Dato: 29.04.2021 Innlandet fylkeskommune sender med dette høringsvar på NOU 2020:16 Levekår i byer - gode lokalsamfunn for alle Høringsfrist er 30. april 2021 – det vil bli tatt forbehold i høringssvaret, som sendes digitalt innen fristen, om at det kan bli endring etter Fylkesutvalgets behandling av saksfremlegget 11. mai 2021 NOU 2020:16 Levekår i byer - gode lokalsamfunn for alle - høringsuttalelse Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud Fylkeskommunedirektørens konklusjon: Fylkeskommunedirektøren mener det er viktig å få klarlagt årsakssammenhenger knyttet til opphopning av levekårsproblemer for personer med innvandrerbakgrunn. Det er fylkeskommunedirektørens vurdering at problemstillingen er blitt belyst og analysert på en solid måte og fra ulike faglige innfallsvinkler. Fylkeskommunedirektøren støtter arbeid med strategier og tiltak for å bevare åpne og inkluderende byer, trygge og gode boforhold, gode oppvekst- og levekår, gode forutsetninger for integrering. Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets fem hovedanbefalinger: Gi barn og unge i utsatte byområder like muligheter Styrket og mer systematisk innsats i ordinære tjenester Styrke levekårshensyn i byutviklingen Tydeligere mål og ansvarsfordeling i områdesatsinger Behov for god ledelse og samarbeid på tvers Fylkeskommunedirektøren mener at selv om utredningen omhandler opphopning av levekårsproblemer i de største byene i Norge, vil faktakunnskapen i utredningen likevel ha betydning for mindre byer og distrikter da det også her er tendenser til opphopning av levekårsproblemer i for personer med innvandrerbakgrunn. Fylkeskommunedirektøren mener at regjeringen i det videre arbeid for å følge opp utredningen må samordne strategier og tiltak som er foreslått i NOU 2020:15 «Det handler om Norge». Regionale utviklingsaktører er viktige i et integreringsperspektiv, og det må på plass konkrete tiltak for å beholde innvandrere i små kommuner. Vurdering opp mot FNs bærekraftsmål: Helhetlig planlegging og tverrsektorielt samarbeid er nødvendig for å sikre bærekraftige byer og lokalsamfunn og som kan gi grunnlag for å bekjempe fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og fremme helse og livskvalitet i befolkningen. Det kan bidra til å fremme inkludering og sikre like muligheter for alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status. Sentralt i utredningen er FNs Bærekraftsmål 1.Utrydde fattigdom, 2.Utrydde sult, 3.God helse og livskvalitet, 4.Mindre ulikhet, 5.Likestilling mellom kjønnene 8.Anstendig arbeid og økonomisk vekst,10. Mindre ulikhet, 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn og 17. Samarbeid for å nå mål. Generell vurdering: De tre første delene av utredningen er en grundig situasjonsbeskrivelse og gjennomgang av kunnskap knyttet til opphopning av levekårsproblemer på individ og samfunnsnivå. Dette grunnlaget vil være nyttig kunnskapskilde for at flere skal få forståelse og oversikt over utfordringene og kunne innlemme kunnskapen i eget arbeidsfelt. Innlandsstrategien ble vedtatt av fylkestinget 23.09.2020 og gir retning for prioritert politikk for perioden 2020-2024 og bygger på FNs 17 bærekraftsmål. Det skal arbeides for å realisere eventyrlige muligheter i Innlandet gjennom bl.a. bærekraftig ressursforvaltning som gir utvikling og nye arbeidsplasser og levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder. Innlandsstrategien legges til grunn ved arbeid med nye regionale planer. En av de tre nye planene er Regional plan for det inkluderende Innlandet. Høringssvar til NOU 2020:16 er utarbeidet med utgangspunkt i Innlandsstrategien og arbeidet med Regional plan for det inkluderende innlandet. By- og boligutvikling Kvalitet i byutvikling gjennom fortetting, omforming og nye byområder er en utfordring også i byområder i Innlandet. Likeledes behovet for å jobbe aktivt med å utvikle mangfoldige og robuste lokalsamfunn med et bredt utvalg av boliger og boformer. Flere av våre byer og tettsteder opplever at opprustede områder ofte domineres av eldre med høyere inntekter gjennom gentrifisering (innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne i sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper). Samtidig er det en opphoping av levekårsutfordringer i andre bydeler og nabokommuner. Vi ser derfor behov for flere virkemidler for å sikre utjevning mot tendenser til segregering også utenfor storbyene, både på regionalt og kommunalt nivå. Det bør legges til rette for å prioritere en ekstraordinær innsats i levekårsutsatte områder. Hensynet til sosial bærekraft og balansert by og tettstedsutvikling bør forsterkes i statlige retningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging (SPR-BATP). Likeledes bør det arbeides videre med virkemidlene i plan- og bygningsloven. Større muligheter i loven til å fastsette disposisjonsform i arealplaner (borettslag eller sameier) og andel utleieboliger kan være viktige virkemidler for kommunene. Det sammen gjelder økte muligheter for tilskudd og -rammer i Husbanken. Generell stimulering til bredt boligpolitisk arbeid og økt kunnskap om ulike virkemidler er også viktig i mange kommuner. Medvirkning og deltakelse. Det er konkrete eksempler på kommuner i Innlandet som har sett behovet for å tenke områdeutvikling med vekt på medvirkning og deltakelse. Det støttes at utvalget foreslår en utvidelse av bomiljøtilskuddet til en statlig tilskuddordning uavhengig av avtaler om store områdesatsinger. Dette bør kunne stimulere lokale samarbeid også i mindre byer og tettsteder om lokale områdeløft (opprusting, fellesarealer og aktiviteter). I tillegg vil sterke insentiver for kommunene til å inngå leie-til-eie avtaler være positivt. Riktig og nok kompetanse er viktig både for arbeidstakere og for økt verdiskaping i arbeids- og næringsliv. God tilgang til videregående og høyere utdanning er avgjørende for å skape grunnlag for lønnsomme jobber og trygg velferd. I denne sammenheng er desentraliserte utdanningstilbud viktig for å sikre likeverdig tilbud til utdanning uavhengig av bosted. Det er i mange offentlige sammenhenger belyst at skal Norge ha befolkningsvekst er vi avhengige av innvandring. Det sentrale spørsmålet er hvordan man skal arbeide med å integrere og gjøre det interessant for innvandrere å bosette seg i distriktene. En må tenke framtid og en holdningsendring må til. (Høringsinnspill fra flerkulturelt råd til NOU 2020:15 Det handler om Norge). Skole og arbeidsliv. Et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv (offentlig og privat) gjennom hele opplæringsløpet er sentralt for at barn og unge skal mestre og trives i skolehverdagen. Samarbeidet kan gjøre opplæringen mer praktisk og virkelighetsnær, og elever får større forståelse og innsikt i arbeidslivet de etter hvert skal delta i. Et slikt samarbeid vil også bidra til å minske utenforskap. Utenforskap er et stort problem, og det er spesielt alvorlig at mange unge står utenfor utdanning eller arbeid. Fylkeskommunen er enig med utvalget i at det er viktig å sikre at arbeidsgivere har mulighet og insentiver til å bidra til arbeidsinkludering. Dette vil være viktig i så vel privat næringsliv som innenfor offentlig virksomhet. Likeverdige tilbud . Utredningen viser til at skoler i visse deler av større byer ikke gir et likeverdig tilbud om opplæring, slik at skolen er med på å forsterke ulikhetene. Ifølge opplæringsloven har alle unge rett på videregående opplæring og et tilbud som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Utvalget støttes i at det er viktig å utrede konsekvenser av nærskoleprinsippet for grunnskolen når det gjelder å forhindre skolesegregering i utsatte bydeler. Utvalget mener at fylkeskommunene er best i stand til å vurdere hvilke inntaksmodeller til videregående oppæring som er best tilpasset lokale forhold. Utvalget mener videre at det er behov for å utrede ulike inntaksmodeller for å få fram mer kunnskap om hvilken modell som best forebygger skolesegregering. Forslaget støttes. Fylkeskommunedirektøren vil kommentere utvalgets forslag til et 11. skoleår for elever som har svært dårlige resultater fra ungdomsskolen. Regjeringen la nylig fram Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen med åpne dører til verden og framtiden. Regjeringen foreslår en utvidet rett til å fullføre videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen for opplæringen. Det innebærer at alle uavhengig av alder har rett til opplæring inntil de har bestått og fullført videregående opplæring. Blir stortingsmeldingen vedtatt, betyr det at det ikke vil være nødvendig med en egen ordning med et 11. skoleår. Traineeprogrammer. Utvalget mener at traineeprogrammer og hospiteringsordninger i offentlig sektor i en del tilfeller vil kunne være et viktig skritt for at personer som mangler relevant arbeidserfaring, kan inkluderes i arbeidslivet. Denne type ordninger støttes. Disse bør imidlertid ikke begrenses kun til offentlig virksomhet, men også omfatte privat næringsliv. I tillegg til å sikre at personer som mangler relevant arbeidserfaring inkluderes i arbeidslivet, kan slike ordningen også sikre at arbeidslivet får tilført ny og nødvendig kompetanse. Det er viktig å arbeide langsiktig med omstilling i næringslivet mot et mer bærekraftig samfunn og med kvalifisering av arbeidstakere. Det er ikke bærekraftig å ikke gjøre bruk av innvandrernes erfaring og kunnskap. Utvalget foreslår at staten undersøker om det finnes gode eksempler på bruk av statlige næringspolitiske virkemidler som andre kan lære av, og om det er mulig at statlige virkemidler i større grad kan inngå i en koordinert innsats for lokal næringsutvikling i de utsatte områdene. Dette støttes. Nærmiljøet har i mange år vært et prioritert område i folkehelsearbeidet i Innlandet. Nærmiljøet er av stor betydning for befolkningens helse, trivsel og mestring. Trangboddhet og dårlige boforhold i levekårsutsatte områder er blant viktige påvirkningsfaktorer på helse. Utvalget antar samtidig at det er lite realistisk å få helt bukt med dette i levekårsutsatte områder. Gode offentlige utearealer og møteplasser er derfor ekstra viktig i de utsatte områdene og må etter utvalgets syn prioriteres særskilt høyt. Hvis barn og unge bor i små boliger uten egne utearealer, kan offentlige uteområder spille en større rolle enn det gjør for dem som bor i boliger med egne hager. Utvalget peker også på at en god skolesituasjon og et positivt fritidsmiljø kan være med på å kompensere for uheldige hjemmeforhold. Mange og gode møteplasser har betydning for bydelene forblir åpne og inkluderende. Bostedets nabolag og nærmiljøkvaliteter vil kunne fremme muligheter og deltakelse i samfunnet. Levekårsproblemer. Utredningen belyser flere grunnleggende faktorer som underbygger dannelse av levekårsproblemer og segregering og opphoping av utfordringene. Fylkeskommunedirektøren er enig med utvalgets vurdering om at personer med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har svakere økonomi enn den øvrige befolkningen, og innvandrere er og blir stadig mer overrepresentert blant dem med de laveste inntektene i Norge (SSB 2019). Segregering etter innvandrerbakgrunn er ofte sammenfaller med segregering etter sosioøkonomi. Økonomisk ulikhet kan bidra til at forskjellene i boligprisene øker. Likeverdige helsetjenester – det må settes inn tiltak for å motvirke sosiale helseforskjeller. Det må avsettes særskilte ressurser til ekstraordinære tilbud som sikrer helse- og sosialtjenester av god kvalitet for å hindre at beboere i levekårsutsatte blir rammet av redusert helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammets satsning på nærmiljøutvikling for å arbeide fram positive påvirkningsfaktorer på barn og unges psykiske helse og hindre negativ rusbruk, er en viktig satsning for kommuner i Innlandet med 21 tiltak med et årlig tilskudd på kr. 7 250 000. Små byer og tettsteder . Selv om utredningsarbeidet har hatt fokus på levekårsutfordringer i og rundt store byer, er ikke levekårsproblemer knyttet til svak økonomi, særlig blant innvandrere, utfordringer som gjelder kun store byer. Omfanget av segregering og opphoping av levekårsproblemer knyttet til storbyer er ikke sammenlignbar med små byer og tettsteder, men likevel forekommer fenomenet også i Innlandet, selv om det ikke er grunn til å mene at segregering og opphoping av levekårsproblemer er en stor utfordring i Innlandet, Bosetting av flyktninger . Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets vurdering og anbefaling om at nyankomne flytninger fortsatt bør bosettes spredt gjennom en styrt ordning, samt innsats for at flere flyktninger kan bli boende i arbeidsmarkedsregionen der de opprinnelig ble bosatt. Anmodningskriteriene er både kvantitative og kvalitative. De kvantitative kriteriene vektlegges av statlige myndigheter. For fylkeskommunene, som en ny aktør i dette arbeidet, er gjerne de kvalitative kriteriene særlig relevante av distriktspolitiske hensyn. Ettersom vekting mellom de kvalitative og kvantitative kriteriene er uklare, kan det føre til at store kommuner prioriteres da disse kan ha stordriftsfordeler ved implementering av introduksjons-/integreringsloven. I utvalgets forslag foreslås det et nytt kriterium om at flyktninger ikke bør bosettes i utsatte områder. Fylkeskommunedirektøren mener at det i tillegg med fordel kunne foreslås å klarlegge vekting mellom kvalitative og kvantitative kriteriene, og at de kvantitative kriteriene kan styrkes ved at man ser på arbeidsmarkedet og utdanningstilbudet og ikke vurderer den enkelte kommune isolert. Utvalget vurderer også at målet om å bosette flyktninger raskt kan komme i konflikt med målet om å bosette flyktninger på steder der det er gode muligheter for å få arbeid eller ta videre utdanning etter introduksjonsprogrammet. Utvalget peker på at en mulig strategi kan være at staten opprettholder et visst antall kommuner som bosetter flyktninger også i perioder hvor det kommer få. Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets vurdering, og mener dette er et viktig tiltak for å opprettholde spredt bosetting og kommunenes kompetanse og kapasitet. Dette vil støtte opp under øvrige anmodningskriterier. Videre støttes utvalgets anbefalinger knyttet til boligløsninger for å stabilisere bosetting. Vi mener det er viktig at det gis sterke nasjonale føringer for at flyktninger og andre innvandrere blir inkludert på arenaer i lokalsamfunnet på en enda bedre måte. Statlig virkemiddelapparat, kapitaltilgang og prioriteringer innen boligsosialt arbeid burde gjennomgås med sikte på å få en tydeligere distriktsprofil, for å støtte opp utvalgets anbefalinger om styrt og spredt bosetting, og som ett av virkemidlene for å forhindre at flyktninger flytter fra distriktene. Økonomi. Kriteriene for utgiftsutjevningen overfor kommuner kan ifølge utredningen i grove trekk deles i tre: alderskriterier, sosiale kriterier og strukturelle kriterier. Mange barn i skolealder, mange eldre som trenger omsorgstjenester, lange reiseavstander og/eller spredt bosetting er forhold som anses å ufrivillig øke kommunenes utgifter. Regjeringen nedsatte i mai 2020 et utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet til kommunene og komme med forslag til endringer. Utvalget skal levere sin rapport i juni 2022. Denne rapporten blir et viktig grunnlag for at kommuner skal kunne settes bedre i stand til konkret å følge opp intensjonen i Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle. Manglende koordinering . Utvalget viser til undersøkelser som viser at integreringsarbeidet i utvalgte lokalsamfunn hvor det bor mange med innvandrerbakgrunn, preges av manglende koordinering mellom ulike offentlige, frivillige, ideelle og relevante private aktører. Dette kan understøttes ved at integreringsoppgaver som ble overført fylkeskommunene med regionreformen f.eks. på frivillighet, ikke følges opp med statlige virkemidler. Vi støtter derfor utvalgets anbefaling om et analysemiljø som kan bidra til å analysere og spre erfaringer om effekter av tiltak i lokalsamfunn. Fylkeskommunedirektøren støtter utvalgets vurderinger og anbefaling av løsningsalternativer i forbindelse med underliggende utfordringer knyttet til levekårsproblemer og vurderer at disse er relevante og aktuelle løsninger for hele landet. _______________________________________________________________________________________________________ Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
