Her følger Nordland fylkeskommunes høringssvar som ble vedtatt i Nordland fylkesting i sak 056/2021 den 26.04.2021.
1. Fylkestinget mener det er viktig at alle kan leve i gode lokalsamfunn. For å motvirke forskjeller i levekår er det spesielt viktig at barn og unge i utsatte byområder sikres mulighetene til å leve gode liv, utvikle seg og oppnå større sosial mobilitet.
2. Fylkestinget sier seg enig i situasjonsbeskrivelsen som er gjort om konsentrasjon av levekårsutfordringer i og rundt de store byene i Norge, og konsekvensene av disse på individ- og samfunnsnivå.
3. Fylkestinget støtter i hovedsak tiltakene og strategiene som er foreslått i NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle, for å bevare åpne og inkluderende byer, trygge og gode boforhold, gode oppvekst- og levekår, og gode forutsetninger for integrering.
4. Fylkestinget mener at Regjeringen må se på en ny fordeling av flyktninger mellom by og land. Ved å endre den nasjonale fordelingen av flyktninger kan en løse utfordringen i sentrale strøk og i distriktene samtidig. Distriktskommuner som har vist at de er flinke til å ta mot flyktninger, integrere dem og få dem ut i utdanning og arbeid, bør få bosette flyktninger om de selv ønsker det.
a. Enkelte grupper er lite nevnt i NOUen: Kvinner med minoritetsbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, lærlinger og eldre. Mange innvandrerfamilier er éninntektsfamilier, der bare mannen jobber. At kvinner jobber, gjør at hele familien blir mer aktive samfunnsdeltakere. Derfor bør enkelte tiltak rette seg spesielt mot kvinner, da de positive effektene vil gagne hele familien.
b. Det er behov for forskning og forebyggende arbeid på dobbelt marginaliserte grupper, som innvandrere med funksjonsnedsettelse.
c. Læreplassgaranti etter modell fra Nordland bør innføres i bykommunene rundt om i landet.
d. Det er behov for konkrete tiltak rettet mot eldre for å sikre gode sosiale og trygge boforhold.
5. Nordland fylkesting mener følgende tiltak også bør vurderes:
a. Diskutere tiltak som vil være viktige for å hindre segregering i arbeidslivet med fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.
b. Private integreringstjenester kan være et godt tiltak (som Inn-kontoret i Ålesund), men forutsetter betalingsvilje for tjenesten hos bedriftene. For å dekke befolkningens behov for velferdstjenester på en god måte, er det behov for både offentlige og private leverandører, men det er det offentlige som har ansvar for å sørge for velferdstjenestene. Her vises til vedtak i fylkestinget i sak 014/2021, Nordland fylkeskommune sin høringsuttalelse til NOU 2020:13 Høring om private aktører i velferdsstaten.
c. Starte opp rimelige og tilrettelagte norskkurs for arbeidsinnvandrere.
d. Styrke tverrsektoriell oppfølging av ungdommer.
e. Innføre vertsfamilieordning for borteboende skoleungdom og for enslige mindreårige innvandrere.
f. Eksisterende tjenesteytere bør lære om informasjon og kommunikasjon. Det må ikke bare inn i helse- og sosialutdanningen, men også komme inn som kompetanseheving på arbeidsplassen.
g. Legge bedre til rette for «Fra leie til eie» i kommunene, for å få barnefamilier, unge voksne og innvandrere inn i boligmarkedet.
h. Fysiske byrom og nærmiljøanlegg som foreslått i NOUen er viktig, men viktigheten av sosiale møteplasser i lokalmiljøet må ikke overses. Møteplasser med kulturelle aktiviteter som bibliotek, konserter, museum og så videre samla på ett sted, der en kan treffe andre og bidra selv, er av stor betydning for inkludering og trivsel for innbyggere på tvers av generasjoner og andre skillelinjer.
i. Utarbeide en eksempelsamling med gode nasjonale og internasjonale eksempler på sambruk (bomiljø og nærmiljøområder på tvers av generasjoner og grupper i samfunnet) og en veileder for hvordan sambruk kan gjøres i praksis.
1. Fylkestinget mener det er viktig at alle kan leve i gode lokalsamfunn. For å motvirke forskjeller i levekår er det spesielt viktig at barn og unge i utsatte byområder sikres mulighetene til å leve gode liv, utvikle seg og oppnå større sosial mobilitet.
2. Fylkestinget sier seg enig i situasjonsbeskrivelsen som er gjort om konsentrasjon av levekårsutfordringer i og rundt de store byene i Norge, og konsekvensene av disse på individ- og samfunnsnivå.
3. Fylkestinget støtter i hovedsak tiltakene og strategiene som er foreslått i NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle, for å bevare åpne og inkluderende byer, trygge og gode boforhold, gode oppvekst- og levekår, og gode forutsetninger for integrering.
4. Fylkestinget mener at Regjeringen må se på en ny fordeling av flyktninger mellom by og land. Ved å endre den nasjonale fordelingen av flyktninger kan en løse utfordringen i sentrale strøk og i distriktene samtidig. Distriktskommuner som har vist at de er flinke til å ta mot flyktninger, integrere dem og få dem ut i utdanning og arbeid, bør få bosette flyktninger om de selv ønsker det.
a. Enkelte grupper er lite nevnt i NOUen: Kvinner med minoritetsbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, lærlinger og eldre. Mange innvandrerfamilier er éninntektsfamilier, der bare mannen jobber. At kvinner jobber, gjør at hele familien blir mer aktive samfunnsdeltakere. Derfor bør enkelte tiltak rette seg spesielt mot kvinner, da de positive effektene vil gagne hele familien.
b. Det er behov for forskning og forebyggende arbeid på dobbelt marginaliserte grupper, som innvandrere med funksjonsnedsettelse.
c. Læreplassgaranti etter modell fra Nordland bør innføres i bykommunene rundt om i landet.
d. Det er behov for konkrete tiltak rettet mot eldre for å sikre gode sosiale og trygge boforhold.
5. Nordland fylkesting mener følgende tiltak også bør vurderes:
a. Diskutere tiltak som vil være viktige for å hindre segregering i arbeidslivet med fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.
b. Private integreringstjenester kan være et godt tiltak (som Inn-kontoret i Ålesund), men forutsetter betalingsvilje for tjenesten hos bedriftene. For å dekke befolkningens behov for velferdstjenester på en god måte, er det behov for både offentlige og private leverandører, men det er det offentlige som har ansvar for å sørge for velferdstjenestene. Her vises til vedtak i fylkestinget i sak 014/2021, Nordland fylkeskommune sin høringsuttalelse til NOU 2020:13 Høring om private aktører i velferdsstaten.
c. Starte opp rimelige og tilrettelagte norskkurs for arbeidsinnvandrere.
d. Styrke tverrsektoriell oppfølging av ungdommer.
e. Innføre vertsfamilieordning for borteboende skoleungdom og for enslige mindreårige innvandrere.
f. Eksisterende tjenesteytere bør lære om informasjon og kommunikasjon. Det må ikke bare inn i helse- og sosialutdanningen, men også komme inn som kompetanseheving på arbeidsplassen.
g. Legge bedre til rette for «Fra leie til eie» i kommunene, for å få barnefamilier, unge voksne og innvandrere inn i boligmarkedet.
h. Fysiske byrom og nærmiljøanlegg som foreslått i NOUen er viktig, men viktigheten av sosiale møteplasser i lokalmiljøet må ikke overses. Møteplasser med kulturelle aktiviteter som bibliotek, konserter, museum og så videre samla på ett sted, der en kan treffe andre og bidra selv, er av stor betydning for inkludering og trivsel for innbyggere på tvers av generasjoner og andre skillelinjer.
i. Utarbeide en eksempelsamling med gode nasjonale og internasjonale eksempler på sambruk (bomiljø og nærmiljøområder på tvers av generasjoner og grupper i samfunnet) og en veileder for hvordan sambruk kan gjøres i praksis.