Til Kunnskapsdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementet
Høringssvar fra Den Norske Turistforening vedr. NOU: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle
Vi viser til høring på NOU: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle som ble sendt på høring 03.02.2021. Den Norske Turistforening sender med dette sitt høringssvar.
Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 320 000 medlemmer. Organisasjonen består av 57 foreninger med tilknyttede lokallag. DNT arbeider for å fremme et enkelt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier.
Våre kommentarer og innspill vil i hovedsak dreie seg om det som angår friluftslivet og de delene av utredningen hvor det er naturlig å ha med innspill knyttet til dette.
Vi vil først og fremst berømme utvalget for arbeidet med innhenting og formidling av kunnskap om faktorer som fremmer trygge og gode boforhold, gode oppvekst og levekår, gode forutsetninger for integrering og positiv sosial utvikling. Utredningen tar for seg viktige elementer i det som er avgjørende for gode lokalsamfunn for alle og levekår i byer.
DNTs innspill oppsummert:
DNTs kommentarer til utredningen:
I utredningens del I, II og III trekker utvalget frem viktigheten av møteplasser og arenaer for å delta og samhandle, og at disse kan ha positive effekter for relasjonene på tvers av grupper, tillit mellom folk lokalt og den opplevde tilhørigheten til stedet folk bor. Nabolaget kan innskrenke beboernes livssjanser, men også gi muligheter. Kvalitetsforskjellene mellom boligområder bør utjevnes, og byutviklingen må bidra til å fordele goder og byrder mellom alle områder i kommunene. I utredningen beskrives goder som kultur- og fritidstilbud, grøntområder, tunneler og gode transportforbindelser. Her kunne utvalget vært enda tydeligere og utvidet begrepet grøntområder til lekeområder, nærnatur, parker og turstier nær der folk bor. Vi savner også beskrivelsen av gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer som er svært sentralt i, blant annet, Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029 – Sammen om aktive liv. Handlingsplanen understreker fysisk aktivitet som et nasjonalt hensyn på folkehelseområdet som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven. Utvalget kunne også med fordel nevnt Ferdselsåreprosjektet, et 5-årig prosjekt ledet av Miljødirektoratet med mål om å identifisere, ivareta og utvikle ferdselsårene, da også i nærnatur. Prosjektet skjer i tett samarbeid med fylkeskommunene og arbeidet med oppfølging av temaplanen i kommunens planverk. Sammenhengende nettverk av møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser kan sikres gjennom god planlegging.
Utredningen trekker frem forskning som støtter opp om viktigheten av å bo i nærhet til grøntområder for innbyggernes helse og livskvalitet og at denne er skjevfordelt. Barn og unge som bor i levekårsutsatte områder har eksempelvis mindre tilgang til dette enn barn og unge som bor i områder med høy sosioøkonomisk profil. DNT støtter opp om utvalgets innspill om at både stat og kommune må gis tydelige føringer som forplikter til å ta levekårshensyn gjennom planlegging og investeringer. Kommunene må få klare retningslinjer i sin dialog med utbyggere, grunneiere og naboer knyttet til byutvikling, fortetningsprosesser og opparbeidelse av nye boligområder.
Utredningens del IV; Strategier og tiltak har et forbedringspotensial når det kommer til foreslåtte tiltak knyttet til uteområder, grøntområder, nærnatur m.m. Situasjonsbeskrivelse, forskning, årsakssammenhenger og konsekvenser beskrevet i utredningens innledende kapitler (del I-III) følges ikke opp i foreslåtte strategier og tiltak.
Under kap. 13; Barnehage, skole og andre tjenester til barn og unge understreker utvalget hvor viktig det er å styrke skolen som møteplass og nabolagsarena. I utsatte områder som mangler andre allment tilgjengelige møteplasser, kan nettopp skolen som nærmiljøsenter legge til rette for å styrke det lokale fritidstilbudet og tilbudene fra frivillige organisasjoner i området. Vi mener det mangler tiltak som går på å sikre tilstrekkelig areal og kvalitet i utformingen av skolers og barnehagers uteområde. Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager har kommet med fire anbefalinger, oversendt Familie- og kulturkomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen, og Helse- og omsorgskomiteen 23.04.2021:
Under kap. 14; Byutvikling og bolig savner vi en situasjonsbeskrivelse av behovet for nærnaturområder og viktigheten av gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer når ny boligbygging planlegges.
DNT har følgende forslag til nytt tiltak under kap. 14:
Under kap. 16; Fritid, deltakelse og lokalsamfunn savner vi en beskrivelse av frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. Denne mener vi er betydelig, men at det også er behov for å styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. Norsk friluftsliv foreslo å lovfeste opplæring i friluftsliv og frivillighet i introduksjonsprogrammet i forbindelse med høring til ny integreringslov høsten 2020. Bakgrunnen for forslaget er erfaringene som er høstet fra samarbeidet mellom voksenopplæringer og friluftsorganisasjoner rundt om i landet. Erfaringer viser at denne typen samarbeid i stor grad bidrar til språkopplæring, gir nettverk, arbeidstrening, og bidrar til at deltakerne raskere forstår sosiale koder og strukturer.
Vi foreslår derfor å støtte opp om Norsk Friluftslivs forslag om at:
Utvalget fastslår at fritids- og nærmiljøtilbud kan kompensere for negative levekårsutfordringer og gjøre områder mer attraktive. I områder der mange barn vokser opp i familier med dårlig råd og trange boforhold, er det ekstra viktig at arenaer utenfor hjemmet, som nabolag og fritidstilbud, har god kvalitet. I følge FNs barnekonvensjon §31 har barn og unge rett til å delta i fritidsaktiviteter og kulturliv. Dette er også kjernen i fritidserklæringen. Vi støtter opp om utvalgets anbefaling om å gjøre fritidskortet tilgjengelig for alle barn. Barna må selv få lov til å velge hvilke fritidsaktiviteter de ønsker å delta på – noe som medfører at flere fritidsaktiviteter må få ta del i ordningen. Slik prøveordningen er i dag, er det vanskelig for mange friluftsorganisasjoner å bli en del av ordningen da mange av aktivitetene skiller seg fra andre fritidsaktiviteter. Eksempelvis er det ikke like vanlig med faste ukentlige aktiviteter, men heller aktiviteter av kortere varighet og i skolens ferier.
Utlånsordninger av sports- og friluftsutstyr nevnes av utvalget som et viktig tiltak for å senke terskelen for deltakelse på fritidsaktiviteter. Vi mener dette burde komme enda tydeligere frem og at det kom en anbefaling om å opprette utlånsordninger i alle landets kommuner, evt. interkommunale samarbeid der det er mest formålstjenlig. Utlånsordninger som BUA er i full frammarsj, men møter ofte utfordringer når det kommer til drift av tilbudene. Kommunene bør jobbe for å sikre finansiering på lik linje med kommunale tilbud som frivillighetssentraler, ungdomsklubber, idrettsanlegg og kulturhus. Det er svært krevende for kommuner og organisasjonene de gjerne samarbeider med dersom driften avhenger av tilskuddsordninger med årlige søknads- og rapporteringskrav. Denne typen tilbud er særlig viktig i levekårsutsatte områder, og bør derfor være høyt prioritert for å sikre aktiv deltakelse og gode lokalsamfunn for alle.
Høringssvar fra Den Norske Turistforening vedr. NOU: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle
Vi viser til høring på NOU: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle som ble sendt på høring 03.02.2021. Den Norske Turistforening sender med dette sitt høringssvar.
Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 320 000 medlemmer. Organisasjonen består av 57 foreninger med tilknyttede lokallag. DNT arbeider for å fremme et enkelt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier.
Våre kommentarer og innspill vil i hovedsak dreie seg om det som angår friluftslivet og de delene av utredningen hvor det er naturlig å ha med innspill knyttet til dette.
Vi vil først og fremst berømme utvalget for arbeidet med innhenting og formidling av kunnskap om faktorer som fremmer trygge og gode boforhold, gode oppvekst og levekår, gode forutsetninger for integrering og positiv sosial utvikling. Utredningen tar for seg viktige elementer i det som er avgjørende for gode lokalsamfunn for alle og levekår i byer.
DNTs innspill oppsummert:
DNTs kommentarer til utredningen:
I utredningens del I, II og III trekker utvalget frem viktigheten av møteplasser og arenaer for å delta og samhandle, og at disse kan ha positive effekter for relasjonene på tvers av grupper, tillit mellom folk lokalt og den opplevde tilhørigheten til stedet folk bor. Nabolaget kan innskrenke beboernes livssjanser, men også gi muligheter. Kvalitetsforskjellene mellom boligområder bør utjevnes, og byutviklingen må bidra til å fordele goder og byrder mellom alle områder i kommunene. I utredningen beskrives goder som kultur- og fritidstilbud, grøntområder, tunneler og gode transportforbindelser. Her kunne utvalget vært enda tydeligere og utvidet begrepet grøntområder til lekeområder, nærnatur, parker og turstier nær der folk bor. Vi savner også beskrivelsen av gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer som er svært sentralt i, blant annet, Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029 – Sammen om aktive liv. Handlingsplanen understreker fysisk aktivitet som et nasjonalt hensyn på folkehelseområdet som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven. Utvalget kunne også med fordel nevnt Ferdselsåreprosjektet, et 5-årig prosjekt ledet av Miljødirektoratet med mål om å identifisere, ivareta og utvikle ferdselsårene, da også i nærnatur. Prosjektet skjer i tett samarbeid med fylkeskommunene og arbeidet med oppfølging av temaplanen i kommunens planverk. Sammenhengende nettverk av møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser kan sikres gjennom god planlegging.
Utredningen trekker frem forskning som støtter opp om viktigheten av å bo i nærhet til grøntområder for innbyggernes helse og livskvalitet og at denne er skjevfordelt. Barn og unge som bor i levekårsutsatte områder har eksempelvis mindre tilgang til dette enn barn og unge som bor i områder med høy sosioøkonomisk profil. DNT støtter opp om utvalgets innspill om at både stat og kommune må gis tydelige føringer som forplikter til å ta levekårshensyn gjennom planlegging og investeringer. Kommunene må få klare retningslinjer i sin dialog med utbyggere, grunneiere og naboer knyttet til byutvikling, fortetningsprosesser og opparbeidelse av nye boligområder.
Utredningens del IV; Strategier og tiltak har et forbedringspotensial når det kommer til foreslåtte tiltak knyttet til uteområder, grøntområder, nærnatur m.m. Situasjonsbeskrivelse, forskning, årsakssammenhenger og konsekvenser beskrevet i utredningens innledende kapitler (del I-III) følges ikke opp i foreslåtte strategier og tiltak.
Under kap. 13; Barnehage, skole og andre tjenester til barn og unge understreker utvalget hvor viktig det er å styrke skolen som møteplass og nabolagsarena. I utsatte områder som mangler andre allment tilgjengelige møteplasser, kan nettopp skolen som nærmiljøsenter legge til rette for å styrke det lokale fritidstilbudet og tilbudene fra frivillige organisasjoner i området. Vi mener det mangler tiltak som går på å sikre tilstrekkelig areal og kvalitet i utformingen av skolers og barnehagers uteområde. Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager har kommet med fire anbefalinger, oversendt Familie- og kulturkomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen, og Helse- og omsorgskomiteen 23.04.2021:
Under kap. 14; Byutvikling og bolig savner vi en situasjonsbeskrivelse av behovet for nærnaturområder og viktigheten av gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer når ny boligbygging planlegges.
DNT har følgende forslag til nytt tiltak under kap. 14:
Under kap. 16; Fritid, deltakelse og lokalsamfunn savner vi en beskrivelse av frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. Denne mener vi er betydelig, men at det også er behov for å styrke samarbeidet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. Norsk friluftsliv foreslo å lovfeste opplæring i friluftsliv og frivillighet i introduksjonsprogrammet i forbindelse med høring til ny integreringslov høsten 2020. Bakgrunnen for forslaget er erfaringene som er høstet fra samarbeidet mellom voksenopplæringer og friluftsorganisasjoner rundt om i landet. Erfaringer viser at denne typen samarbeid i stor grad bidrar til språkopplæring, gir nettverk, arbeidstrening, og bidrar til at deltakerne raskere forstår sosiale koder og strukturer.
Vi foreslår derfor å støtte opp om Norsk Friluftslivs forslag om at:
Utvalget fastslår at fritids- og nærmiljøtilbud kan kompensere for negative levekårsutfordringer og gjøre områder mer attraktive. I områder der mange barn vokser opp i familier med dårlig råd og trange boforhold, er det ekstra viktig at arenaer utenfor hjemmet, som nabolag og fritidstilbud, har god kvalitet. I følge FNs barnekonvensjon §31 har barn og unge rett til å delta i fritidsaktiviteter og kulturliv. Dette er også kjernen i fritidserklæringen. Vi støtter opp om utvalgets anbefaling om å gjøre fritidskortet tilgjengelig for alle barn. Barna må selv få lov til å velge hvilke fritidsaktiviteter de ønsker å delta på – noe som medfører at flere fritidsaktiviteter må få ta del i ordningen. Slik prøveordningen er i dag, er det vanskelig for mange friluftsorganisasjoner å bli en del av ordningen da mange av aktivitetene skiller seg fra andre fritidsaktiviteter. Eksempelvis er det ikke like vanlig med faste ukentlige aktiviteter, men heller aktiviteter av kortere varighet og i skolens ferier.
Utlånsordninger av sports- og friluftsutstyr nevnes av utvalget som et viktig tiltak for å senke terskelen for deltakelse på fritidsaktiviteter. Vi mener dette burde komme enda tydeligere frem og at det kom en anbefaling om å opprette utlånsordninger i alle landets kommuner, evt. interkommunale samarbeid der det er mest formålstjenlig. Utlånsordninger som BUA er i full frammarsj, men møter ofte utfordringer når det kommer til drift av tilbudene. Kommunene bør jobbe for å sikre finansiering på lik linje med kommunale tilbud som frivillighetssentraler, ungdomsklubber, idrettsanlegg og kulturhus. Det er svært krevende for kommuner og organisasjonene de gjerne samarbeider med dersom driften avhenger av tilskuddsordninger med årlige søknads- og rapporteringskrav. Denne typen tilbud er særlig viktig i levekårsutsatte områder, og bør derfor være høyt prioritert for å sikre aktiv deltakelse og gode lokalsamfunn for alle.