Høring - NOU 2020:17 "Varslede drap?" Partnerdrapsutvalgets utredning
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt «NOU 2020:17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning» på høring.
På bakgrunn av gjennomgangen av partnerdrapssaker, utvalgets egne erfaringer og andre kunnskapskilder, anbefaler utvalget 70 tiltak for å realisere potensialet som politiet og hjelpeapparatet har for å forebygge partnerdrap. En rekke av tiltakene handler om å sikre at politi og hjelpeapparat benytter eksisterende forebyggende virkemidler.
Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at det nå settes stort og grundig søkelys på problematikken er betimelig og viktig.
Kompetansesenteret for Sikkerhets-, Fengsels- og Rettspsykiatri, St.Olavs hospital, Brøset, har gjennomgått utredningen og slutter seg til forslagene. Vi har kun forslag til noen utdypninger som fremgår av det følgende:
Pkt. 16.7. Styrking av forskning om vold i nære relasjoner
Utvalget anbefaler at det opprettes et tematisk program om vold i nære relasjoner i regi av Norges forskningsråd. Vi støtter denne anbefalingen. Samtidig er det vår erfaring når det gjelder forskning på vold i nære relasjoner, at det faller utenfor det som defineres som helseforskning. Dette begrenser mulighetene til å søke om helseforskningsmidler og representerer et dilemma når det gjelder satsning på forskning på dette folkehelseproblemet. Videre mener vi at det er viktig å ha et langsiktig forskningsperspektiv der man skiller mellom grupper av voldsutøvere, og der man også inkluderer effektstudier av behandling til voldsutøvere. Vi foreslår at særskilte midler settes av til forskning på den lille gruppen som utøver alvorlig, potensielt dødelig vold. Egne midler bør også øremerkes til forskning som har som formål å bistå helsetjenesten med kunnskap til å hjelpe den store gruppen voldsutøvere og voldsutsatte av ikke-dødelig vold.
Pkt. 16.8 Kompetanseløft i hjelpeapparatet
NOU-en avdekker mangelfull kunnskap og kompetanse i tjenestene når det gjelder avdekking, risikovurdering og håndtering i saker om alvorlig partnervold. I et folkehelseperspektiv innebærer en helseinnsats hjelp fra kommunale helsetjenester som fastlege, familievernkontor, og kommunal psykisk helsetjeneste. Det er imidlertid en forutsetning at tjenestene på dette nivået av helsehjelp har kunnskap om risikovurdering og hvilke intervensjoner som er virksomme overfor familier hvor vold forekommer. Vi støtter utvalgets anbefaling om at kunnskap om vold i nære relasjoner bør inngå som en del av alle utdanninger som møter voldsutsatte og voldsutøvere, eks. profesjonsstudiene i medisin og psykologi, sykepleie, vernepleie, politi, barnevernspedagogikk, og andre relevante utdanninger. Vi ønsker å legge til at det spesifikt bør satses på å øke kunnskap om personer som utøver vold; karakteristika, risikofaktorer, vitenskapelig evidens for effektive intervensjoner.
Pkt. 16.10 Nasjonal forebyggingsstrategi mot partnervold og partnerdrap
Utvalget anbefaler at det utarbeides en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap. Vi støtter denne anbefalingen, som også er i tråd med internasjonal forskning på tiltak ved alvorlig vold i nære relasjoner. I noen tilfeller vil det være nødvendig med spesialisert helsehjelp til personer som utøver vold i familien. Det er da en forutsetning at denne helsehjelpen er basert på vitenskapelig kunnskap om voldsutøvere, effektiv behandling og risikovurderinger. Ofte vil personer som utøver alvorlig partnervold ha behov for flere typer tjenester samtidig, som til sammen vil kunne redusere risikoen for gjentatt og potensielt dødelig partnervold. Vi foreslår at der eskalerende partnervold er identifisert bør det trykkes inn en «rød knapp», som så utløser tverretatlige, koordinerte tjenester. Norge er et langstrakt land og det er en utfordring for små kommuner å være i stand til å tilby adekvat helsehjelp til personer som utøver vold i nære relasjoner. Vi anbefaler derfor at en fast organisasjon med regionalt ansvar etableres, som kan håndtere den identifiserte voldsrisikoen. Vi henviser til erfaringene fra det tverretatlige konsultasjonsteamet for vold i nære relasjoner i Trøndelag politidistrikt (se SIFER.no: «Høyrisikoprosjektet»), og «Prosjekt November» i Oslo, som viser hvordan koordinerte tjenester fra flere etater (politi, spesialisthelsetjenester, kommunale tjenester) og faggrupper arbeider side om side for å yte adekvat og mest mulig effektiv hjelp.
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt «NOU 2020:17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning» på høring.
På bakgrunn av gjennomgangen av partnerdrapssaker, utvalgets egne erfaringer og andre kunnskapskilder, anbefaler utvalget 70 tiltak for å realisere potensialet som politiet og hjelpeapparatet har for å forebygge partnerdrap. En rekke av tiltakene handler om å sikre at politi og hjelpeapparat benytter eksisterende forebyggende virkemidler.
Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at det nå settes stort og grundig søkelys på problematikken er betimelig og viktig.
Kompetansesenteret for Sikkerhets-, Fengsels- og Rettspsykiatri, St.Olavs hospital, Brøset, har gjennomgått utredningen og slutter seg til forslagene. Vi har kun forslag til noen utdypninger som fremgår av det følgende:
Pkt. 16.7. Styrking av forskning om vold i nære relasjoner
Utvalget anbefaler at det opprettes et tematisk program om vold i nære relasjoner i regi av Norges forskningsråd. Vi støtter denne anbefalingen. Samtidig er det vår erfaring når det gjelder forskning på vold i nære relasjoner, at det faller utenfor det som defineres som helseforskning. Dette begrenser mulighetene til å søke om helseforskningsmidler og representerer et dilemma når det gjelder satsning på forskning på dette folkehelseproblemet. Videre mener vi at det er viktig å ha et langsiktig forskningsperspektiv der man skiller mellom grupper av voldsutøvere, og der man også inkluderer effektstudier av behandling til voldsutøvere. Vi foreslår at særskilte midler settes av til forskning på den lille gruppen som utøver alvorlig, potensielt dødelig vold. Egne midler bør også øremerkes til forskning som har som formål å bistå helsetjenesten med kunnskap til å hjelpe den store gruppen voldsutøvere og voldsutsatte av ikke-dødelig vold.
Pkt. 16.8 Kompetanseløft i hjelpeapparatet
NOU-en avdekker mangelfull kunnskap og kompetanse i tjenestene når det gjelder avdekking, risikovurdering og håndtering i saker om alvorlig partnervold. I et folkehelseperspektiv innebærer en helseinnsats hjelp fra kommunale helsetjenester som fastlege, familievernkontor, og kommunal psykisk helsetjeneste. Det er imidlertid en forutsetning at tjenestene på dette nivået av helsehjelp har kunnskap om risikovurdering og hvilke intervensjoner som er virksomme overfor familier hvor vold forekommer. Vi støtter utvalgets anbefaling om at kunnskap om vold i nære relasjoner bør inngå som en del av alle utdanninger som møter voldsutsatte og voldsutøvere, eks. profesjonsstudiene i medisin og psykologi, sykepleie, vernepleie, politi, barnevernspedagogikk, og andre relevante utdanninger. Vi ønsker å legge til at det spesifikt bør satses på å øke kunnskap om personer som utøver vold; karakteristika, risikofaktorer, vitenskapelig evidens for effektive intervensjoner.
Pkt. 16.10 Nasjonal forebyggingsstrategi mot partnervold og partnerdrap
Utvalget anbefaler at det utarbeides en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap. Vi støtter denne anbefalingen, som også er i tråd med internasjonal forskning på tiltak ved alvorlig vold i nære relasjoner. I noen tilfeller vil det være nødvendig med spesialisert helsehjelp til personer som utøver vold i familien. Det er da en forutsetning at denne helsehjelpen er basert på vitenskapelig kunnskap om voldsutøvere, effektiv behandling og risikovurderinger. Ofte vil personer som utøver alvorlig partnervold ha behov for flere typer tjenester samtidig, som til sammen vil kunne redusere risikoen for gjentatt og potensielt dødelig partnervold. Vi foreslår at der eskalerende partnervold er identifisert bør det trykkes inn en «rød knapp», som så utløser tverretatlige, koordinerte tjenester. Norge er et langstrakt land og det er en utfordring for små kommuner å være i stand til å tilby adekvat helsehjelp til personer som utøver vold i nære relasjoner. Vi anbefaler derfor at en fast organisasjon med regionalt ansvar etableres, som kan håndtere den identifiserte voldsrisikoen. Vi henviser til erfaringene fra det tverretatlige konsultasjonsteamet for vold i nære relasjoner i Trøndelag politidistrikt (se SIFER.no: «Høyrisikoprosjektet»), og «Prosjekt November» i Oslo, som viser hvordan koordinerte tjenester fra flere etater (politi, spesialisthelsetjenester, kommunale tjenester) og faggrupper arbeider side om side for å yte adekvat og mest mulig effektiv hjelp.