Dato: 07.06.2021 Svartype: Med merknad Høring - forslag til forskrift om reinmerker Statsforvalteren i Trøndelag viser til mottatt forslag om forskrift for reinmerker. Landbruks- og matdepartementet har sendt forslaget på høring til blant annet berørte Statsforvaltere. Vi har videreformidlet forslaget til merkenemndene i Nord-Trøndelag, og Sør-Trøndelag/Hedmark. Dersom merkenemndene velger å gi en egen uttalelse, vil denne sendes separat. Vi forvalter reindrifta i to reinbeiteområder (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark) samt fire tamreinlag i områdene rundt Jotunheimen. I tillegg er vi forvaltningsmyndighet for Rendal Renselskap som er unntatt merkeplikten. Vi er også sekretariat for merkenemndene i ovennevnte reinbeiteområder. Ved saker som angår tamreinlagene, utvides merkenemnda i Sør-Trøndelag/Hedmark med en representant. Dette kunne om mulig spesifiseres i forskriften. Som reindriftsmyndighet for ikke-samisk reindrift, innebærer det at vi også forvalter tilhørende reinmerker. Pr. dags dato (04.06.2021) er det tre av fire tamreinlag som har godkjente reinmerker. Statsforvalteren ønsker å vurdere de punktene som berører våre oppgaver og rolle som blant annet førstelinjetjeneste for næringa og sekretariat for merkenemnda. 3.3 Oppnevning av merkenemnda Nord-Trøndelag Det er seks distrikt i Nord-Trøndelag reinbeiteområde og alle er representert i merkenemnda ved at det rulleres på hvilke distrikt som er ordinære medlemmer, og hvilke som er personlige varamedlemmer. En innarbeidet praksis er at distriktenes årsmøte utpeker sin representant. Nemnda konstituerer seg selv i første møte. Sør-Trøndelag og Hedmark, samt Oppland De tre ordinære distriktene, samt Trollheimen, er representert i merkenemnda for Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde (ikke felles vinterdistriktet Femund). Ved saker som berører tamreinlag utvides nemnda med et femte medlem oppnevnt av samtlige tamreinlag. Statsforvalterens vurdering En tydeligere regulering av oppnevningen er positivt for nemndas sammensetning. Det vises til at denne reguleringen skal sikre at hensyn til blant annet geografisk fordeling og lik representasjon skal ivaretas. Dette er noe man skal etterstrebe, men distriktene i våre to reinbeiteområder er forholdsvis små, og det kan derfor være utfordrende å finne medlemmer med rett sammensetning. Det er i den forstand et behov å få forskriftsfestet en målsetting om både geografisk fordeling og like kjønnsrepresentasjon. I Trøndelag er det i stor grad bare menn som har vært/ sitter i nemndene. Samtidig vil forslaget om å samle distriktslederne i respektive reinbeiteområde til et «valg-møte» gjøre det lettere å ivareta ulik representasjon, da man i samhandling kan se på oppnevningen fra et helhetlig perspektiv og på nemndas sammensetning. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark, hadde i sin tid tradisjon for å invitere distriktslederne til et såkalt «formannsmøte» og er noe vi ønsker å gjeninnføre. At valg av merkenemnd tas opp da, vil falle naturlig. Saksbehandlingsreglene med høring og kunngjøring er i tråd med gjeldende praksis, dette gjelder også rollen som sekretariat for merkenemndene. Vi legger til grunn at Statsforvalteren står fritt i å organisere arbeidet i sekretariatet. Når det gjelder søknadsprosessen, stemmer det at saksbehandlingstiden kan være lang, blant annet pga. manglende dokumentasjon på hvorvidt søker oppfyller vilkår om rett til reinmerke. Av skjemaet burde det fremgå konkret hvilken dokumentasjon som kreves, f.eks. besteforelders melding om reindrift og tydeliggjøre at det er søkers ansvar å frembringe dokumentasjonen. 3.5 Om utforming av reinmerke og merking av rein Det er bra at det spesifiseres at man kun kan ha ett reinmerke registrert, samt hva som er gjeldende med det tidligere merket. Det kan ta tid før all rein i det tidligere merket er klipset/utgått, og vi mener fristen på fem år er et godt utgangspunkt for at merket ikke kan godkjennes på nytt, samtidig som det er synlig i merkeregisteret. Ifølge reindriftsloven § 10 kan barn som har foreldre som ikke bor sammen, ha rein hos begge foreldrene. Barnet kan ha registrert to merker på seg. Statsforvalteren i Trøndelag mener at tydeligere prosedyrer for sletting/overføring burde utarbeides, for eksempel ved eget skjema. Slik vi tolker det er det merkenemnda som sletter merker. Grunnet lang saksbehandlingstid, burde i den forbindelse tydeliggjøres om hvorvidt merket skal være slettet ved fylte 18 år, eller om det er tilstrekkelig at melding om sletting sendes innen fylte 18 år, da det i pkt. 3.6 oppgis at merkenemnda skal varsle merkeinnehaver om mulig sletting minst ett år før vedtak om sletting treffes. Av hensyn til en velordnet reindrift er det ikke heldig å tillate at like merker registreres i Norge, dette er vi enige i. Dagens datasystem med opptegning av merker er svært bra i den forstand at man bevarer ulike merketyper og snitt. Derimot kan snittene være like, f.eks. tsiehkie. I saksbehandlingsapplikasjonen kan det, når saksbehandler utfører kontroll, være vanskelig å fange opp hvorvidt det er identiske merker ved søknad om registrering av reinmerker. Dette gjøres av Statsforvalter også som veiledning for søkere da merkeregisteret er stengt for innsyn. Unntaket for allerede registrerte merker er viktig, samtidig har vi sett at det nåværende datasystemet har brister og mye feil. Det er derfor svært viktig at det settes i gang en oppgradering av saksbehandlingsapplikasjonen. Ved publisering av merkeregisteret, vil også søker ha mulighet til å gjennomføre sjekk av landets merker for å unngå å søke på identisk merke. Prinsipp for utforming av merke og merking av rein Det henvises til NOU 2001: 35 pkt. 9.4.2.1 om hvordan et merke skal merkes. Blant annet skal det være klart, tydelig og holdbart, samtidig som merket ikke skal være grovt merket. Vi ønsker å problematisere hvem/hvilke som vurderer hvorvidt en merking oppfyller disse prinsippene. Skal for eksempel merkenemnda gis mandat til å vurdere om merking av spesifikke rein oppfyller kravene, noe som også kan ha betydning for vurdering av eierforhold? Dette er svært viktig å avklare før det forskriftsfestes. Dersom det avgjøres at et merke ikke oppfyller prinsippene, anses det da som et ulovlig merke jf. reindriftsloven § 36? Det burde tydelig fremkomme hva konsekvensene vil være av dette. I tillegg vil vi presisere at det merkes i tamreinlag utenfor det samiske reinbeiteområde, og at dette bør synliggjøres i forskriften. Her er det for eksempel tradisjon at man merker med saks og har egne benevninger på merkesnittene. Videre vil vi også opplyse om at i det sørsamiske området, er flere snitt som ikke er tegnet opp i databasen. Så lenge dette ikke er gjort, kan det være avvik mellom det registrerte tegnede merket og slik det merkes. Så lenge snittene ikke samsvarer, vil dette måtte fortrydeliges med begrep/ord i søknaden, høring og kunngjøringen og merkeregisteret. Det er fra merkenemnda i Sør-Trøndelag/Hedmark meldt inn forslag på opptegning av nye merkesnitt i forbindelse med utfyllende retningslinjer for merkenemndene. Samtidig må man se dette i sammenheng med at det da kan bli svært like merkesnitt som kan være vanskelig å fange opp i kontroll ved registrering av nye merker. Dette er samtidig noe som kan løses rent datateknisk. 3.6 Overføring og sletting av reinmerker Merkenemndene har ikke hatt en praksis med sletting av reinmerker. Det krever mye tid og ressurser administrativt og det har heller ikke vært ønskelig for merkenemndene å gripe inn i merker registrert på avdøde personer. Det foreslås at dersom ingen arvinger søker om å overta merke til avdød person, så gis det en frist for å komme med en uttalelse om vedkommende sitt merke skal slettes innen to måneder. Dette er en svært kort frist med tanke på de følelsesmessige sidene ved et reinmerke og familiens sorgprosess. Vi foreslår at fristen utøkes til seks måneder eller ett år. Etter reindriftslovens § 38 fjerde ledd kan et merke slettes dersom det ikke har vært i bruk de siste fire årene. Det burde fremgå praksis for hvordan dette meldes inn til merkenemnda. Er det noe som gjøres via distriktene. Et annet alternativ er om det sjekkes opp administrativt ved kontroll av reintall på sijteandelens medlemmer med registrert reinmerke i melding om reindrift. Sistnevnte alternativ er noe som antas å kunne bli svært ressurskrevende og vil være noe som må prioriteres spesifikt. Noe av det viktigste som burde prioriteres er oppgradering av merkeregisteret og saksbehandlingsapplikasjonen. Dette må være pålitelig systemer for at rutinene ved vurdering om sletting av merker skal være sikre. Pr. dags dato inneholder det mye feil, hovedsakelige datatekniske med for eksempel at reinmerker havner i feil siidaandel. 3.7 Offentlig elektronisk publisering av merkeregisteret Det har lenge vært et ønske fra næringa at det utarbeides et register, enten i form av en nettside eller en egen app, som er tilgjengelig uten internett. En ny løsning burde være tilgjengelig for alle som er involvert i reindrifta. Herunder både reindriftsutøvere i Norge og Sverige, spesielt i de områdene med sammenblandinger. Et åpent merkeregister vil kunne være ressursbesparende for både Statsforvalteren og reineierne ute i felt. Det er derfor positivt at det legges opp til at det settes i gang et arbeid med dette. Statsforvalterens vurdering og konklusjon Det er positivt at det utarbeides en egen forskrift om reinmerker. Merkenemndene i sørområdene har pr. dags dato ikke godkjente regionale utfyllende retningslinjer, men arbeidene er i sluttfasen. Vi har lenge sett et stort behov for en forskrift som tar for seg saksbehandlingen i merkesaker. Tydeligere retningslinjer vil her være en fordel i vårt arbeid med veiledning til næringen og som sekretariat for merkenemndene. Forskriften omfatter den konkrete saksbehandlingen for både statsforvalteren og merkenemndene og tilgjengeliggjøring av f.eks. reinmerker. I tillegg er formålet å sikre ensartet saksbehandling av merkesaker i tråd med samisk tradisjon og sedvanerett. Forskriften i kombinasjon med de utfyllende retningslinjene for merkenemnda vil være gode verktøy i merkenemndas utøvelse av blant annet det faglige skjønnet. Det vi mener Landbruks- og matdepartementet må vurdere, er pkt. 3.5 om prinsippene for merking av rein og hvem som gis myndighet til å vurdere dette. Det samme gjelder de eventuelle konsekvensene dersom merkingen vurderes til å ikke være i tråd med gitte prinsipper. Videre ønsker vi å vektlegge at det er viktig at arbeidet med et offentlig elektronisk merkeregister prioriteres. Vi legger til grunn at systemet vil være pålitelig og brukervennlig for både brukere og saksbehandlere. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
