn i grunn- og videregående skole, vil også medføre behov for økning av ressurser.
Supplerende kommentarer:
Kapittel nr. 6, forslag nr. 9 – 17: 9. For mange kommer ut av grunnskolen uten det faglige grunnlaget man behøver for å fullføre videregående opplæring. Tidlig innsats og bedre læring i grunnskolen er derfor 5 viktig. Styrking av praktiske ferdigheter bør være en del av dette. Å styrke yrkesfagene hele veien til høyere yrkesfaglig utdanning kan også gjøre disse fagene mer attraktive, og bidra til bedre gjennomføring.
Innspill til forslag nr. 9: Dette er helt i tråd med Liedutvalget (NOU 2019:25 «Med rett til mestre»), hvor det også foreslås tiltak som på sikt vil styrke statusen til yrkesfaglig utdanning i tillegg til å forbedre og styrke det faglige innholdet. Fylkeskommunen støtter dette. Fylkeskommunen mener at en styrking av yrkesfagene vil være et viktig virkemiddel for å kunne skape mer samsvar mellom etterspurt arbeidskraft og utdanningstilbudene i fylket. Spisses utdanningstilbudene mot næringslivets behov, vil det være god distriktspolitikk som vil kunne motvirke fraflytting. Se i tillegg innspillene under punkt 3 - NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
10. Utvalget støtter forslagene fra Liedutvalget om å endre dagens rett til tre år i videregående opplæring til å bli en rett til å fullføre videregående opplæring, at elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk i videregående opplæring, og at man må styrke programfagene, programrette fellesfagene og tydeliggjøre formålet med yrkesfaglig fordypning.
Innspill til forslag nr. 10: Fylkeskommunen støtter forslagene fra Liedutvalget om å endre dagens rett til tre år i videregående opplæring til å bli en rett til å fullføre videregående opplæring. Dette er en viktig erkjennelse av at noen trenger lenger tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået. Å oppleve mestring er grunnleggende i all læring. Fylkeskommunen ser det som positivt at viktigheten av mestring har gitt utslag i konkrete forslag til endring i videregående opplæring. Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen foreslås å få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk i videregående opplæring. Dette vil gjelde mange elever med flerspråklig bakgrunn, men også elever med norsk som morsmål.
Med økt gjennomføringsgrad i vgo som et av fylkeskommunens overordnede mål, støttes tiltak som kan bidra i så henseende. Fylkeskommunen synes det er positivt at elever får tilbud om mer opplæring før de begynner på videregående opplæring, men ordningen bør todeles. Innføringsfag vil være en god ordning for elever med norsk som morsmål. Innvandrere vil trenge et mer omfattende og mer helhetlig tilbud, og pedagogikken må være annerledes. Egne innføringsklasser vil være det beste for denne elevgruppen. Fullføringsreformen, Meld. St. 21, foreslår nettopp dette som et av sine tiltak: «Regjeringen vurderer å innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby et overgangstilbud til elever som har innvandret og har svake språkferdigheter og/eller faglige utfordringer».
Sikring av elevenes overganger – fra grunnskole til vgo og mellom de ulike løpene i vgo, særlig for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Det er i overgangene at flest elever slutter i videregående opplæring.
Andre momenter som kan styrke gjennomføringen i vgs:
11. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan dimensjoneringen av utdanningstilbudet på videregående fungerer i dag. Innføring av opsjonsavtaler mellom fylkeskommune og lærebedrifter som tallfester forventet inntak av lærlinger i hvert lærefag, slik Liedutvalget foreslår, bør vurderes.
Innspill til forslag nr. 11 : TFFK er usikker på om slike opsjonsavtaler får noen praktisk betydning. Vi har større tro på at samfunnskontrakten reetableres i en annen form, og at forpliktelsene etableres i dette samarbeidet.
Søkertilgang for elevene har stor betydning for tilbud som gis. Vi opplever tilgangen til læreplasser som god. Det har også stor betydning om elevene søker læreplass etter vg2. Under 50% av VG 2 elever på yrkesfag i TFFK gjorde det. Troms og Finnmark har en formidling av læreplass på over 80% av disse. Fylket ligge på topp i landet mht. formidling. Dersom vi får flere elever til å starte på læreplass i bedrift etter vg2 så kan situasjonen endre seg mht. dimensjoneringsutfordringer.
12. Tilgangen på læreplasser må øke, slik at flere kan fullføre videregående opplæring. Erfaringene med «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» som utløper i 2021 bør analyseres og danne grunnlag for å vurdere nye tiltak for å øke antallet læreplasser.
Innspill forslag nr. 12: Støttes av TFFK.
13. Lærlingtilskuddet bør endres slik at det gis høyere sats for lærlinger som ikke har et fagbrev fra før, uavhengig av alder.
Innspill forslag nr. 13 : Dette er ikke tilstrekkelig – se punkt 1 og 2, NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
14. Se på tiltak for å bedre matchingprosessen slik at elever som skal ha lærlingplass og bedrifter som trenger lærlinger i større grad finner hverandre.
Innspill til forslag nr. 14: Det er gjennomført gode tiltak i Troms og Finnmark som over tid har fungert bra. Forslaget støttes.
15. Vurdere å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov, eventuelt også vurdere andre støtteordninger som i større grad kan sikre at elever med særskilte behov får læreplass og mulighet til å fullføre fagopplæringen.
Innspill til forslag nr.15: Det bør også vurderes tiltak som styrker eksterne oppfølginger i bedrift. Eksterne tiltak bør ikke føre til mere byråkratisering for bedriftene, særlig private bedrifter. Bedrifter kan for eksempel tilbys hjelp til utfylling av skjema, flere møter mellom flere parter, rapportskriving m.m. En bør etablere nye arbeidsformer som støtter lærlinger i denne målgruppen direkte, men som også kan gi gode råd til bedriftene mht. nødvendige tilrettelegginger. En bør også tenke gjennom modeller som styrker tilpasset opplæring i læretiden som skal redusere tilfanget på spesialpedagogiske tiltak.
16. Praksisbrev og lærekandidatordningen framstår som gode alternativer når det er lite realistisk å fullføre ordinær videregående utdanning, og bruken av disse bør derfor utvides. Det er viktig at ordningene brukes for de riktige målgruppene, og forbeholdes de som ordningene er ment å skulle ivareta. Det kan være et behov for å gi klarere nasjonale kriterier for hvem som skal få tilbud om å bruke lærekandidatordningen, slik at den fylkeskommunale praksisen blir mer enhetlig. Ordningene bør fortsatt ikke være søkbare, og god veiledning er viktig for å veilede unge inn i riktig ordning. Ordningene bør evalueres.
Innspill til forslag nr. 16 : Støttes av TFFK.
17. Styrking av voksnes muligheter til å finansiere opplæring gjennom Lånekassen, særlig til å kunne fullføre videregående opplæring.
Innspill til forslag nr. 17: Støttes av TFFK.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 20 - 22: 20. Arbeidslivets parter må være med å utvikle tilbudet av etter- og videreutdanning sammen med tilbyderne, dvs. utdannings- og opplæringsinstitusjonene, for å bidra til at utdanning og opplæring tar hensyn til arbeidslivets behov. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling bør derfor videreutvikles, og det må legges til rette for å utvikle flere modeller.
Innspill til forslag nr. 20: TFFK er enig, men for å tette gapet mellom den kompetansen arbeidslivet etterspør og kompetansen de har tilgang på kreves tett og langsiktig samarbeid mellom utdanningsaktører og partene i arbeidslivet. Det er behov for fleksible, tilrettelagte opplæringsløp tilpasset arbeidstakers og arbeidsgivers behov. Troms og Finnmark preges av lange avstander, spredt bosetning og en sentraliseringstrend som krever særskilte tiltak for å stimulere til kompetanseheving og sikring av tilgang på ønsket arbeidskraft. Dette krever samarbeid og tiltaksutvikling i regi av kompetansetilbydere, arbeids- og næringslivsaktører og offentlige aktører.
21. Opplæringstilbudet for voksne må være fleksibelt, slik at det kan kombineres med arbeid, arbeidssøking og eventuelle omsorgsoppgaver.
Innspill til forslag nr. 21: Støttes av TFFK. Det bør utvikles nasjonale modeller/standarder for slike opplæringstilbud som sikrer en noenlunde lik praksis.
22. Det bør etableres et bedre system for vurdering av realkompetanse, for at arbeidstakere skal få lettere og bedre tilgang til opplæring, og for at arbeidskraften skal allokeres bedre.
Innspill til forslag nr. 22 : Støttes av TFFK.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 27: Mer generelt er det behov for mer kunnskap om hvordan læring skjer og hvilken kompetanse som bygges i ulike deler av arbeidslivet. Det kan blant annet bidra til at det kan utvikles konkrete verktøy for kompetanseutvikling i arbeidslivet som ledere og virksomheter kan benytte seg av.
Innspill til forslag nr. 27: Endring og utvikling i dagens samfunn skjer raskt og stiller høye krav til arbeidsgivere og arbeidstakere i form av omstillingsevne, kompetansehevingsfokus og innovasjonskraft. Det er behov for systematisert kunnskap om ulike kompetansetiltak og effekten av disse for å kunne bygge nye modeller/verktøy.
Vi tror at en evaluering og videreføring av samfunnskontrakten kan føre til en styrking av disse områdene, gjennom konkret tiltak.
Troms og Finnmark fylkeskommune har følgende innspill til Sysselsettingsutvalgets rapporter NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring og NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring:
NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring Kapittel nr. 10 Kompetanse og kvalifisering, forslag nr. 1 – 5, samt forslag nr. 13: 1. Øke antallet læreplasser. Det er viktig å bruke flere virkemidler for å framskaffe tilstrekkelig antall læreplasser. 2. Vurdere å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov, eventuelt også vurdere andre støtteordninger som kan sikre at elever med særskilte behov får læreplass.
Innspill til forslag nr. 1 og 2:
3. Styrke innsatsen for de elevene som har vansker med å få grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, slik at flere starter i videregående opplæring med et grunnlag som gir dem god mulighet til å kunne fullføre. Forsøk med et utforskende skoleår etter grunnskolen bør vurderes, men ikke komme i stedet for tidlig innsats.
Innspill til forslag nr. 3 : Et ekstra frivillig og gratis skoleår etter ungdomsskolen bør være et tilgjengelig tilbud som gis i regi av fylkeskommunen. Tilbudet bør gis i samme lokaler som ordinær videregående skole og timetall og fag bør være fleksibelt, men med noen få faste fag i «bunnen». Sosialisering med jevnaldrende er viktig, samt muligheten til hospitering på ulike utdanningsprogram. Til tross for likhetsnormen i norsk skole vet vi at geografi, foresattes utdanning og tilgang på kvalifiserte lærere får konsekvenser for elevers resultat og gjennomføringsevne i grunnskolen. Et 11. skoleår kan utjevne noe av denne ulikheten og bidra til å gi elever mulighet til å:
Dersom et 11. skoleår ikke blir innført, eller det tar tid å få på plass et slikt tilbud, ønsker Troms og Finnmark fylkeskommune å bli vurdert som forsøksfylke for et 11. skoleår gjennom tilskuddsmidler fra staten (5-årig prøveprosjekt). I Troms og Finnmark er det ekstraordinære forhold som gjør at forsøk med et 11. skoleår kan være aktuelt:
Et 11. skoleår kan sikre at flere elever fullfører og består videregående skole og bidra til å sikre fylket faglært arbeidskraft i fremtiden.
4. Øke bruken av praksisbrev eller lærekandidatordningen som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnlag fra grunnskolen.
Innspill til forslag nr. 4: Staten må blant annet i trepartssamarbeidet arbeide for å heve statusen for disse ordningene.
5. Satse på større differensiering mellom de som raskt bør starte jobbsøk, og de som trenger mer omfattende kvalifisering i introduksjonsprogrammet. For personer som trenger lengre tid enn to–tre år for å få et utdanningsnivå som gir mulighet for jobb i Norge, bør varigheten av introduksjonsprogrammet utvides.
Innspill til forslag nr. 5: Støttes av TFFK.
13. Styrke kapasiteten i utdanning, omskolering og etter- og videreutdanningstilbudet i de yrker og regioner der det oppstår langvarige mangler.
Innspill til forslag nr. 13: Endringene i arbeidsmarkedsbehovene vil endre seg mye i fremtiden og behovet for omstilling vil være betydelig. Det er viktig å se dette i sammenheng med tilgang på søkere i videregående opplæring. I Troms og Finnmark går søkertallene til vgs ned. Selv om det etableres flere tilbud i videregående skole så er det ikke sikkert at dette gir utslag i flere faglærte eller personer som gjennomfører høyere utdanning i vår region. Det er et godt tiltak å satse på omskolering og etter- og videreutdanningstilbud i de yrker hvor det er langsiktige behov, men det bør defineres nærmere hva et langsiktig behov er og hvilke betingelser som skal til for å etablere slike tiltak. Dette er ikke et tilstrekkelig tiltak.
Regjeringen må sammen med Troms og Finnmark fylke bidra til tiltak som bremser fraflytning og styrker tilførsel av folk, arbeidskraft og kompetanse. Situasjonen med stor fraflytting er kritisk for landsdelen. Landsdelen tømmes for fremtidig kompetanse samtidig som det er behov for styrking av flere tjenester i det offentlige. Det kommer til å mangle mye faglært arbeidskraft i fremtiden. I tillegg vil nedgang i folketallet hindre vekst innenfor mange private næringer/ sektorer med stort utviklingspotensial. Dette er næringer/sektorer som er viktige for hele nasjonens velferd i fremtiden.
Opprettholdelse eller økning av dagens anmodningstall for bosetting av flyktninger vil være et viktig tiltak for å øke tilflytting og motvirke nedgang i befolkningstall. Dette jobbes det målrettet med i Troms og Finnmark fylkeskommune og i kommunene. Regjeringens bidrag her må i første rekke være å ikke endre de nasjonale kriteriene for bosetting slik at de slår negativt ut for fylker med spredt bosetting og mange kommuner med lave befolkningstall.
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring Kapittel nr. 6 Kompetanse og kvalifisering, forslag nr. 1 : 1. Utdanningskapasiteten bør økes for yrker hvor det er vedvarende mangel på arbeidskraft. For mer kortsiktig mangel som oppstår i noen regioner, bør man vurdere om kapasiteten til opplæring og etter- og videreutdanning bør styrkes. Omskolering gjennom utdanning eller ulike opplæringstiltak for arbeidsledige kan bidra til å minske denne typen mismatch i arbeidsmarkedet.
Innspill til forslag nr. 1 : For å kunne imøtekomme samfunnsutviklingen og arbeidslivets skiftende behov må man ha tilgang til desentraliserte, fleksible, tilrettelagte opplæringstilbud som arbeidstakere og arbeidsgivere etterspør. Se i tillegg begrunnelser under punkt 13- NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 8: 8. Fortsette arbeidet med å systematisere og gi et helhetlig og profesjonelt tilbud om karriereveiledning til hele befolkningen. Det kan bidra til et mer effektivt arbeidsmarked, ved at karrierevalg knyttes bedre mot arbeidslivets behov.
Innspill til forslag nr. 8: Ved å benytte karriereveiledning i forbindelse med utdanning og yrkesvalg øker sannsynligheten for «spissede» valg. I karriereveiledningen fokuseres det på hva den enkelte har av ressurser; kunnskap, erfaring, interesser og ferdigheter. Ved å gjennomføre en bevisst kartlegging på disse områdene øker sannsynligheten for at utdannings- og yrkesvalg blir varige.
Karriereveiledning bevisstgjør folk i forhold til relevante utdanningsmuligheter og øker graden av gjennomførbarhet. Slik får samfunnet «rett person på rett plass» og stabilitet for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Med utdanning øker muligheten for å få jobb, og ved endring/omstilling er faren for å bli overflødig/overtallig lavere for de med utdannelse. Fylkeskommunen pålegges nye lovpålagte karriereveiledningsoppgaver gjennom ny lov om integrering og ny lov om karriereveieldning. Om fylkeskommunen skal være i stand til å utføre disse oppgavene må det tilføres ressurser.
Høringsforslaget til gjennomføringsrett i videregående skole, hvor karriereveiledning som virkemiddel ønskes sterkere inn i grunn- og videregående skole, vil også medføre behov for økning av ressurser.
Supplerende kommentarer:
Kapittel nr. 6, forslag nr. 9 – 17: 9. For mange kommer ut av grunnskolen uten det faglige grunnlaget man behøver for å fullføre videregående opplæring. Tidlig innsats og bedre læring i grunnskolen er derfor 5 viktig. Styrking av praktiske ferdigheter bør være en del av dette. Å styrke yrkesfagene hele veien til høyere yrkesfaglig utdanning kan også gjøre disse fagene mer attraktive, og bidra til bedre gjennomføring.
Innspill til forslag nr. 9: Dette er helt i tråd med Liedutvalget (NOU 2019:25 «Med rett til mestre»), hvor det også foreslås tiltak som på sikt vil styrke statusen til yrkesfaglig utdanning i tillegg til å forbedre og styrke det faglige innholdet. Fylkeskommunen støtter dette. Fylkeskommunen mener at en styrking av yrkesfagene vil være et viktig virkemiddel for å kunne skape mer samsvar mellom etterspurt arbeidskraft og utdanningstilbudene i fylket. Spisses utdanningstilbudene mot næringslivets behov, vil det være god distriktspolitikk som vil kunne motvirke fraflytting. Se i tillegg innspillene under punkt 3 - NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
10. Utvalget støtter forslagene fra Liedutvalget om å endre dagens rett til tre år i videregående opplæring til å bli en rett til å fullføre videregående opplæring, at elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk i videregående opplæring, og at man må styrke programfagene, programrette fellesfagene og tydeliggjøre formålet med yrkesfaglig fordypning.
Innspill til forslag nr. 10: Fylkeskommunen støtter forslagene fra Liedutvalget om å endre dagens rett til tre år i videregående opplæring til å bli en rett til å fullføre videregående opplæring. Dette er en viktig erkjennelse av at noen trenger lenger tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået. Å oppleve mestring er grunnleggende i all læring. Fylkeskommunen ser det som positivt at viktigheten av mestring har gitt utslag i konkrete forslag til endring i videregående opplæring. Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen foreslås å få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk i videregående opplæring. Dette vil gjelde mange elever med flerspråklig bakgrunn, men også elever med norsk som morsmål.
Med økt gjennomføringsgrad i vgo som et av fylkeskommunens overordnede mål, støttes tiltak som kan bidra i så henseende. Fylkeskommunen synes det er positivt at elever får tilbud om mer opplæring før de begynner på videregående opplæring, men ordningen bør todeles. Innføringsfag vil være en god ordning for elever med norsk som morsmål. Innvandrere vil trenge et mer omfattende og mer helhetlig tilbud, og pedagogikken må være annerledes. Egne innføringsklasser vil være det beste for denne elevgruppen. Fullføringsreformen, Meld. St. 21, foreslår nettopp dette som et av sine tiltak: «Regjeringen vurderer å innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby et overgangstilbud til elever som har innvandret og har svake språkferdigheter og/eller faglige utfordringer».
Sikring av elevenes overganger – fra grunnskole til vgo og mellom de ulike løpene i vgo, særlig for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Det er i overgangene at flest elever slutter i videregående opplæring.
Andre momenter som kan styrke gjennomføringen i vgs:
11. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan dimensjoneringen av utdanningstilbudet på videregående fungerer i dag. Innføring av opsjonsavtaler mellom fylkeskommune og lærebedrifter som tallfester forventet inntak av lærlinger i hvert lærefag, slik Liedutvalget foreslår, bør vurderes.
Innspill til forslag nr. 11 : TFFK er usikker på om slike opsjonsavtaler får noen praktisk betydning. Vi har større tro på at samfunnskontrakten reetableres i en annen form, og at forpliktelsene etableres i dette samarbeidet.
Søkertilgang for elevene har stor betydning for tilbud som gis. Vi opplever tilgangen til læreplasser som god. Det har også stor betydning om elevene søker læreplass etter vg2. Under 50% av VG 2 elever på yrkesfag i TFFK gjorde det. Troms og Finnmark har en formidling av læreplass på over 80% av disse. Fylket ligge på topp i landet mht. formidling. Dersom vi får flere elever til å starte på læreplass i bedrift etter vg2 så kan situasjonen endre seg mht. dimensjoneringsutfordringer.
12. Tilgangen på læreplasser må øke, slik at flere kan fullføre videregående opplæring. Erfaringene med «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» som utløper i 2021 bør analyseres og danne grunnlag for å vurdere nye tiltak for å øke antallet læreplasser.
Innspill forslag nr. 12: Støttes av TFFK.
13. Lærlingtilskuddet bør endres slik at det gis høyere sats for lærlinger som ikke har et fagbrev fra før, uavhengig av alder.
Innspill forslag nr. 13 : Dette er ikke tilstrekkelig – se punkt 1 og 2, NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring.
14. Se på tiltak for å bedre matchingprosessen slik at elever som skal ha lærlingplass og bedrifter som trenger lærlinger i større grad finner hverandre.
Innspill til forslag nr. 14: Det er gjennomført gode tiltak i Troms og Finnmark som over tid har fungert bra. Forslaget støttes.
15. Vurdere å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov, eventuelt også vurdere andre støtteordninger som i større grad kan sikre at elever med særskilte behov får læreplass og mulighet til å fullføre fagopplæringen.
Innspill til forslag nr.15: Det bør også vurderes tiltak som styrker eksterne oppfølginger i bedrift. Eksterne tiltak bør ikke føre til mere byråkratisering for bedriftene, særlig private bedrifter. Bedrifter kan for eksempel tilbys hjelp til utfylling av skjema, flere møter mellom flere parter, rapportskriving m.m. En bør etablere nye arbeidsformer som støtter lærlinger i denne målgruppen direkte, men som også kan gi gode råd til bedriftene mht. nødvendige tilrettelegginger. En bør også tenke gjennom modeller som styrker tilpasset opplæring i læretiden som skal redusere tilfanget på spesialpedagogiske tiltak.
16. Praksisbrev og lærekandidatordningen framstår som gode alternativer når det er lite realistisk å fullføre ordinær videregående utdanning, og bruken av disse bør derfor utvides. Det er viktig at ordningene brukes for de riktige målgruppene, og forbeholdes de som ordningene er ment å skulle ivareta. Det kan være et behov for å gi klarere nasjonale kriterier for hvem som skal få tilbud om å bruke lærekandidatordningen, slik at den fylkeskommunale praksisen blir mer enhetlig. Ordningene bør fortsatt ikke være søkbare, og god veiledning er viktig for å veilede unge inn i riktig ordning. Ordningene bør evalueres.
Innspill til forslag nr. 16 : Støttes av TFFK.
17. Styrking av voksnes muligheter til å finansiere opplæring gjennom Lånekassen, særlig til å kunne fullføre videregående opplæring.
Innspill til forslag nr. 17: Støttes av TFFK.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 20 - 22: 20. Arbeidslivets parter må være med å utvikle tilbudet av etter- og videreutdanning sammen med tilbyderne, dvs. utdannings- og opplæringsinstitusjonene, for å bidra til at utdanning og opplæring tar hensyn til arbeidslivets behov. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling bør derfor videreutvikles, og det må legges til rette for å utvikle flere modeller.
Innspill til forslag nr. 20: TFFK er enig, men for å tette gapet mellom den kompetansen arbeidslivet etterspør og kompetansen de har tilgang på kreves tett og langsiktig samarbeid mellom utdanningsaktører og partene i arbeidslivet. Det er behov for fleksible, tilrettelagte opplæringsløp tilpasset arbeidstakers og arbeidsgivers behov. Troms og Finnmark preges av lange avstander, spredt bosetning og en sentraliseringstrend som krever særskilte tiltak for å stimulere til kompetanseheving og sikring av tilgang på ønsket arbeidskraft. Dette krever samarbeid og tiltaksutvikling i regi av kompetansetilbydere, arbeids- og næringslivsaktører og offentlige aktører.
21. Opplæringstilbudet for voksne må være fleksibelt, slik at det kan kombineres med arbeid, arbeidssøking og eventuelle omsorgsoppgaver.
Innspill til forslag nr. 21: Støttes av TFFK. Det bør utvikles nasjonale modeller/standarder for slike opplæringstilbud som sikrer en noenlunde lik praksis.
22. Det bør etableres et bedre system for vurdering av realkompetanse, for at arbeidstakere skal få lettere og bedre tilgang til opplæring, og for at arbeidskraften skal allokeres bedre.
Innspill til forslag nr. 22 : Støttes av TFFK.
Kapittel nr. 6, forslag nr. 27: Mer generelt er det behov for mer kunnskap om hvordan læring skjer og hvilken kompetanse som bygges i ulike deler av arbeidslivet. Det kan blant annet bidra til at det kan utvikles konkrete verktøy for kompetanseutvikling i arbeidslivet som ledere og virksomheter kan benytte seg av.
Innspill til forslag nr. 27: Endring og utvikling i dagens samfunn skjer raskt og stiller høye krav til arbeidsgivere og arbeidstakere i form av omstillingsevne, kompetansehevingsfokus og innovasjonskraft. Det er behov for systematisert kunnskap om ulike kompetansetiltak og effekten av disse for å kunne bygge nye modeller/verktøy.
Vi tror at en evaluering og videreføring av samfunnskontrakten kan føre til en styrking av disse områdene, gjennom konkret tiltak.