Prindsen mottakssenter, Velferdsetaten er et helse- og sosialfaglig lavterskeltilbud for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra med skadereduserende tiltak for å redde liv, forebygge skade og fremme mestring og endring med utgangspunkt i individuelle behov. Kartlegging av hva som oppleves viktig for den enkelte står sentralt i arbeidet. Mottakssenteret skal fremme samarbeid og videreformidling til ordinært hjelpeapparat. Et varig hjem og gode lokalbaserte tjenester til målgruppen er et overordnet mål.
Målgruppen er personer over 18 år med rusrelaterte problemer. Prioritert innsats rettes mot personer med omfattende rusbruk og tilleggsutfordringer som somatisk og psykisk helseproblematikk, ustabil bosituasjon og sosiale og økonomiske vansker.
Prindsen mottakssenter tilbyr smittevernsutstyr, kartlegging av brukers situasjon og behov, rom for inntak av rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser, helsetjenester inkludert hepatitt C- behandling, akuttovernatting, hjelp til hjemreise, og mulighet for oppfølging og videformidling til ordinært hjelpeapparat. Mottakssenteret tilbyr i tillegg kunnskapsformidling og veiledning av samarbeidsparter.
Vi støtter etableringen av tilbud til vår klientgruppe når de blir utsatt for smitte av Covid-19. Og vi syns det er flott at man bestreber seg på å skape et u-byråkratisk, pragmatisk og lett tilgjengelig opplegg.
Vi er også enig i at det er viktig å gå bort i fra kravet om at det skal utarbeides en nedtrappingsplan i forbindelse med at det foreskrives substitusjonsbehandling under karantene og isolasjon. Ønske om rusfrihet og behov for isolasjon og karantene er to helt forskjellige ting, som vi mener bør behandles uavhengig av hverandre.
Vi er enig i at det er viktig å kartlegge erfaringer og behov for at personer som er avhengige av illegale rusmidler skal kunne klare å overholde isolasjon og karantene, og at dette blir vektlagt når behandling skal planlegges.
Mange har vonde opplevelser fra sykehusopphold og behandlingssituasjoner hvor de har opplevd å ikke bli hørt. Dette gjør det vanskelig å motivere disse for å teste seg for covid-19 og motta hjelp om de skulle være smittet.
Vi erfarer at personer i målgruppen vår ikke ønsker å motta rusbehandling gjennom LAR-systemet. De forteller at de opplever prosessen med å "bevise" at de ikke tåler Subuxone, eller oppnår en effekt som de opplever som tilstrekkelig, blir for belastende. Andre sier de føler at deres erfaringer og meninger ikke blir tillagt nok betydning, eller fordi de føler at deres intensjoner blir mistenkeliggjort.
Mange, særlig eldre personer i målgruppen vår, har utviklet somatiske helseplager som er smertefulle og vanskelig å lindre. Behandlingen kommer ofte i konflikt med substitusjonsbehandlingen de mottar. Noen ender med å prøve å skjule inntaket av illegalt kjøpte medikamenter og opiater. Dette er problemstillinger som vekker sterke følelser og mye fortvilelse og kan dominere tilværelsen for enkelte. Det vil være avgjørende at disse pasientene får tillit nok til hjelpeapparatet til at de kan være ærlige om inntaket av (illegale) medikamenter om de skal kunne samarbeide om behandling i karantene/isolasjon.
Flere bruker de rusmidlene de kommer over, og er ikke avhengige av et spesifikt rusmiddel. Selv om de ikke blir abstinente på samme måte som opiat eller alkoholavhengige, opplever de manglende tilgang på rusmidler som vanskelig, noe som medfører mye uro og angst. Det er vårt ønske at også denne gruppen blir møtt med åpenhet og pragmatisme rundt medisinering og behandling i håp at de skal kunne lykkes med et karantene /isolasjonsopphold.
Vi ser at enkelte medikamenter blir presentert som førstevalg, men at alternative medikamenter kan tilbyes etter individuelle vurderinger. Vi mener at brukernes egne erfaringer og behov bør veie tungt når disse vurderingene skal gjøres.
Prindsen mottakssenter arbeider daglig med å kartlegge og avklare hvem som har ansvar for hvilke hjelpetenester den enkelte person med rusmiddelavhengighet trenger. I tillegg kommer vi ofte i kontakt med personer som er bostedsregistrert i andre kommuner, men har oppholdt seg i kortere eller lengere tid i Oslo. Disse er i varierende grad interessert i å benytte seg av tilbudet om bistand til hjemreise, og hjemstedene har ikke alltid har et godt mottaksapparat å tilby om de ønsker å returnere.
På bakgrunn av disse erfaringene, mener vi det er avgjørende med en god avklaring av hvem som har det overordnete ansvaret for å sørge for at også personer med en avhengighet av rusmidler skal kunne være i karantene og isolasjon, enten i eget hjem, eller på en institusjon. Hvis ikke er vi redd det vil oppstå situasjoner hvor mye tid går med til å fordele ansvar (og utgifter) i enkeltsaker, noe som igjen kan føre til at noen velger å avbryte karantenen.
Vi mener det er viktig at personell som skal bistå med isolasjon og karantene må være fleksible og kjenne brukergruppen fra før. De må kunne vurdere om det er forsvarlig å gi ut medisiner. Kanskje må de komme innom en tur ekstra. Men også fordi det som nevnt i høringsnotatet, er viktig med psykososial oppfølging, bistand til å skaffe mat, sigaretter m.m.
Vi støtter forslaget om å bruke eksisterende FAC team, ambulerende team der de finnes, men tenker at de bør forsterkes om de skal ha kapasitet for å kunne ta på seg dette arbeidet.
Målgruppen er personer over 18 år med rusrelaterte problemer. Prioritert innsats rettes mot personer med omfattende rusbruk og tilleggsutfordringer som somatisk og psykisk helseproblematikk, ustabil bosituasjon og sosiale og økonomiske vansker.
Prindsen mottakssenter tilbyr smittevernsutstyr, kartlegging av brukers situasjon og behov, rom for inntak av rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser, helsetjenester inkludert hepatitt C- behandling, akuttovernatting, hjelp til hjemreise, og mulighet for oppfølging og videformidling til ordinært hjelpeapparat. Mottakssenteret tilbyr i tillegg kunnskapsformidling og veiledning av samarbeidsparter.
Vi støtter etableringen av tilbud til vår klientgruppe når de blir utsatt for smitte av Covid-19. Og vi syns det er flott at man bestreber seg på å skape et u-byråkratisk, pragmatisk og lett tilgjengelig opplegg.
Vi er også enig i at det er viktig å gå bort i fra kravet om at det skal utarbeides en nedtrappingsplan i forbindelse med at det foreskrives substitusjonsbehandling under karantene og isolasjon. Ønske om rusfrihet og behov for isolasjon og karantene er to helt forskjellige ting, som vi mener bør behandles uavhengig av hverandre.
Vi er enig i at det er viktig å kartlegge erfaringer og behov for at personer som er avhengige av illegale rusmidler skal kunne klare å overholde isolasjon og karantene, og at dette blir vektlagt når behandling skal planlegges.
Mange har vonde opplevelser fra sykehusopphold og behandlingssituasjoner hvor de har opplevd å ikke bli hørt. Dette gjør det vanskelig å motivere disse for å teste seg for covid-19 og motta hjelp om de skulle være smittet.
Vi erfarer at personer i målgruppen vår ikke ønsker å motta rusbehandling gjennom LAR-systemet. De forteller at de opplever prosessen med å "bevise" at de ikke tåler Subuxone, eller oppnår en effekt som de opplever som tilstrekkelig, blir for belastende. Andre sier de føler at deres erfaringer og meninger ikke blir tillagt nok betydning, eller fordi de føler at deres intensjoner blir mistenkeliggjort.
Mange, særlig eldre personer i målgruppen vår, har utviklet somatiske helseplager som er smertefulle og vanskelig å lindre. Behandlingen kommer ofte i konflikt med substitusjonsbehandlingen de mottar. Noen ender med å prøve å skjule inntaket av illegalt kjøpte medikamenter og opiater. Dette er problemstillinger som vekker sterke følelser og mye fortvilelse og kan dominere tilværelsen for enkelte. Det vil være avgjørende at disse pasientene får tillit nok til hjelpeapparatet til at de kan være ærlige om inntaket av (illegale) medikamenter om de skal kunne samarbeide om behandling i karantene/isolasjon.
Flere bruker de rusmidlene de kommer over, og er ikke avhengige av et spesifikt rusmiddel. Selv om de ikke blir abstinente på samme måte som opiat eller alkoholavhengige, opplever de manglende tilgang på rusmidler som vanskelig, noe som medfører mye uro og angst. Det er vårt ønske at også denne gruppen blir møtt med åpenhet og pragmatisme rundt medisinering og behandling i håp at de skal kunne lykkes med et karantene /isolasjonsopphold.
Vi ser at enkelte medikamenter blir presentert som førstevalg, men at alternative medikamenter kan tilbyes etter individuelle vurderinger. Vi mener at brukernes egne erfaringer og behov bør veie tungt når disse vurderingene skal gjøres.
Prindsen mottakssenter arbeider daglig med å kartlegge og avklare hvem som har ansvar for hvilke hjelpetenester den enkelte person med rusmiddelavhengighet trenger. I tillegg kommer vi ofte i kontakt med personer som er bostedsregistrert i andre kommuner, men har oppholdt seg i kortere eller lengere tid i Oslo. Disse er i varierende grad interessert i å benytte seg av tilbudet om bistand til hjemreise, og hjemstedene har ikke alltid har et godt mottaksapparat å tilby om de ønsker å returnere.
På bakgrunn av disse erfaringene, mener vi det er avgjørende med en god avklaring av hvem som har det overordnete ansvaret for å sørge for at også personer med en avhengighet av rusmidler skal kunne være i karantene og isolasjon, enten i eget hjem, eller på en institusjon. Hvis ikke er vi redd det vil oppstå situasjoner hvor mye tid går med til å fordele ansvar (og utgifter) i enkeltsaker, noe som igjen kan føre til at noen velger å avbryte karantenen.
Vi mener det er viktig at personell som skal bistå med isolasjon og karantene må være fleksible og kjenne brukergruppen fra før. De må kunne vurdere om det er forsvarlig å gi ut medisiner. Kanskje må de komme innom en tur ekstra. Men også fordi det som nevnt i høringsnotatet, er viktig med psykososial oppfølging, bistand til å skaffe mat, sigaretter m.m.
Vi støtter forslaget om å bruke eksisterende FAC team, ambulerende team der de finnes, men tenker at de bør forsterkes om de skal ha kapasitet for å kunne ta på seg dette arbeidet.