🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring: Forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighets...

Stavanger kommune

Departement: Omsorgsdepartementet
Dato: 03.05.2021 Helse og velferd Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 30.04.2021 Postboks 8011 Dep Saksnummer: 21/04549-9 0030 OSLO Deres ref.: Høringsuttalelse - endringer i helse- og omsorgslovgivningen vedr. administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes behandling av pliktbruddsaker Stavanger kommune viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring av forslag om endringer i helse- og omsorgslovgivningen vedrørende administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes behandling av pliktbruddsaker, oversendt ved brev datert 01.02.2021. Stavanger kommune vil med dette avgi følgende høringsuttalelse, jf. vedtak i Stavanger formannskap 29.04.2021: Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre reaksjonsformen faglig pålegg. Kommunen mener denne reaksjonsformen i en del tilfeller vil være en mer treffsikker reaksjon enn advarsel. Faglig pålegg vil ventelig sikre at helsepersonell som har begått pliktbrudd i tjenesten, i større grad øker kompetansen sin og korrigerer atferden som har forårsaket pliktbruddet. Hvor det er tale om helsepersonell ansatt i en virksomhet, foreslås det i høringen at arbeidsgiver kan pålegges å legge til rette for og følge opp pålegget. Stavanger kommune oppfatter høringsforslaget dit hen at arbeidsgiver da også vil ha det økonomiske ansvaret for kurs, veiledning el. som den ansatte blir pålagt. Kommunen vil påpeke viktigheten av at tilsynsmyndighetene i disse tilfellene har en dialog med arbeidsgiver i forkant, både for å få avklart om faglig pålegg er rett reaksjon, og innretningen på det faglige pålegget. I noen av sakene hvor det er begått så alvorlig pliktbrudd at det er behov for en administrativ reaksjon, har arbeidsgiver allerede hatt oppfølging av helsepersonellet og iverksatt kompetansehevende tiltak for å korrigere vedkommendes atferd, uten at det har lykkes. Det kan tale for at helsepersonellet bør ilegges en strengere reaksjon enn faglig pålegg. Når det gjelder utformingen av det faglige pålegget, er det viktig å avklare i forkant hva som er mulig å få til av kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen, ut fra virksomhetens natur og rammer. Kommunene bør få kompensert de merutgifter høringsforslaget medfører. Selv om arbeidsgiver kan pålegges å legge til rette for og følge opp det faglige pålegget, vil Stavanger kommune understreke viktigheten av en ansvarliggjøring av det aktuelle helsepersonellet. Stavanger kommune støtter i så måte høringens forslag om at det skal påligge helsepersonellet en rapporteringsplikt til tilsynsmyndighetene om resultatet av kompetansehevingen. Når det gjelder høringsforslaget om begrensning av suspensjon kun til visse arbeidsoppgaver i påvente av avgjørelse i tilsynssak, vil Stavanger kommune også her påpeke viktigheten av dialog mellom tilsynsmyndighetene og arbeidsgiver i forkant for å avklare hva som er mulig og hensiktsmessig i den konkrete virksomheten. Stavanger kommune stiller spørsmål ved om lovbestemmelse om advarsel bør oppheves som foreslått, eller om denne reaksjonsformen bør videreføres side om side med faglig pålegg og øvrige reaksjonsformer. I høringsnotatet s. 45 sier Helse- og omsorgsdepartementet følgende om faglig pålegg: « Reaksjonen er ment å benyttes på enkelte av de tilsynssakene der reaksjonen advarsel blir benyttet i dag, og det antas at reaksjonen vil bli brukt i begrenset omfang. » Dette tilsier at målgruppen for saker hvor faglig pålegg er aktuelt, ikke er fullt ut sammenfallende med målgruppen for saker hvor advarsel er aktuelt. Spørsmålet blir om det vil gjenstå noen saker hvor faglig pålegg ikke er en treffende reaksjon, begrensning eller fratakelse av autorisasjon blir for strengt, og advarsel ville vært på sin plass. Dette vil f.eks. kunne gjelde tillitsbruddssaker, hvor helsepersonell har vært involvert i mindre alvorlige straffbare forhold som ikke har tilknytning til yrkesutøvelsen. Det vil da ofte ikke være aktuelt med faglig pålegg, men det kan likevel være behov for en synlig reaksjon for å ivareta formålet om å opprettholde tilliten til helsepersonell som yrkesgruppe. Stavanger kommune mener dette kan tale for å beholde advarsel som reaksjonsform. Hvorvidt advarsel fremdeles også vil kunne være aktuelt i andre saker enn tillitsbruddssaker, avhenger av om terskelen for å reagere med begrensninger i autorisasjon senkes. Kommunen støtter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering av at det i flere tilfeller der det gis advarsel i dag, med fordel heller burde vært gitt begrenset autorisasjon. Dersom tilsynsmyndighetene i større grad reagerer med begrensninger i autorisasjon, blir behovet for advarsel som reaksjonsform mindre. Stavanger kommune støtter forslaget om en endring i regelverket som gir statsforvalteren større frihet til å vurdere om og hvordan anmodninger om tilsyn skal følges opp. Erfaringsmessig har statsforvalteren lang saksbehandlingstid i en del tilsynssaker, noe som bl.a. skyldes stort sakstilfang. Lang saksbehandlingstid representerer ofte en merbelastning for involvert helsepersonell, pasienter og pårørende. I tillegg har statsforvalterens konklusjon gjerne mer begrenset læringsverdi når den kommer lenge etter hendelsen. Det vil etter Stavanger kommunes syn bidra til kvalitet og pasientsikkerhet at statsforvalteren i større grad bruker ressursene på de alvorligste sakene og frigjør ressurser fra andre saker. Stavanger kommune er på det rene med at en omprioritering av saker hos statsforvalteren vil medføre at helse- og omsorgstjenesten i større grad må besvare denne type henvendelser. Kommunen har ikke motforestillinger til dette. I mange tilfeller er helse- og omsorgstjenesten nærmere til å håndtere anmodninger om vurdering av pliktbrudd og ha den direkte dialogen med pasienter/pårørende enn tilsynsmyndighetene. Stavanger kommune mener imidlertid det ikke er nødvendig å presisere denne forpliktelsen ytterligere i lov. For kommunale helse- og omsorgstjeneste følger det allerede en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, og en informasjonsplikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2a og pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3. En forpliktelse til å håndtere henvendelser og klager og ha dialog med pasienter og pårørende vil også ligge implisitt i kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen mener forpliktelsen ved dette er tilstrekkelig regulert i lovverket. Med hilsen Eli Karin Fosse Ragnhild Øvrebø direktør saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"