🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring NOU 2020:16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle

Ungdom og Fritid - Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus

Departement: Familiedepartementet 5 seksjoner
Innspill NOU 2020:16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle

Om oss

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en medlems- og interesseorganisasjon for 650 kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber og ungdomshus i landet. Ungdom og Fritid er både en medlemsorganisasjon og en faginstans på ungdomsarbeid i Norge.

Barn, unge og oppvekst – fritidsklubbenes rolle i levekårsutsatte områder

Vårt innspill avgrenses i alle hovedsak til utredningens kapittel 6 om barn, unge og oppvekst. Utvalget har tydelig pekt på viktigheten av lavterskeltilbud som fritidsklubbene i levekårsutsatte områder. Utvalget presiserer også behovet for at disse tilbudene har god kvalitet, både i tilbudets rammer og blant de ansatte. Utvalget har ikke presisert hvordan man kan og bør sikre kvaliteten. Vårt innspill redegjør derfor for ulike tiltak og tilnærminger for å sikre dette.

Den kompetente ungdomsarbeideren

Ungdom og Fritid mener at man må sikre tilførsel av kompetanse og utdanning for ungdomsarbeidere for å sikre kvalitet i fritidsklubbene. I dag finnes det ingen høyere utdanning direkte rettet mot ungdomsarbeidere. Det medfører et bredt og sammensatt kompetansemiljø. På mange måter er dette en styrke, men samtidig utgjør det en betydelig svakhet. En svakhet fordi det ikke skapes et helhetlig fagspråk som styrker ungdomsarbeideren i møte med andre profesjoner, og som direkte ruster ungdomsarbeideren til møtet med fritidsklubben som ramme for sitt arbeid.

Ungdom og Fritid og Universitet i Sørøst-Norge har siden høsten 2019 gjennomført en videreutdanning i fritidspedagogisk ungdomsledelse. Over 60 søkere har kjempet om de 20 tilgjengelige studieplassene ved hver gjennomføring. I 2017 leverte Europarådet sin anbefaling på ungdomsarbeid med mål om at medlemslandene aktivt skal jobbe for å sikre kvalitet i sitt ungdomsarbeid. Anbefalingens punkt 2 sier:

Etablere eit heilskapleg og fleksibelt kompetansebasert rammeverk for utdanning og opplæring av lønna og frivillige ungdomsarbeidarar, med omsyn til eksisterande praksis, nye trendar og arenaer, samt mangfaldet i ungdomsarbeidet. Interessentar, inklusive ungdomsarbeidarar og unge, bør vere med på å utvikle dette rammeverket;

Ungdom og Fritid anbefaler at

Rammebetingelser for fritidsklubbene

Skal man sikre kvalitet i fritidsklubbtilbudene må også rammebetingelsene være på plass. Dette gjelder alt fra lokaler, økonomi og lovverk.

Klubbundersøkelsen 2020 viser for eksempel at 3 av 10 fritidsklubber ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere, og at ende færre har lagt til rette for andre funksjonsnedsettelser. Videre viser undersøkelsen at omtrent halvparten av klubbene har blitt foreslått nedlagt eller nedskjært på grunn av svak kommuneøkonomi. Dette resulterer i at klubbene driftes med stadig færre ressurser både til aktivitet og ansatte.

Fritidsklubbene er en stor og nasjonal struktur, men er allikevel ikke forankret i lovverket. Dette fører til betydelig usikkerhet og ustabilitet når tilbudet prioriteres vekk i stramme kommunale budsjetter. Barne- og ungdomskulturmeldingen (2021) var tydelig på at kulturloven skal revideres. I dette arbeidet bør kommunenes ansvar for å skape lavterskel møteplasser for ungdom være tydelig.

Ungdom og Fritid er også tydelig på at klubbene bør bemannes med kompetente og fast ansatte ungdomsarbeidere, og at frivillige kan supplere arbeidet med aktivitet.

Ungdom og Fritid anbefaler at

Medvirkning og medbestemmelse som grunnstein

Barn og unge har i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12 rett til å si sin mening og bli hørt. Fritidsklubbene jobber med medvirkning og medbestemmelse som metodisk utgangspunkt. Husene er barn og unges egne steder hvor deres stemme ilegges betydelig vekt. Fritidsklubbene jobber prosessuelt med myndiggjøring og demokrati, slik at ungdommene som tar del i aktivitetene får kunnskap om, og forståelse for de demokratiske prosessene i et samfunn.

Ved å la ungdom være en aktiv del av utforming og innretning av fritidsklubbtilbudet skapes kvalitet ved at man ivaretar deres ønsker og behov.

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus V/ Generalsekretær André Ruud.

[1] Les mer om ungdomsarbeideren i den nasjonale kartleggingen «Klubbundersøkelsen 2020» UF_Klubbundersokelsen_2020_enkeltsider.pdf (ungdomogfritid.no)