Høring NOU 2020:16 Levekår i byer. Gode idealsamfunn for alle
Norges museumsforbund har med stor interesse sett på utredningen om «Levekår i byer. Gode idealsamfunn for alle». Kultur trekkes frem og gis en rolle som forebyggende og kompenserende for levekårsutfordringer og for å motvirke økonomisk ulikhet og segregering, sammen med øvrige fritidstilbud. Fokuset på barn og unge er tydelig i utredningen.
Utredningen ser ut til å legge Richard Floridas tanker om kulturens betydning for bo-ønske til grunn, men er lite spesifikk på hvordan man tenker dette skal gjennomføres, og hvilke typer institusjoner som kan bidra. Ordet museum er ikke nevnt en gang i utredningen, mens det er 15 treff på bibliotek. Bibliotekene trekkes frem som åpne, gratis arenaer og møtesteder for ungdom, og det er bra. Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av at også museene er viktige bidragsytere i barn og unges kulturelle fritidsliv, både innenfor skoletiden og utenfor. Noen museer har også gratis adgang for barn og unge, og arrangementer rettet mot dem. De er og har muligheter for å være og bli en sentral arena for barn og unges dagligliv og kulturelle opplevelsesunivers, noe to nylig fremlagte stortingsmeldinger fra Kulturdepartementet om barne- og ungdomskultur og museum viser.
Museumsforbundet vil anbefale Kommunal- og moderniseringsdepartementet å trekke inn relevante punkter fra de nylig fremlagte stortingsmeldingene Meld. ST. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst, kultur for, med og av barn og unge og Meld. ST. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid . Blant relevante forslag til tiltak er mulig etablering av fri adgang eller rabattordninger for barn og unge i museer, men meldingene inneholder også mye annet som er relevant for bedring av levekår i by.
Museumsforbundet bidrar gjerne med å dele våre høringsinnspill til de nevnte meldingene, eller ytterligere innspill. Vi minner også om vårt høringsinnspill i forbindelse med NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn som departementet kan ha glede av i det videre arbeidet.
Museene er, og har lenge vært, en viktig del av den kulturelle grunnmuren og en kilde til kunnskap, ytringsrom og opplevelser for barn og unge. Signalene i kulturmeldingen og de nylig fremlagte meldingene understreker dette. De bør derfor regnes med som sentrale institusjoner, i tillegg til og som et supplement til bibliotekene, ikke minst fordi de kan gi unge andre typer opplevelser knyttet til kreative prosesser og ulike typer kunnskap.
Cecilie Øien Liv Ramskjær
styreleder generalsekretær
Norges museumsforbund har med stor interesse sett på utredningen om «Levekår i byer. Gode idealsamfunn for alle». Kultur trekkes frem og gis en rolle som forebyggende og kompenserende for levekårsutfordringer og for å motvirke økonomisk ulikhet og segregering, sammen med øvrige fritidstilbud. Fokuset på barn og unge er tydelig i utredningen.
Utredningen ser ut til å legge Richard Floridas tanker om kulturens betydning for bo-ønske til grunn, men er lite spesifikk på hvordan man tenker dette skal gjennomføres, og hvilke typer institusjoner som kan bidra. Ordet museum er ikke nevnt en gang i utredningen, mens det er 15 treff på bibliotek. Bibliotekene trekkes frem som åpne, gratis arenaer og møtesteder for ungdom, og det er bra. Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av at også museene er viktige bidragsytere i barn og unges kulturelle fritidsliv, både innenfor skoletiden og utenfor. Noen museer har også gratis adgang for barn og unge, og arrangementer rettet mot dem. De er og har muligheter for å være og bli en sentral arena for barn og unges dagligliv og kulturelle opplevelsesunivers, noe to nylig fremlagte stortingsmeldinger fra Kulturdepartementet om barne- og ungdomskultur og museum viser.
Museumsforbundet vil anbefale Kommunal- og moderniseringsdepartementet å trekke inn relevante punkter fra de nylig fremlagte stortingsmeldingene Meld. ST. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst, kultur for, med og av barn og unge og Meld. ST. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid . Blant relevante forslag til tiltak er mulig etablering av fri adgang eller rabattordninger for barn og unge i museer, men meldingene inneholder også mye annet som er relevant for bedring av levekår i by.
Museumsforbundet bidrar gjerne med å dele våre høringsinnspill til de nevnte meldingene, eller ytterligere innspill. Vi minner også om vårt høringsinnspill i forbindelse med NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn som departementet kan ha glede av i det videre arbeidet.
Museene er, og har lenge vært, en viktig del av den kulturelle grunnmuren og en kilde til kunnskap, ytringsrom og opplevelser for barn og unge. Signalene i kulturmeldingen og de nylig fremlagte meldingene understreker dette. De bør derfor regnes med som sentrale institusjoner, i tillegg til og som et supplement til bibliotekene, ikke minst fordi de kan gi unge andre typer opplevelser knyttet til kreative prosesser og ulike typer kunnskap.
Cecilie Øien Liv Ramskjær
styreleder generalsekretær