NOU 2020:11 Den tredje statsmakt
Jordskifterettene i Hedemarken og Sør-Østerdal, og i Glåmdal er organisert med felles ledelse. Vi oversender derfor en samlet høring til NOU 2020:11 – Den tredje statsmakt.
I kraft av å være to jordskifteretter – særdomstoler, to retter med felles ledelse og der en av rettene er samlokalisert med Glåmdal tingrett mener vi at vi kan avgi en godt kvalifisert høring på NOU 2020:11. Vi har fokusert på kapitlene som omhandler spesialisering og på kapittelet om jordskifterettene.
Det generelle inntrykket er at kommisjonens arbeid har vært grundig, og vi støtter hovedkonklusjonene i rapporten.
En liten parentes er at man flere steder i rapporten benytter uttrykket «hovedkontor». Vi anbefaler at man ser på alle rettssteder som likeverdige innenfor en rettskrets, og at man ikke definerer et rettssted som mer viktig eller tyngre enn det andre.
I kapittel 17 har kommisjonen drøftet lønnsfastsettelse for jordskiftedommere sammen med øvrige dommere. Vi støtter kommisjonens flertall der man ønsker et felles system for lønnsfastsettelse for tingretter og jordskifteretter.
Kommisjonen drøfter rettens behov for spesialisering i kapittel 23. Her trekkes tre ulike nivåer av spesialisering opp - ved særdomstol, mellom domstoler og innenfor domstolen. Vi mener at kommisjonen i sin drøfting har vært for snever. Man har i stor grad sett bort fra de to første formene for spesialisering, og brukt mer plass på punktet om spesialisering innenfor domstolen.
For at domstolene i framtida skal være relevante er det avgjørende at man kan møte samfunnets behov. Utviklingen innenfor internasjonalisering, mer komplekse forretningsstrukturer og for så vidt internasjonal kriminalitet viser et klart behov for at domstolene må spesialiseres, i det minste i første instans. Samfunnskompleksiteten øker, og domstolene må følge denne utviklingen. En dommer som arbeider som generalist vil ikke kunne tilby tilstrekkelig rettssikkerhet innenfor blant annet punktene nevnt over.
Kommisjonen peker selv på at bruk av domstolen er avhengig av at man leverer kvalitet. I dette ligger etter vårt syn både korrekte avgjørelser og tilstrekkelig raske avgjørelser. Begge faktorer som er avhengig av at domstolen har høy kompetanse på fagfeltet man arbeider innenfor.
Vi deler ikke kommisjonens syn på at spesialisering best gjøres ved moderat omfordeling innenfor den enkelte domstol. Vår erfaring med jordskifteretten som en særdomstolen er at man kan levere god kvalitet på fagfeltet. Ved at man har spesialkompetanse på faget eiendom blir man relevant for partene, og derfor blir man også brukt. Bruken i seg selv er utviklende for domstolen, og sikrer at man forblir relevant. Dersom komplekse saker løses på utsiden av rettssystemet, slik kommisjonen peker på, medfører det at domstolenes relevans ytterligere svekkes, fordi at rettsutviklingen da vil sakke ytterligere akterut.
I rapportens kapittel om spesialisering pekes det på flere tiltak som kan bidra til domstolens kompetanse og kvalitet i rettsavgjørelsen. Vi mener at økt bruk av fagkompetente meddommere eller moderat spesialisering innenfor domstolen i for liten grad sikrer nødvendig kompetanse på komplekse saksfelt. Tilnærmingen etterlater et inntrykk der man fra kommisjonens side har vært mer opptatt av å tilby hva vi allerede har, enn å sette brukerperspektivet i fokus.
Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett og Glåmdal jordskifterett er av den oppfatning at en særdomstol for eiendom er et samfunnsmessig gode. Løsningen med en særdomstol sikrer kompetanse gjennom erfaring og spesialisert utdanning. Det at jordskifterettene opprettholdes som særdomstoler reduserer ikke den dømmende kapasiteten i førsteinstans vesentlig.
Kommisjonen peker på enkelte tiltak som kan harmonisere tingrettene og jordskifterettene. Vi ønsker samlokalisering av de to førsteinstansene velkommen der forholdene ligger til rette for det. Vi ønsker også at dømegrensene harmoniseres, slik at man unngår geografier der man sokner til en jordskifterett og en annen tingrett. Vi vil imidlertid peke på at endringer av rettskretser og rettssteder sterkt angår befolkningen. Slike endringer bør derfor avgjøres politisk, og ikke av forvaltningen. Vi ønsker derfor helt klart at det er Stortinget som fatter vedtak i slike saker.
Når det gjelder forslaget om å løfte ansvaret for jordskiftelova fra Landbruks- og matdepartementet og over til Justis- og beredskapsdepartementet har vi ikke sterke synspunkter på dette, forutsatt at Justis- og beredskapsdepartementets jordskiftefaglige kompetanse styrkes tilstrekkelig, noe også kommisjonen peker på. Tradisjon og kompetanse tilsier at Landbruks- og matdepartementet fortsatt skal ha ansvar for jordskiftelova. De typiske jordskiftene mellom skogeiere og jordbrukere hører også hjemme i dette departementet. På den annen side ser vi et stadig større innslag av urbant jordskifte, av rettsavgjørelser i forbindelse med vegbruk eller utvikling av fritidsboligområder. Dette er fagområder der også LMD har begrenset kompetanse.
Kommisjonen har støttet seg på Magne Reiten sin rapport om oppgaver inn og ut av jordskifteretten i sitt arbeid. Vi støtter i det store og hele innholdet i rapporten, med unntak av punktet om oppmerking av vernegrenser. Dette er arbeidskrevende, og konsekvens av feil kan være betydelige. Jordskifteretten har et ingeniørkorps med erfaring på området, samtidig er merkeoppgavene med på å sikre erfaring og kompetanseheving hos både dommere og ingeniører.
Svært ofte legges vernegrense til eiendomsgrense i vernebestemmelsene. Det oppstår fra tid til annen større eller mindre avvik mellom de to grensetypene når området skal merkes opp. I slike tilfeller er det avgjørende at jordskifteretten er den utførende merkeren, slik at man samtidig kan gjennomføre grensegang i samme sak. Dette krever imidlertid en hjemmel for slik grensegang der verne- og eiendomsgrense er felles, noe vi anbefaler at vernemyndigheten gis. Et avvik mellom vernegrense og eiendomsgrense kan påføre grunneier på den ene eller andre siden av vernegrensen skade, og må unngås.
Det pekes fra kommisjonens side på viktigheten av å fortsatt ha jordskifteretten som et lavterskeltilbud. Vi støtter denne vurderingen, og tror at noe som bidrar til en høyere dørstokk kan være en sammenslåing med tingretten. Dersom man kan etablere prosessregler for jordskifteretten som forenkler saksbehandlingen og gir raskere svar uten at det går ut over rettssikkerheten vil det på den annen side senke terskelen for jordskifteretten.
Til slutt – som også kommisjonen sier ønsker vi en økt effektivitet i jordskifterettene. Øystein Bjerva ønsker å etablere måltall i saksbehandlingen, noe vi også støtter. Det avgjørende er imidlertid hvordan måltallene blir brukt. Måltall kan, dersom de blir brukt riktig, fungere som en veileder for den enkelte ansatte. Videre som et verktøy for domstoladministrasjonen for å se hvor det kan være nødvendig å styre ressursene i neste fase. Brukt feil, der måltallene fungerer som en pekefinger overfor medarbeiderne, bringer måltallene sjelden noe godt med seg.
Hamar/Kongsvinger, 5. april 2021
Trond Ivar Tømmervold
Glåmdal jordskifterett
Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett
Jordskifterettene i Hedemarken og Sør-Østerdal, og i Glåmdal er organisert med felles ledelse. Vi oversender derfor en samlet høring til NOU 2020:11 – Den tredje statsmakt.
I kraft av å være to jordskifteretter – særdomstoler, to retter med felles ledelse og der en av rettene er samlokalisert med Glåmdal tingrett mener vi at vi kan avgi en godt kvalifisert høring på NOU 2020:11. Vi har fokusert på kapitlene som omhandler spesialisering og på kapittelet om jordskifterettene.
Det generelle inntrykket er at kommisjonens arbeid har vært grundig, og vi støtter hovedkonklusjonene i rapporten.
En liten parentes er at man flere steder i rapporten benytter uttrykket «hovedkontor». Vi anbefaler at man ser på alle rettssteder som likeverdige innenfor en rettskrets, og at man ikke definerer et rettssted som mer viktig eller tyngre enn det andre.
I kapittel 17 har kommisjonen drøftet lønnsfastsettelse for jordskiftedommere sammen med øvrige dommere. Vi støtter kommisjonens flertall der man ønsker et felles system for lønnsfastsettelse for tingretter og jordskifteretter.
Kommisjonen drøfter rettens behov for spesialisering i kapittel 23. Her trekkes tre ulike nivåer av spesialisering opp - ved særdomstol, mellom domstoler og innenfor domstolen. Vi mener at kommisjonen i sin drøfting har vært for snever. Man har i stor grad sett bort fra de to første formene for spesialisering, og brukt mer plass på punktet om spesialisering innenfor domstolen.
For at domstolene i framtida skal være relevante er det avgjørende at man kan møte samfunnets behov. Utviklingen innenfor internasjonalisering, mer komplekse forretningsstrukturer og for så vidt internasjonal kriminalitet viser et klart behov for at domstolene må spesialiseres, i det minste i første instans. Samfunnskompleksiteten øker, og domstolene må følge denne utviklingen. En dommer som arbeider som generalist vil ikke kunne tilby tilstrekkelig rettssikkerhet innenfor blant annet punktene nevnt over.
Kommisjonen peker selv på at bruk av domstolen er avhengig av at man leverer kvalitet. I dette ligger etter vårt syn både korrekte avgjørelser og tilstrekkelig raske avgjørelser. Begge faktorer som er avhengig av at domstolen har høy kompetanse på fagfeltet man arbeider innenfor.
Vi deler ikke kommisjonens syn på at spesialisering best gjøres ved moderat omfordeling innenfor den enkelte domstol. Vår erfaring med jordskifteretten som en særdomstolen er at man kan levere god kvalitet på fagfeltet. Ved at man har spesialkompetanse på faget eiendom blir man relevant for partene, og derfor blir man også brukt. Bruken i seg selv er utviklende for domstolen, og sikrer at man forblir relevant. Dersom komplekse saker løses på utsiden av rettssystemet, slik kommisjonen peker på, medfører det at domstolenes relevans ytterligere svekkes, fordi at rettsutviklingen da vil sakke ytterligere akterut.
I rapportens kapittel om spesialisering pekes det på flere tiltak som kan bidra til domstolens kompetanse og kvalitet i rettsavgjørelsen. Vi mener at økt bruk av fagkompetente meddommere eller moderat spesialisering innenfor domstolen i for liten grad sikrer nødvendig kompetanse på komplekse saksfelt. Tilnærmingen etterlater et inntrykk der man fra kommisjonens side har vært mer opptatt av å tilby hva vi allerede har, enn å sette brukerperspektivet i fokus.
Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett og Glåmdal jordskifterett er av den oppfatning at en særdomstol for eiendom er et samfunnsmessig gode. Løsningen med en særdomstol sikrer kompetanse gjennom erfaring og spesialisert utdanning. Det at jordskifterettene opprettholdes som særdomstoler reduserer ikke den dømmende kapasiteten i førsteinstans vesentlig.
Kommisjonen peker på enkelte tiltak som kan harmonisere tingrettene og jordskifterettene. Vi ønsker samlokalisering av de to førsteinstansene velkommen der forholdene ligger til rette for det. Vi ønsker også at dømegrensene harmoniseres, slik at man unngår geografier der man sokner til en jordskifterett og en annen tingrett. Vi vil imidlertid peke på at endringer av rettskretser og rettssteder sterkt angår befolkningen. Slike endringer bør derfor avgjøres politisk, og ikke av forvaltningen. Vi ønsker derfor helt klart at det er Stortinget som fatter vedtak i slike saker.
Når det gjelder forslaget om å løfte ansvaret for jordskiftelova fra Landbruks- og matdepartementet og over til Justis- og beredskapsdepartementet har vi ikke sterke synspunkter på dette, forutsatt at Justis- og beredskapsdepartementets jordskiftefaglige kompetanse styrkes tilstrekkelig, noe også kommisjonen peker på. Tradisjon og kompetanse tilsier at Landbruks- og matdepartementet fortsatt skal ha ansvar for jordskiftelova. De typiske jordskiftene mellom skogeiere og jordbrukere hører også hjemme i dette departementet. På den annen side ser vi et stadig større innslag av urbant jordskifte, av rettsavgjørelser i forbindelse med vegbruk eller utvikling av fritidsboligområder. Dette er fagområder der også LMD har begrenset kompetanse.
Kommisjonen har støttet seg på Magne Reiten sin rapport om oppgaver inn og ut av jordskifteretten i sitt arbeid. Vi støtter i det store og hele innholdet i rapporten, med unntak av punktet om oppmerking av vernegrenser. Dette er arbeidskrevende, og konsekvens av feil kan være betydelige. Jordskifteretten har et ingeniørkorps med erfaring på området, samtidig er merkeoppgavene med på å sikre erfaring og kompetanseheving hos både dommere og ingeniører.
Svært ofte legges vernegrense til eiendomsgrense i vernebestemmelsene. Det oppstår fra tid til annen større eller mindre avvik mellom de to grensetypene når området skal merkes opp. I slike tilfeller er det avgjørende at jordskifteretten er den utførende merkeren, slik at man samtidig kan gjennomføre grensegang i samme sak. Dette krever imidlertid en hjemmel for slik grensegang der verne- og eiendomsgrense er felles, noe vi anbefaler at vernemyndigheten gis. Et avvik mellom vernegrense og eiendomsgrense kan påføre grunneier på den ene eller andre siden av vernegrensen skade, og må unngås.
Det pekes fra kommisjonens side på viktigheten av å fortsatt ha jordskifteretten som et lavterskeltilbud. Vi støtter denne vurderingen, og tror at noe som bidrar til en høyere dørstokk kan være en sammenslåing med tingretten. Dersom man kan etablere prosessregler for jordskifteretten som forenkler saksbehandlingen og gir raskere svar uten at det går ut over rettssikkerheten vil det på den annen side senke terskelen for jordskifteretten.
Til slutt – som også kommisjonen sier ønsker vi en økt effektivitet i jordskifterettene. Øystein Bjerva ønsker å etablere måltall i saksbehandlingen, noe vi også støtter. Det avgjørende er imidlertid hvordan måltallene blir brukt. Måltall kan, dersom de blir brukt riktig, fungere som en veileder for den enkelte ansatte. Videre som et verktøy for domstoladministrasjonen for å se hvor det kan være nødvendig å styre ressursene i neste fase. Brukt feil, der måltallene fungerer som en pekefinger overfor medarbeiderne, bringer måltallene sjelden noe godt med seg.
Hamar/Kongsvinger, 5. april 2021
Trond Ivar Tømmervold
Glåmdal jordskifterett
Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett