Naturvernforbundet Oslo Nord

Kunnskapsgrunnlaget om villrein i Norge er omfattende og bygger på solide vitenskapelige arbeider, samt mye erfaringsbasert kunnskap (jf. høringsnotatet s. 16). Det faglige fundamentet for de foreslåtte tiltakene for villreinområdene Knutshø, Rondane og Dovre er kvalitetsnormen for villrein, der målene er «å stoppe den negative utviklingen i villreinområdene innen 2030 − å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområder innen 2050 − å oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100. Uten nye og sterkere tiltak er det ikke mulig å nå disse målene» (jf. høringsnotatet s. 4).

Regjeringen la 5. april 2024 fram en stortingsmelding om villrein Meld. St. 18 (2023–2024) - regjeringen.no. Stortinget sluttet seg til vurderingene i Innst. S 374 (2023–2024), og uttalte at «tiltak som anbefales, bare bør legges bort når det er svært gode grunner til det». Tiltaksplanene som er på høring, bygger på dette politiske dokumentet.

Naturvernforbundet Oslo Nord mener departementets forslag til tiltaksplaner ikke er i samsvar med Stortingets føringer, og at de er for svake til å kunne bedre villreinens situasjon. Det overraskende er at Klima- og miljødepartementet er tydelige på at egne forslag til politikk er for lite målrettet (jf. høringsnotatet s. 19): «Overordnet vurderer departementet at tiltaksplanene som foreslås vil ha liten mulighet til å stoppe den negative utviklingen for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder innen 2030.» Naturvernforbundet Oslo Nord mener høringen er tilnærmet bortkastet når så mange av tiltakene beskrives som lite virkningsfulle av departementet selv.

Departementet skriver at de fra juni til oktober 2024 har lagt opp til en omfattende forhåndsinvolvering, også med folkemøter. Naturvernforbundet Oslo Nord forstår at både kommuner og fylkeskommuner og andre interesser har vært involvert. Men vi reagerer på at Den Norske Turistforening er beskrevet som særlig berørt: «I forslaget til tiltaksplan for Rondane villreinområde og Snøhetta villreinområde, er det foreslått tiltak som berører Den Norske Turistforening (DNT) direkte. Ettersom disse tiltakene i stor grad forutsetter at man oppnår enighet, har departementet gjennom høsten 2024 hatt omfattende dialog med DNT» (jf. høringsnotatet s. 15). DNT er en voksende reiselivsaktør med monopol i villreinfjellet. De representerer etter vårt syn ikke samfunnsinteresser som fortjener særbehandling. DNT får støtte som miljøorganisasjon over statsbudsjettet fra Klima- og miljødepartementet (jf. kap. 1400, post 70 i Prop. 1 S (2024–2025) - regjeringen.no). Naturvernforbundet Oslo Nord mener det kan stilles spørsmål ved om DNT er berettiget til statlig støtte som klima- og miljøorganisasjon dersom de ikke setter vern av den rødlistede villreinen og villreinfjellets øvrige arter foran sine egne kommersielle interesser.

Naturvernforbundet Oslo Nord vil anbefale gjenbruk av fem tiltak fra faggrunnlaget og kvalitetsnormen, som er godt begrunnet, og som vil begrense den negative utviklingen for villreinen på kort sikt. Naturvernforbundet Oslo Nord vil fremheve at villreinfjellet, som utgjør 56 % av villmarkspreget areal i Sør-Norge, er avgjørende for viktige økosystemtjenester, slik det vises til i villreinmeldingen. Dette er våre forslag til ikke-frivillige tiltak som må innføres på kort sikt for å bremse den negative utviklingen for villreinen i områdene Knutsø, Rondane og Dovre:

På side 11 i høringsnotatet skriver departementet at de ønsker tilbakemeldinger på statlige virkemidler som for «eksempel revisjon av verneforskrifter for å bedre tilstanden for villrein». Naturvernforbundet Oslo Nord ønsker å spille inn følgende:

Et lov- og utredningsarbeid med disse tiltakene i potten kan gjøre det mulig med en bedre utvikling for villreinen fram mot 2050 -- etter at de akutte tiltakene har virket fram mot 2030.

Henrik Hovland, leder

Naturvernforbundet Oslo Nord