🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien

Frian Årsnes

Departement: Familiedepartementet 15 seksjoner

Hovedbudskap 1: Myndighetenes håndtering av pandemien har stort sett vært god

a. Kommisjonens konklusjon om at myndighetenes håndtering av pandemine har samlet sett vært god er gyldig når det gjelder pandemines første fase innenlands.

b. Kommisjonens konklusjon er ikke gyldig når det gjelder pandemiens grensekryssende trafikk i første fase. Returnerende etter vinterferien 2020 burde fått beskjed om å gå i karantene på grunn av nærheten til det store utbruddet i Italia, og bruk av karantene generelt burde vært tatt i bruk vesentlig tidligere. Det hadde også vært vesentlig rimeligere for staten å betale karantenehotell for samtlige som måtte i karantene i stedenfor å måtte stenge ned det norske samfunnet. Dette bør være en lærdom ved risiko for en ny pandemi (forlenget pandemi:

c. Kommisjonens konklusjon er ikke gyldig når det gjelder vaksinering av befolkningen. Mobiliteten i den eldste befolkningen er svært lav. Prioritering av vaksinering av denne delen av befolkninge synes feilslått. Erfaring fra Sør-Korea tilsier massetesting ved utbrudd, erfaring fra New Zealand tilsier massive reiserestriksjoner allerede fra starten av med obligatorisk karantene (betaling av obligatorisk karantene er vesentlig rimeligere enn å stenge samfunnet) og når vaksinering startet burde de med mobilitet over grensen blitt prioritert: (1) nordmenn som reiste ut brude fått tilbud om vaksine før utreise og (2) returnerende utlendinger eller med langtidsopphold (sesongarbeidere) burde vært tilbudt vaksine ved første innreise kombinert med karantene og deretter fått vaksine nummer 2 ved neste innreise eller underveis i oppholdet (sesongarbeidere) og kunne da sluppet karantene. Forøvrig burde helsepersonell, inkludert personell på aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien, blitt prioritert først sammen med faste besøkende på aldershjem, sykehjem og sykehus (f.eks. ektefeller til fødende). Deretter burde barnehagepersonell, og lærere med ansvar fors tore, faste ansamlinger av barn blitt prioritert. Deretter burde personer med behov for stor mobilitet og mange kontaktpunkter bli prioritert, spesifikt personer med kombinasjonen yrke som ikke kan ha hjemmekontor og som samtidig må benytte offentlige kommunikasjonsmidler, inkludert ungdom på videregående skole. Å vaksinere friske, middelaldrende personer som kan benytte hjemmekontor og som har egen bil som gjør at de kan redusere kontakt med andre personer synes lite relevant og ikke forholdsmessig i forhold til de nevnte gruppene.

Kommisjonens konklusjon om at myndighetene ikke var forberedt tiltredes. Særlig mangelen på basic medisinsk verneutstyr burde vært noe Statens Medisinaldepot eller annet egnet sted burde hatt rullerende innkjøp av og salg til de ulike sykehusregionene.

Hovedbudskap 3: Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i en sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

Kommisjonens konklusjon om at beredskapsarbeidet bare har tatt hensyn til inter-sektor risiko og ikke intra-sektor risiko tiltredes.

Hovedbudskap 4: Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

Kommisjonens konklusjon om at man visste at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr i en pandemi tiltredes. En beredskapsplan burde inkludert hvilke virksomhetere i Norge som kunne omstille driften til å tilfredsstille produksjon av basic verneutstyr tilsvarende en pandemi opp til, og inkludert, Ebola-nivå (høy smittefare og høy dødelighet).

Hovedbudskap 5: Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltakt 12. mars 2020.

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men se likevel høringssvaret på hovedbudskap 1 ovenfor.

Hovedbudskap 6: Beslutningene om å innføre inngripende smitteværttiltak 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

Kommisjonens konklusjon tiltredes.

Kommisjonens konklusjon tiltredes. Dette burde vært inkludert i enhver beredskapsplan for større katastrofer, inkludert en pandemi. Forholdsmessighet må imidlertid tolkes riktig. I en pandemi må fokus være på forholdsmessighet i forhold til mobilitet slik at generell samfunnsmessig nedstenging kunne vært unngått. Det er forholdsmessig vesentlig mindre inngripende å kreve karanene (betalt av staten) for personer som krysser en landegrense enn å stenge ned virksomheter innenlands. Her synesmynighetene å ha sviktet på generell basis i vurderingen.

Hovedbudskap 8: Under coved-19 pandemine har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for

Kommisjonens konklusjon tilstredes ikke. Det er oppsiktsvekkende at en beredskapsplan ikke hadde scenarier hvor "bremse smitten" og "flate ut kurven" ikke var nok.

Hovedbudskap 9: Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres

Kommisjonens konklusjon tiltredes.

Hovedbudskap 10: Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men det burde allerede i beredskapsplanene vært en garanti for kommunenes arbeid at kommunenes kostnader skulle refunderes av staten slik at usikkerhet i start kunne vært unngått.

Hovedbudskap 11: Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

Kommisjonens konklusjon tiltredes. I tillegg bør beredskapsplanene, særlig intra-sektor, gjennomgås på nytt.

Hovedbudskap 12: Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen

Kommisjonens konklusjon tiltredes delvis, men det er et stort tankekors at man var så lite forberedt på at betydelige grupper bestående av innvandrerbefolkning, gjestearbeidere og reisende til Norge uten norskkunnskap og uten kontakt med generelle medier i Norge (tv og aviser) sto nesten helt uten informasjon i lang tid. Det er et betydelig høyere religiøst innslag i disse gruppene uansett om det er protestantisk, katolsk, islamsk eller andre. Engasjement av både kristne og islamske religiøse ledere burde forlengst vært innbakt i kommunikasjonsdelen av beredskapsplanene. Manglende tidlig kommunikasjon til disse gruppene, som man visste har høyere skepsis til kommunikasjon fra myndighetene basert på egen erfaring fra sine opprinnelsesland, har i praksis gjort at særlig Oslo sannsynligvis har hatt vesentlig lengre og tyngre effekter av pandemien enn nødvendig.

Hovedbudskap 13: Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

Kommisjonens konklusjon tiltredes ikke. Det manglet plan for å håndtere importsmitte både i vinterferien og høsten 2020.

Hovedbudskap 14: Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men forsterkes. Det er oppsiktsvekkende at man ikke fra starten av så at karantene (betalt av staten) særlig fra høsten 2020, ville være vesentlig rimeligere enn å stenge ned et betydelig antall virksomheter i samfunnet generelt. Tilsvarende er det oppsiktsvekkende at man ikke startet med å vaksinere helsepersonell, personer med ansvar for store men stabile kohorter (lærere, barnehageansatte, sykehjems- og alderhjems-personale mv) og grupper med stor mobilitet slik som unge, personer som må benytte offentlige kommunikasjonsmidler og personer som ikke kan arbeide fra hjemmekontor.

Hovedbudskap 15: Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men forsterkes. Fra 30 år og oppover er det en betydelig større forståelse av at 1 år ikke er særlig lenge i et langt liv, men for en 18-åring er 1 år en liten evighet. Denne psykologiske forskjellen har ikke i tilstrekkelig grad påvirket vurderingene f.eks. av hvilke grupper som skulle vaksineres når helsepersonell mv var vaksinert.

Hovedbudskap 16: De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men det understrekes at mesteparten av kostnadene kunne vært unngått ved at:

a. Staten betalte karantenehotell for alle personer som passerte grensen istedenfor å stenge ned samfunnet - karantenehotell måtte vært obligatorisk helst fra starten av men senest fra høsten 2020.

b. Staten betalte karantenehotell forutsetter at alle ikke-nødvendige reiser ble stoppet, noe som skjedde svært sent i pandemien.

c. Man prioriterte vaksinering av grensepasserende gjestearbeidere og sesongarbeidere (kombinert med karantene i forbindelse med 1. sprøyte - dersom staten betalte karantenehotellet ville dette hverken gått ut over bedriften som trengte arbeidere eller arbeideren selv).

Hovedbudskap 17: Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien

Kommisjonens konklusjon tiltredes, men forsterkes. Rehabiliteringsbehovet er undervurdert, noe som også burde vært inkludert som scenarier i en beredskapsplan.