FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Barnelovsutvalget uttrykker i utredningen at terminologien i loven bør være kjønnsnøytral. Utvalget skriver imidlertid at de av kapasitetshensyn ikke har gjennomført fullstendig kjønnsnøytral terminologi i lovutkastet. FRI har forståelse for at utvalgets mandat har vært omfattende, men det er svært beklagelig at det er dette som er begrunnelsen for at tilstrekkelig kjønnsnøytral terminologi ikke har blitt gjennomført. Det er nødvendig med en lov som favner dem den skal favne. Av den grunn bør ny barnelov inneholde en terminologi som gjør nettopp det. Det gir ikke mening å ha brukt så mye ressurser på en revidering som ender opp med en lovtekst ikke engang utvalget ser ut til å mene er optimal.

Vi vil trekke frem et eksempel som nevnes konkret av utvalget: i nytt forslag til bestemmelsen om morskap så vises det til “den” som føder barnet, og ikke “kvinnen”. Det er en positiv endring, men som dessverre ikke tar hensyn til at morskapsbegrepet i seg selv er kjønnet. Vi er klar over at enkelte har reagert på at det feilaktig har blitt hevdet at utvalget foreslo at “mor” i lovforslaget skulle erstattes med “fødeforelder”. Dette er altså ikke foreslått av utvalget, det er kun et begrep som ble vurdert, og hvor utvalget uttrykker usikkerhet rundt hvordan begrepet vil bli mottatt og forstått. Utvalget anbefaler derfor en brukertesting av begrepet dersom utvalgets oppfordring til kjønnsnøytral språkbruk skal følges opp. Dette er FRI positive til, og vi har fått mange positive signaler på begrepet. Vi håper selvfølgelig dette vil gjennomføres i forkant av vedtakelse av ny lov.

Det foreliggende forslaget legger opp til at den som føder er mor, en betegnelse som altså ikke er riktig for alle. Det er rimelig å anta at det er dette begrepet som kommer til å bli benyttet i blant annet skjemaer for registrering av foreldreskap. Vi kan ikke se det problematiske i at bestemmelsen i stedet hadde tatt utgangspunkt i det å kunne bære frem et barn og føde, da uten benyttelse av morsbegrepet i lovteksten. Tvert imot ville en bestemmelse formulert på denne måten favnet flere enn det foreliggende forslaget gjør. Det vil eksempelvis kunne gi grunnlag for mer inkluderende registrering hos NAV, og fødselsattester i tråd med Yogyakarta-prinsippene nummer 24 bokstav i) som sier at alle stater skal “issue birth certificates for children upon birth that reflect the self-defined gender identity of the parents”. Prinsippene er ikke juridisk bindende, men støttes av Norge.

I denne forbindelse vil vi nevne at slik registrering vil kunne føre til at svært intim informasjon om transpersoners identitet vil kunne komme på avveie. En transmann som føder vil, slik denne bestemmelsen er foreslått formulert, bli å regne som mor. Han vil følgelig risikere at det at han er trans er en opplysning som gis til langt flere enn det han selv ønsker. Vi mener at dette også kan medføre en belastning for barna det gjelder om andre får kjennskap til at barnets far var den forelderen som bar barnet frem, og deling av slik informasjon må være helt opp til personene og familiene det gjelder. På samme måte som en persons seksuelle orientering anses som sensitiv informasjon, bør lovverket behandle en persons kjønnsidentitet eller transstatus på samme vis. Det gjør ikke det foreliggende forslaget.

I Yogyakarta-prinsippenes nummer 6 bokstag g) fremgår det at stater skal: “Ensure that requirements for individuals to provide information on their sex or gender are relevant, reasonable and necessary as required by the law for a legitimate purpose in the circumstances where it is sought, and that such requirements respect all persons’ right to self-determination of gender”. Vi stiller spørsmål ved om dette kravet ivaretas slik forslaget nå er formulert.

FRI foreslo for utvalget å benytte begrepet forelder, for eksempel i form av “forelder X” og “forelder Y” eller andre måter som sikrer nødvendig nøytralitet og dermed favner dem det skal. Dette er gode kjønnsnøytrale begreper som det ikke ligger en rangering i, og det vil gjøre det enkelt dersom man på sikt ønsker å åpne opp for flere juridiske foreldre enn to. Eventuelt kan ord som fødeforelder og medforelder benyttes der dette er aktuelt.

Vi vil også nevne noe som flere påpekte i debatten som gikk om begrepet fødeforelder, om at språket vi bruker om både oss selv og hverandre ikke nødvendigvis er det samme som fremgår av lovverket. Lovverket regulerer selvfølgelig ikke språket vi bruker om oss selv. Målet med lovverket må faktisk være å favne dem det skal, og ikke føre til ekskludering og for eksempel påfølgende problemer med registrering i offentlige systemer.

Vi ser det slik at dersom et juridisk begrep kan bidra til at flere som er ment å favnes av en lov faktisk favnes av denne, bør det foreligge svært gode grunner for å ikke benytte dette begrepet i lovteksten. Vi håper dette er perspektiver som vil tas med videre i arbeidet med nytt lovforslag, slik at ny barnelov benytter en terminologi som er tilstrekkelig kjønnsnøytral.

FRI foreslo for barnelovutvalget at den såkalte “pater est-regelen” i ny barnelov bør gjøres kjønnsnøytral, eventuelt at det bør innføres en tilsvarende “mater est-regel”. Utvalget skriver at de har foretatt en vurdering av vilkårene for medmorskap og er kommet frem til at de skal videreføres, men at dagens prosedyrer for fastsettelse av medmorskap bør forenkles. Sistnevnte er positivt, men ikke tilstrekkelig.

Utvalgets begrunnelse for videreføringen av vilkårene for medmorskap er å hindre konflikt mellom medmor og den som har bidratt med sæd om hvem som er forelder, og slik sikre stabilitet i barnets liv. Det er paradoksalt at stabiliteten i barnets liv som kommer av at begge mødre er juridiske foreldre ikke vektlegges tyngre. Vi undres over at utvalget ønsker å hindre konflikt i de tilfellene den fødende er gift med en av samme kjønn, men ikke i de tilfellene den fødende er gift med en av ulikt kjønn. At to kvinner oftere har behov for en sæddonor enn heterofile par har behov for donasjoner for å oppnå graviditet, er ikke et godt argument for å beholde en lovtekst som har diskriminerende virkning. Når det først finnes en pater est-regel, som for øvrig ivaretar rettighetene til en eventuell tredjepart, må denne gjelde for alle gifte par.

Utvalget uttrykker at for barn som er blitt til i likekjønnede forhold “er det på det rene at en annen person har medvirket til unnfangelsen av barnet”. Til dette vil vi bemerke at en slik tankegang ikke tar høyde for at et likekjønnet par selvfølgelig kan inkludere en transkvinne som kan produsere sædceller og en ciskvinne som kan produserere eggceller, eller en cismann som produserer sædceller og en transmann som produserer eggceller. Eventuelt også av en transmann som får donert egg, bruker partners sæd og bærer frem barnet. Det er altså ikke gitt at det i ulikekjønnede par er parets egne gameter som brukes, ei heller er det gitt at så ikke er tilfelle i likekjønnede par. Dette understreker at utvalget her ikke har klart å ta høyde for kroppslige og juridiske realiteter på en tilstrekkelig god måte.

I forlengelse av dette vil vi vise til prosessen som nå foregår i Sverige, hvor det synes som lovverket nå vil gå bort fra en liknende løsning som den vi per i dag har i Norge. Regjeringen i Sverige la 11. mars 2021 frem forslag om endring av “foräldrabalken”, hvor det foreslås at foreldreskapspresumsjonen skal gjelde for alle gifte par. Det innebærer at den som er gift med noen som føder et barn automatisk blir en av barnets foreldre, uavhengig av kjønn. Det er forventet at lovendringen vil tre i kraft fra og med januar neste år.

Sverige har per dags dato en tilsvarende lovbestemmelse som vår “pater est”-regel, som medfører at fedre i ulikekjønnede ekteskap der ingen har endret kjønn, automatisk regnes som en av barnets foreldre. Sverige har ikke, på samme måte som oss, en tilsvarende presumsjon for par som faller utenfor akkurat denne bestemmelsen.

Forslaget bygger på en utredning som ble lagt frem i 2018, og innebærer en likestilling mellom det som gjerne omtales som regnbuefamilier og ulikekjønnede par som ikke har endret juridisk kjønn. Nåværende rettstilstand på dette området fremstår svært lik i begge land, og vi er også som samfunn svært like. Det er derfor nærliggende å tro at et tilsvarende arbeid i Norge ville ført til samme konklusjon og forslag om en tilsvarende regel om foreldreskapspresumsjon hos oss. En slik endring ville medført større grad av likestilling mellom likekjønnede og ulikekjønnede par i Norge. Dette er derfor et arbeid vi bør se hen til hos oss, og slik at transpersoner selvfølgelig omfattes av en slik presumsjon.

Vi håper ny barnelov vil inkludere en bestemmelse om kjønnsnøytral foreldreskapspresumsjon, eventuelt en tilsvarende mater est-regel som dagens pater est-regel.

Utvalget viser videre til tidligere innspill fra FRI og Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor begge tok til orde for at regler om stebarnsadopsjon burde tas inn i barneloven, da dette for flere familier er den aktuelle måten å bli forelder på. Utvalget går ikke nærmere inn på dette, av den begrunnelse at barneloven og adopsjonsloven bygger på forskjellige systemer for etablering av foreldreskap og uttrykker at det også bør være slik i fremtiden.

Vi har forståelse for at utvalget ikke har hatt mandat til å se på adopsjonsloven. Samtidig tar ikke dette synet høyde for et vesentlig punkt, som nettopp er behovet for en regel i barneloven om de tilfellene FRI siktet til i sitt forslag til utvalget. Eksempelvis vil det for to kvinner som benytter seg av privat sæddonor for å bli gravide, ikke egentlig være snakk om en stebarnsadopsjonsprosess, men en fastsettelse av det faktiske foreldreskapet barnet skal leve med og som paret (og donoren) har blitt enige om i forkant av barnets tilblivelse. Navnet på adopsjonsprosessen tar ikke hensyn til at det ikke er en stebarnsadopsjon det er tale om, men snarere fastsettelse av det foreldreskapet paret har blitt enige om i forkant av barnets tilblivelse.

Vilkårene for stebarnsadopsjon er per i dag slik at det for enkelte familier oppstår en situasjon hvor barnet i årevis blir stående uten juridiske bånd til en av sine foreldre. For flere familier er dette den aktuelle måten å bli forelder på både på grunn av økningen i likekjønnede familier, men også andre endrede familiestrukturer med aleneforeldre og aktivt deltagende steforeldre. Dette er tilfellet for flere familier FRI har vært i kontakt med, og kan skape usikkerhet og utrygghet for barna det gjelder. Disse familiene trenger en barnelov som ivaretar deres rettigheter, gjennom at barnets intenderte/faktiske foreldre også registreres som barnets juridiske foreldre ved fødsel.

Vi viser eksempelvis til to familier som delte sine saker med blant annet NRK i fjor sommer; Friederike og Luciane , og Anne og Marthe . Anne og Marthe har tre barn sammen, men Anne er ikke juridisk forelder for deres yngste barn etter å ha fått avslag på stebarnsadopsjon i juni i fjor. Barnet ble til ved hjemmeinseminasjon fra en donor paret kjenner, men som ikke ønsker å registreres som juridisk forelder for barnet. Hadde det vært et ulikekjønnet par det var tale om her, ville pater est-regelen gjort seg gjeldende. Derfor kunne saken til Anne og Marthe vært løst dersom pater est-bestemmelsen i lovverket var kjønnsnøytral.

Vi håper som nevnt at en slik kjønnsnøytral foreldreskapspresumsjon vil inntas i ny barnelov, eventuelt en tilsvarende mater est-regel. Samtidig vil det nok også være hensiktsmessig å innta en bestemmelse om fastsettelse av foreldreskap for de familier som ikke vil falle inn under en slik presumsjonsregel, og som i dag er henvist til reglene om stebarnsadopsjon.

Faktum er at familier i dag er mer mangfoldige enn dagens lovverk tar høyde for, og som utvalgets forslag ikke omfatter. Det vil gi bedre rettssikkerhet for barna dette gjelder om barnets intenderte foreldre også er dem som registreres med juridisk ansvar. Dette må være en reell mulighet, og slik at terskelen ikke er for høy for slik registrering.

Vi håper ny barnelov vil inkludere en egen bestemmelse om fastsettelse av foreldreskap for de familier som ikke vil falle under foreldreskapspresumsjonsregler, og som i dag er henvist til reglene om stebarnsadopsjon.

Utvalget trekker i utredningen frem FRIs innspill om at loven bør sørge for å inkludere familier med flere enn to foreldre. Hovedbegrunnelsen bak forslaget er at familier med flere foreldre vil kunne bli mer stabile og trygge for både barna og foreldrene dersom alle foreldrene inkluderes i lovverket. Til dette skriver utvalget at den legger til grunn at også fremtidens barnelovgivning skal bygge på prinsippet om at et barn ikke kan ha flere enn to juridiske foreldre, og at en slik utredning av konsekvensene av flere juridiske foreldre er for omfattende for rammene av den foreliggende utredningen. FRI mener selvfølgelig at før en slik endring kan innføres, må det ligge en grundig utredning til grunn. Vi håper en slik utredning settes i gang i forlengelsen av denne utredningen, ettersom vi vet at en god del barn lever med flere faktiske foreldre enn to, og hadde vært tjent med at disse også ble anerkjent i lovverket.

Vi vil også kommentere en måte dette omtales på i utredningen. Det uttrykkes at enkelte familier dette gjelder har fått barn ved “å privat la seg inseminere av en mann de kjenner”. Denne formuleringen undergraver både det aktive valget dette innebærer fra alle involverte og de forskjellige måtene befruktelsen skjer på. Som organisasjon kjenner vi til flere familier som har tatt aktivt opplyste valgt rundt dette, vel vitende om at kun to av foreldrene per i dag kan registreres som barnets juridiske foreldre. Det er selvfølgelig sammensatte grunner til at man velger å gå inn i den familien man gjør. Det er imidlertid ingen tvil om at alle familiene vi kjenner til, som altså består av flere enn to foreldre, har barnets beste som det selvfølgelige utgangspunktet for valget sitt.

Å åpne opp for en mulighet til å ha flere enn to juridisk foreldre hadde vært svært viktig for flere familier som eksisterer i dag, og for flere familier i tillegg til regnbuefamilier - slik vi også påpekte for utvalget under deres arbeid med utredningen. Det handler nettopp om å skape trygghet og forutsigbarhet for barn som faktisk vokser opp med flere enn to foreldre, slik som barnet i denne saken.

FRI håper det vil utredes å åpne opp for flere enn to juridiske foreldre for å sikre trygghet og forutsigbarhet for barna og familiene dette gjelder.

Til tross for at barnelovutvalgets mandat er begrenset, anbefalte vi utvalget å kommentere ekskluderende praksiser også i annet lovverk, eksempelvis bioteknologiloven. Utvalget skriver at de så langt råd er har forsøkt å fange opp endringene i bioteknologiloven som påvirker reglene om foreldreskap. De anbefaler likevel at forholdet mellom regelverkene blir gjenstand for særskilt utredning.

FRI støtter denne vurderingen, og håper en slik overordnet utredning faktisk vil føre til endringer der vi ser at det er dårlig sammenheng mellom disse bestemmelsene og de endringene som vil gjøres i barneloven samt endringer i annen relevant lovgivning. Et eksempel på dette er lov om endring av juridisk kjønn, hvor det gjøres unntak for juridisk kjønn i fastsettelsen av foreldreskap dersom en har endret juridisk kjønn. Dette er gjort for å sikre den enkeltes rettigheter og plikter i annet lovverk, men understreker behovet for en helhetlig gjennomgang av lovverket for å unngå nettopp slik ekskludering som dette jo fører til.

FRI håper det vil gjøres en gjennomgang av annet lovverk som i dag virker ekskluderende i forbindelse med vedtakelse av ny barnelov.