Spondyloartrittforbundet Norges høringsuttalelse til forslaget om å autorisere naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere i henhold til helsepersonelloven
Autorisasjon av Osteopater og Naprapater
Det fremgår av forarbeidet til helsepersonelloven (Ot.prp. nr 13 (1998-1999) 1 , kapittel 14 At hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientenes sikkerhet.
Siden osteopater og naprapater er en type behandling noen pasienter med en spondyloartritt diagnose allerede benytter, ser vi positivt på reguler og kontroll av yrkesgruppen, for å ivareta vår sikkerhet som pasienter. En autorisasjon vil også gi trygghet om mulighet for pasientskadeerstatning om man blir feilbehandlet.
Vi ser imidlertid at det finnes problem med å gi autorisasjon i henhold til lov om helsepersonell. Vi mener det må settes klarer krav til formalisert utdanning, og faglig ajourhold. Utdanningen må ha relevant nødvendig helsefaglig innhold, samt krav til praksis i helse- og omsorgstjeneste.
Manglende vitenskapelig dokumentasjon av effekten av behandlingen gitt at osteopat og naprapat vil også vanskelig gjøre kontroll/tilsyn med yrkesgruppene. Vi som organisasjon ønsker at det gjøres studier på effekten av behandlingen, slik det gir større trygghet for behandling og gjør det enklere å forsvare en autorisasjon, samt drive kontroll/tilsyn. Det må i hvert fall utformes retningslinjer for yrkesgruppene. Det må være en norm for hva som er god behandling. Det må gjøres en uavhengig vurdering av som akseptabel standard for behandling hos disse yrkesgruppene. Det trenger vi som pasienter, de som utøver yrket og de som skal drive kontroll/tilsyn med dem.
Vi syn det underlig at stortinget har vedtatt å gi autorisasjon før høring er gjennomført.
Spondyloartrittforbundet Norge setter stor pris på at regjeringen ønsker å satse på muskel- og skjelettlidelser. Økt kapasitet på behandling og valgfrihet er kjekt, men det er ikke autorisasjon av osteopater og naprapater som gir det. Da trengs det flere fysioterapeuter/psykomotorisk fysioterapeuter med kommunalt dritstilsudd slik at vi har et reelt valg om å gå til fysioterapeut og slipper lang ventetid. Vi trenger en fastlege ordning som fungerer og sikrer alle innbyggere fastlege og gjerne mulighet til å velge og skifte fastlege. Vi trenger fastleger som har tid til oss, som har tid til å holde seg oppdatert. Vi trenger nok revmatologer med avtale slik at vi har mulighet til å få henvising og nåløye ikke blir så trangt at det tar urovekkende mange år å få stilt en inflammatorisk revmatisk diagnose. Vi vet at det tar alt for lang tid å sette en inflammatorisk revmatisk diagnose i dag. Det tar for lang tid å få henvisning fra fastlege til revmatolog, og ofte er henvisningen for dårlig, og blir avvist hos revmatolog som har for mange pasienter fra før.
Vi stiller oss positiv til at osteopater og naprapater underlegges reguler og kontroll via en autorisering som helsepersonell, men det fordrer at det gjøres en avklaring av formelle krav til utdanning og praksis i helse- og omsorgstjenesten. Det må finnes retningslinjer for yrkesgruppen, samt en uavhengig vurdering av hva som er akseptabel standard for slik behandling. Autorisasjon bør ikke gis før dette er på plass.
Spondyloartrittforbundet Norge har ingen merknader til autorisasjon av logopeder og paramedisinere
Autorisasjon av Osteopater og Naprapater
Det fremgår av forarbeidet til helsepersonelloven (Ot.prp. nr 13 (1998-1999) 1 , kapittel 14 At hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientenes sikkerhet.
Siden osteopater og naprapater er en type behandling noen pasienter med en spondyloartritt diagnose allerede benytter, ser vi positivt på reguler og kontroll av yrkesgruppen, for å ivareta vår sikkerhet som pasienter. En autorisasjon vil også gi trygghet om mulighet for pasientskadeerstatning om man blir feilbehandlet.
Vi ser imidlertid at det finnes problem med å gi autorisasjon i henhold til lov om helsepersonell. Vi mener det må settes klarer krav til formalisert utdanning, og faglig ajourhold. Utdanningen må ha relevant nødvendig helsefaglig innhold, samt krav til praksis i helse- og omsorgstjeneste.
Manglende vitenskapelig dokumentasjon av effekten av behandlingen gitt at osteopat og naprapat vil også vanskelig gjøre kontroll/tilsyn med yrkesgruppene. Vi som organisasjon ønsker at det gjøres studier på effekten av behandlingen, slik det gir større trygghet for behandling og gjør det enklere å forsvare en autorisasjon, samt drive kontroll/tilsyn. Det må i hvert fall utformes retningslinjer for yrkesgruppene. Det må være en norm for hva som er god behandling. Det må gjøres en uavhengig vurdering av som akseptabel standard for behandling hos disse yrkesgruppene. Det trenger vi som pasienter, de som utøver yrket og de som skal drive kontroll/tilsyn med dem.
Vi syn det underlig at stortinget har vedtatt å gi autorisasjon før høring er gjennomført.
Spondyloartrittforbundet Norge setter stor pris på at regjeringen ønsker å satse på muskel- og skjelettlidelser. Økt kapasitet på behandling og valgfrihet er kjekt, men det er ikke autorisasjon av osteopater og naprapater som gir det. Da trengs det flere fysioterapeuter/psykomotorisk fysioterapeuter med kommunalt dritstilsudd slik at vi har et reelt valg om å gå til fysioterapeut og slipper lang ventetid. Vi trenger en fastlege ordning som fungerer og sikrer alle innbyggere fastlege og gjerne mulighet til å velge og skifte fastlege. Vi trenger fastleger som har tid til oss, som har tid til å holde seg oppdatert. Vi trenger nok revmatologer med avtale slik at vi har mulighet til å få henvising og nåløye ikke blir så trangt at det tar urovekkende mange år å få stilt en inflammatorisk revmatisk diagnose. Vi vet at det tar alt for lang tid å sette en inflammatorisk revmatisk diagnose i dag. Det tar for lang tid å få henvisning fra fastlege til revmatolog, og ofte er henvisningen for dårlig, og blir avvist hos revmatolog som har for mange pasienter fra før.
Vi stiller oss positiv til at osteopater og naprapater underlegges reguler og kontroll via en autorisering som helsepersonell, men det fordrer at det gjøres en avklaring av formelle krav til utdanning og praksis i helse- og omsorgstjenesten. Det må finnes retningslinjer for yrkesgruppen, samt en uavhengig vurdering av hva som er akseptabel standard for slik behandling. Autorisasjon bør ikke gis før dette er på plass.
Spondyloartrittforbundet Norge har ingen merknader til autorisasjon av logopeder og paramedisinere