La villreinen leva! støttar Molde kommune sine påpeikingar:
- For å skape legitimitet og gjennomføringskraft er det helt avgjørende at tiltaksplanen følges opp med tilstrekkelige ressurser. Molde kommune har en tydelig forventning om at det følger med øremerkede midler, kompetanse og nødvendig rammeverk for å gjennomføre tiltaksplanen, inkludert kompenserende tiltak.
- For å sikre god oppfølging må også villreinforvaltningen styrkes og tilføres ressurser, herunder villreinnemnd, villreinutvalg og fjellstyrer som i stor grad følger opp villreininteressene i Snøhetta.
Vi stiller oss bak Dovrefjell nasjonalparkstyre sine refleksjonar rundt manglande finansiering av tiltak:
«Vi merker oss at forslaget fra KLD gjennomgående ikke legger opp til bruk av nye friske midler gjennom statsbudsjettet til gjennomføring av tiltakene som er foreslått, som DNSP mener er en stor svakhet. Utgifter til tiltak skal finansieres utelukkende gjennom eksisterende økonomiske rammer på miljøområdet. I tillegg til at tiltakene skal være basert på frivillig gjennomføring, mener DNPS at det er for lite tyngde bak og motivasjon nok til å realisere tiltakene som er foreslått. Mange av tiltakene er kostnadskrevende. Det å sikre en levedyktig fremtid for Europas siste ville fjellrein vil koste. Norge har dessuten et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Det vil derfor være helt nødvendig å stille ytterligere friske midler til rådighet.»
La villreinen leva! meiner at retningslinene for støtteordninga «Villreinfjellet som verdiskapar» bør endrast, for å sikre at ordninga fungerer hensiktsmessig (ordninga blir omtala som eit tiltak s. 21 i høyringsnotatet).
For å sikre at villreinen framleis skal ha gode liv i eit levande høgfjell, må tiltaksplanane skjerpast, og dei overordna føringane for framtidig forvaltning må styrkast.
La villreinen leva! ber Klima- og miljødepartementet om å ta det nødvendige politiske ansvaret. Dette handlar ikkje om å finne minste motstands veg, men å møte ein kritisk situasjon med mot, kunnskap og solidaritet.
Her skisserer vi dei viktigaste krava La villreinen leva! meiner må inn i den vidare oppfølginga av tiltaksplanane.
Krav til umiddelbare tiltak i tiltaksplanane:
La villreinen leva! meiner at følgjande overordna føringar må liggje til grunn i framtidig forvaltning:
Utbyggingar og aktivitet i randsonene av villreinområda pressar reinen lenger inn i fjellet. For å sikre framtida til villreinen må forholda betrast både i randsonene og i kjerneområda. Vi støttar tiltaka foreslått i faggrunnlaga frå statsforvaltarane.
La villreinen leva! meiner at turistferdselen i Rondane, Knutshø og Snøhetta må avgrensast, medan ein må hegne om lokalbefolkninga sin kunnskap om og berekraftige bruk av fjellnaturen.
Rondane villreinområde er i ein særleg kritisk situasjon, med mykje ferdsel og press på randsonene. Villreinen sin bruk av areala er sterkt fragmentert. La villreinen leva! er bekymra for departementet si svake oppfølging av Rondane.
I Rondane hastar det å gjera grep, situasjonen er for kritisk til at ein kan vente med å setja i verk harde tiltak. I Rondane er det uansvarleg å la tiltak vera frivillige.
Innanfor regional plan for Rondane er det ein tomtereserve på ca. 10.000 nye hytter. Til trass for dette skriv departementet at «det vurderes ikke som aktuelt å innføre nye statlige forbud eller restriksjoner for den kommunale arealforvaltningen i forbindelse med tiltaksplanene».
Å definere tiltaka som frivillige gjev uheldige og urettferdige utslag, og det fører til at kommunar unnlet å gjera grep fordi nabokommunen er enda mindre ansvarleg. Eit skrekkeksempel er handteringa av parkeringsplassen Spranget i Sel kommune, omtala i høyringsnotatet s. 43: «I fagrunnlaget ble det også foreslått å flytte nasjonalparkgrensa fra Spranget til øvre del av Tjønnbakken (...). Dette vil innebære flytting av parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. Etter dialogen med kommunene i forkant av høring, utgår tiltaket slik det står i faggrunnlaget. Blant annet på bakgrunn av at det fremstår uønsket med utvidelse av nasjonalparken lokalt, går ikke departementet videre med dette forslaget fra faggrunnlaget.»
I høyringssvaret sitt skriv Bevar villreinen i Rondane at det er 12 mot 13 stemmer i kommunestyret i Sel som har avgjort denne saka. Vi finn det urovekkjande at lokalpolitiske ynske om bilbasert friluftsliv til parkeringsplassen Spranget får større vekt enn behovet for å sikre reinen sine areal. Kaffe, bolle og denne typen prioriteringar viser korleis frivilligheitslinja svekker naturvernet og hensikta med bevaringsarbeidet.
La villreinen leva! meiner at tiltaka i Rondane er for svake samanlikna med faggrunnlaget, og krev at:
La villreinen leva! støttar alle innspela i høyringsbrevet frå Bevar villreinen i Rondane.
Tiltaksplanen for Knutshø viser at områdets fragmentering allereie er alvorleg. Planen erkjenner at sjansen for å nå målet om «minst middels kvalitet» innan 2050 er låg, men utan å føreslå dei kraftige tiltaka som trengst.
La villreinen leva! meiner at:
- For å sikre god oppfølging må også villreinforvaltningen styrkes og tilføres ressurser, herunder villreinnemnd, villreinutvalg og fjellstyrer som i stor grad følger opp villreininteressene i Snøhetta.
Vi stiller oss bak Dovrefjell nasjonalparkstyre sine refleksjonar rundt manglande finansiering av tiltak:
«Vi merker oss at forslaget fra KLD gjennomgående ikke legger opp til bruk av nye friske midler gjennom statsbudsjettet til gjennomføring av tiltakene som er foreslått, som DNSP mener er en stor svakhet. Utgifter til tiltak skal finansieres utelukkende gjennom eksisterende økonomiske rammer på miljøområdet. I tillegg til at tiltakene skal være basert på frivillig gjennomføring, mener DNPS at det er for lite tyngde bak og motivasjon nok til å realisere tiltakene som er foreslått. Mange av tiltakene er kostnadskrevende. Det å sikre en levedyktig fremtid for Europas siste ville fjellrein vil koste. Norge har dessuten et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Det vil derfor være helt nødvendig å stille ytterligere friske midler til rådighet.»
La villreinen leva! meiner at retningslinene for støtteordninga «Villreinfjellet som verdiskapar» bør endrast, for å sikre at ordninga fungerer hensiktsmessig (ordninga blir omtala som eit tiltak s. 21 i høyringsnotatet).
For å sikre at villreinen framleis skal ha gode liv i eit levande høgfjell, må tiltaksplanane skjerpast, og dei overordna føringane for framtidig forvaltning må styrkast.
La villreinen leva! ber Klima- og miljødepartementet om å ta det nødvendige politiske ansvaret. Dette handlar ikkje om å finne minste motstands veg, men å møte ein kritisk situasjon med mot, kunnskap og solidaritet.
Her skisserer vi dei viktigaste krava La villreinen leva! meiner må inn i den vidare oppfølginga av tiltaksplanane.
Krav til umiddelbare tiltak i tiltaksplanane:
La villreinen leva! meiner at følgjande overordna føringar må liggje til grunn i framtidig forvaltning:
Utbyggingar og aktivitet i randsonene av villreinområda pressar reinen lenger inn i fjellet. For å sikre framtida til villreinen må forholda betrast både i randsonene og i kjerneområda. Vi støttar tiltaka foreslått i faggrunnlaga frå statsforvaltarane.
La villreinen leva! meiner at turistferdselen i Rondane, Knutshø og Snøhetta må avgrensast, medan ein må hegne om lokalbefolkninga sin kunnskap om og berekraftige bruk av fjellnaturen.
Rondane villreinområde er i ein særleg kritisk situasjon, med mykje ferdsel og press på randsonene. Villreinen sin bruk av areala er sterkt fragmentert. La villreinen leva! er bekymra for departementet si svake oppfølging av Rondane.
I Rondane hastar det å gjera grep, situasjonen er for kritisk til at ein kan vente med å setja i verk harde tiltak. I Rondane er det uansvarleg å la tiltak vera frivillige.
Innanfor regional plan for Rondane er det ein tomtereserve på ca. 10.000 nye hytter. Til trass for dette skriv departementet at «det vurderes ikke som aktuelt å innføre nye statlige forbud eller restriksjoner for den kommunale arealforvaltningen i forbindelse med tiltaksplanene».
Å definere tiltaka som frivillige gjev uheldige og urettferdige utslag, og det fører til at kommunar unnlet å gjera grep fordi nabokommunen er enda mindre ansvarleg. Eit skrekkeksempel er handteringa av parkeringsplassen Spranget i Sel kommune, omtala i høyringsnotatet s. 43: «I fagrunnlaget ble det også foreslått å flytte nasjonalparkgrensa fra Spranget til øvre del av Tjønnbakken (...). Dette vil innebære flytting av parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. Etter dialogen med kommunene i forkant av høring, utgår tiltaket slik det står i faggrunnlaget. Blant annet på bakgrunn av at det fremstår uønsket med utvidelse av nasjonalparken lokalt, går ikke departementet videre med dette forslaget fra faggrunnlaget.»
I høyringssvaret sitt skriv Bevar villreinen i Rondane at det er 12 mot 13 stemmer i kommunestyret i Sel som har avgjort denne saka. Vi finn det urovekkjande at lokalpolitiske ynske om bilbasert friluftsliv til parkeringsplassen Spranget får større vekt enn behovet for å sikre reinen sine areal. Kaffe, bolle og denne typen prioriteringar viser korleis frivilligheitslinja svekker naturvernet og hensikta med bevaringsarbeidet.
La villreinen leva! meiner at tiltaka i Rondane er for svake samanlikna med faggrunnlaget, og krev at:
La villreinen leva! støttar alle innspela i høyringsbrevet frå Bevar villreinen i Rondane.
Tiltaksplanen for Knutshø viser at områdets fragmentering allereie er alvorleg. Planen erkjenner at sjansen for å nå målet om «minst middels kvalitet» innan 2050 er låg, men utan å føreslå dei kraftige tiltaka som trengst.
La villreinen leva! meiner at:
Vidare støttar La villreinen leva! Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt forslag til grep:
«Dovrefjell nasjonalparkstyre mener de viktigste grepene er:
Snøhetta villreinområde
La villreinen leva! sluttar seg til Dovrefjell nasjonalparkstyre si skildring av situasjonen:
«Forslaget til tiltaksplan for villrein inneholder mange gode tiltak som til sammen vil bedre villreinens levevilkår. Det er en utfordring at alle tiltakene er basert på frivillig gjennomføring av mange ulike parter. Statlige myndigheter må ta grep for å møte usikkerheten omkring gjennomføringen av tiltakene.
Dovrefjell nasjonalparkstyre mener de viktigste grepene er:
«Forslaget til tiltaksplan for villrein inneholder mange gode tiltak som til sammen vil bedre villreinens levevilkår. Det er en utfordring at alle tiltakene er basert på frivillig gjennomføring av mange ulike parter. Statlige myndigheter må ta grep for å møte usikkerheten omkring gjennomføringen av tiltakene.
Dovrefjell nasjonalparkstyre mener de viktigste grepene er:
Molde kommune påpeiker følgjande:
«Molde kommune finner det bemerkelsesverdig at Statkraft som gjennom kraftutbyggingen i området bærer hovedansvaret for utfordringene for villreinstammen i området, i praksis slapp unna alle vesentlige avbøtende tiltak for villreinen i området.»
Klima- og miljødepartementet må generelt stille mykje større krav til at kraftindustrien gjev pengar og areal attende til naturrestaurande tiltak, og gjenoppretting av økosystem.
Som følgje av den omfattande nedbygginga av natur i Noreg er det behov for ei bevisstheitsendring. Politikarar og næringsliv vil etter kvart måtte innsjå at kortsiktig økonomisk vinning har ein lågare verdi enn langsiktig berekraftig bruk av naturen og fungerande økosystem.
Klima- og miljødepartementet må generelt stille mykje større krav til at kraftindustrien gjev pengar og areal attende til naturrestaurande tiltak, og gjenoppretting av økosystem.
Som følgje av den omfattande nedbygginga av natur i Noreg er det behov for ei bevisstheitsendring. Politikarar og næringsliv vil etter kvart måtte innsjå at kortsiktig økonomisk vinning har ein lågare verdi enn langsiktig berekraftig bruk av naturen og fungerande økosystem.
La villreinen leva! støttar høyringsbrevet frå Bevar Dovrefjell mellom istidene (BDMI).
Det er grunn til å stille spørsmål ved om forholdet mellom villreininteressene og turistferdselen knytt til Snøheim er evaluert i samsvar med domspremissane frå Borgarting lagmannsrett. Bevar Dovrefjell mellom istidene vil ta opp denne saka i eit separat skriv, og La villreinen leva! støttar initiativet.
Etter at skytefeltet på Dovrefjell vart lagt ned, fekk DNT Oslo og omegn hytta Snøheim av ein statsråd, ei gåve som var lovstridig. Foreninga Bevar Dovrefjell mellom istidene saksøkte i 2010 staten for utbyggingsløyvet ved Snøheim. Foreninga tapte med knapp margin, sidan DNT-hytta hadde vore open såpass kort tid at det ikkje kunne bevisast at ho var til skade for villreinen.
I Borgarting lagmannsretts dom av 14.10.2013 heiter det i domspremissane s. 13:
«Avslutningsvis viser lagmannsretten også til at departementets vedtak forutsetter en løpende evaluering av forholdet mellom turistferdselen og villreininteressene i området. Turistforeningen Oslo og Omegn er pålagt å samarbeide med villreinmyndighetene om en slik evaluering, og spørsmålet skal også vurderes i forbindelse med senere revisjoner av forvaltningsplanen for nasjonalparken».
Departementet krev ikkje berre ei løpande evaluering mellom DNT og villreinmyndigheitene, departementet gjev òg uttrykk for at det er eit sentralt vilkår for løyvet.
La villreinen leva! kjenner ikkje til at det er gjennomført ei slik evaluering. Vi meiner at løyvet til drift av Snøheim vil falle bort dersom ei slik løpande evaluering blir neglisjert.
Etter at skytefeltet på Dovrefjell vart lagt ned, fekk DNT Oslo og omegn hytta Snøheim av ein statsråd, ei gåve som var lovstridig. Foreninga Bevar Dovrefjell mellom istidene saksøkte i 2010 staten for utbyggingsløyvet ved Snøheim. Foreninga tapte med knapp margin, sidan DNT-hytta hadde vore open såpass kort tid at det ikkje kunne bevisast at ho var til skade for villreinen.
I Borgarting lagmannsretts dom av 14.10.2013 heiter det i domspremissane s. 13:
«Avslutningsvis viser lagmannsretten også til at departementets vedtak forutsetter en løpende evaluering av forholdet mellom turistferdselen og villreininteressene i området. Turistforeningen Oslo og Omegn er pålagt å samarbeide med villreinmyndighetene om en slik evaluering, og spørsmålet skal også vurderes i forbindelse med senere revisjoner av forvaltningsplanen for nasjonalparken».
Departementet krev ikkje berre ei løpande evaluering mellom DNT og villreinmyndigheitene, departementet gjev òg uttrykk for at det er eit sentralt vilkår for løyvet.
La villreinen leva! kjenner ikkje til at det er gjennomført ei slik evaluering. Vi meiner at løyvet til drift av Snøheim vil falle bort dersom ei slik løpande evaluering blir neglisjert.
Avslutning
La villreinen leva! håpar på kraftige grep og ein redningsplan som sikrar villreinen si framtid. Vi kan ikkje springe frå den viktigaste natur- og kulturarven vår.
Bjarte Hestdalen (leiar) og Guri Sørumgård Botheim (nestleiar)
La villreinen leva! er ei landsomfattande foreining stifta i 2024 for å ta vare på villreinfjella.
www.lavillreinenleva.no
Bjarte Hestdalen (leiar) og Guri Sørumgård Botheim (nestleiar)
La villreinen leva! er ei landsomfattande foreining stifta i 2024 for å ta vare på villreinfjella.
www.lavillreinenleva.no