Høringsinnspill om forslag til endringer helsepersonelloven, pasient ‐ og brukerrettighetsloven mv. om administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd
Statsforvalteren i Møre og Romsdal er positiv til at departementet gjennom forslag til lovendring vil gi oss større frihet til å vurdere både om og hvordan anmodninger skal følges opp. Dette kan gi oss større handlingsrom til å prioritere saker, samt oversende saker til aktuelle virksomheter for intern gjennomgang der det anses mest formålstjenlig. Nedenfor vil vi kommentere noen av de foreslåtte endringene, samt svare på de konkrete spørsmålene som ligger i høringsnotatet som dere spesielt ber om tilbakemelding på.
Til foreslåtte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Som nevnt innledningsvis er vi positiv til at Statsforvaltere skal få større handlingsrom til å prioritere saker. Vi mener at dette bør gå enda tydeligere fram av § 7-4a første ledd for eksempel ved at ordet «om» legges inn slik: «Statsforvaltere skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen etter § 7-4 første ledd, herunder om og hvordan denne skal følges opp». Slik setningen nå står i lovforslaget tenker vi det kan skape uklarhet i hva som er handlingsrommet til Statsforvalteren. Vi tenker derfor dette må tydeliggjøres. Når det gjelder andre ledd i samme bestemmelse ønsker vi også en presisering for å vise handlingsrommet. Forslag: «Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal statsforvalteren snarest mulig sørge for at forholdet blir undersøkt». Dette vil åpne for at Statsforvalteren også i disse tilfellene kan oversende saken direkte til virksomheten for intern gjennomgang for eksempel med tilbakemelding der dette anses mest hensiktsmessig. Dette vil gjøre at saken kan løses/avklares raskest mulig.
Til foreslåtte endringer i spesialisthelsetjenesteloven Statsforvalteren i Møre og Romsdal har ingen innvendinger til foreslåtte presiseringer i spesialisthelsetjenesteloven, utover at vi mener det er positivt at virksomhetens ansvar synliggjøres på denne måten.
Til foreslåtte endringer i helse- og omsorgstjenesteloven Statsforvalteren i Møre og Romsdal er positiv til at virksomhetenes ansvar presiseres nærmere i lovteksten slik det er foreslått. Vi er også enig i departementets vurdering av at direkte henvendelser til aktuelle virksomheter fra pasienter/pårørende kan bidra til at læring så tidlig som mulig og gjør at virksomhetene raskere kan følge opp uønskede hendelser med korrigerende tiltak. Når det gjelder om det bør lovfestet en svarfrist så tenker vi at dette kan være en fordel, men at kravet da kan formuleres som at de innenfor fristen enten skal gi tilbakemeldinger på hvordan saken er løst, eller skal informeres om når tilbakemeldinger på dette kan forventes. Selv om dette følger allerede av andre lovbestemmelser tenker vi at det kan være bra om dette presiseres også i spesiallovgivningen. Til spørsmålet om det bør lovfestes et krav om at pasienter og pårørende skal ha lagt fram henvendelsen for aktuell tjeneste før anmodningen sendes til statsforvalteren, så tenker vi at en slik ordning vil være en stor fordel i mange saker. Det er en fordel om saker kan løses på lavest mulig nivå, nærmest pasienter/pårørende. Vi tror mange saker vil få en raskere avklaring ved en slik ordning. Vi mener imidlertid at det bør gjøres unntak der pasienter og pårørendes erfaring tilsier at en slik henvendelse ikke er formålstjenlig. For eksempel der de ut fra tidligere erfaring mener det ikke nytter med en slik direkte henvendelse, eller de frykter gjengjeldelse ovenfor sine pasienter/pårørende. Pasienter og pårørende kan dessuten ut fra en opplevd ubalanse i maktforholdene kvi seg for å ta direkte kontakt og unnlate å komme med de tilbakemeldinger eller spørsmål som ønskes formidlet til virksomheten.
Til foreslåtte endringer i helsepersonelloven Vi deler ikke departementets oppfatning av at advarsel ikke har vært en effektiv administrativ reaksjon og mener dette har egnet seg som et tydelig signal på at helsepersonellet må endre kurs, for eksempel i saker som omhandler snoking i journal. Formålet med å gi advarsel er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd. Vi mener advarsel har hatt en slik effekt og har sjelden fått tilsynssaker mot samme helsepersonell senere. Når det gjelder foreslått ny administrativ reaksjon i form at pålegg mener vi denne bør legges til Statens helsetilsyn. Vi tenker dette vil skape mest forutsigbarhet for helsepersonellet, ved at like saker behandles likt. Ved å legge dette til Statsforvalteren tror vi det vil skape ulik praksis utfra hvor i landet du bor, og ut fra hvilken ekspertise som er knyttet til det enkelte embete hvor saken hører til. Vår oppfatning er at adgangen til administrativ reaksjon må legges til samme nivå som øvrige administrative reaksjoner. Når saken sendes over til Statens helsetilsyn fra Statsforvalteren er det etter vår oppfatning mest effektivt/ressursbesparende at det er dette nivået som vurderer mellom aktuelle administrative reaksjoner. Dette vil også sikre likhet for loven.
Dersom lovgiver likevel ønsker at både Statsforvalter og Statens helsetilsyn skal kunne gi pålegg, anbefaler vi at ordet «Tilsynsmyndighetene» byttes ut med de aktuelle tilsynsmyndighetene slik at lovteksten blir enklere å forstå også for folk som ikke umiddelbart forstår hvem som er tilsynsmyndighet i de aktuelle sakene.
I andre ledd i § 56 står det: «pålegget må være nødvendig for å forhindre at helsepersonellet foretar nye overtredelser eller på ny utviser atferd etter første ledd. Et slik materielt vilkår om «må være nødvendig» kan være vanskelig å etterleve og vi stiller spørsmål ved om det her burde vært lagt inn «må vurderes som nødvendig»
Når det gjelder forslag til endringer i helsepersonelloven §§ 57a, 58, 59, 65 og 66 støtter vi lovforslagene, men vi anbefaler også her å bytte ut ordet tilsynsmyndighetene med de aktuelle tilsynsmyndighetene for å skape klarhet.
Til foreslåtte endringer i helsepersonelloven Støtter lovforslaget, men også her bør det presiseres hvem som er «tilsynsmyndighetene».
Grete Teigland (e.f.)
Statsforvalteren i Møre og Romsdal er positiv til at departementet gjennom forslag til lovendring vil gi oss større frihet til å vurdere både om og hvordan anmodninger skal følges opp. Dette kan gi oss større handlingsrom til å prioritere saker, samt oversende saker til aktuelle virksomheter for intern gjennomgang der det anses mest formålstjenlig. Nedenfor vil vi kommentere noen av de foreslåtte endringene, samt svare på de konkrete spørsmålene som ligger i høringsnotatet som dere spesielt ber om tilbakemelding på.
Til foreslåtte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Som nevnt innledningsvis er vi positiv til at Statsforvaltere skal få større handlingsrom til å prioritere saker. Vi mener at dette bør gå enda tydeligere fram av § 7-4a første ledd for eksempel ved at ordet «om» legges inn slik: «Statsforvaltere skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen etter § 7-4 første ledd, herunder om og hvordan denne skal følges opp». Slik setningen nå står i lovforslaget tenker vi det kan skape uklarhet i hva som er handlingsrommet til Statsforvalteren. Vi tenker derfor dette må tydeliggjøres. Når det gjelder andre ledd i samme bestemmelse ønsker vi også en presisering for å vise handlingsrommet. Forslag: «Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal statsforvalteren snarest mulig sørge for at forholdet blir undersøkt». Dette vil åpne for at Statsforvalteren også i disse tilfellene kan oversende saken direkte til virksomheten for intern gjennomgang for eksempel med tilbakemelding der dette anses mest hensiktsmessig. Dette vil gjøre at saken kan løses/avklares raskest mulig.
Til foreslåtte endringer i spesialisthelsetjenesteloven Statsforvalteren i Møre og Romsdal har ingen innvendinger til foreslåtte presiseringer i spesialisthelsetjenesteloven, utover at vi mener det er positivt at virksomhetens ansvar synliggjøres på denne måten.
Til foreslåtte endringer i helse- og omsorgstjenesteloven Statsforvalteren i Møre og Romsdal er positiv til at virksomhetenes ansvar presiseres nærmere i lovteksten slik det er foreslått. Vi er også enig i departementets vurdering av at direkte henvendelser til aktuelle virksomheter fra pasienter/pårørende kan bidra til at læring så tidlig som mulig og gjør at virksomhetene raskere kan følge opp uønskede hendelser med korrigerende tiltak. Når det gjelder om det bør lovfestet en svarfrist så tenker vi at dette kan være en fordel, men at kravet da kan formuleres som at de innenfor fristen enten skal gi tilbakemeldinger på hvordan saken er løst, eller skal informeres om når tilbakemeldinger på dette kan forventes. Selv om dette følger allerede av andre lovbestemmelser tenker vi at det kan være bra om dette presiseres også i spesiallovgivningen. Til spørsmålet om det bør lovfestes et krav om at pasienter og pårørende skal ha lagt fram henvendelsen for aktuell tjeneste før anmodningen sendes til statsforvalteren, så tenker vi at en slik ordning vil være en stor fordel i mange saker. Det er en fordel om saker kan løses på lavest mulig nivå, nærmest pasienter/pårørende. Vi tror mange saker vil få en raskere avklaring ved en slik ordning. Vi mener imidlertid at det bør gjøres unntak der pasienter og pårørendes erfaring tilsier at en slik henvendelse ikke er formålstjenlig. For eksempel der de ut fra tidligere erfaring mener det ikke nytter med en slik direkte henvendelse, eller de frykter gjengjeldelse ovenfor sine pasienter/pårørende. Pasienter og pårørende kan dessuten ut fra en opplevd ubalanse i maktforholdene kvi seg for å ta direkte kontakt og unnlate å komme med de tilbakemeldinger eller spørsmål som ønskes formidlet til virksomheten.
Til foreslåtte endringer i helsepersonelloven Vi deler ikke departementets oppfatning av at advarsel ikke har vært en effektiv administrativ reaksjon og mener dette har egnet seg som et tydelig signal på at helsepersonellet må endre kurs, for eksempel i saker som omhandler snoking i journal. Formålet med å gi advarsel er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd. Vi mener advarsel har hatt en slik effekt og har sjelden fått tilsynssaker mot samme helsepersonell senere. Når det gjelder foreslått ny administrativ reaksjon i form at pålegg mener vi denne bør legges til Statens helsetilsyn. Vi tenker dette vil skape mest forutsigbarhet for helsepersonellet, ved at like saker behandles likt. Ved å legge dette til Statsforvalteren tror vi det vil skape ulik praksis utfra hvor i landet du bor, og ut fra hvilken ekspertise som er knyttet til det enkelte embete hvor saken hører til. Vår oppfatning er at adgangen til administrativ reaksjon må legges til samme nivå som øvrige administrative reaksjoner. Når saken sendes over til Statens helsetilsyn fra Statsforvalteren er det etter vår oppfatning mest effektivt/ressursbesparende at det er dette nivået som vurderer mellom aktuelle administrative reaksjoner. Dette vil også sikre likhet for loven.
Dersom lovgiver likevel ønsker at både Statsforvalter og Statens helsetilsyn skal kunne gi pålegg, anbefaler vi at ordet «Tilsynsmyndighetene» byttes ut med de aktuelle tilsynsmyndighetene slik at lovteksten blir enklere å forstå også for folk som ikke umiddelbart forstår hvem som er tilsynsmyndighet i de aktuelle sakene.
I andre ledd i § 56 står det: «pålegget må være nødvendig for å forhindre at helsepersonellet foretar nye overtredelser eller på ny utviser atferd etter første ledd. Et slik materielt vilkår om «må være nødvendig» kan være vanskelig å etterleve og vi stiller spørsmål ved om det her burde vært lagt inn «må vurderes som nødvendig»
Når det gjelder forslag til endringer i helsepersonelloven §§ 57a, 58, 59, 65 og 66 støtter vi lovforslagene, men vi anbefaler også her å bytte ut ordet tilsynsmyndighetene med de aktuelle tilsynsmyndighetene for å skape klarhet.
Til foreslåtte endringer i helsepersonelloven Støtter lovforslaget, men også her bør det presiseres hvem som er «tilsynsmyndighetene».
Grete Teigland (e.f.)