Kapittel 12 Arbeid, likeverdige tjenester og kommunenes økonomi
12.6.1 Gode vilkår for arbeidsinkludering i offentlig sektor
Bærum kommune mener det er positivt at det gjøres en vurdering av hvordan dagens arbeidsmarkedsreguleringer er til hinder for at folk kan prøve seg i arbeidslivet. Bærum kommune støtter vurderingene knyttet til virkemidler som økt grad av hospitering, midlertidige stillinger og ikke minst trainee-programmet. Her ligger det er positivt potensiale for kommunene. I tillegg til å vurdere konkrete barrierer knyttet til dagens arbeidsmarkedsreguleringer, er det viktig å også adressere eventuelle økonomiske insentiver for den enkelte så vel som kommunene som arbeidsgiver for å lykkes med arbeidsinkluderingen.
12.6.2 Lokalt tilpassede arbeidsmarkedstiltak i utsatte områder
Bærum kommune er positiv til at det undersøkes om dagens ressursfordelingsmodell i tilstrekkelig grad tar hensyn til effekten av at arbeidsmarkedstiltak er fysisk plassert i lokalsamfunnene med spesialtilpassede og eventuelt lokalt forankrede tiltak.
12.6.3 Koordinert innsats for næringsutvikling i utsatte områder
Bærum kommune mener koordinert innsats for næringsutvikling i utsatte områder kan være et effektfullt tiltak i levekårsutsatte områder. Innsatsen må tilpasses de enkelte områdene, samtidig som den bør være i tråd med kommunens mål og prioriterte satsingsområder.
Det oppleves positivt at Merkur-programmet er fremholdt som eksempel på en statlig satsing som kan ha overføringsverdi til levelårsutsatte områder. Det legges til grunn at det ikke bare er avgrenset til kompetanseheving og erfaringsoverføring, men at også Merkur-programmets ordninger, med investeringsstøtte, utviklingsstøtte og servicestøtte legges til grunn.
Videre vurderes det som positivt at utvalget mener støtteordninger for gründere kan være viktig. Det understrekes at støtteordningene må være tilstrekkelig differensiert, slik at de treffer gründere og sosiale entreprenører i ulike faser og ulike områder. Der enkelte har behov for tilskudd til gjennomføring av konkrete piloter eller oppskalering, har andre behov for grunnleggende råd og veiledning om hvordan de etablerer bedriften, hvilke tillatelser som trengs med mer. Dette spennet må gjenspeiles i en vellykket støtteordning for gründere og sosiale entreprenører.
12.6.4 Kompensere for høye utgifter i utsatte byområder gjennom inntektssystemet
Bærum kommune mener det er positivt at utvalget adresserer det faktum at mye av den forebyggende og kompenserende innsatsen som trengs i levekårsutsatte områder ikke nødvendigvis er forankret i velferdstjenester av nasjonal karakter, og at det heller ikke er knyttet sterke nasjonale føringer til den. Dette innebærer i praksis at det er kommunene, som gjennom prioritering av egne budsjetter, må finne midler til forebyggende og kompenserende innsatser i disse områdene.
Vi vil i denne sammenheng også peke på KS storbynettverk sitt arbeid med boligpolitikk og boligsosiale forhold. Storbynettverket har pekt på at det er dyrt for kommuner i pressområdene å fremskaffe boliger. Storbynettverket er positiv til at boligpolitiske virkemidler bør bidra til en variert befolkningssammensetning, men har samtidig påpekt at dette blir krevende når boligsosiale forhold ikke er hensyntatt i kommunenes inntektssystem.
KS Storbynettverk har derfor bedt om at utvalget som jobbet med nytt inntektssystem for kommunene også vurderer om boligsosiale formål bør inkluderes i kostnadsnøkkelen, eller om pressområdene bør hensyntas på andre måter i inntektssystemet for kommunene.
12.6.5 Levekårsdata og indikatorer på områdenivå
Bærum kommune er enig i utvalgets anbefaling og ønsker at det skal være lettere og rimeligere å få tilgang til levekårsdata på områdenivå enn det er nå. Dette vil være nyttig i forhold til å oppfylle kommunes forpliktelser etter Folkehelselovens §5. Kunnskap om levekårsutviklingen i ulike boområder kan være nyttig for å prioritere ressursbruken innenfor ulike sektorer som utdanning, helse, fritidstilbud, bolig, politi og annet. Det kan også være nyttig for å vurdere behovet for særskilte områdesatsinger. Den vil også være nyttig i forhold til å kunne evaluere effekt av ulike tiltak som er satt i verk. Kommunen støtter forslaget om et felles analyseopplegg for kommunene som kan utvikle indikatorer og bidra til at dataene analyseres likt slik at man kan sammenlikne på tvers av kommuner.
Bærum kommune mener det er positivt at det gjøres en vurdering av hvordan dagens arbeidsmarkedsreguleringer er til hinder for at folk kan prøve seg i arbeidslivet. Bærum kommune støtter vurderingene knyttet til virkemidler som økt grad av hospitering, midlertidige stillinger og ikke minst trainee-programmet. Her ligger det er positivt potensiale for kommunene. I tillegg til å vurdere konkrete barrierer knyttet til dagens arbeidsmarkedsreguleringer, er det viktig å også adressere eventuelle økonomiske insentiver for den enkelte så vel som kommunene som arbeidsgiver for å lykkes med arbeidsinkluderingen.
12.6.2 Lokalt tilpassede arbeidsmarkedstiltak i utsatte områder
Bærum kommune er positiv til at det undersøkes om dagens ressursfordelingsmodell i tilstrekkelig grad tar hensyn til effekten av at arbeidsmarkedstiltak er fysisk plassert i lokalsamfunnene med spesialtilpassede og eventuelt lokalt forankrede tiltak.
12.6.3 Koordinert innsats for næringsutvikling i utsatte områder
Bærum kommune mener koordinert innsats for næringsutvikling i utsatte områder kan være et effektfullt tiltak i levekårsutsatte områder. Innsatsen må tilpasses de enkelte områdene, samtidig som den bør være i tråd med kommunens mål og prioriterte satsingsområder.
Det oppleves positivt at Merkur-programmet er fremholdt som eksempel på en statlig satsing som kan ha overføringsverdi til levelårsutsatte områder. Det legges til grunn at det ikke bare er avgrenset til kompetanseheving og erfaringsoverføring, men at også Merkur-programmets ordninger, med investeringsstøtte, utviklingsstøtte og servicestøtte legges til grunn.
Videre vurderes det som positivt at utvalget mener støtteordninger for gründere kan være viktig. Det understrekes at støtteordningene må være tilstrekkelig differensiert, slik at de treffer gründere og sosiale entreprenører i ulike faser og ulike områder. Der enkelte har behov for tilskudd til gjennomføring av konkrete piloter eller oppskalering, har andre behov for grunnleggende råd og veiledning om hvordan de etablerer bedriften, hvilke tillatelser som trengs med mer. Dette spennet må gjenspeiles i en vellykket støtteordning for gründere og sosiale entreprenører.
12.6.4 Kompensere for høye utgifter i utsatte byområder gjennom inntektssystemet
Bærum kommune mener det er positivt at utvalget adresserer det faktum at mye av den forebyggende og kompenserende innsatsen som trengs i levekårsutsatte områder ikke nødvendigvis er forankret i velferdstjenester av nasjonal karakter, og at det heller ikke er knyttet sterke nasjonale føringer til den. Dette innebærer i praksis at det er kommunene, som gjennom prioritering av egne budsjetter, må finne midler til forebyggende og kompenserende innsatser i disse områdene.
Vi vil i denne sammenheng også peke på KS storbynettverk sitt arbeid med boligpolitikk og boligsosiale forhold. Storbynettverket har pekt på at det er dyrt for kommuner i pressområdene å fremskaffe boliger. Storbynettverket er positiv til at boligpolitiske virkemidler bør bidra til en variert befolkningssammensetning, men har samtidig påpekt at dette blir krevende når boligsosiale forhold ikke er hensyntatt i kommunenes inntektssystem.
KS Storbynettverk har derfor bedt om at utvalget som jobbet med nytt inntektssystem for kommunene også vurderer om boligsosiale formål bør inkluderes i kostnadsnøkkelen, eller om pressområdene bør hensyntas på andre måter i inntektssystemet for kommunene.
12.6.5 Levekårsdata og indikatorer på områdenivå
Bærum kommune er enig i utvalgets anbefaling og ønsker at det skal være lettere og rimeligere å få tilgang til levekårsdata på områdenivå enn det er nå. Dette vil være nyttig i forhold til å oppfylle kommunes forpliktelser etter Folkehelselovens §5. Kunnskap om levekårsutviklingen i ulike boområder kan være nyttig for å prioritere ressursbruken innenfor ulike sektorer som utdanning, helse, fritidstilbud, bolig, politi og annet. Det kan også være nyttig for å vurdere behovet for særskilte områdesatsinger. Den vil også være nyttig i forhold til å kunne evaluere effekt av ulike tiltak som er satt i verk. Kommunen støtter forslaget om et felles analyseopplegg for kommunene som kan utvikle indikatorer og bidra til at dataene analyseres likt slik at man kan sammenlikne på tvers av kommuner.
Kapittel 13 Barnehage, skole og andre tjenester til barn og unge
13.4.1 Ingen skal betale mer enn en viss andel av inntekten sin til barnehage og SFO
Bærum kommune mener staten må kompensere kommunene for eventuelt bortfall av foreldrebetaling i barnehage og SFO, samt kompensere for økte kostnader knyttet til etablering av flere barnehageplasser dersom innføring av utvalgets forslag øker kostnadene knyttet til dette ytterligere.
13.4.2 Gratis heltidstilbud i barnehage for alle fire- og femåringer (flertallsforslag)
Et flertall i utvalget har foreslått at barnehagen gjøres gratis for alle barn i alderen fire og fem år, det
Bærum kommune mener staten må kompensere kommunene for økte utgifter og tapte inntekter dersom dette innføres. Tiltaket innebærer også trolig større etterspørsel etter barnehageplasser. Dette kan føre til en merkostnad for kommunen.
13.4.3 Avvikle kontantstøtten helt eller omgjøre den til ventestøtte (flertallsforslag)
Bærum kommune har ikke tatt stilling til dette flertallsforslaget.
13.4.4 Endre opptaksregler til barnehage
Bærum kommune støtter dette forslaget og ser at det kan være hensiktsmessig å ha mandat til å i større grad kunne styre sammensetninger av barnegrupper i noen barnehager. Det er også hensiktsmessig at private barnehager kan pålegges å ta hensyn til en mer variert barnegruppe ved tildeling av plass.
13.4.5 Øke grunnbemanningen og pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder (flertallsforslag)
Bærum kommune understreker at dersom forslaget gjennomføres, får det økonomiske konsekvenser i form av behov for økte midler i kommunene.
13.4.6 Forsøk med obligatorisk, gratis heldagsskole
Bærum kommune støtter opp om utvalgets vurdering av tidlig innsats. Vi deler også utvalgets bekymring for manglende økonomisk kompensasjon for kommunene som følge av ny rammeplan for SFO. For de kommunene som deltar i forsøket med obligatorisk gratis heldagsskole vil det medføre økte kostnader både i forhold til ansatte, men også kostnader knyttet til plass og aktiviteter. Dersom forsøket gjennomføres, må det på et tidlig tidspunkt avklares hvordan disse merkostnadene fordeles mellom stat og forsøkskommunene.
13.3.7 Fastsette sosioøkonomiske kriterier for lærernormen
Bærum kommune avventer først og fremst Stortingets behandling av revidert Opplæringslov hvor utvalget foreslår å avvikle ordningen med lærernorm. Imidlertid støtter Bærum kommune forslaget om lokalt handlingsrom til å allokere mer lærerressurser til skoler i levekårsutsatte områder om nasjonal ordning med lærernorm videreføres.
13.4.8 Utrede konsekvenser av nærskoleprinsippet
Bærum kommune¬ ønsker økt kunnskap om nærskoleprinsippet velkommen.
13.3.9 Innføre tilbud om ekstra skoleår etter grunnskolen (flertallsforslag)
Bærum kommune opplever tiltaket som positivt. Vi legger til grunn at dette vil være et nasjonalt tilbud, og ikke medføre økte kostnader for kommunene. Bærum kommune viser også til høringsutkast til revidert Opplæringslov og utvalgets anbefaling om at det 11.skoleåret legges som tilbud ved videregående skole for å øke fellesskap og tilknytning til aktuell aldersgruppe.
13.4.10 Videreføre fylkeskommunens mulighet til å velge inntaksmodell til videregående opplæring
Bærum kommune er på prinsipielt grunnlag enig i at fylkeskommunene må ha frihet å vurdere hvilke inntaksmodeller for opplæring som er best tilpasset lokale utfordringer. Vi vil likevel understreke at disse vurderingene må være kunnskapsbaserte og forutsigbare.
13.4.11 Utrede inntaksmodeller for videregående opplæring
Bærum kommune er enig i at det er behov for mer kunnskap om inntaksmodellenes betydning for segregering.
13.4.12 Styrke familievernkontorer
Bærum kommune støtter forslaget om å styrke kapasiteten til familievernkontorer da de er en viktig samarbeidspartner for kommunen i det forebyggende og behandlende arbeidet med barn og unge og deres familier.
Bærum kommune mener staten må kompensere kommunene for eventuelt bortfall av foreldrebetaling i barnehage og SFO, samt kompensere for økte kostnader knyttet til etablering av flere barnehageplasser dersom innføring av utvalgets forslag øker kostnadene knyttet til dette ytterligere.
13.4.2 Gratis heltidstilbud i barnehage for alle fire- og femåringer (flertallsforslag)
Et flertall i utvalget har foreslått at barnehagen gjøres gratis for alle barn i alderen fire og fem år, det
Bærum kommune mener staten må kompensere kommunene for økte utgifter og tapte inntekter dersom dette innføres. Tiltaket innebærer også trolig større etterspørsel etter barnehageplasser. Dette kan føre til en merkostnad for kommunen.
13.4.3 Avvikle kontantstøtten helt eller omgjøre den til ventestøtte (flertallsforslag)
Bærum kommune har ikke tatt stilling til dette flertallsforslaget.
13.4.4 Endre opptaksregler til barnehage
Bærum kommune støtter dette forslaget og ser at det kan være hensiktsmessig å ha mandat til å i større grad kunne styre sammensetninger av barnegrupper i noen barnehager. Det er også hensiktsmessig at private barnehager kan pålegges å ta hensyn til en mer variert barnegruppe ved tildeling av plass.
13.4.5 Øke grunnbemanningen og pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder (flertallsforslag)
Bærum kommune understreker at dersom forslaget gjennomføres, får det økonomiske konsekvenser i form av behov for økte midler i kommunene.
13.4.6 Forsøk med obligatorisk, gratis heldagsskole
Bærum kommune støtter opp om utvalgets vurdering av tidlig innsats. Vi deler også utvalgets bekymring for manglende økonomisk kompensasjon for kommunene som følge av ny rammeplan for SFO. For de kommunene som deltar i forsøket med obligatorisk gratis heldagsskole vil det medføre økte kostnader både i forhold til ansatte, men også kostnader knyttet til plass og aktiviteter. Dersom forsøket gjennomføres, må det på et tidlig tidspunkt avklares hvordan disse merkostnadene fordeles mellom stat og forsøkskommunene.
13.3.7 Fastsette sosioøkonomiske kriterier for lærernormen
Bærum kommune avventer først og fremst Stortingets behandling av revidert Opplæringslov hvor utvalget foreslår å avvikle ordningen med lærernorm. Imidlertid støtter Bærum kommune forslaget om lokalt handlingsrom til å allokere mer lærerressurser til skoler i levekårsutsatte områder om nasjonal ordning med lærernorm videreføres.
13.4.8 Utrede konsekvenser av nærskoleprinsippet
Bærum kommune¬ ønsker økt kunnskap om nærskoleprinsippet velkommen.
13.3.9 Innføre tilbud om ekstra skoleår etter grunnskolen (flertallsforslag)
Bærum kommune opplever tiltaket som positivt. Vi legger til grunn at dette vil være et nasjonalt tilbud, og ikke medføre økte kostnader for kommunene. Bærum kommune viser også til høringsutkast til revidert Opplæringslov og utvalgets anbefaling om at det 11.skoleåret legges som tilbud ved videregående skole for å øke fellesskap og tilknytning til aktuell aldersgruppe.
13.4.10 Videreføre fylkeskommunens mulighet til å velge inntaksmodell til videregående opplæring
Bærum kommune er på prinsipielt grunnlag enig i at fylkeskommunene må ha frihet å vurdere hvilke inntaksmodeller for opplæring som er best tilpasset lokale utfordringer. Vi vil likevel understreke at disse vurderingene må være kunnskapsbaserte og forutsigbare.
13.4.11 Utrede inntaksmodeller for videregående opplæring
Bærum kommune er enig i at det er behov for mer kunnskap om inntaksmodellenes betydning for segregering.
13.4.12 Styrke familievernkontorer
Bærum kommune støtter forslaget om å styrke kapasiteten til familievernkontorer da de er en viktig samarbeidspartner for kommunen i det forebyggende og behandlende arbeidet med barn og unge og deres familier.
Kapittel 14 Byutvikling og bolig
14.6.1 Føringer for en sosialt balansert byutvikling
Bærum kommune mener det er positivt at staten benytter Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging for å synliggjøre forventingene til kommunenes arealplanlegging. Dette bidrar til forutsigbarhet både for kommunene, for utbyggere og for andre som forbruker arealene i en kommune. Å forsterke statlige forventinger til en sosialt balansert byutvikling gjennom revisjon av Statlige planretningslinjer og Nasjonale forventinger, vurderes følgelig som positivt. I tillegg bør det vurderes om de nye forventingene bør følges opp av ytterligere insentiver gjennom for eksempel støtteordninger for å motivere både kommuner og utbyggere til å utvikle trygge og stabile bomiljø med variert boligsammensetning for leie og eie i alle livsfaser.
14.6.2 Mulighet til å stille krav om boligens disposisjonsform i arealplaner
Bærum kommune er positiv til muligheten om å kunne stille krav om disposisjonsform. Forslaget er i tråd med anbefalingene som kom frem gjennom evalueringen av plan- og bygningsloven fra 2018 (EVAPLAN), gjennomført på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er også i tråd med KS Storbynettverk sine forventinger til boligpolitiske virkemidler.
Bærum kommune stiller seg bak Storbynettverkets støtte til utvalgets forslag om at det bør vurderes om kommunene skal kunne angi at en andel boliger skal være kommunale boliger eller boliger med kommunal tildelingsrett. Og videre at det vil være hensiktsmessig å få utredet rammene for utbyggingsavtaler og særlig mulighetene for å benytte finansieringsbidragene mer fritt. Særlig i pressområdene har det å få regulert en tomt til boligformål stor gevinst for grunneiere. Storbynettverket har derfor pekt på at det er rimelig å kreve at en andel av disse planskapte verdiene skal bidra til å løse behovet for rimeligere boliger.
Borettslagsloven legger begrensinger for framleie, og gjør borettslagsboliger ofte mindre attraktive for investeringskjøp. Bærum kommune mener muligheten til å stille krav om boligens disposisjonsform vil gi kommunene et virkemiddel for å sikre at nybygde boliger blir solgt til folk som skal bo i boligen selv, og følgelig kunne bidra til mer stabile bomiljøer. Dette er også i tråd med anbefalingene fra EVAPLAN og Storbynettverket.
14.6.3 Redusere kostnadene ved å kjøpe kommunale boliger i områder med høye boligpriser
Bærum kommune anser 10-prosentregelen som et nyttig virkemiddel, men vil understreke utvalgets vurdering av at dette fortsatt er en kostnadskrevende ordning for kommunene. Vi vil i den forbindelse fremholde KS Storbynettverk sitt ønske om en vurdering av om Husbankens samlede låne- og tilskuddsportefølje er utformet på den beste måten for å møte både den enkeltes og kommunenes behov. Vi støtter også å utrede muligheten av å inngå utbyggingsavtaler om kjøp og leie av kommunale boliger under markedspris.
14.6.4 Bedre muligheter for boligeie for lavinntektsfamilier i ulike deler av byen
Bærum kommune er positiv til at en differensiering av boutgiftstakene i bostøtten vurderes. Boutgiftstaket har ikke holdt tritt med prisutviklingen. Storbynettverket har bedt om at boutgiftstaket i pressområdene må reflektere det faktiske kostnadsnivået slik at ordningen treffer godt for innbyggerne.
14.6.5 Kvalitetssjekk av utleieforhold med husleiestøtte
Bærum kommune stiller seg bak utvalgets vurdering. At staten utvikler felles verktøy for kvalitetssjekk vil være til stor hjelp for den enkelte kommune, og vil samtidig bidra til likebehandling og forutsigbarhet over kommunegrensene.
14.6.6 Utrede bostøtten til barnefamilier i storbyene
Bærum kommune stiller seg bak utvalgets vurdering.
14.6.7 Utvide bomiljøtilskuddet til andre levekårsutsatte områder
Bærum kommune er i utgangspunktet positiv til forslaget om at bomiljøtilskuddet videreføres som et separat statlig tilskudd, uavhengig av tilskudd til områdesatsinger. Det er også positivt at bomiljøtilskuddet utvides til andre områder enn der hvor det er inngått avtale om områdesatsing. Vi legger til grunn at det i utforming av kriterier for tilskuddsordningen, søknads- og rapporteringskriterier er samsvar mellom tilskuddsordningens størrelse, tilskuddsordningens målgruppe og kompleksitet i ordningen, som reduserer terskelen for å søke om tilskudd. Videre vil vi understreke viktigheten av at et statlig tildelt bomiljøtilskudd bør virke forsterkende på kommunale og lokale bomiljøtiltak innenfor samme geografiske område.
Bærum kommune mener det er positivt at staten benytter Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging for å synliggjøre forventingene til kommunenes arealplanlegging. Dette bidrar til forutsigbarhet både for kommunene, for utbyggere og for andre som forbruker arealene i en kommune. Å forsterke statlige forventinger til en sosialt balansert byutvikling gjennom revisjon av Statlige planretningslinjer og Nasjonale forventinger, vurderes følgelig som positivt. I tillegg bør det vurderes om de nye forventingene bør følges opp av ytterligere insentiver gjennom for eksempel støtteordninger for å motivere både kommuner og utbyggere til å utvikle trygge og stabile bomiljø med variert boligsammensetning for leie og eie i alle livsfaser.
14.6.2 Mulighet til å stille krav om boligens disposisjonsform i arealplaner
Bærum kommune er positiv til muligheten om å kunne stille krav om disposisjonsform. Forslaget er i tråd med anbefalingene som kom frem gjennom evalueringen av plan- og bygningsloven fra 2018 (EVAPLAN), gjennomført på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er også i tråd med KS Storbynettverk sine forventinger til boligpolitiske virkemidler.
Bærum kommune stiller seg bak Storbynettverkets støtte til utvalgets forslag om at det bør vurderes om kommunene skal kunne angi at en andel boliger skal være kommunale boliger eller boliger med kommunal tildelingsrett. Og videre at det vil være hensiktsmessig å få utredet rammene for utbyggingsavtaler og særlig mulighetene for å benytte finansieringsbidragene mer fritt. Særlig i pressområdene har det å få regulert en tomt til boligformål stor gevinst for grunneiere. Storbynettverket har derfor pekt på at det er rimelig å kreve at en andel av disse planskapte verdiene skal bidra til å løse behovet for rimeligere boliger.
Borettslagsloven legger begrensinger for framleie, og gjør borettslagsboliger ofte mindre attraktive for investeringskjøp. Bærum kommune mener muligheten til å stille krav om boligens disposisjonsform vil gi kommunene et virkemiddel for å sikre at nybygde boliger blir solgt til folk som skal bo i boligen selv, og følgelig kunne bidra til mer stabile bomiljøer. Dette er også i tråd med anbefalingene fra EVAPLAN og Storbynettverket.
14.6.3 Redusere kostnadene ved å kjøpe kommunale boliger i områder med høye boligpriser
Bærum kommune anser 10-prosentregelen som et nyttig virkemiddel, men vil understreke utvalgets vurdering av at dette fortsatt er en kostnadskrevende ordning for kommunene. Vi vil i den forbindelse fremholde KS Storbynettverk sitt ønske om en vurdering av om Husbankens samlede låne- og tilskuddsportefølje er utformet på den beste måten for å møte både den enkeltes og kommunenes behov. Vi støtter også å utrede muligheten av å inngå utbyggingsavtaler om kjøp og leie av kommunale boliger under markedspris.
14.6.4 Bedre muligheter for boligeie for lavinntektsfamilier i ulike deler av byen
Bærum kommune er positiv til at en differensiering av boutgiftstakene i bostøtten vurderes. Boutgiftstaket har ikke holdt tritt med prisutviklingen. Storbynettverket har bedt om at boutgiftstaket i pressområdene må reflektere det faktiske kostnadsnivået slik at ordningen treffer godt for innbyggerne.
14.6.5 Kvalitetssjekk av utleieforhold med husleiestøtte
Bærum kommune stiller seg bak utvalgets vurdering. At staten utvikler felles verktøy for kvalitetssjekk vil være til stor hjelp for den enkelte kommune, og vil samtidig bidra til likebehandling og forutsigbarhet over kommunegrensene.
14.6.6 Utrede bostøtten til barnefamilier i storbyene
Bærum kommune stiller seg bak utvalgets vurdering.
14.6.7 Utvide bomiljøtilskuddet til andre levekårsutsatte områder
Bærum kommune er i utgangspunktet positiv til forslaget om at bomiljøtilskuddet videreføres som et separat statlig tilskudd, uavhengig av tilskudd til områdesatsinger. Det er også positivt at bomiljøtilskuddet utvides til andre områder enn der hvor det er inngått avtale om områdesatsing. Vi legger til grunn at det i utforming av kriterier for tilskuddsordningen, søknads- og rapporteringskriterier er samsvar mellom tilskuddsordningens størrelse, tilskuddsordningens målgruppe og kompleksitet i ordningen, som reduserer terskelen for å søke om tilskudd. Videre vil vi understreke viktigheten av at et statlig tildelt bomiljøtilskudd bør virke forsterkende på kommunale og lokale bomiljøtiltak innenfor samme geografiske område.
Kapittel 15 Områdesatsing
15.5.1 Opprette to nye tilskuddsordninger og avvikle de eksisterende
Bærum kommune støtter forslaget om å inkludere dagens tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Dette fordi det å søke på, rapportere og følge opp prosjekter er ressurskrevende. Prosjektfinansiering kan føre til at det stadig blir satt i gang nye prosjekter framfor å sørge for en stabil innsats i de ordinære tjenestene. Det kan være vanskelig å få videreført prosjektene i ordinær drift selv om de er vellykkede.
15.5.2 Bedre effektstudier av områdesatsinger
Bærum kommune mener store og ressurskrevende tiltak og satsinger i større grad bør følges opp med forsking. Både for å dokumentere effekt, og for å kunne hente ut læring, justere og målrette tiltakene og satsingene ytterligere. På prinsipielt grunnlag er vi derfor positiv til at staten finansierer langsiktig forskning på effekter av norske områdesatsinger.
Bærum kommune støtter forslaget om å inkludere dagens tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Dette fordi det å søke på, rapportere og følge opp prosjekter er ressurskrevende. Prosjektfinansiering kan føre til at det stadig blir satt i gang nye prosjekter framfor å sørge for en stabil innsats i de ordinære tjenestene. Det kan være vanskelig å få videreført prosjektene i ordinær drift selv om de er vellykkede.
15.5.2 Bedre effektstudier av områdesatsinger
Bærum kommune mener store og ressurskrevende tiltak og satsinger i større grad bør følges opp med forsking. Både for å dokumentere effekt, og for å kunne hente ut læring, justere og målrette tiltakene og satsingene ytterligere. På prinsipielt grunnlag er vi derfor positiv til at staten finansierer langsiktig forskning på effekter av norske områdesatsinger.
Kapittel 16 Fritid, deltakelse og lokalsamfunn
16.5.1 Styrke tilbudet til ungdom – fritidsaktiviteter, møteplasser og deltids- og sommerjobber
Bærum kommune støtter forslaget da en styrking av tilbudet til ungdom vil være viktig for å redusere ungt utenforskap, styrke det organisert og uorganiserte fritidstilbudet og bidra til økt arbeidserfaring, referanser og egne penger for ungdom. Dette er særlig viktig for ungdom i utsatte grupper.
16.5.2 Opprette en tilskuddsordning til nærmiljøarenaer i utsatte områder
Bærum kommune støtter forslaget da en slik tilskuddsordning vil gjøre det mulig å kunne søke om midler til prosjekter som ikke er dekket fra egne finansieringskilder.
16.5.3 Kunnskap om effekter av lokalsamfunnsarbeid
Bærum kommune støtter dette forslaget da det kan være nyttig å lære av andre for så å bruke dette i videre arbeid med egne satsninger.
Bærum kommune støtter forslaget da en styrking av tilbudet til ungdom vil være viktig for å redusere ungt utenforskap, styrke det organisert og uorganiserte fritidstilbudet og bidra til økt arbeidserfaring, referanser og egne penger for ungdom. Dette er særlig viktig for ungdom i utsatte grupper.
16.5.2 Opprette en tilskuddsordning til nærmiljøarenaer i utsatte områder
Bærum kommune støtter forslaget da en slik tilskuddsordning vil gjøre det mulig å kunne søke om midler til prosjekter som ikke er dekket fra egne finansieringskilder.
16.5.3 Kunnskap om effekter av lokalsamfunnsarbeid
Bærum kommune støtter dette forslaget da det kan være nyttig å lære av andre for så å bruke dette i videre arbeid med egne satsninger.
Kapittel 17 Bosetting av flyktninger
17.4.1 Nytt kriterium om at flyktninger ikke bør bosettes i utsatte områder
Bærum kommune støtter intensjonen i forslaget slik at man oppnår en størst mulig grad av inkludering. Når et område oppfattes å ha opphoping av levekårsutfordringer kan variere fra kommune til kommune. Forslaget vil innebære økonomiske og administrative kostnader med å skaffe flere boliger til flyktninger i noen deler av kommunen når bosettingen i andre deler av kommunen skal reduseres/unngås.
Bærum kommune støtter intensjonen i forslaget slik at man oppnår en størst mulig grad av inkludering. Når et område oppfattes å ha opphoping av levekårsutfordringer kan variere fra kommune til kommune. Forslaget vil innebære økonomiske og administrative kostnader med å skaffe flere boliger til flyktninger i noen deler av kommunen når bosettingen i andre deler av kommunen skal reduseres/unngås.