Dato: 25.05.2021 Svartype: Med merknad Høringsnotat til ny forskrift til lov. 15.juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk. Norges Blindeforbund støtter i hovedsak departementets forslag til endringer i forskrift men har noen viktige momenter som må endres. Dokumentasjonskravet Kulturdepartementet problematisere hvem som skal få tilgang til åndsverk og hvordan dette kan sikres. Det handler om opphavsrett og frykt for piratkopiering. Her må personvernet styrkes samtidig som tersklene og inngangsportalene ikke må bli uoverkommelige. Pr i dag er utlån av tilrettelagt innhold i stor grad basert på tillit. Det vil si at låner melder seg til f.eks. NLB eller KABB og må informere om hvilke helsemessige utfordringer som er grunn for at vedkommende skal få utlån. Ved hjelp av noen kontrollspørsmål registreres vedkommende som låner. De aller fleste er ærlige og kvalifiseres som låntakere. Det er noen som har ikke forstått kravene, og noen få prøver seg. Det vi erfarer er at graden av piratkopiering er lav. Samtidig finnes det muligheter for å styrke sikkerheten, uten at det gjøres gjennom et strengere dokumentasjonskrav. Vi har forståelse for at utgiver/opphavsmann er bekymret for kopiering/tyveri – men dette må ikke ramme våre målgrupper. Dette kan like gjerne kan skje via lydbokbutikker og strømmetjenester. Det finnes teknologi som lett kopierer dersom man ønsker det og det vil være umulig å lage helt vanntette systemer. Forslaget legger opp til et sterkere dokumentasjonskrav for den som skal bli låner. Det er uheldig og vil gjøre det mindre brukervennlig for en sammensatt gruppe, i tillegg til det være bortimot umulig å gjennomføre. Slik vi forstår forslaget foreslås det at en kvalifisert person med medisinsk eller annen faglig kompetanse skal bidra til en slik dokumentasjon. Etter hva vi har kjennskap til vil det kunne bli dyrt på grunn av behov for konsultasjoner og det vil være praktisk vanskelig å gjennomføre, da det er usikkerhet om hvem som er kvalifisert til å foreta slik vurdering. Det vil med andre ord bidra til at det blir vanskeligere for målgruppen å låne bøker, få tilgang på informasjon og innhold – altså det motsatte som forslaget og traktaten legger opp til. Norges Blindeforbund mener forskriften i større grad må basere registreringen på tillit slik at formålet med traktaten og loven ivaretas. Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet skal bidra til å sikre og styrke tilgang til åndsverk og annet materiale som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller på annen måte har en funksjonsnedsettelse som vanskeliggjør lesing. Slik vi leser forslaget kan det skapes et inntrykk av at denne styrkingen primært skal dreie seg om tilgang til åndsverk og annet materiale utenfor Norges grenser. Norges Blindeforbund forstår traktaten og direktivet til også å gjelde nasjonale forhold like mye som internasjonale. Selv om vi har kommet langt i Norge med tilgang til ulike åndsverk så er det langt fra likestilling, både når det gjelder selve åndsverket og hvor lang tid det tar å tilrettelegge. Digital innholdsformidling vil avkorte tidsperspektivet og kunne bidra til samtidig publisering. Men dette fordrer at alle formater likestilles når det gjelder tilgang. Poenget her er at vi er bekymret for at forskriften peker for mye ut og for lite inn på nasjonale forhold. Hvilke formater som omfattes av forskriften Alle formater må gjøres tilgjengelige. Forslaget peker i for stor grad på at innholdet i åndsverket er formidlet som trykk på et papir. F.eks. bøker, aviser, magasiner og blader. Innhold i digitale formater nevnes, men bør i større grad likestilles. Norges Blindeforbund mener fremtidens tilgangsmulighet for syns- og lesehemmede først og fremst vil være knyttet til at leser gis tilgang på «datakoden». Med tilgang på kode vil tekniske hjelpemidler bidra til dekoding i det formatet leser/bruker/låner selv ønsker. Det er viktig at forskriften i større grad på omfatter digitale flater. Aviser, magasiner og blader i 2021 er i stadig større grad digitalisert. Dette åpner for raskere og større tilgang til innhold leser ønsker seg – opphavsrettighetene kan i stor grad sikres ved hjelp av kryptering og sikkerhetsteknologi. Kort sagt, det digitale innholdet må inkorporeres i forskriften. Oslo 25.05.21 Med vennlig hilsen Terje Andre Olsen Stian Innerdal Forbundsleder Nestleder interessepolitisk avdeling Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
