Dato: 25.05.2021 Svartype: Med merknad Høringssvar fra KABB Det vises til høringsbrev om forslag til ny forskrift til lov 15.juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). KABBs rolle og oppgaver KABB er en interesseorganisasjon for syns- og lesehemmede. En av våre kjerneaktiviteter er å drive et offentlig godkjent lydbibliotek for syns- og lesehemmede. KABB er fra 2021 underlagt Nasjonalbiblioteket og mottar fast driftsstøtte, tidligere var vi plassert direkte under kulturdepartementet. I denne høringen vil KABB uttale seg både som et offentlig godkjent bibliotek og som interesseorganisasjon. KABB sitt lydbibliotek leser inn og låner ut bøker, aviser, magasiner og blader i tilrettelagt format lydbøker for målgruppene. Organisasjonen KABB tilrettelegger og formidler litteratur, læreverk, studielitteratur, bibler, salmebøker og annet trykket og digitalt materiale knyttet til syns- og lesehemmedes lovfestede rett til å utøve sin tro. Pr i dag har norske, kristne kirkesamfunn om lag 250.000 medlemmer som lever med synstap (basert på tall fra Norges Blindeforbund) - i tillegg kommer mange som på grunn av andre funksjonsnedsettelser har vansker med å lese visuell trykket og digital formidling. Deler av produksjonen og det meste av den digitale distribusjonen skjer i tett samarbeid med NLB (Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek) på deres mobil-app Lydhør og via utlånsprogrammet Biblioteksystemer. Låner kan lytte direkte eller laste ned innholdet til pc, mobiltelefon eller hjelpemidler som Daisyspiller. Vi formidler også noe av innholdet via CD-plater KABB støtter i hovedtrekk departementets forslag til endringer i forskrift og er svært glade for at Marrakechavtalene nå kommer på plass i Norge. Vi har fire merknader og innspill: 1: Dokumentasjonskravet Kulturdepartementet problematisere helt riktig hvem som skal få tilgang til åndsverkene og hvordan dette kan sikres for å hindre misbruk. Vi forstå at dette handler om både vederlag og frykt for ulovlig mangfoldiggjøring og videresalg. Pr. i dag foretar vi kontroller og har tydelige krav til hvem som kan tilgodesees. Men systemet bygger på tillit. Personvernet må styrkes samtidig som tersklene og inngangsportalene ikke må bli uoverkommelige. Nå melder låner seg til KABB og må selv informere om hvilke helsemessige, kognitive eller andre utfordringer som er grunn for at vedkommende skal tilgodesees tilgang til biblioteket. Ved hjelp av kontrollspørsmål registreres vedkommende. Vår erfaring er at de aller fleste er ærlige og kvalifiserer til å bli lånere. Noen har ikke forstått kravene, og noen få prøver seg. Graden av misbruk er lav da dette er en særskilt tjeneste som har en begrenset målgruppe. Det finnes ordninger som vannmerker innholdet slik at det kan spores. Vi har forståelse for at utgiver/opphavsmann er bekymret for kopiering/tyveri – men dette må ikke ramme våre målgrupper da det like gjerne kan skje via lydbokbutikker og strømmetjenester. Det finnes teknologi som lett kopierer dersom man ønsker det og det vil være umulig å lage helt vanntette systemer. Dersom man ser på statistikken regner Norges blindeforbund at 320.000 personer lever med synshemming i Norge. Av disse er 250.000 medlemmer av kristne trossamfunn. I KABB har vi kontakt med om lag 1800 personer som låner bøker. I tillegg kommer personer med lesevansker og totaltallet ligger på om lag 20 prosent av alle som går ut av skolen, av disse har 5 -10 prosent spesifikke lese- og skrivevansker. Statistikken er viktig som referansepunkt og antyder at problemet heller er under-rekruttering enn feil-rekruttering. Forslaget legger opp til et sterkere dokumentasjonskrav for den som skal bli låner. Det tror vi er uheldig og vil gjøre det mindre brukervennlig for en målgruppe som er veldig sammensatt. Det vil kunne føre til en høyere terskel for å bruke biblioteket. I tillegg vil det være bortimot umulig å gjennomføre. Slik vi forstår forslaget foreslås det at en kvalifisert person med medisinsk eller annen faglig dokumentert kompetanse skal bidra til en slik dokumentasjon. Etter hva vi erfarer vil det: · være praktisk vanskelig å gjennomføre da det er usikkerhet om hvem som er kvalifisert til å foreta slik vurdering. · kunne bidra til at det blir vanskeligere for personer i våre målgrupper å låne bøker, få tilgang på informasjon og innhold – altså det motsatte som forslaget og traktaten legger opp til. KABB mener vi i må basere registreringen på en høy grad av tillit. Det tillitsbaserte kravet kan eventuelt styrkes med krav som eks. medlemskap i en interesseorganisasjon, større vekt på og formidling av god og tydelig informasjon om kravene, styrking av kopisperrer og sikre kanaler. · kunne bli dyrt for låner på grunn av behov for konsultasjoner Et annet moment som kan komme inn og gjøre terskelen høyere er bruk av pålogging og registrering med Bank ID eller andre digitale systemet. Vi tror dette kommer for våre lånere, uavhengig av dokumentasjonskravet. Det betyr at registreringen av den enkelte sterkere vil knyttes til identifisering av personen som skal låne. Det praktiske delen i seg selv vil være utfordrende for en del lånere, da det er stor variasjon hos lånerne i graden av mestring og kunnskap om teknologi og databruk. Her finnes alt fra hardcore-datanerder til nyblinde 99 åringer, mennesker med utviklingshemming mm. Registrering bør fortsatt være tillitsbasert og enkelt slik at slik systemene også kan bygges ut i møte med lånere lokalt. At syns- og lesehemmede f.eks. kan registrere seg som lånere på lokale folkebibliotek. KABB håndterer allerede i dag store mengder personsensitiv informasjon basert på låneatferd og lesevaner. Dokumentasjonskravet stiller sterkere krav til oppbevaring av detaljerte helseopplysninger, både når det gjelder hvordan og hvor slik informasjon skal oppbevares og sikres. Et dokumentasjonskrav slik det er skissert vil føre til økte utgifter for oss som bibliotek og vil i så fall måtte kompenseres med økte bevillinger da det kan kreve både systemer, programvare og kunnskap vi ikke har i dag. Vi støtte også forslaget om automatisk sletting av ikke aktive lånere. 2. Vederlagsplikten Kulturdepartementet foreslår å fjerne vederlagsplikten. Som interesseorganisasjon og ideell virksomhet vil vi gi full støtte til dette. KABB mener det på generell basis er et viktig prinsipielt spørsmål hvorfor tilrettelegging til grupper som ikke har tilgang til et åndsverks skal belastes med å betale vederlag til opphavsmann? KABB syn er at det blir feil å legge prinsipper fra innkjøpsordningene til grunn for dette. Og at et slikt vederlagskrav kan være i strid med grunnleggende prinsipper for universell utforming. Ingen opphavsmann eller forlag lider økonomisk tap når noe tilrettelegges for syns og lesehemmede. Disse gruppene er ikke en kjøpergruppe eller et eksisterende marked som forlaget mister tilgang til. Forlag og opphavsmenn får i dag vederlag også fra syns- og lesehemmede som velger å strømme lydbøker eller kjøpe ebøker/lydbøker fra kommersielle formidlere. Grunnlag for innkjøpsordningene er å styrke og bevare norsk skriftkultur og en tilstrekkelig rekruttering av norske forfattere. Vi mener at å tilgjengeliggjøre bøker og verker for grupper og enkeltmennesker som i utgangspunktet ikke har tilgang på dem, bidrar til nettopp dette og ikke må «straffes» med urimelig krav. For KABBs del slår vederlaget ekstra ille ut når antallet utgaver som skal tilrettelegges økes. Dette gjelder f.eks. Vårt Land. Når det gjelder bok betales en fast engangssats for boka hentet fra lydbokavtalen. For aviser og magasiner som publiseres hyppig kommer det et vederlagskrav pr nummer i et utgivelsesår. Vederlaget kan fjernes da ingen lider økonomisk tap, det er kun KABB og andre tilretteleggere som har utgifter på dette – og da blir det en dobbel belastning med vederlag i tillegg. For KABBs del dreier det som om flere hundre tusen kroner som heller kunne benyttes til å tilrettelegge og tilgjengeligjøre flere åndsverk. Ja vi vil si det så sterkt som at vederlaget kan hindre tilrettelegging da vi må bruke pengene på det heller enn å lese inn og formidle flere åndsverk. Vi ser ingen grunn til å opprettholde vederlagsordningen. Det en diskriminerende og bidrar ikke til økt samfunnsdeltakelse og likestilling. Ordningen bidrar heller til at færre publikasjoner blir formidlet. KABB og andre tilretteleggere gjør en jobb for forlag og publisister som de egentlig har ansvar for å gjøre å finansiere selv. I kravet til for eksempel tilrettelegging av nettsider er det nettsted og netteier selv som må finansiere all tilpasning for må gjøres. Dersom ordningen må opprettholdes, støtter vi departementet på at det bør kunne håndteres direkte av staten i form av støttebeløp, uten at dette går gjennom institusjonen/bibliotekene. 3: Økt tilgjengelighet og tilgang også her hjemme Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet skal bidra til å sikre og styrke tilgang til åndsverk og annet materiale som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller på annen måte har en funksjonsnedsettelse som vanskeliggjør lesing. Vi tolker at forslaget kan skape inntrykk av at denne styrkingen primært skal dreie seg om å øke målgruppas tilgang til åndsverk og annet materiale utenfor Norges grenser – å bidra til en sterkere flyt av utenlandsk tilrettelagt litteratur inn til Norge og mellom ulike land. KABB tolker traktaten og direktivet til å gjelde nasjonale forhold like mye som internasjonale. Selv om vi har kommet langt i Norge med tilgang til ulike åndsverk så er det langt fra likestilling, både når det gjelder selve åndsverket og hvor lang tid slik tilrettelegging tar. Digital innholdsformidling vil avkorte tidsperspektivet og kunne bidra til samtidig publisering. Men dette fordrer at alle formater likestilles når det gjelder tilgang. Men poenget her er at vi er bekymret for at tolkingen peker for mye ut og for lite inn på nasjonale forhold. Selv om situasjonen er svært god for syns- og lesehemmede i Norge sammenlignet med andre land, så er syns- og lesehemmede langt unna en samtidig, likestilt og like omfattende tilgang som seende har. 4: Åndsverk er mer enn bøker trykket på papir. Etter vårt syn må åndsverk i alle formater gjøres tilgjengelige og tas med i forslaget. Med åndsverket, verket, materialet peker forslaget i for stor grad på at innholdet er formidlet som trykk på et papir; bøker, aviser, magasiner, blader og analoge medier. Innhold i digitale formater må løftes og i større grad likestilles. Digitale formater kan være mer komplekse enn tradisjonelle trykksaker og kreve en større tilrettelegging, da de kan bestå av flere ulike formater og inneholde programmer som er del av åndsverket i tillegg til selve innholdet. Vi i KABB tror fremtidens tilgangsmulighet for syns- og lesehemmede først og fremst vil være knyttet til opphavsmanns tillatelse til å gi leser rettighet til tilgang direkte på «datakoden». Med tilgang på kode vil personlig tekniske hjelpemidler bidra til dekoding i det formatet leser/bruker/låner selv ønsker. KABB mener forslaget i større grad må strekke seg mer i retning av å favne ulike digitale innholdsflater. Det vil gjøre forslaget med innovativt og fremtidsrettet. Aviser, magasiner og blader i 2021 er stadig i større grad digitalisert. Dette åpner for raskere og større tilgang til innhold leser ønsker seg og vil kunne bidra til mer likestilt demokratisk og kulturell deltakelse og inkludering. Opphavsrettighetene kan i stor grad sikres ved hjelp av kryptering, sikkerhetsteknologi. Kort sagt, det digitale innholdet må inkorporeres. Dersom det er uklarheter eller spørsmål i høringsnotatet ber vi om det tas kontakt. For KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Askim 25.mai 2021 Øyvind Woie Generalsekretær oyvind.woie@kabb.no 400 20 801 Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
