Dato: 30.04.2021 Svartype: Med merknad Barn- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Forslag til ny barnelov NOU 2020:14 Ny barnelov Høringsuttalelse fra Agder tingrett Det vises til forslag til ny barnelov med høringsfrist 1.mai 2021. Agder tingrett vil i det følgende hovedsakelig kommentere de forslag til ny lov som har betydning for den rettslige behandlingene av foreldretvistene; saksbehandlingen i foreldretvister, innholdet i foreldreansvaret, fast bosted / delt bosted, muligheten for å reise sak om flytting, omfanget av samvær, og støttende og beskyttende tilsyn. Innledningsvis vil vi imidlertid kommentere barnelovsutvalgets forslag hva gjelder prinsipper og rettigheter som er foreslått inntatt i barneloven. Grunnleggende prinsipper/rettigheter inntatt i barneloven, jf. utredningen kapittel 7-8 Agder tingrett tiltrer utvalgets syn om at det i stedet for å lage en formålsbestemmelse, som skal søke å dekke de mange ulike hensyn som ligger til grunn for barnelovens bestemmelser, fremheves grunnleggende prinsipper og rettigheter for barnet, jf. lovutkastet del I. Agder tingrett ser det slik at slike grunnleggende prinsipper vil kunne ha mye av den samme funksjon som en formålsbestemmelse, herunder som tolkningsmomenter ved anvendelse av de materielle bestemmelsene i loven i forbindelse med konkrete vurderinger. Det er videre Agder tingretts syn at fremhevelsen av enkelte grunnleggende prinsipper og rettigheter i lovteksten har en nær og naturlig sammenheng med det økte fokus på de overordnede rettslige normer og menneskerettslige forpliktelser Norge er bundet av, dels ved Grunnlovens § 104 om barnets rett til å bli hørt og få vektlagt deres mening i saker som angår dem selv, og barnets beste som et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Og dels ved de forpliktelser som følger av FNs barnekonvensjon og EMK. Agder tingrett er også enig med utvalget at det systematisk, og av hensyn til prinsippenes og rettighetenes funksjon, er naturlig å plassere disse innledningsvis i loven. I så måte har de foreslåtte bestemmelser også den funksjon at de vil kunne bidra til at fokuset for anvendelse av lovens bestemmelser rettes mot barnet. Med hensyn til lovforslagets seleksjon av hvilke rettigheter/prinsipper som skal inntas i en slik innledende del av loven, deler Agder tingrett lovutvalgets syn at det er hensiktsmessig med en avgrensning av de nærmere rettigheter til de rettigheter og prinsipper som er særlig sentrale for foreldre og barn, og også rettigheter med et allment virkeområde. Agder tingrett deler utvalgets syn om at prinsippet om barnets beste, og barnets rett til å si sin mening og bli hørt, er grunnleggende rettigheter/prinsipper som har sin plass i en slik innledende del av loven. Det samme gjelder retten til omsorg og vern mot vold, overgrep og hensynsløs adferd, samt retten til familieliv, jf. lovutkastet § 1-3 og § 1-4. Agder tingrett deler videre flertallets syn om at det ikke er behov for å ta inn en ikke-diskrimineringsbestemmelse i barneloven, og viser til at et forbud mot diskriminering allerede følger av barnekonvensjonen som gjelder som norsk lov, samt det generelle diskrimineringsregelverket. Agder tingrett deler også flertallets vurdering av hvorvidt prinsippet om rett til liv og optimal utvikling bør inntas som en særskilt bestemmelse, jf. utredningen punkt 8.5.4.3. I dette ligger det også Agder tingrett ser det som hensiktsmessig at retten til å få så gode utviklingsvilkår som mulig reguleres sammen med retten til omsorg, slik foreslått i lovutkastet § 1-3. Hva gjelder barnets rett til personvern og privatliv, er dette et tema som ved teknologisk utvikling har fått økt oppmerksomhet, også i saker som behandles for domstolene enten det gjelder saker etter barneloven, barnevernloven eller straffesaker hvor barn er involvert. Agder tingrett bemerker at det er gode grunner for å regulere dette særskilt, herunder spørsmålet om foreldrenes eller barnets samtykke til deling av personopplysninger. Agder tingrett støtter således utvalgets forslag til ny § 6-7 hvor dette temaet søkes regulert, og er enig i at det ikke er naturlig at dette reguleres innledningsvis i loven, men at det reguleres i forbindelse med utøvelse av foreldreansvaret i lovens kapittel 6. Agder tingrett deler videre utvalgets syn om at det ikke er nødvendig å fremheve rettigheter til foreldreskap eller retten til språklig, kulturell og religiøs identitet i et innledende kapittel i barneloven. Med hensyn til sistnevnte tema er en enig med utvalget i at dette er relevante og viktige spørsmål også ved tvister mellom foreldrene om foreldreansvar, fast bosted og samvær, men finner at nevnte tema vil være en naturlig del av barnets beste-vurderingen som må foretas. Barnelovens regler om saksbehandling i foreldretvister, jf. utredningen kapittel 15 Barnelovutvalget foreslår en betydelig endring i domstolenes rolle og arbeid i tvister etter barneloven sammenholdt med nåværende situasjon. Der domstolene i dag i stor grad utøver mekling gjennom prosess med saksforberedende møter, oppnevning av sakkyndig som bistår, og i mange tilfeller avtaler om prøveperioder m.v., er det foreslått at domstolene primært skal behandle saken ved hovedforhandling og eventuelt dom, jf. lovutkastet § 11-11 første ledd. Den sentrale delen av meklingen, slik det foreslås, skal skje ved mekling i familievernet, blant annet gjennom 6 timers obligatorisk mekling for foreldre som vil reise sak. Dette er en utvikling Agder tingrett i utgangspunktet ønsker velkommen. Agder tingrett mottar flere søksmål i tvister etter barneloven som, etter domstolens syn, burde vært løst på et lavere nivå og på et tidligere tidspunkt gjennom mekling i familievernet. Agder tingrett ser det slik at det i de alt vesentlige av tilfellene er i barnets - og foreldrenes – interesse at en tvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær løses på et så tidlig stadium som mulig, og før tvisten tilspisses ved at det reises søksmål og gjennomføres domstolsbehandling. En finner i denne sammenheng å minne om – slik barnelovutvalget også har bemerket – at også prosessen, og ikke bare resultatet, skal ha barnets beste som utgangspunkt. Det kan hevdes at domstolens autoritet i behandlingen av slike tvister har vært en viktig faktor i forhold til å søke løsninger mellom partene. Slik Agder tingrett ser det vil dette momentet kunne avhjelpes noe ved at den forsterkede meklingen er obligatorisk, og at familievernet i større grad vil få tid og ressurser til å arbeide med foreldrene om de spørsmål partene er uenige om. Agder tingrett tiltrer således utvalgets forslag til bestemmelser i kapittel 10, samt de unntak fra obligatorisk mekling regulert i forslaget § 11-3 knyttet til tilfeller hvor den andre forelderen er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot barna sine, overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg på grunn av slike handlinger. Barnelovutvalget har i forslaget til ny lov foreslått en bestemmelse vedrørende midlertidige avgjørelser, hvor det i utvalgets forslag er foreslått en frist for å behandle slike saker innen 4 uker, så sant det er mulig, jf. utkastet § 11-9 og med begrunnelse inntatt i punkt 15.6.3. Agder tingrett er tvilende til behovet for en slik frist. Slik tingretten ser det er de individuelle variasjonene i foreldretvister, herunder de sakene hvor det blir begjært midlertidig avgjørelse, av betydelig karakter, og hvor det faktiske behovet for en særlig rask avgjørelse og behandlingen av begjæring om midlertidig avgjørelse, er en naturlig del av dommerens vurdering, blant annet gjennom planleggingsmøte med prosessfullmektigene/partene innledningsvis i behandlingen av saken. Det bemerkes i denne sammenheng at det ikke sjelden erfares at det under et slikt planleggingsmøte fremkommer at partene er enige om at det ikke haster med en midlertidig avgjørelse. Det tilføyes endelig at dommerens plikt til å påskynde saken allerede følger av utkastets forslag § 11-8 første ledd, og må forutsetningsvis også gjelde behandlingen av en begjæring om midlertidig avgjørelse. Agder tingrett deler barnelovutvalgets forslag om å dele opp nåværende § 61 i ulike bestemmelser, slik at de ulike elementene i saksbehandlingen i større grad tydeliggjøres. Agder tingrett tiltrer også at en sak for domstolene i utgangspunktet skal behandles i form av hovedforhandling. Likevel er det av hensyn til at prosessen skal være best mulig for barnet, viktig at en opprettholder en fleksibilitet i behandlingen i den forstand at saksforberedende møte kan avholdes dersom retten finner at dette vil være til barnets beste. Agder tingrett stiller seg tvilende til at økt obligatorisk mekling vil medføre at det kun unntaksvis vil bli brakt foreldretvister inn for domstolene hvor det er mulig å finne frem til frivillige løsninger. I de sakene hvor konflikten er svært fastlåst eller har pågått over lang tid, vil rettens autoritet og bruk av sakkyndig ofte være avgjørende for å finne frem til løsninger. Det vil være lite hensiktsmessig og formålstjenlig om også konflikter som det er mulig å finne frem til løsninger i, skal måtte bli behandlet i hovedforhandling. Agder tingrett er derfor av den oppfatning at det må tillegges domstolene større grad av skjønn i forhold til bruk av saksforberedende møter enn utvalget legger opp til. Uttrykket «særlige grunner» , medfører at det er rent unntaksvis at det kan avholdes saksforberedende møter. Etter Agder tingretts syn vil det være større behov for slike meklingsmøter. Vi har i dag stor kunnskap om at det er av vesentlig betydning for barns psykiske helse og utvikling at foreldrene klarer å bli enige om løsninger for barna, og loven bør derfor ikke sette slike skranker at den vanskeliggjør domstolenes mulighet for å finne frem til frivillige avtaler. Barnelovutvalget er med hensyn til spørsmålet om barnets rett til å bli hørt, uenige om det i lovteksten bør settes en aldersangivelse som gir et utgangspunkt for når barnet senest skal høre, jf. utredningen punkt 15.11.5 og utkastet § 11-7. Det bemerkes at begge fraksjoner i utvalget er enig i at retten til å bli hørt gjelder for alle, og at det dermed ikke oppstilles en absolutt grense. Agder tingrett deler synet til den fraksjon som ønsker å videreføre at det fremkommer av loven en ubetinget rett til å bli hørt over en viss alder, og en deler også det syn at denne aldersgrensen kan senkes til 6 år som foreslått, slik at dette faller sammen med skolestart for barn. Agder tingrett presiserer, slik også denne fraksjonen har gjort, at det ikke er noen nedre aldersgrense for å høre barn, slik at også yngre barn som er i stand til å gjøre seg opp egne synspunkter, skal høres. Barnelovens regler om foreldreansvar, jf. utredningen kapittel 10 Barnelovutvalget foreslår å endre utgangspunktet om felles foreldreansvar i de tilfellene hvor foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Flertallet ønsker en regel som innebærer at moren i utgangspunktet får foreldreansvaret alene. Agder tingrett støtter flertallets standpunkt da det kan være mange grunner for at en mor som ikke lever sammen med barnets far ikke ønsker at faren automatisk skal få del i foreldreansvaret. Det er ofte ikke et naturlig fellesskap mellom foreldrene i en slik situasjon, og dette kan by på store utfordringer dersom disse må samarbeide om de store avgjørelsene i barnets liv. Faren kan ha få eller ingen forutsetninger for å ta slike avgjørelser dersom han ikke har kontakt med eller kjennskap til barnet. Det foreligger uansett full avtalefrihet hva gjelder foreldreansvar slik at to foreldre som ønsker felles foreldreansvar selv om de ikke lever sammen, alltid vil kunne avtale dette. I tillegg skal det særlige grunner til for at en forelder som reiser søksmål om felles foreldreansvar ikke får del i dette. Dette sikrer at en mor ikke skal kunne hindre en far i å få del i foreldreansvaret dersom forholdene ligger til rette for dette og vil være til barnets beste. Når det gjelder innholdet i foreldreansvaret, foreslår flertallet av utvalget at det skal ligge under foreldreansvaret å bestemme om barnet skal flytte innenlands. Agder tingrett er uenig i dette forslaget. Agder tingrett er av den oppfatning at dersom felles foreldreansvar innebærer at den som har fast bosted ikke kan flytte med barnet (utover en times kjøretid) uten den andre forelderens samtykke, vil dette kunne innebære at foreldre med fast bosted vil vegre seg mot å ha felles foreldreansvar. Dette er en lite ønsket utvikling da Agder tingrett mener at del i foreldreansvar vil kunne være med å sikre barn to foreldre som engasjerer seg i deres liv, og mer likestilt foreldreskap. Avgjørelser om flytting med barn kan være sammensatte og ulike, og konflikter mellom foreldre knyttet til dette bør forsøkes løst på en annen måte enn å legge disse avgjørelsene til foreldreansvaret. Agder tingrett mener at utvalgets forslag om at foreldre skal kunne reise sak om flytting med barnet innad i landet, er en god måte å løse slike konflikter på, se under. At felles foreldreansvar innebærer at begge foreldrene skal være enige for at bostedsforelderen skal kunne flytte med barnet, vil etter Agder tingretts oppfatning også kunne være konfliktskapende. Utvalgets forslag om adgang til å reise sak om flytting med barnet innad i landet, jf. utredningen kapittel 11.4.3.3 Et samlet utvalg foreslår at foreldre skal kunne reise sak for domstolene om flytting av barnet innad i landet. Agder tingrett er enig i at dette en hensiktsmessig bestemmelse da dagens ordning innebærer at foreldrene må reise sak om bosted dersom det er konflikt knyttet til flytting av barnet. Dette medfører at saken omhandler alle aspekter ved foreldrenes omsorg, og vil kunne være unødvendig konfliktskapende og vidløftiggjørende. Ved å konkretisere søksmålet til kun å gjelde flyttingen, vil bare momenter relatert til dette spørsmålet være relevant, og partene (og retten) vil få en mer «spisset» behandling av saken. En slik behandlingsform vil åpenbart være å foretrekke sett i lys av barnets beste. Barnelovens regler om delt fast bosted, jf. utredningen kapittel 11 Barnelovutvalget foreslår å definere delt fast bosted til å være at barnet bor minst en tredjedel av tiden hos hver av foreldrene, og at foreldrene må treffe avgjørelser om barnet i fellesskap. En slik klargjøring av begrepet mener Agder tingrett er viktig og vesentlig da partene i foreldretvister ofte tror at «delt bosted» utelukkende innebærer ordninger hvor barnet bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Flertallet i utvalget går inn for at domstolene skal kunne idømme delt fast bosted uten at det foreligger «særlige grunner» slik ordningen er i dag. Agder tingrett deler ikke denne oppfatningen. I de sakene som retten skal avsi avgjørelse i, foreligger forsvinnende sjelden de absolutte forutsetninger som må ligge til grunn for at delt fast bosted skal kunne fungere; foreldrenes evne til å kunne samarbeide og kommunisere. Som beskrevet over innebærer delt fast bosted at foreldrene sammen skal kunne ta alle større avgjørelser om dagliglivet til barnet; hvor barnet skal gå i barnehage, hvilke fritidsaktiviteter det skal gå på o.s.v. Hovedårsaken til at foreldretvister blir brakt inn for retten utover de sakene hvor det er påstander om vold, rus eller overgrep, er høyt konfliktnivå og manglende kommunikasjon. Det ligger følgelig i sakens natur at foreldretvister som retten må avsi avgjørelser i, ikke egner seg for delt fast bosted, det vil ikke være løsninger til barnets beste. Dersom disse foreldrene tvinges til å måtte ta daglige avgjørelser sammen, vil dette kunne medføre at avgjørelser i barnets liv som trengs å bli tatt ikke blir tatt, og konflikten mellom foreldrene øker, etter domstolsbehandlingen. Unntaksvis kan det være forhold som tilsier at delt fast bosted vil være til det beste for barnet, men det må etter Agder tingretts mening fremgå av lovteksten at den klare hovedregelen er at retten ikke skal idømme delt fast bosted. Barnelovens regler om samværsomfang, jf. utredningen kapittel 12 Agder tingrett er enig i barnelovutvalgets forslag om at definisjonen av «vanlig samvær» i dagens barnelov § 43 annet ledd siste punktum, ikke videreføres. En slik norm kan medføre mindre «skreddersøm» til det enkelte barn. Det skal fastsettes et samvær som er til det beste for det konkrete barnet på det aktuelle tidspunktet, og en slik anvisning på omfang som fremgår av § 43, kan være misvisende i så henseende. En rettslig norm kan medføre at foreldre glemmer å tenke på hva sitt barn har behov for, og blir mer rettighetsorientert på egne vegne. I tillegg bør bestemmelsene om samvær kunne være dynamiske slik at de gir rom for utvikling i takt med samfunnsutviklingen, og kan variere med barnets alder og livssituasjon. Barnelovens regler om støttende og beskyttende tilsyn, jf. utredningen kapittel 12.4 Utvalget går inn for større fleksibilitet i ordningene med tilsyn under samvær. For det første foreslår de at tilsynsperioden utvides fra dagens ordning med ett år til inntil tre år. Dette støtter Agder tingrett. Dagens ordning kan tvinge foreldre til årlige søksmål for å opprettholde tilsyn under samvær. Særlig når det gjelder beskyttet tilsyn er dette uheldig. Beskyttet tilsyn gis i de tilfellene hvor det kan være fare for vold, overgrep, rus eller annen form for krenkende / belastende adferd fra samværsforelderen. Det er sjelden at disse faktorene er vesentlig endret etter at det er gått ett år, og foreldrene vil da enten måtte gå til ny sak for å få mer tilsyn, eller det blir et avbrudd i kontakten mellom barnet og samværsforelderen fordi bostedsforelderen ikke vil medvirke til samvær uten tilsyn, og samværsforelderen ikke orker en ny runde i rettsapparatet. Videre foreslås det et økt antall timer pr år både når det gjelder støttende tilsyn og beskyttende tilsyn. Også dette forslaget er Agder tingrett positive til. Særlig når det gjelder små barn, vil samvær 16 timer i året, som er antall samværstimer med beskyttet tilsyn etter dagens ordning, kunne være vesentlig for lite til at det skal kunne opprettes kontakt med samværsforelderen. Små barn er avhengig av jevnlig kontakt for å kjenne igjen og bygge en relasjon, og en drøy time i måneden dekker ikke dette behovet. Det foreslåtte antall timer på 24 og 36 for henholdsvis beskyttende og støttende tilsyn, gir større muligheter for tilpasning til det konkrete barnets behov. Utvalget fremhever i utredningen at de mener at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av selv tilsynsordningen. Denne oppfatningen deler Agder tingrett. I tillegg til de forhold utvalget selv tar opp, mener Agder tingrett at det er behov for en klargjøring og gjennomgang av når tilsyn kan og bør benyttes. Dommerne i Agder tingrett opplever ofte at det er behov for utprøving av ulike samværsordninger mens saken står for retten, og hvor tilsyn er en absolutt forutsetning for både å trygge bostedsforelderen, men ikke minst for å sikre barnet. I følge forarbeidene til tilsynsordningen, skal beskyttende og støttende tilsyn ikke anvendes til dette. Agder tingrett mener at departementet bør gjøre en ny vurdering av disse bestemmelsene sett i lys av det praktiske behovet mange domstoler gir uttrykk for. Farsund, 28.april 2021 Robert Versland Sorenskriver i Agder tingrett Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
