Innspill fra Norsk Pasientforening
Norsk Pasientforening takker for muligheten til å gi innspill i denne høringen.
Foreningen sender årlig mange klager til Statsforvalteren. I en stor andel av disse er vår rolle å være fullmektig. Vi får på denne bakgrunn et solid innblikk i hva en slik prosess innebærer. Ikke minst erfarer vi hvilken belastning det er for de berørte når saksbehandlingen trekker ut i tid og avgjørelsene lar vente på seg. I tillegg har variasjonene i saksbehandlingen hos de ulike statsforvalterne har lenge bekymret oss.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsbrevet flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen som skal bidra til
· et mer effektivt tilsyn
· bedre pasient- og brukersikkerhet
· styrket tillit til helsetjenesten.
Et viktig mål med forslaget er at tilsynsmyndighetene skal få større handlingsrom for å kunne prioritere hvilke saker det går inn i enn hva dagens lovverk tillater.
Norsk Pasientforening har forståelse for at man ønsker å gi tilsynet større frihet med hensyn til hvilke saker de velger å gå inn i. Det er ingen tvil om at en del av klagene som i dag vurderes av Statsforvalteren i utgangspunktet egner seg best for å håndteres i dialog med helsetjenesten. Dette forutsetter at tjenesten møter pasient/pårørende med en åpen og lyttende holdning. Dessverre ser vi at dette langt fra alltid skjer. Dette medfører økt belastning for pasient/pårørende. ikke så sjelden til at man ikke klarer å legge det som har skjedd bak seg.
For å redusere variasjon bør imidlertid de ulike statsforvalterne ha en felles praksis med hensyn til hvilke saker de velger å gå inn. Alvorsgrad er her et viktig kriterium, samt saker av prinsipiell betydning. Når tilsynet velger å avslå å opprette en sak bør det gis en konkret begrunnelse. Dette vil bidra til forutsigbarhet og øke tilliten.
I høringsbrevet foreslås en plikt for helsetjenesten « til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienten eller den som opptrer på vegne av pasienten . Videre skal henvendelser « besvares på egnet måte ». Det bes spesielt om synspunkter på svarfrist på henvendelser.
Noen henvendelser/klager vil tjenesten ut fra dens karakter og omfang ha behov for å bruke lenger tid på enn andre. Uvisshet er imidlertid en belastning for den som venter og skaper ikke tillit til at saken tas på alvor. Det bør derfor raskt sendes et svarbrev hvor klager får informasjon om når en tilbakemelding ventes å foreligge og hvilke frister som gjelder.
Hva tjenesten videre bør foreta seg vil ved etter vår mening avhenge av hva henvendelsen/klagen handler om. Noen henvendelser egner seg for å besvare skriftlig, mens det andre ganger bør det tilbys et møte med de berørte partene. I Danmark har helsetjenesten plikt til å tilby et møte innen en gitt frist etter mottatt skriftlig klage. Dette er en ordning vi bør vurdere å innføre også her.
Dessverre sitter det ofte langt inn for helsetjenesten å erkjenne svikt og feil, og gi en uforbeholden unnskyldning. En formulering som « vi beklager at du har opplevd det slik », som vi ser mange benytter i sine svar, oppleves uheldig av mange og et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Ut fra Norsk Pasientforenings erfaring behandles de fleste henvendelsene av enheten hendelsen skjedde. Slik bør det også være. Det er her pasient/pårørende får de beste og mest konkrete svar på sine spørsmål. En kvalitetsseksjon som ikke har vært direkte involvert i mange kunne oppleves som en bekreftelse av at man forsøker å unndra seg ansvar.
Læring gjennom faglige pålegg :
Slik det fremgår av forslaget er en grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå faglig forsvarlige tjenester og brukersikkerhet at virksomheter må « undersøke forholdene rundt uønskede hendelser i tillegg til de utløsende årsakene, for å forstå hva som gikk galt og for å sette i verk tiltak for å forhindre at lignende skjer igjen».
Helsetjenesten må lære av sine feil. For dem som ønsker å få saken vurdert av tilsynsmyndighetene er ofte det viktigste å unngå at hendelsen gjentar seg slik at andre må oppleve det samme. Departementet foreslår at advarsel som reaksjon mot helsepersonell tas bort da man mener dette ikke har tilsiktet virkning. I stedet skal tilsynsmyndighetene kunne gi faglige pålegg til helsepersonell. Hvis slike pålegg skal bidra til læring forutsetter det at tilsynsmyndighetene stiller tydelige og konkrete krav til tilbakemelding fra arbeidsgiver om de følges opp. Vi ser gjennomgående at pålegg fra tilsynet besvares av helsetjenesten med standardformuleringer som «vi har gjennomgått og endret våre rutiner». Dette gir liten tillit til at det faktisk har skjedd en endring. For at en advarsel fra en tung medisinsk/juridisk virksomhet som tilsynsmyndighetene er skal erstattes av faglige pålegg må påleggene følges opp med frister for tilbakemeldinger om hvilke konkrete tiltak som er iverksatt. Det vil ellers være stor fare en praksis preget av «bukken passer havresekken».
Særlige forhold knyttet til kommunal helse og omsorgstjeneste:
Selvråderetten i norske kommuner står sterkt.Klager på pliktbrudd i kommunal helse- og omsorgstjeneste (med unntak av fastlegene)gis sjelden medhold av statsforvalterne som overlater til kommunen å vurdere forsvarligheten i sitt eget tjenestetilbud. Norsk Pasientforening har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring for en praksis hvor kommunen fastholder at man gir et forsvarlig tilbud, uten at den gir en konkret begrunnelse for denne påstanden. Og hvor pasienter og pårørende står maktesløse mot kommunens maktapparat.
Her bør lovverket etter vår oppfatning styrkes.
Norsk Pasientforening takker for muligheten til å gi innspill i denne høringen.
Foreningen sender årlig mange klager til Statsforvalteren. I en stor andel av disse er vår rolle å være fullmektig. Vi får på denne bakgrunn et solid innblikk i hva en slik prosess innebærer. Ikke minst erfarer vi hvilken belastning det er for de berørte når saksbehandlingen trekker ut i tid og avgjørelsene lar vente på seg. I tillegg har variasjonene i saksbehandlingen hos de ulike statsforvalterne har lenge bekymret oss.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsbrevet flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen som skal bidra til
· et mer effektivt tilsyn
· bedre pasient- og brukersikkerhet
· styrket tillit til helsetjenesten.
Et viktig mål med forslaget er at tilsynsmyndighetene skal få større handlingsrom for å kunne prioritere hvilke saker det går inn i enn hva dagens lovverk tillater.
Norsk Pasientforening har forståelse for at man ønsker å gi tilsynet større frihet med hensyn til hvilke saker de velger å gå inn i. Det er ingen tvil om at en del av klagene som i dag vurderes av Statsforvalteren i utgangspunktet egner seg best for å håndteres i dialog med helsetjenesten. Dette forutsetter at tjenesten møter pasient/pårørende med en åpen og lyttende holdning. Dessverre ser vi at dette langt fra alltid skjer. Dette medfører økt belastning for pasient/pårørende. ikke så sjelden til at man ikke klarer å legge det som har skjedd bak seg.
For å redusere variasjon bør imidlertid de ulike statsforvalterne ha en felles praksis med hensyn til hvilke saker de velger å gå inn. Alvorsgrad er her et viktig kriterium, samt saker av prinsipiell betydning. Når tilsynet velger å avslå å opprette en sak bør det gis en konkret begrunnelse. Dette vil bidra til forutsigbarhet og øke tilliten.
I høringsbrevet foreslås en plikt for helsetjenesten « til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienten eller den som opptrer på vegne av pasienten . Videre skal henvendelser « besvares på egnet måte ». Det bes spesielt om synspunkter på svarfrist på henvendelser.
Noen henvendelser/klager vil tjenesten ut fra dens karakter og omfang ha behov for å bruke lenger tid på enn andre. Uvisshet er imidlertid en belastning for den som venter og skaper ikke tillit til at saken tas på alvor. Det bør derfor raskt sendes et svarbrev hvor klager får informasjon om når en tilbakemelding ventes å foreligge og hvilke frister som gjelder.
Hva tjenesten videre bør foreta seg vil ved etter vår mening avhenge av hva henvendelsen/klagen handler om. Noen henvendelser egner seg for å besvare skriftlig, mens det andre ganger bør det tilbys et møte med de berørte partene. I Danmark har helsetjenesten plikt til å tilby et møte innen en gitt frist etter mottatt skriftlig klage. Dette er en ordning vi bør vurdere å innføre også her.
Dessverre sitter det ofte langt inn for helsetjenesten å erkjenne svikt og feil, og gi en uforbeholden unnskyldning. En formulering som « vi beklager at du har opplevd det slik », som vi ser mange benytter i sine svar, oppleves uheldig av mange og et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Ut fra Norsk Pasientforenings erfaring behandles de fleste henvendelsene av enheten hendelsen skjedde. Slik bør det også være. Det er her pasient/pårørende får de beste og mest konkrete svar på sine spørsmål. En kvalitetsseksjon som ikke har vært direkte involvert i mange kunne oppleves som en bekreftelse av at man forsøker å unndra seg ansvar.
Læring gjennom faglige pålegg :
Slik det fremgår av forslaget er en grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå faglig forsvarlige tjenester og brukersikkerhet at virksomheter må « undersøke forholdene rundt uønskede hendelser i tillegg til de utløsende årsakene, for å forstå hva som gikk galt og for å sette i verk tiltak for å forhindre at lignende skjer igjen».
Helsetjenesten må lære av sine feil. For dem som ønsker å få saken vurdert av tilsynsmyndighetene er ofte det viktigste å unngå at hendelsen gjentar seg slik at andre må oppleve det samme. Departementet foreslår at advarsel som reaksjon mot helsepersonell tas bort da man mener dette ikke har tilsiktet virkning. I stedet skal tilsynsmyndighetene kunne gi faglige pålegg til helsepersonell. Hvis slike pålegg skal bidra til læring forutsetter det at tilsynsmyndighetene stiller tydelige og konkrete krav til tilbakemelding fra arbeidsgiver om de følges opp. Vi ser gjennomgående at pålegg fra tilsynet besvares av helsetjenesten med standardformuleringer som «vi har gjennomgått og endret våre rutiner». Dette gir liten tillit til at det faktisk har skjedd en endring. For at en advarsel fra en tung medisinsk/juridisk virksomhet som tilsynsmyndighetene er skal erstattes av faglige pålegg må påleggene følges opp med frister for tilbakemeldinger om hvilke konkrete tiltak som er iverksatt. Det vil ellers være stor fare en praksis preget av «bukken passer havresekken».
Særlige forhold knyttet til kommunal helse og omsorgstjeneste:
Selvråderetten i norske kommuner står sterkt.Klager på pliktbrudd i kommunal helse- og omsorgstjeneste (med unntak av fastlegene)gis sjelden medhold av statsforvalterne som overlater til kommunen å vurdere forsvarligheten i sitt eget tjenestetilbud. Norsk Pasientforening har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring for en praksis hvor kommunen fastholder at man gir et forsvarlig tilbud, uten at den gir en konkret begrunnelse for denne påstanden. Og hvor pasienter og pårørende står maktesløse mot kommunens maktapparat.
Her bør lovverket etter vår oppfatning styrkes.