Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker for anledningen til å avgi høringssvar.
Foreningen organiserer mer enn 4 500 farmasøyter, hvorav flertallet jobber i apotek.
Farmaceutene stiller seg bak målsettingen for de foreslåtte endringene; mer effektivt tilsyn, økt bruker- og pasientsikkerhet som igjen gir høy tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Vi gir i det følgende våre kommentarer knyttet til forslagene om å fjerne advarsel som reaksjonsform og pålegg om faglig pålegg, samt noen innspill avslutningsvis knyttet til tilsynsvirksomhet. Vi har også inkludert et avsnitt om arbeidssituasjonen for farmasøyter i Norge som belyser problemstillingene.
Fjerning av advarsel Advarsel anses som en mild sanksjonsform. Ved fjerning begrenses virkemiddelapparatet.
Vi anser faglig pålegg som et lite egnet virkemiddel dersom en arbeidstager eksempelvis møter påvirket av rusmidler/alkohol på jobb én gang. Faglige pålegg bør innføres som supplement til advarsler, som vi mener bør videreføres som sanksjonsform.
Ansvar for faglig pålegg Forslaget om å innføre faglige pålegg reiser en del spørsmål om hvem som er ansvarlig for oppfølging. Hvilke rettigheter har arbeidstager – hvem skal betale og hvem har ansvar for å følge opp? Skal faglige pålegg følges opp i arbeidstid/på jobb eller må dette skje på arbeidstagers fritid? Vi frykter konsekvensene hvis arbeidstager blir sagt opp og oppfølging av faglige pålegg fordrer et arbeidsforhold. Her etterlyser vi en tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar.
Videre må det være dokumentasjon fra arbeidsgivers side for hvordan pålegget er fulgt opp.
Arbeidssituasjonen for farmasøyter Det har vært en kraftig økning i antall apotek de siste årene. Arbeidsmarkedet for farmasøyter er preget av etablering av små apotekenheter, fortrinnsvis i sentrale strøk. Etablering av apotek i kjøpesenter med utvidede åpningstider innebærer at bemanningen må fordeles utover en stadig større del av døgnet. Farmasøytmangel, særlig i distriktene har vært en konsekvens av dette. For mange av våre medlemmer er det blitt mer regelen enn unntaket at man er eneste farmasøyt til stede på jobb i hele arbeidstiden. Ved et eventuelt faglig pålegg om å jobbe under veiledning av en kollega vil det i mange tilfeller ikke kunne la seg gjennomføre.
Hvert år utstedes norsk autorisasjon til et betydelig antall farmasøyter med bakgrunn og utdannelse fra utlandet og da særlig EU/EØS-land. Her er det ingen formelle krav til språkkunnskaper – dette er opptil arbeidsgiver å vurdere. Arbeidsgiver må avgjøre om farmasøytens språkkunnskap er adekvat for å kunne jobbe i et norsk apotek. Det er eksempler der ansatte har blitt satt inn i tjeneste uten tilfredsstillende norskkunnskaper og det kan og det skjer feil. Erfaringsmessig skyver arbeidsgiver ansvaret over på arbeidstager, til tross for at det er arbeidsgiver som har vurdert arbeidstagers språkkunnskap. For å avhjelpe dette bør arbeidsgiver ansvarliggjøres i større grad enn det som er tilfellet i dag.
I helsepersonellovens §3 heter det videre at «virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.»
Helsepersonell ansatt på arbeidsplass der arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad følger opp og tilrettelegger for faglig oppdatering kan i verste fall bli gjenstand for en klagesak på grunn av mangel på kunnskap som går utover pasientbehandlingen. Det er viktig at regelverket gir tydelige og forståelige føringer for grensene mellom ansvaret til helsepersonell og arbeidsgiver og hvilke verktøy som kan brukes til å klargjøre disse linjene på den enkelte arbeidsplass.
Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet, Helsetilsynet og Statsforvalteren er tilsynsmyndigheter omtalt i høringsnotatet. Statens Legemiddelverk (Legemiddelverket)– som er tilsynsmyndighet for apotek – er ikke nevnt i høringsnotatet. Vår opplevelse er at Legemiddelverket i stor grad fører tilsyn på systemnivå. Det vil si at de kontrollerer om systemene er i orden på kjedenivå, mens det i liten grad følges opp at systemene er implementert i det enkelte apotek og om de brukes på riktig måte.
Antall tilsyn i apotek har ikke hensyntatt økningen i antall apotek de siste årene. Som Legemiddelverket selv påpeker i tilsynsrapport fra 2019: Legemiddelverket gjør risikobasert utvelgelse av hvilke apotek vi fører tilsyn med, slik at tilsynsrapportene ikke vil gi et helt korrekt bilde av tilstanden ved norske apotek. Dagens tilsynsordning er ikke egnet til å oppdage faglig uforsvarlighet og at dette først og fremst fanges opp som følge av meldinger fra enkelt pasienter. Vi savner en tilsynsordning der ansvar for apotek tydeliggjøres samt at tilsynene utføres på en slik måte at de kan avdekke hvorvidt en arbeidsgivers systematikk påvirker kvaliteten på helsetjenestene.
Journalplikt Selv om det ytes journalpliktig, individuelt tilpasset helsehjelp i apotek (jamfør helsepersonellovens §8) er hoveddelen av virksomheten generell veiledning om legemidler og medisinske produkter som ikke utløser journalføringsplikt. For oss fremstår det derfor noe uklart om apotekene kan bli pliktsubjekt for §8.
Norges Farmaceutiske Forening bidrar gjerne med innspill i videre prosess med utvikling av regelverk.
Foreningen organiserer mer enn 4 500 farmasøyter, hvorav flertallet jobber i apotek.
Farmaceutene stiller seg bak målsettingen for de foreslåtte endringene; mer effektivt tilsyn, økt bruker- og pasientsikkerhet som igjen gir høy tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Vi gir i det følgende våre kommentarer knyttet til forslagene om å fjerne advarsel som reaksjonsform og pålegg om faglig pålegg, samt noen innspill avslutningsvis knyttet til tilsynsvirksomhet. Vi har også inkludert et avsnitt om arbeidssituasjonen for farmasøyter i Norge som belyser problemstillingene.
Fjerning av advarsel Advarsel anses som en mild sanksjonsform. Ved fjerning begrenses virkemiddelapparatet.
Vi anser faglig pålegg som et lite egnet virkemiddel dersom en arbeidstager eksempelvis møter påvirket av rusmidler/alkohol på jobb én gang. Faglige pålegg bør innføres som supplement til advarsler, som vi mener bør videreføres som sanksjonsform.
Ansvar for faglig pålegg Forslaget om å innføre faglige pålegg reiser en del spørsmål om hvem som er ansvarlig for oppfølging. Hvilke rettigheter har arbeidstager – hvem skal betale og hvem har ansvar for å følge opp? Skal faglige pålegg følges opp i arbeidstid/på jobb eller må dette skje på arbeidstagers fritid? Vi frykter konsekvensene hvis arbeidstager blir sagt opp og oppfølging av faglige pålegg fordrer et arbeidsforhold. Her etterlyser vi en tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar.
Videre må det være dokumentasjon fra arbeidsgivers side for hvordan pålegget er fulgt opp.
Arbeidssituasjonen for farmasøyter Det har vært en kraftig økning i antall apotek de siste årene. Arbeidsmarkedet for farmasøyter er preget av etablering av små apotekenheter, fortrinnsvis i sentrale strøk. Etablering av apotek i kjøpesenter med utvidede åpningstider innebærer at bemanningen må fordeles utover en stadig større del av døgnet. Farmasøytmangel, særlig i distriktene har vært en konsekvens av dette. For mange av våre medlemmer er det blitt mer regelen enn unntaket at man er eneste farmasøyt til stede på jobb i hele arbeidstiden. Ved et eventuelt faglig pålegg om å jobbe under veiledning av en kollega vil det i mange tilfeller ikke kunne la seg gjennomføre.
Hvert år utstedes norsk autorisasjon til et betydelig antall farmasøyter med bakgrunn og utdannelse fra utlandet og da særlig EU/EØS-land. Her er det ingen formelle krav til språkkunnskaper – dette er opptil arbeidsgiver å vurdere. Arbeidsgiver må avgjøre om farmasøytens språkkunnskap er adekvat for å kunne jobbe i et norsk apotek. Det er eksempler der ansatte har blitt satt inn i tjeneste uten tilfredsstillende norskkunnskaper og det kan og det skjer feil. Erfaringsmessig skyver arbeidsgiver ansvaret over på arbeidstager, til tross for at det er arbeidsgiver som har vurdert arbeidstagers språkkunnskap. For å avhjelpe dette bør arbeidsgiver ansvarliggjøres i større grad enn det som er tilfellet i dag.
I helsepersonellovens §3 heter det videre at «virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.»
Helsepersonell ansatt på arbeidsplass der arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad følger opp og tilrettelegger for faglig oppdatering kan i verste fall bli gjenstand for en klagesak på grunn av mangel på kunnskap som går utover pasientbehandlingen. Det er viktig at regelverket gir tydelige og forståelige føringer for grensene mellom ansvaret til helsepersonell og arbeidsgiver og hvilke verktøy som kan brukes til å klargjøre disse linjene på den enkelte arbeidsplass.
Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet, Helsetilsynet og Statsforvalteren er tilsynsmyndigheter omtalt i høringsnotatet. Statens Legemiddelverk (Legemiddelverket)– som er tilsynsmyndighet for apotek – er ikke nevnt i høringsnotatet. Vår opplevelse er at Legemiddelverket i stor grad fører tilsyn på systemnivå. Det vil si at de kontrollerer om systemene er i orden på kjedenivå, mens det i liten grad følges opp at systemene er implementert i det enkelte apotek og om de brukes på riktig måte.
Antall tilsyn i apotek har ikke hensyntatt økningen i antall apotek de siste årene. Som Legemiddelverket selv påpeker i tilsynsrapport fra 2019: Legemiddelverket gjør risikobasert utvelgelse av hvilke apotek vi fører tilsyn med, slik at tilsynsrapportene ikke vil gi et helt korrekt bilde av tilstanden ved norske apotek. Dagens tilsynsordning er ikke egnet til å oppdage faglig uforsvarlighet og at dette først og fremst fanges opp som følge av meldinger fra enkelt pasienter. Vi savner en tilsynsordning der ansvar for apotek tydeliggjøres samt at tilsynene utføres på en slik måte at de kan avdekke hvorvidt en arbeidsgivers systematikk påvirker kvaliteten på helsetjenestene.
Journalplikt Selv om det ytes journalpliktig, individuelt tilpasset helsehjelp i apotek (jamfør helsepersonellovens §8) er hoveddelen av virksomheten generell veiledning om legemidler og medisinske produkter som ikke utløser journalføringsplikt. For oss fremstår det derfor noe uklart om apotekene kan bli pliktsubjekt for §8.
Norges Farmaceutiske Forening bidrar gjerne med innspill i videre prosess med utvikling av regelverk.
Med vennlig hilsen
Urd Andestad - Leder
Urd Andestad - Leder