Det vises til høring på NOU 2021:6 Myndighetens håndtering av koronapandemien. Bærum kommunes høringsinnspill ble behandlet i formannskapet 2. juni 2021, sak 150/21. Formannskapet fattet følgende vedtak: "Bærum kommune vedtar innspill til NOU 2021:6 Myndighetens håndtering av koronapandemien slik det fremgår av vedlegg 1, oversendelse til Justis- og beredskapsdepartementet." Sakspapirer, og protokoll fra møtet er tilgjengelig på kommunens nettside: https://www.baerum.kommune.no/innsyn/politikk/wfinnsyn.ashx?response=journalpost_detaljer&journalpostid=2020383049&. Vedlegg 1 er gjengitt nedenfor.
Det vises til høring på NOU 2021:6 Myndighetens håndtering av koronapandemien
I tråd med høringsbrevet har Bærum kommune avgrenset vårt innspill til å kommentere på kommisjonens hovedbudskap, samt de funn, vurderinger, anbefalinger og tilrådninger som inngår av boksene (7.1, 8.1, 9.1 osv.) i respektive kapitler.
Det vises til høring på NOU 2021:6 Myndighetens håndtering av koronapandemien
I tråd med høringsbrevet har Bærum kommune avgrenset vårt innspill til å kommentere på kommisjonens hovedbudskap, samt de funn, vurderinger, anbefalinger og tilrådninger som inngår av boksene (7.1, 8.1, 9.1 osv.) i respektive kapitler.
Innspill til kommisjonens hovedbudskap:
1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.
På bakgrunn at den kunnskapen og informasjonen som har vært tilgjengelig underveis i pandemien er Bærum kommune enig i denne vurderingen. Bærum kommune understreker likefult viktigheten av å gjennomføre gode evalueringer for å identifisere læringspunkter til fremtidige krisesituasjoner. Dette da både koronakommisjonens rapport, og også andre rapporter så langt identifiserer punkter som i retrospekt kunne vært håndtert annerledes.
2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
Både i den akutte fasen, og varigheten av krisen har satt kommunene på store prøver. Når det ikke har vært utarbeidet nasjonale scenarioer, planer eller gjennomført øvelser som har tatt høyde for de inngripende tiltakene som har vært gjennomført, har dette gjort det mer krevende for kommunene både å forberede seg på, men også planlegge for håndtering av pandemien. Sistnevnte henger også sammen med at kommunene har fått informasjon om nye tiltak relativt sent. Ofte samtidig som resten av offentligheten gjennom de nasjonale pressekonferansene.
3. Regjeringen i har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i at det er behov for å utvikle et sektorovergripende system som fanger opp hvordan risikoen i de ulike sektorene gjensidig påvirker hverandre. Det er nødvendig å se på både den vertikale og den horisontale avhengigheten mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
Store deler av den operative «styrkeproduksjonen» i pandemihåndteringen har vært levert av kommunehelsetjenesten. Særlig våren 2020 påførte utstyrsmangel en ekstrabelastning på kommunehelsetjenesten. I fremtidige situasjoner hvor det vil være nødvendig å fordele utstyret, er det viktig at kommunenes andel av utstyret i større grad representerer kommunens ansvar knyttet både til bredde, kompleksitet og antallet brukere. Fordelingen 20 % til kommunene og 70 % til spesialisthelsetjenesten medførte store utfordringer for kommunene.
5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet.
6. Beslutningen om å innføre de inngripende smitteverktiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
Bærum kommune er på prinsipielt grunnlag enig i at viktige saker skal behandles i statsråd, jamfør Grunnloven § 28.
7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
Bærum kommune er enig i at dette er et viktig læringspunkt for fremtidige beredskapssituasjoner, at tiltak på et tidlig tidspunkt må avsjekkes mot Grunnloven og menneskerettighetene, for å unngå at borgernes rettigheter kan bli krenket.
8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet.
9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
Bærum kommune er enig i at strategien for pandemihåndteringen må vurderes og justeres jevnlig. Herunder også samhandlingen mellom forvaltningsnivåene. Jevnlig vurdering og justering er viktig både for å kunne avveie byrdefordelingen i samfunnet, men også for å sikre at tiltakene oppleves som proporsjonale og treffsikre for å redusere faren for «tiltakstrøtthet».
10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
Bærum kommune vil understreke at kommunene spiller en avgjørende rolle i pandemihåndteringen. Kommunene har i stor grad vært den operative kraften i gjennomføringen av nasjonale tiltak, og har i enkelte tilfeller også måttet påta seg nasjonale oppgaver knyttet til blant annet kontrollfunksjonen av nasjonale tiltak. Både i pandemihåndteringen, men også knyttet til andre arbeidsoppgaver, er god kommunikasjon og samsvaret mellom hvilke krav som stilles til kommunene, og hvilke ressurser som stilles tilgjengelig for å innfri kravene, viktig.
11. Smittvernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Særlig ansvars- og rollefordelingen mellom statlige, regionale og lokale myndigheter må avklares.
12. Myndighetene har samlet sett lykkes god med kommunikasjonen ut mot befolkningen.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Vi vil understreke at viktigheten av å nå frem med budskap til hele befolkningen er viktig i kriser. Samtidig må det stilles spørsmål med om hvorvidt dette er en problemstilling som gjelder kriser spesielt, eller om det også i andre sammenhenger er slik at myndighetene kommuniserer på en slik måte at vi kun «treffer» deler av befolkningen. Det har vært mange budskap som har vært utydelig fordi det har vært både nasjonale og lokale reguleringer og forskrifter. Dette har skapt mye usikkerhet i befolkningen. I starten av pandemien kom det også uklare budskap og informasjon til kommunene, som igjen skulle videreformidle og svare innbygger
13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
Bærum kommune legger til grunn at behovet for å fatte beslutninger på helhetlige vurderinger, inngår som et viktig læringspunkt til fremtidige kriser. Dette er særlig viktig når krisen blir langvarig.
14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Bærum kommune vil understreke viktigheten av at grupper som er særlig hardt truffet sikres god oppfølging også etter at pandemien er håndtert.
15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet og støtter forslaget om at myndighetene utvikler planer for å sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt, også i framtidige kriser.
16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Det er nødvendig å jobbe med målrettede tiltak for å redusere de økonomiske konsekvensene, og stimulere til økt innovasjon og nyskaping etter pandemien.
17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Det vil være nødvendig å innhente mer kunnskap om konsekvenser både av pandemien og til påfølgende tiltakene som er iverksatt for å sikre at de er mer mulig treffsikre.
På bakgrunn at den kunnskapen og informasjonen som har vært tilgjengelig underveis i pandemien er Bærum kommune enig i denne vurderingen. Bærum kommune understreker likefult viktigheten av å gjennomføre gode evalueringer for å identifisere læringspunkter til fremtidige krisesituasjoner. Dette da både koronakommisjonens rapport, og også andre rapporter så langt identifiserer punkter som i retrospekt kunne vært håndtert annerledes.
2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
Både i den akutte fasen, og varigheten av krisen har satt kommunene på store prøver. Når det ikke har vært utarbeidet nasjonale scenarioer, planer eller gjennomført øvelser som har tatt høyde for de inngripende tiltakene som har vært gjennomført, har dette gjort det mer krevende for kommunene både å forberede seg på, men også planlegge for håndtering av pandemien. Sistnevnte henger også sammen med at kommunene har fått informasjon om nye tiltak relativt sent. Ofte samtidig som resten av offentligheten gjennom de nasjonale pressekonferansene.
3. Regjeringen i har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i at det er behov for å utvikle et sektorovergripende system som fanger opp hvordan risikoen i de ulike sektorene gjensidig påvirker hverandre. Det er nødvendig å se på både den vertikale og den horisontale avhengigheten mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
Store deler av den operative «styrkeproduksjonen» i pandemihåndteringen har vært levert av kommunehelsetjenesten. Særlig våren 2020 påførte utstyrsmangel en ekstrabelastning på kommunehelsetjenesten. I fremtidige situasjoner hvor det vil være nødvendig å fordele utstyret, er det viktig at kommunenes andel av utstyret i større grad representerer kommunens ansvar knyttet både til bredde, kompleksitet og antallet brukere. Fordelingen 20 % til kommunene og 70 % til spesialisthelsetjenesten medførte store utfordringer for kommunene.
5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet.
6. Beslutningen om å innføre de inngripende smitteverktiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
Bærum kommune er på prinsipielt grunnlag enig i at viktige saker skal behandles i statsråd, jamfør Grunnloven § 28.
7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
Bærum kommune er enig i at dette er et viktig læringspunkt for fremtidige beredskapssituasjoner, at tiltak på et tidlig tidspunkt må avsjekkes mot Grunnloven og menneskerettighetene, for å unngå at borgernes rettigheter kan bli krenket.
8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet.
9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
Bærum kommune er enig i at strategien for pandemihåndteringen må vurderes og justeres jevnlig. Herunder også samhandlingen mellom forvaltningsnivåene. Jevnlig vurdering og justering er viktig både for å kunne avveie byrdefordelingen i samfunnet, men også for å sikre at tiltakene oppleves som proporsjonale og treffsikre for å redusere faren for «tiltakstrøtthet».
10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
Bærum kommune vil understreke at kommunene spiller en avgjørende rolle i pandemihåndteringen. Kommunene har i stor grad vært den operative kraften i gjennomføringen av nasjonale tiltak, og har i enkelte tilfeller også måttet påta seg nasjonale oppgaver knyttet til blant annet kontrollfunksjonen av nasjonale tiltak. Både i pandemihåndteringen, men også knyttet til andre arbeidsoppgaver, er god kommunikasjon og samsvaret mellom hvilke krav som stilles til kommunene, og hvilke ressurser som stilles tilgjengelig for å innfri kravene, viktig.
11. Smittvernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Særlig ansvars- og rollefordelingen mellom statlige, regionale og lokale myndigheter må avklares.
12. Myndighetene har samlet sett lykkes god med kommunikasjonen ut mot befolkningen.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Vi vil understreke at viktigheten av å nå frem med budskap til hele befolkningen er viktig i kriser. Samtidig må det stilles spørsmål med om hvorvidt dette er en problemstilling som gjelder kriser spesielt, eller om det også i andre sammenhenger er slik at myndighetene kommuniserer på en slik måte at vi kun «treffer» deler av befolkningen. Det har vært mange budskap som har vært utydelig fordi det har vært både nasjonale og lokale reguleringer og forskrifter. Dette har skapt mye usikkerhet i befolkningen. I starten av pandemien kom det også uklare budskap og informasjon til kommunene, som igjen skulle videreformidle og svare innbygger
13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
Bærum kommune legger til grunn at behovet for å fatte beslutninger på helhetlige vurderinger, inngår som et viktig læringspunkt til fremtidige kriser. Dette er særlig viktig når krisen blir langvarig.
14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Bærum kommune vil understreke viktigheten av at grupper som er særlig hardt truffet sikres god oppfølging også etter at pandemien er håndtert.
15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet og støtter forslaget om at myndighetene utvikler planer for å sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt, også i framtidige kriser.
16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Det er nødvendig å jobbe med målrettede tiltak for å redusere de økonomiske konsekvensene, og stimulere til økt innovasjon og nyskaping etter pandemien.
17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.
Bærum kommune er enig med koronakommisjonen i dette budskapet. Det vil være nødvendig å innhente mer kunnskap om konsekvenser både av pandemien og til påfølgende tiltakene som er iverksatt for å sikre at de er mer mulig treffsikre.
Innspill til koronakommisjonens funn og vurderinger:
- Boksene 7.1, 8.1, 10.1, 13,1, 14.1, 15.1, 20.1, 23.1, 24.1, 25.1, 26.1, 27.1, 28.1, 29.1, 33.1, 34.1 og 35.1 :