Dato: 04.05.2021 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune - NOU 2020:14 Ny barnelov Fredrikstad kommune har mottatt høringsbrev av 14.01.21 fra Barne- og familiedepartementet, NOU 2020:14 Ny barnelov. Barnelovutvalget ble oppnevnt 7. desember 2018, og leverte 4. desember 2020 sin utredning med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov. Høringsfrist er 01.05.21. Det har vært flere endringer i barneloven siden 1981. Den siste trådte i kraft 1. januar 2018, og det er behov for en helhetlig språklig og strukturell gjennomgang av loven. Rettskildebildet har endret seg siden barneloven ble vedtatt, og menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale i tolkning og utvikling av norsk rett. Barnelovutvalget skal foreta en helhetlig vurdering av barneloven og komme med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet. Mandat og utgangspunkt for forslaget til ny barnelov Utviklingen i det norske samfunnet de siste tiårene er preget av mer gjennomregulering, og norske borgere har fått flere individuelle rettigheter. Dette innebærer at barndommen i større grad enn tidligere er rettslig regulert, og at jussen tar en stadig større plass i barns liv. Nyere utviklingspsykologisk forskning, sammen med endringer i samfunnet, har bidratt til et nytt syn på barnet som fortsatt avhengig, men selvstendig, aktivt og kompetent. Barn kan være særlig sårbare og utsatte og har behov for beskyttelse og ivaretakelse, men barn er også sosialt aktive mennesker som påvirker både egen utvikling og omgivelsene. De to ulike synene på barnets behov kan gi opphav til konflikt i barneretten der en rettighetsbasert tilnærming kan kollidere med en proteksjonistisk tilnærming. Like fullt vektlegges barnets rett til medvirkning i beslutninger og prosesser som berører barnet, både innad i familien og utenfor, i stadig økende grad. I mandatet til Barnelovutvalget heter det at utvalget skal foreta en helhetlig vurdering av barneloven og komme med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet. Overordnede kommentarer I høringsuttalelsen har Fredrikstad kommune valgt å ha hovedfokus på overordnede og generelle problemstillinger som kan ha betydning for den kommunale tjenesteytingen, og vil derfor ikke kommentere de konkrete endringsforslagene som i hovedsak påvirker Familievernkontorene og de ulike rettsinstansene. Kommunen vil i tillegg kommentere hvorvidt Barnelovutvalget anses å oppfylle mandatet gjennom det nye lovforslaget. Kommentarer til hvorvidt lovforslaget svarer på Barnelovutvalgets mandat Fredrikstad kommune anser at forslaget til ny lov har en god og logisk oppbygning. Lovens første kapittel som omhandler barns grunnleggende rettigheter, er slik Fredrikstad kommune ser det, med på å løfte frem barnets rettigheter som det gjennomgående fundamentet for loven. Kommunen støtter utvalgets syn på at det første kapittelet ivaretar verdimessige og pedagogiske hensyn. Den videre oppbygningen av loven anses også hensiktsmessig, og lovens anses lettere å finne frem i enn den tidligere loven. På bakgrunn av dette mener Fredrikstad kommune at forventningen om en mer informativ og brukervennlig lov er innfridd. Språklig sett anses den nye loven å være bedre enn den gamle. Fredrikstad kommune vil peke på at det likevel er svært viktig at det også blir laga kortversjoner i klarspråk på alle offisielle norske skriftspråk, og at disse blir gjort kjent - på samme måte som det er gjort med barnekonvensjonen (som på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fns-barnekonvensjon/id88078/ ). Slik sikrer vi at alle kan lese og forstå loven, også de som kan ha utfordringer med å lese selve lovteksten. Slik Fredrikstad kommune ser det i lovforslaget og i utredningen, oppfylles i høy grad målet om å likestille foreldre som omsorgspersoner og forsørgere, samtidig som loven fastholder at det er barnets rettigheter og barnets beste som er det grunnleggende premiss. Fredrikstad kommune støtter derfor Barnelovutvalgets vurdering i at det er barnet beste som er et grunnleggende hensyn, og at likestilt foreldreskap løftes frem som viktig, men ikke som et annet grunnleggende hensyn, som potensielt kan komme i konflikt med det første. Slik Fredrikstad kommune ser det tydeliggjør denne loven at det først og fremst er barnets rettigheter som skal oppfylles i denne loven og støtter utvalgets uttalelse i utredningen: «Utvalget mener at det er avgjørende at en lov om barn og foreldre synliggjør at utgangspunktet er barnets rettigheter. Også foreldre har rettigheter etter loven, men foreldrerettighetene er sekundære i den forstand at de handler om å understøtte foreldrene i deres oppgaver med å sørge for realiseringen av barns rettigheter». Overordnede og generelle problemstillinger som kan påvirke kommunal tjenesteyting Barnets beste «Respekten for barnet som rettighetsbærende individ, dvs. respekten for barnets verdighet og rett til liv, overlevelse, velferd, helse, utvikling, medvirkning og ikke-diskriminering, skal etableres og fremmes som det overordnede målet for statene når det gjelder barn. Dette målet oppfylles best ved at man sikrer alle rettigheter barnet har i henhold til konvensjonen (og konvensjonens valgfrie protokoller). Det forutsetter et paradigmeskifte fra tilnærmingsmåter der barn ses på og behandles som «objekter» som trenger hjelp, til en oppfatning av barn som rettighetshavere som har en umistelig rett til beskyttelse. En slik rettighetsbasert tilnærming er holistisk og legger vekt på å styrke barnets egne ressurser og alle sosiale systemer som barnet er en del av: familien, skolen, lokalsamfunnet, institusjoner og religiøse og kulturelle systemer». Fredrikstad kommune anerkjenner tydeligheten og fokuset på barnets beste og barnets rettigheter og hvordan dette trekkes frem i loven. Samtidig er kommunen enig i at det krever et paradigmeskifte i den forstand at det har skjedd store endringer i synet på barn, og at det vil kreve tid å endre forståelse og praksis. Dette skifte i syn på barn har skjedd over tid, og det kommer tydelig frem også i annen lovgivning og styringssignaler. Fredrikstad kommune er selvfølgelig enig i at det er barnets beste som skal ligge til grunn for alle avgjørelser som omhandler barn, men kommunen har, også i tidligere høringssvar, synliggjort noen utfordringer knyttet til hva barnets beste betyr. De ulike partene rundt et barn, og barnet selv er ikke nødvendigvis alltid enige om hva dette er. Det kan være uenighet mellom foreldre, uenighet mellom foreldre og barn, uenighet mellom hjelpeapparat og foreldre og uenigheter mellom ulike deler av hjelpeapparatet. Kommunen er enig i utvalgets diskusjon om at barnets beste ikke er en fast størrelse og at det derfor er vanskelig å sette opp en momentliste for vurdering av barnets beste, men det er utfordringer knyttet til å ha en overordnet føring som er så åpen. Barnets rett til medvirkning «Utvalget mener at retten til å bli hørt må komme tydelig frem flere steder i barneloven. For det første foreslår utvalget at retten til å bli hørt skal være en av de rettighetene som løftes frem i et innledende kapittel, og har derfor foreslått en bestemmelse om dette i lovutkastet § 1-2. For det andre foreslår utvalget at også retten til å bli hørt innad i familien skal være lovfestet, som i dag. Prinsippet foreslås plassert som en del av innholdet i foreldreansvaret, som en plikt for foreldrene til å høre barn. Barnets rett til medvirkning i familien er viktig, blant annet for å forberede barnet til deltakelse i demokratiske prosesser i storsamfunnet. For det tredje foreslår også utvalget at barnets rett til å bli hørt tydeliggjøres som en rettighet når saker om foreldreansvar, fast bosted, samvær og flytting m.m. skal behandles for domstolene». Fredrikstad kommune støtter utvalgets tydeliggjøring av barnets rett til å bli hørt, dette er helt avgjørende for å kunne oppfylle barnets beste som grunnleggende premiss. Videre sier utvalget at barnets rett til medvirkning var tydelig også i gammel lov, men at praksisen rundt hvordan barn får medvirke og hvordan barnets stemme blir hørt ikke har vært tilstrekkelig. Dette synet støtter Fredrikstad kommune. Slik kommunen ser det er det utfordringer med å iverksette lovens intensjon i god praksis. Det må være et større fokus på tilstrekkelig informasjon og tilrettelegging slik at barnets stemme både blir hørt, men også blir en tydelig stemme i beslutninger som gjelder barnet. Fredrikstad kommune støtter at barnets rett til personvern og vern om privatliv styrkes i den nye loven. Avgjørelser som gjelder barnet Et aspekt som tydelig påvirker kommunal tjenesteyting er hvem av foreldrene tjenestene skal forholde seg til, og hvem som eventuelt kan, og skal samtykke til tjenester til barnet. Fredrikstad kommune er enige i at begge foreldre, så langt det er mulig, skal involveres i beslutninger som handler om barnet, og at det i de fleste tilfeller er til barnets best at dette skjer. Det vil derfor ligge til grunn i alle virksomheter som gir tjenester til barn. Men i noen tilfeller er ikke dette mulig. Slik Fredrikstad kommune ser det er lovverket rundt hvilke avgjørelser som ligger til foreldreansvaret og hvilke som ligger til den barnet bor fast sammen med uklart både slik det er i dag, men også i det nye forslaget. § 6-5 Avgjerder som høyrer til foreldreansvaret Foreldre med foreldreansvar har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som sjølvråderetten og retten til medverknad for barnet set. § 7-2 Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med Har foreldra sams foreldreansvar, men barnetbur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur fast saman med, tek dei viktigaste avgjerdene som gjeld dagleglivet til og omsorga for barnet. I utredningen vises det til at det er flere deler av særlovgivningen som gir tydeligere uttrykk for hvilke beslutninger som ligger til foreldreansvaret. Slik Fredrikstad kommune ser det er dette et krevende juridisk landskap, og det kan fremstå noe inkonsekvent i de ulike særlovene hva som ligger til foreldreansvaret og ikke. Fra et kommunalt perspektiv hadde det vært ønskelig med en tydeliggjøring av dette. Fredrikstad kommune vil videre kommentere at dersom man legger til grunn en streng lovtolkning av hvilke beslutninger som ligger til foreldreansvaret, er kommunen redd for at dette vil kunne øke terskelen for familier til å ta imot hjelp. Fredrikstad kommune savner dette perspektivet i utredningen. Ideelt sett tar foreldre beslutninger sammen, som er til det beste for barnet. Kommunen erfarer at det ikke alltid er slik i praksis. Foreldre kan være uenige i hva som er barnets beste og om, og eventuelt hvilken hjelp et barn og/eller en familie trenger. Slik Fredrikstad kommune ser det, er det viktig at likestilt foreldreskap er et grunnleggende faglig og etisk prinsipp, men at et krav om samtykke fra begge foreldrene til å motta tjenester ikke må bli et hinder for at barn og familier får riktig hjelp, til riktig tid. Fredrikstad kommune hadde ønsket at dette tydeligere ble adressert både i utredningen og lovteksten. Fredrikstad Ungdomsråds innspill i høringsarbeidet Fredrikstad Ungdomsråd har fått presentert hovedtrekkene i høringen og har kommet med innspill på disse. Det trekkes frem fra Ungdomsrådet at de er glade for mer fokus på barnets beste og barnets rett til medvirkning. Som Barnelovsutvalget, er Ungdomsrådet opptatt av at barnets stemme er viktig for at avgjørelser som gjelder dem skal være gode. Ungdomsrådet stiller seg positive til de konkrete endringene som gjør at domstolene i større grad kan idømme at barn skal bo fast hos begge foreldrene. Videre er de positive til at foreldre må være enige ved flytting av barnet og det støtter også forslaget om at andre, nære omsorgspersoner kan kreve rett til samvær med barnet i domstolene. Med hilsen Jon-Ivar Nygård ordfører Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
