Dato: 07.05.2021 Høringsuttalelse til gjennomføring av EUs forordninger om Schengen Informasjonssystem (SIS) Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 26. mars 2021 (ref: 21/1902) i anledning ovennevnte, med frist for høringssvar 7. mai 2021. Redningsselskapet antar at det kun er SIS-lovens bestemmelser som gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen politisamarbeid og strafferettslig samarbeid som er relevant for Redningsselskapet i denne sammenheng, og har følgende innspill til forslaget: 1. Innledende bemerkninger Redningsselskapet (RS) er i utgangspunktet positive til endringer som bidrar til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom relevante aktører. Samtidig anerkjennes de administrative og økonomiske konsekvenser dette vil medføre. 2. Om Redningsselskapet og dets virksomhet 2.1 Generelt RS' hovedaktiviteter er angitt i formålsparagrafen: å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Gjennom 130 år har RS vært selve ryggraden i den norske sjøredningstjenesten. RS reddet 31 mennesker fra drukningsdød i 2020. Videre assisterte RS 5 965 fartøy, og hadde kontakt med nesten 17 000 mennesker som behøvde hjelp. RS står for over 75 % av alle oppdragene som blir utført av redningsressursene til sjøs som koordineres av hovedredningssentralen (HRS). 2.2 Tyverimerking og registrering av fritidsbåter og motorer Et sentralt element i virksomheten, som støtter oppunder RS’ hovedaktiviteter, er registrering og tyverimerking av fritidsbåter og motorer, for enkelt å kunne identifisere eier ved hendelser og tyveri. Til denne oppgaven bruker vi «Småbåtregisteret» til RS, som er et solid system med stort volum og etablerte rutiner. RS’ Småbåtregister, med sine om lag 200 000 registrerte aktive båter, er det mest omfattende offentlig tilgjengelige register for båt og båtmotorer i Norge. Småbåtregisteret omfatter også et historisk arkiv som inkluderer ytterligere om lag 250 000 båter. Småbåtregisteret er dermed i hovedsak grunnlaget for den eierinformasjon som de relevante myndigheter innhenter og benytter i tilfelle anmeldelser. Redningsselskapet mottar også selv en rekke meldinger ved mistanker om tyveri. Politiet og andre nødetater, samt skattemyndighetene, tollvesenet og forsikringsselskap er blant de som har døgnkontinuerlig tilgang til Småbåtregisteret, herunder de personopplysninger som er registrert der. Særskilt tilgang etter nærmere avtale kan også gis til båtforeninger, båtforhandlere, markedsplasser for salg av båt (f.eks. Finn.no), utenlandske registre over stjålne båter eller andre som har rimelig behov for dette i sin virksomhet. 3. Erfaringer og tiltak Det fremgår av forordningens Artikkel 38 nr.1, jf. nr. 2 bokstav (e) og (f) at båter («boats») og båtmotorer («boat engines») er blant de gjenstander som medlemsstater skal registrere meldinger om i SIS i tilfelle etterlysning for beslag eller som bevis i straffesaker. For at korrekt og aktuell informasjon skal registreres i SIS, står god informasjonsutveksling mellom relevante aktører helt sentralt. Småbåtregisteret har i dag ingen direkte kobling til eventuelle båter eller motorer som er anmeldt stjålet og relevante myndigheter må manuelt søke opp informasjon på de konkrete gjenstander. RS ser at en mer automatisert utveksling av informasjon via SIS vil kunne forenkle alle aktører sin tilgang til registrert eierinformasjon ved etterlysninger samt også forbedre RS’ verifisering av båter og båtmotorer ved registering i Småbåtregisteret. Dette støttes også av Politidirektoratet som har fremhold tyveri av fritidsbåter spesielt fra Sverige og Danmark som et aktuelt kontrollområde som forventes å gi nytte. 3.1 Tyverimeldinger og anmeldelser Det er utfordrende å få inn alle tyverimeldinger og anmeldelser både for politiet og for RS. Når et tyveriforhold blir anmeldt, er anmeldelsen også ofte mangelfull. En annen utfordring er at båter som er kommet til rette, ikke registreres som gjenfunnet. Når RS mottar tyverimeldinger fra kunder legges det inn et varsel på det aktuelle objektet i Småbåtregisteret. Denne informasjonen er tilgjengelig for politi og tollvesen. Varsel legges inn umiddelbart av RS, men det er samtidig et krav om at det etter en viss tid sendes inn politianmeldelse for at varselet skal opprettholdes. Dersom kunden informerer RS om at objektet er gjenfunnet blir varselet fjernet, men RS foretar først en verifisering av at denne informasjonen er korrekt. Vi mener at en automatisering av informasjonsutvekslingen på tyverimeldinger og anmeldelser mellom politiet og RS som inkluderes i SIS vil vesentlig øke kvaliteten på informasjonen, samt gjøre denne lett tilgjengelig for relevante aktører i hele Europa. Hvis man legger opp til mulighet for tyveriregistrering opp mot flere system parallelt, vil også andelen anmeldelser kunne øke. Ved å få inn en tyverimelding raskt, kan man videre stoppe gods på vei ut av landet selv før en anmeldelse er registrert. Politi og tollvesen kan bruke RS’ Småbåtregister som informasjonskilde, men da er det viktig at tyverimeldinger er registrert og verifisert. Det vil da være enklere for norsk og europeisk politi/tollvesen å kunne stoppe stjålet gods og anholde kriminelle. 3.2 Registreringer Når RS førstegangsregistrerer en fritidsbåt, har vi per i dag svært begrensede muligheter til å verifisere om båten er stjålet fra et annet land. Hvis RS hadde hatt mulighet til å kontrollere skrognummer og motornummer mot informasjonen i SIS, så ville dette redusere mulighetene for kriminelle å registrere båt og motor. Denne måten å kryssjekke informasjon på er også brukt av Statens Vegvesen ved registrering av biler. En verifisering opp mot SIS ved registrering vil gjøre det vanskeligere å omsette stjålne båter/motorer og dermed gjøre det mindre attraktivt å ta disse inn i Norge. Det vil også bedre kvaliteten på registeret som blant annet politiet bruker som informasjonskilde til eierforhold på båt/motor. 4. Redningsselskapets status og utveksling av informasjon under SIS-loven og forordning 2018/1862 RS’ status og tilgang til informasjon under SIS-loven og forordning 2018/1862 drøftes på bakgrunn av de relevante deler av forordningens Artikkel 46 om «Registration services for boats and aircraft», jf. også SIS-loven § 12 nr. 5 og § 13 nr. 6: « Article 46 Registration services for boats and aircraft 1. The services in the Member States responsible for issuing registration certificates or ensuring traffic management for boats, including boat engines, (…) shall have access to the following data entered into SIS in accordance with Article 38(2), for the sole purpose of checking whether boats, including boat engines, (…) presented to them for registration or subject to traffic management have been stolen, misappropriated, lost or are sought as evidence in criminal proceedings: (a) data on boats; (b) data on boat engines; (…) Access to the data by the services referred to in first subparagraph shall be governed by the national law and shall be limited to the specific competence of the services concerned. 2. Services referred to in paragraph 1 that are government services shall have the right to access the data in SIS directly. 3. Services referred to in paragraph 1 of this Article that are non-government services shall have access to data in SIS only through the intermediary of an authority referred to in Article 44. That authority shall have the right to access the data directly and to pass them on to the service concerned. The Member State concerned shall ensure that the service in question and its employees are required to respect any limitations on the permissible use of data conveyed to them by the authority. (…)» Det legges til grunn at de tjenester som ytes av Redningsselskapet gjennom Småbåtregisteret er «services» omfattet av Artikkel 46 nr. 1. Det legges videre til grunn at tjenestene i Småbåtregisteret må regnes som «government services» etter Artikkel 46 nr. 2, som gir RS direkte tilgang til informasjon i SIS. Det anerkjennes at RS er en privat ideell organisasjon. Det er imidlertid i forvaltningsretten anerkjent at offentlige forvaltningsoppgaver innenfor bestemte områder kan utføres av private. Hertil kommer at vurderingen må baseres på de tjenester som tilbys. Det refereres i denne sammenheng til den offentlige status og funksjon som Småbåtregisteret har, samt de forventninger myndighetene har til bruk og tilgang til denne informasjonen. RS’ har et utbredt samarbeid med myndighetene med både et pålagt og påtatt ansvar opp mot og på vegne av myndighetene som en hovedaktør i kystberedskapen. For at informasjonsflyten inn mot SIS skal kunne oppfylle forordningens intensjon er det sentralt at RS’ Småbåtregister får direkte tilgang til SIS, slik at korrekt og aktuell informasjon kan utveksles mellom Småbåtregisteret og relevante myndigheter på best mulig måte. Dersom RS’ Småbåtregister mot formodning skulle anses som «non-governmental services» etter Artikkel 46 nr. 3, vil dette i betydelig grad svekke informasjonsflyten og resultere i merarbeid for både RS og myndighetene ved at tilgang til SIS må gjøres gjennom «national competent authorites», herunder politi og tollvesen, jf. Artikkel 44. Dette kan ikke anses å være i tråd med forordningens formål. 5. Administrative og økonomiske konsekvenser RS ønsker en ordning opp mot SIS, og sammen med de relevante nasjonale myndigheter, som tillater best mulig tilgang til informasjon innenfor rammene av SIS-loven og forordning 2018/1862, og ser frem til dialog om prosesser og rutiner for dette. Det anerkjennes at løsningen for dette fremdeles er usikker, og må også sees sammen med den totale løsning for informasjonsutveksling. For å kunne utføre de foreslåtte tiltak som nevnt i punkt 3, vil det være behov for at RS kan sette opp en integrasjon med SIS eller tilstøtende politisystemer. Man trenger en automatisert informasjonsflyt for å klare å opprettholde høy kvalitet på informasjonen som utveksles. Dette vil ha en administrativ og systemteknisk kostnad. Det er utfordrende å anslå et eksakt kostnadsbilde da vi ikke kjenner til oppbyggingen av systemene som skal samkjøres. Gitt de ulike nivå at mulig integrasjon er det vanskelig å anslå kostnadene, men vi estimerer 3-6 MNOK. Dette vil kunne avklares mer i detalj når man ser hvilken integrasjonsløsning som vil gi best resultat i forhold til kostnad og mål for tiltakene. Vi ønsker gjerne en dialog og stiller oss til disposisjon om myndighetene ønsker å diskutere saken videre. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
