Hei og takk for muligheten til å avgi høringssvar til «Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling». Jeg svarer delvis på vegne av meg selv og delvis på vegne av de andre midlertidig ansatte i min forskningsgruppe "biogjenkjenning" ved institutt for biomedisin, UiB. Vi har følgende innspill:
Det er viktig å differensiere mellom de ulike fagfeltene og deres behov og muligheter for forskerrekruttering og -utvikling. Naturvitenskaplige og medisinske fag inneholder ofte tidkrevende eksperimentelt arbeid med betydelige driftskostnader. For å kunne bygge opp en uavhengig forskerkarriere for postdoktorer er det nødvendig å kunne søke om og motta egne driftsmidler f.eks. ved at Norges forskningsråd oppretter en pott for å kunne tildele summer i størrelsesorden 100 000 – 500 000 kr som er noe større enn det f.eks. Meltzerfondet tilbyr. I vårt fagfelt er det ikke vanlig å ha utviklet en uavhengig forskerprofil som postdoktor, men det forventes å ha gode forskningsresultater som har blitt publisert i respekterte tidsskrifter. Innstegsstillinger ser vi ikke noe særlig bruk av i vårt fagfelt og større bruk av dem kan egne seg godt til å etablere uavhengig forskning siden disse stillingene ofte har en lengre varighet enn postdoktorstillinger.
Lengre postdoktorstillinger vil gi større spillerom til å fordype seg i et forskningstema og gi lettere anledning til å forplikte seg til å veilede masterstudenter og/eller doktorgradsstipendiater som igjen vil føre til mer uavhengig forskning og opplæring av veilederferdigheter. Minimum 2 år og gjerne 3-5 år lange postdoktorstillinger og mulighet til å ha flere postdoktorstillinger vil være å anbefale dersom postdoktorstillingen skal føre til kvalifisering til fast ansettelse som forsker/førsteamanuensis/professor på linje med innstegsstillinger.
Det kan være lurt å presisere at forskning av kvalitet står i fokus for både postdoktor- og innstegsstillinger og at andre oppgaver slik som veiledning, undervisning, prosjektkoordinering og administrative eller tekniske oppgaver ikke skal utgjøre mer enn 25% av stillingen.
Opprettelse av en mulighet for studenter å ha kortvarige forskningsengasjement (stillinger som sommerforsker f.eks.) som senere kan inngå i et doktorgradsprosjekt gir både studenter muligheten til å prøve forskningsjobben og gi unge forskere en mulighet for veiledningsoppgaver. Dette kan øke rekrutteringen til stipendiatstillinger og gi unge forskere en mulighet til å utvikle sin egen forskerkarriere.
Det er viktig å differensiere mellom de ulike fagfeltene og deres behov og muligheter for forskerrekruttering og -utvikling. Naturvitenskaplige og medisinske fag inneholder ofte tidkrevende eksperimentelt arbeid med betydelige driftskostnader. For å kunne bygge opp en uavhengig forskerkarriere for postdoktorer er det nødvendig å kunne søke om og motta egne driftsmidler f.eks. ved at Norges forskningsråd oppretter en pott for å kunne tildele summer i størrelsesorden 100 000 – 500 000 kr som er noe større enn det f.eks. Meltzerfondet tilbyr. I vårt fagfelt er det ikke vanlig å ha utviklet en uavhengig forskerprofil som postdoktor, men det forventes å ha gode forskningsresultater som har blitt publisert i respekterte tidsskrifter. Innstegsstillinger ser vi ikke noe særlig bruk av i vårt fagfelt og større bruk av dem kan egne seg godt til å etablere uavhengig forskning siden disse stillingene ofte har en lengre varighet enn postdoktorstillinger.
Lengre postdoktorstillinger vil gi større spillerom til å fordype seg i et forskningstema og gi lettere anledning til å forplikte seg til å veilede masterstudenter og/eller doktorgradsstipendiater som igjen vil føre til mer uavhengig forskning og opplæring av veilederferdigheter. Minimum 2 år og gjerne 3-5 år lange postdoktorstillinger og mulighet til å ha flere postdoktorstillinger vil være å anbefale dersom postdoktorstillingen skal føre til kvalifisering til fast ansettelse som forsker/førsteamanuensis/professor på linje med innstegsstillinger.
Det kan være lurt å presisere at forskning av kvalitet står i fokus for både postdoktor- og innstegsstillinger og at andre oppgaver slik som veiledning, undervisning, prosjektkoordinering og administrative eller tekniske oppgaver ikke skal utgjøre mer enn 25% av stillingen.
Opprettelse av en mulighet for studenter å ha kortvarige forskningsengasjement (stillinger som sommerforsker f.eks.) som senere kan inngå i et doktorgradsprosjekt gir både studenter muligheten til å prøve forskningsjobben og gi unge forskere en mulighet for veiledningsoppgaver. Dette kan øke rekrutteringen til stipendiatstillinger og gi unge forskere en mulighet til å utvikle sin egen forskerkarriere.