Generaladvokaten viser til høringsbrev 5. mai 2021 om NOU 2021: 6 Koronakommisjonens rapport med høringsfrist 31. mai 2021, forlenget til 17. juni 2021.
Aller først vil generaladvokaten orientere om at Generaladvokatembetet er en liten etat med åtte ansatte. Embetet gir råd til militære sjefer i disiplinærsaker og kontrollerer ilagte refselser, planlegger beredskap og er dessuten en del av påtalemyndigheten i militære straffesaker. Embetet har befatning med relativt få straffesaker. De omtalte forhold i koronakommisjonens rapport om politi og påtale (punkt 31.6) og domstolene (punkt 31.7) berører oss dermed i liten grad. Generaladvokaten vil likevel komme med enkelte merknader.
Den økte bruken av digitale plattformer for samhandling i straffesaker under pandemien har i større grad synliggjort behovet for tilgang til de samme digitale plattformene som de øvrige aktørene i justissektoren.
Når det gjelder kommisjonens hovedbudskap i punkt 2.2, støtter generaladvokaten dette.
Generaladvokaten støtter også anbefalingene til myndighetene med hensyn til domstolene i punkt 31.7.4. I tillegg anses det hensiktsmessig å avklare i hvilken grad det fins alternative måter å opprettholde driften på (gjennom for eksempel å holde fjernmøter med bildeoverføring av hovedforhandlinger og gjennomføre fjernavhør med bildeoverføring av tiltalte og vitner i straffesaker, større adgang til skriftlig behandling mv.), i hva slags situasjoner og i hvilke sakstyper slike alternativer kan benyttes og hvem som i en aktuell situasjon kan beslutte slik bruk - slik som det ble vurdert under forberedelsene til den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.
For øvrig vil generaladvokaten bemerke at selv om de fleste grunnlovsmessige og menneskerettslige rettighetene er omtalt generelt og vurdert i tilknytning til de ulike smitteverntiltakene, er det ikke gjort vurderinger av om enkelte tiltak innebærer indirekte forskjellsbehandling (forbud mot diskriminering) eller er forholdsmessige inngrep i blant annet forsamlings-, tros- og livssynsfriheten. Dette kunne med fordel vært adressert i en grundig og helhetlig gjennomgang som denne rapporten. Generaladvokaten støtter utredningene fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19 (vedlegg 4) og Eirik Holmøyvik Utgreiing av statsrettslege spørsmål i samband med styresmaktenes handtering av Covid-19 (vedlegg 5).
Aller først vil generaladvokaten orientere om at Generaladvokatembetet er en liten etat med åtte ansatte. Embetet gir råd til militære sjefer i disiplinærsaker og kontrollerer ilagte refselser, planlegger beredskap og er dessuten en del av påtalemyndigheten i militære straffesaker. Embetet har befatning med relativt få straffesaker. De omtalte forhold i koronakommisjonens rapport om politi og påtale (punkt 31.6) og domstolene (punkt 31.7) berører oss dermed i liten grad. Generaladvokaten vil likevel komme med enkelte merknader.
Den økte bruken av digitale plattformer for samhandling i straffesaker under pandemien har i større grad synliggjort behovet for tilgang til de samme digitale plattformene som de øvrige aktørene i justissektoren.
Når det gjelder kommisjonens hovedbudskap i punkt 2.2, støtter generaladvokaten dette.
Generaladvokaten støtter også anbefalingene til myndighetene med hensyn til domstolene i punkt 31.7.4. I tillegg anses det hensiktsmessig å avklare i hvilken grad det fins alternative måter å opprettholde driften på (gjennom for eksempel å holde fjernmøter med bildeoverføring av hovedforhandlinger og gjennomføre fjernavhør med bildeoverføring av tiltalte og vitner i straffesaker, større adgang til skriftlig behandling mv.), i hva slags situasjoner og i hvilke sakstyper slike alternativer kan benyttes og hvem som i en aktuell situasjon kan beslutte slik bruk - slik som det ble vurdert under forberedelsene til den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.
For øvrig vil generaladvokaten bemerke at selv om de fleste grunnlovsmessige og menneskerettslige rettighetene er omtalt generelt og vurdert i tilknytning til de ulike smitteverntiltakene, er det ikke gjort vurderinger av om enkelte tiltak innebærer indirekte forskjellsbehandling (forbud mot diskriminering) eller er forholdsmessige inngrep i blant annet forsamlings-, tros- og livssynsfriheten. Dette kunne med fordel vært adressert i en grundig og helhetlig gjennomgang som denne rapporten. Generaladvokaten støtter utredningene fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19 (vedlegg 4) og Eirik Holmøyvik Utgreiing av statsrettslege spørsmål i samband med styresmaktenes handtering av Covid-19 (vedlegg 5).