HØRINGSSVAR – VARESLEDE DRAP? (NOU 2020:17) - Norges Politilederlag i Parat
Norges politilederlag i Parat (NPL) anser Partnerdrapsutvalgets utredning som svært viktig.
Hovedstrategien for politiet og resten av hjelpeapparatet skal også i denne typen saker være å forebygge fremtidige partnerdrap.
Det er en styrke at utvalget har gjennomgått så mange som 19 partnerdrapssaker. Det gjør utvalgets forslag til tiltak både kunnskapsbasert og mer treffsikkert.
Det er foreslått til sammen 70 konkrete tiltak fordelt på hele hjelpeapparatet, hvorav 39 av dem gjelder politiet. NPL stiller seg bak samtlige av disse konkrete tiltakene og måten de ansvarliggjør flere nivåer både i hjelpeapparatet og hos politikerne, gjennom å lovfeste og implementere retningslinjer, anbefalinger og rutiner. Vi tillater oss likevel allerede innledningsvis å minne om det må følge ressurser med, når politiet på denne måten får nye oppgaver og endrede prioriteringer.
Vi vil ytterligere kommentere tre særskilte punkter i rapporten.
"Tydeliggjøring av lederansvar og målrettet styring" (Pkt. 16.1)
Vi er en fagforening for norske politiledere og stiller oss derfor selvsagt spesielt bak utvalgets anbefaling om " tydeliggjøre " ansvaret ledelsen i de ulike tjenestene – herunder politiet – har for implementering og iverksetting av forebyggende tiltak.
Vi savner imidlertid et sterkere adjektiv en " tydeliggjøring " i denne relasjonen.
" Tydeliggjøring av ansvar " vil vi også foreslå blir brukt opp mot bevilgende myndigheter. De foreslåtte tiltakene er ikke gjennomførbare uten at politiet og det øvrige hjelpeapparatet får særskilt økonomisk handlingsrom gjennom sine årlige tildelinger.
"Anbefalinger som ikke krever ny virksomhet" (Pkt. 19.2.)
Utvalget anbefaler også at de ulike instansenes forebyggende arbeid gjøres til et prioritert område hos relevante tilsynsmyndigheter. Dette stiller vi oss 100% bak.
Utvalget mener videre at tydeliggjøring av lederansvar og å sørge for målrettet tilsyn kan gjøres innenfor tjenestenes allerede eksisterende økonomiske og administrative rammer. Dette utsagnet har vi noen kommentarer til i forhold til politiet (De andre instansene i hjelpeapparatet har vi ikke tilstrekkelig kjennskap til).
D ersom ønsket resultat er at tydeliggjøring av lederansvar og målrettet tilsyn skal føre til mer aktiv forebygging – vil dette føre til at en større andel av politiets (og eventuelt høyere tilsynsmyndighet) ressurser vil brukes inn mot det forebyggende aspektet.
Dette betyr en omprioritering av ressurser, noe som igjen vil bety mindre ressurser til andre viktige politioppgaver. Politiet har som kjent nylig gjennomført tidenes reform (Nærpolitireformen), delt inn i 2 deler – en strukturell del og en kvalitetsdel. Politiet har gjennom denne reformen allerede effektivisert politiet kraftig, et eventuelt handlingsrom man kunne tenke seg internt i etaten for denne type nye prioriteringer er allerede tatt ut, og brukt opp. Enhver ny oppgave eller prioritering, vil måtte løses enten gjennom nye friske midler – eller en samtidig nedprioritering av andre oppgaver.
Å forebygge partnerdrap slik det foreslås gjennom denne NOU’en, vil fordre en helt annen prioritering enn i dag - med en tydelig omfordeling av ressurser internt i politidistriktene.
Det vil derfor etter vår mening være vanskelig, for ikke å si umulig – å gjennomføre det spesifikke tiltaket innen politiets allerede eksisterende økonomiske og administrative rammer.
Slik vi ser det, mangler det en helhetlig forebyggende plan som er forankret i den enkelte kommune for støtte og oppfølging av ulike tiltak. Politiet skal ivareta sikkerheten, kommunen støtte og oppfølging. Statsforvalteren bør ha det overordnete ansvaret i forhold til kontroll og tilsyn som operasjonaliseres i den enkelte kommune.
Forebygging av partnerdrap bør også inngå en slik forebyggende plan.
"Behovet for en permanent partnerdrapskommisjon" (Pkt. 18.4)
Gjennom Nærpolitireformen har politiet styrket det forebyggende arbeidet ved å lage en egen funksjonell driftsenhet. I de største distriktene er dette en enhet alene (FF), mens i de minste er denne arbeidsformen slått sammen med etterforsking og etterretning (FEFE).
Etterforskingsfaget er også kraftig styrket innen partnerdrapsetterforsking i den nye organisasjonsmodellen, med mye større fokus på ledelse (Påtale- og etterforskingstaktisk) og teknisk etterforsking.
NPL støtter likevel utvalgets forslag om å opprette en partnerdrapskommisjon og at den må være uavhengig av politiet og med en sammensetning slik utvalget foreslår.
Selv om politiet har styrket sin kompetanse innen dette fagfeltet (både den forebyggende tilnærmingen, en forebyggende etterforsking eller vanlig reaktiv etterforsking), vil det fortsatt være forskjeller i kvaliteten på det arbeidet politiet utfører i enkeltsaker eller enkelthendelser.
Norges Politilederlag i Parat
Tore Salvesen Marit Ellingsen
Landsstyremedlem Forbundsleder
Norges politilederlag i Parat (NPL) anser Partnerdrapsutvalgets utredning som svært viktig.
Hovedstrategien for politiet og resten av hjelpeapparatet skal også i denne typen saker være å forebygge fremtidige partnerdrap.
Det er en styrke at utvalget har gjennomgått så mange som 19 partnerdrapssaker. Det gjør utvalgets forslag til tiltak både kunnskapsbasert og mer treffsikkert.
Det er foreslått til sammen 70 konkrete tiltak fordelt på hele hjelpeapparatet, hvorav 39 av dem gjelder politiet. NPL stiller seg bak samtlige av disse konkrete tiltakene og måten de ansvarliggjør flere nivåer både i hjelpeapparatet og hos politikerne, gjennom å lovfeste og implementere retningslinjer, anbefalinger og rutiner. Vi tillater oss likevel allerede innledningsvis å minne om det må følge ressurser med, når politiet på denne måten får nye oppgaver og endrede prioriteringer.
Vi vil ytterligere kommentere tre særskilte punkter i rapporten.
"Tydeliggjøring av lederansvar og målrettet styring" (Pkt. 16.1)
Vi er en fagforening for norske politiledere og stiller oss derfor selvsagt spesielt bak utvalgets anbefaling om " tydeliggjøre " ansvaret ledelsen i de ulike tjenestene – herunder politiet – har for implementering og iverksetting av forebyggende tiltak.
Vi savner imidlertid et sterkere adjektiv en " tydeliggjøring " i denne relasjonen.
" Tydeliggjøring av ansvar " vil vi også foreslå blir brukt opp mot bevilgende myndigheter. De foreslåtte tiltakene er ikke gjennomførbare uten at politiet og det øvrige hjelpeapparatet får særskilt økonomisk handlingsrom gjennom sine årlige tildelinger.
"Anbefalinger som ikke krever ny virksomhet" (Pkt. 19.2.)
Utvalget anbefaler også at de ulike instansenes forebyggende arbeid gjøres til et prioritert område hos relevante tilsynsmyndigheter. Dette stiller vi oss 100% bak.
Utvalget mener videre at tydeliggjøring av lederansvar og å sørge for målrettet tilsyn kan gjøres innenfor tjenestenes allerede eksisterende økonomiske og administrative rammer. Dette utsagnet har vi noen kommentarer til i forhold til politiet (De andre instansene i hjelpeapparatet har vi ikke tilstrekkelig kjennskap til).
D ersom ønsket resultat er at tydeliggjøring av lederansvar og målrettet tilsyn skal føre til mer aktiv forebygging – vil dette føre til at en større andel av politiets (og eventuelt høyere tilsynsmyndighet) ressurser vil brukes inn mot det forebyggende aspektet.
Dette betyr en omprioritering av ressurser, noe som igjen vil bety mindre ressurser til andre viktige politioppgaver. Politiet har som kjent nylig gjennomført tidenes reform (Nærpolitireformen), delt inn i 2 deler – en strukturell del og en kvalitetsdel. Politiet har gjennom denne reformen allerede effektivisert politiet kraftig, et eventuelt handlingsrom man kunne tenke seg internt i etaten for denne type nye prioriteringer er allerede tatt ut, og brukt opp. Enhver ny oppgave eller prioritering, vil måtte løses enten gjennom nye friske midler – eller en samtidig nedprioritering av andre oppgaver.
Å forebygge partnerdrap slik det foreslås gjennom denne NOU’en, vil fordre en helt annen prioritering enn i dag - med en tydelig omfordeling av ressurser internt i politidistriktene.
Det vil derfor etter vår mening være vanskelig, for ikke å si umulig – å gjennomføre det spesifikke tiltaket innen politiets allerede eksisterende økonomiske og administrative rammer.
Slik vi ser det, mangler det en helhetlig forebyggende plan som er forankret i den enkelte kommune for støtte og oppfølging av ulike tiltak. Politiet skal ivareta sikkerheten, kommunen støtte og oppfølging. Statsforvalteren bør ha det overordnete ansvaret i forhold til kontroll og tilsyn som operasjonaliseres i den enkelte kommune.
Forebygging av partnerdrap bør også inngå en slik forebyggende plan.
"Behovet for en permanent partnerdrapskommisjon" (Pkt. 18.4)
Gjennom Nærpolitireformen har politiet styrket det forebyggende arbeidet ved å lage en egen funksjonell driftsenhet. I de største distriktene er dette en enhet alene (FF), mens i de minste er denne arbeidsformen slått sammen med etterforsking og etterretning (FEFE).
Etterforskingsfaget er også kraftig styrket innen partnerdrapsetterforsking i den nye organisasjonsmodellen, med mye større fokus på ledelse (Påtale- og etterforskingstaktisk) og teknisk etterforsking.
NPL støtter likevel utvalgets forslag om å opprette en partnerdrapskommisjon og at den må være uavhengig av politiet og med en sammensetning slik utvalget foreslår.
Selv om politiet har styrket sin kompetanse innen dette fagfeltet (både den forebyggende tilnærmingen, en forebyggende etterforsking eller vanlig reaktiv etterforsking), vil det fortsatt være forskjeller i kvaliteten på det arbeidet politiet utfører i enkeltsaker eller enkelthendelser.
Norges Politilederlag i Parat
Tore Salvesen Marit Ellingsen
Landsstyremedlem Forbundsleder