🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - endringer i helsepersonelloven: autorisasjon av naprapater, osteopater,...

OsloMet - Storbyuniversitetet - Avdeling for Prehospitalt Arbeid

Departement: Omsorgsdepartementet 1 seksjoner
Høringssvar fra OsloMet - Storbyuniversitetet, SHA 10 Avdeling for prehospitalt arbeid om forslag om å autorisere paramedisinere i henhold til helsepersonelloven

Viser til høringsforslaget om å autorisere paramedisinere i henhold til lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. Paramedisinutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitetet (heretter OsloMet) stiller seg med dette positiv til forslaget om at det skal gis autorisasjon som paramedisiner til yrkesgruppen som omfattes av utdanningen bachelor i paramedisin.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Forslaget til endring gjelder autorisasjon av naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere. Dette foreslås fastsatt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I høringsnotatet skisseres også hva som skal ligge til grunn for å få rett til autorisasjon for disse yrkesgruppene.

Paramedisinutdanningen ved Oslo Storbyuniversitet (OsloMet) har følgende kommentarer, anbefalinger og forslag til endringer i høringsteksten hva angår autorisasjon av paramedisinere:

I. Forslag til endring i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjeldende autorisasjon av paramedisinere

Paramedisinutdanningen ved Oslo Storbyuniversitet (OsloMet) støtter forslaget og begrunnelsen om at det skal gis autorisasjon som paramedisiner til yrkesgruppen som omfattes av utdanningen bachelor i paramedisin (180 studiepoeng).

II. Vilkår for autorisasjon av paramedisinere med oppnådd bachelorgrad i paramedisin / prehospitalt arbeid - paramedic

Viser til pkt 7.1.6 Departementets vurdering, avsnitt 3:

«Paramedisinere som har autorisasjon som ambulansearbeider kan søke om å få endret sin autorisasjon til paramedisiner»

Samt pkt 8.4 Vilkår for autorisasjon av paramedisinere:

«Paramedisinerutdanningen er innlemmet i RETHOS og det har blitt utarbeidet faglige nasjonale retningslinjer. Departementet vurderer derfor at denne utdanningen holder et tilstrekkelig faglig nivå og at utdanningstilbudene er tilstrekkelig enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon til at denne yrkesgruppen kan inngå i tildeles autorisasjon i Norge».

RETHOS forskriften om nasjonale retningslinjer for paramedisinutdanningen angir minstekrav for de respektive utdanningene innenfor paramedisinfaget. Denne tråde i kraft 01.07.2020.

Etter universitetets vurdering innfrir tidligere programplaner for prehospitalt arbeid - parmedic (180 studiepoeng) ved OsloMet Forskrift om nasjonale retningslinjer for paramedisinutdanningen.

OsloMet støtter anbefalingene om at kommende kull gis autorisasjon med bakgrunn i RETHOS Forskrift om paramedisinutdanning. I tillegg anbefaler OsloMet at kandidater som er uteksaminert fra og med 2017 innenfor BSc i prehospitalt arbeid – paramedic / paramedic med 180 studiepoeng, fra og med år 2017, kan søke om autorisasjon som paramedisinere.

III. Generelle kommentarer om paramedisinutdanningens breddekompetanse, fremtidsretting og sammenligning av læringsutbyttebeskrivelser på tvers av - og på samme utdanningsnivå

Viser til pkt. 7.1.1 Helsedirektoratets vurdering avsnitt 3:

«Paramedisinerutdanningen gir både breddekompetanse og spisset akuttmedisinsk kompetanse innen helsefag»

Viser til pkt 7.1.6 Departementets vurdering, avsnitt 3:

«Paramedisinere får i dag autorisasjon som ambulansearbeider. De to yrkene ambulansearbeider og paramedisiner har forskjellig utdanning på hhv videregående skole- og bachelornivå. Dette er to ulike yrkesgrupper og det foreslås at paramedisinere gis autorisasjon som paramedisinere.

OsloMet støtter Helsedirektoratets vurdering i pkt 7.1.1 og Departementets vurdering i pkt 7.1.6 og ønsker å fremheve §2 fra Forskrift om nasjonale retningslinjer for paramedisinutdanningen:

«Etter endt utdanning skal kandidaten kunne praktisere sitt fag i ambulansetjenesten, men også i andre deler av helse- og omsorgstjenesten som medisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, legevakt, kommunal akutt døgnenhet og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt sanitetstjeneste i Forsvaret».

Bachelorutdanningen i paramedisin er i større grad enn // ambulansefagutdanningen på videregående nivå (med eventuelle tilleggsutdanninger som nasjonal paramedic 60-90 studiepoeng), tiltenkt en større mobilitet på tvers av nivå og institusjoner i helsevesenet. Den spissede akuttmedisinske kompetansen og (særlig) breddekompetansen innen helsefag, gir store muligheter / gjør paramedisineren () godt egnet til å bekle ulike roller og ha (utvidet) ansvar både innen ambulansetjenesten, men også på andre arenaer der akuttmedisin og ø-hjelp utføres.

I sammenheng med dette ønsker universitetet å fremheve at en bachelor i paramedisin er en fremtidsrettet utdanning som har som mål å dekke behovet for fremtidige helsetjenester. Både Helsedirektoratet og Departementet trekker frem i høringsnotatet utviklingstrekk som: endret organisering av helsetjenestene, økt spesialisering av sykehusfunksjoner, kortere liggetid på sykehus, utvikling av diagnostiske hjelpemidler og behandlingsmuligheter, befolkningsvekst og økende andel eldre; noe som blant annet vil medføre større behov for helsetjenester og mer avansert kompetanse innen de akuttmedisinske tjenestene. Det understrekes at dette med stor sannsynlighet vil drive frem behov for omstilling og endringer i arbeidsformer. Bachelorutdanningen i paramedisin er bygd/laget med tanke på dette / for å imøtegå dette og sikrer at paramedisineren kan bekle endrede (fremtidige) roller, arbeidsfomer og oppgaveglidning.

Som utdanningsinstitusjon ønsker OsloMet samtidig å poengtere ulikhetene i læringsutbyttebeskrivelser ved utdanningsnivåene i Norge, hvor læringsutbyttebeskrivelser på videregåendenivå ikke automatisk kan sidestilles med læringsutbytter på høyskole- eller universitetsnivå. Universitetet viser eksempelvis til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Det norske rammeverket består av syv formelle nivåer og gir en overordnet beskrivelse av hva eleven/lærlingen/kandidaten på de ulike nivåene forventes å kunne etter fullført utdanning. Nivå 3 er grunnkompetanse (kompetansebevis for deler av videregående opplæring), nivå 4 er fullført videregående opplæring, nivå 5 er fullført fagskoleutdanning, nivå 6 er første syklus i høyere utdanning (bachelorgrad), nivå 7 er annen syklus i høyere utdanning (mastergrad) og nivå 8 er doktorgrad (ph.d.).

Konkret vil dette bety at læringsutbyttebeskrivelser som i praksis kan se like ut på tvers av nivåer, i realiteten innehar ulike krav til omfang, dybde, krav om kunnskapsbasert praksis, omfang og type pensum, forankring i forskning, krav om hvem som kan undervise etc. Ved sammenligninger av emner på samme nivå må man også ta hensyn til emnets omfang (studiepoeng), samt konkret beskrivelse av læringsutbytter med bruk av ulike graderings- eller vektingsord for kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det overordnede målet for sluttkompetansen til et studium må også tas med i vurderingen, eksempelvis om målet er avgrenset til en spesifikk arbeids arena (innen ambulansetjenesten) eller breddekompetanse for de fleste arenaer hvor akuttmedisin og ø-hjelp utøves.